Jeg fikk på meg skoene og gikk en liten tur i går.
Ble vel en km kanskje.
Så endte jeg opp hos ei venninne og fikk kaffe.
I dag er det like fint vær.
Jeg våknet 7.30, vekte gubben og spurte om han ikke skulle på jobb klokka 8?
Nei, han hadde jo sagt at han skulle til tannlegen.
Vel vel, da stod han opp og jeg sovnet igjen.
….…til et stressende mareritt.
Jeg skulle til frisør og hadde parkert bilen.
Og så var jeg ferdig med frisøren og gikk til bilen, men plutselig skulle jeg til frisør på nytt.
Og når jeg kom ut, fant jeg ikke bilen igjen.
Jeg lurte på om jeg hadde satt den fra meg med nøklene i.
Man lever litt i gamle dager når man sover.
Nøklene står jo ikke i bilen lenger og bygningene der jeg hadde parkert, ja de finnes ikke lenger.
Men bilen var borte og telefonen lå i bilen.
Og jeg ble så stresset for om forsikringsselskapet dekket tapet når nøklene stod i.
Men jeg hadde plutselig gubbens telefon og ringte han, men trykket feil og kom til en annen.
Men når jeg kom igjennom, da våknet jeg.
3 timer senere var jeg like stresset fortsatt og tenkte, hvordan kunne jeg ringe gubben med hans telefon?
Sukk, slik startet dagen med stress.
Likevel tenkte jeg at jeg må ut og gå.
Jeg gikk oppover samme bakken som i går.
Men i dag ville ikke kroppen gå.
Slik er det med utmattelse i kroppen.
Du vet aldri hva den vil.
Den var tung å dra på, som sirup og hofter og knær protesterte.
Det er derfor jeg må gå alene for jeg vet aldri hvor mye jeg kan presse.
Noen dager er noen skritt nok.
Derfor kan jeg ikke bestemme meg for å gå hver dag.
Det går bare ikke
Kaffe hos ei venninne jeg ikke har snakket med på lenge….tenkte jeg.
Men hun var i Oslo.
Da tuslet jeg litt videre til sentrum, ikke så langt.
Ringte ei venninne, hun bakte kake.
Ringte ei anna venninne, hun var på tur.
Ringte ei tredje venninne, hun var opptatt hun også.
Men hun ville komme til balkongen når hun var ferdig med det hun holdt på med.
Så da tuslet jeg hjem igjen.
Huset mitt ligger litt etter de husene på veien fremme der.
Det er 5-600 meter til sentrum, tror jeg.
Så det ble ca 1,5 km med omveien min.
Steika kom ut av fryseskapet.
Del 14 av rydd fryseskapfølgetongen.
Men jeg hadde kjøpt is på turen jeg.
Men det har skjedd noe med isen i disse boksene.
Den er blitt hard. Der er ikke mykis lenger.
Kanskje er det noe de har hatt i den for at den skal holde seg myk, som de ikke kan bruke lenger?
Jeg må høre med Hennig Olsen.
Når den kom på plass, ja da er det like fullt.
Men en snitzelpakke og to grillpølser skal ut, da blir det bra.
Aldri skal jeg kjøpe slike pakker.
Utgått dato, ligget i fryseren lenge, men se bokstavene nederst.
Opptint.
Det så ikke jeg når jeg kjøpte de.
Når man kjøper fersk vakumpakket biff, tror man jo ikke den har vært frosset.
Vel nå er den opptint og vært frosset igjen over et år, så da må den spises.
Det eneste jeg så på var opprinnelsesland Norge, men det er vel ikke til å stole på det heller.
Vi hørte jo nettopp om poteter fra Israel som var pakket i Norge og da stod det at de var norsk.
Vi blir så innmari lurt.
I dag kom disse to bøkene.
Vi var jo nettopp på Ringholmen der det sies klippfiskproduksjonen startet.
Jeg har klippfisk i både kjøleskap og fryser.
Ja, hva er det jeg ikke har.
Klippfiskboken ser helt fantastisk ut.
Kjempemange oppskrifter jeg har lyst til å prøve.
Det er så mye mer inspirerende å bla i en sånn bok enn å lete på nett.
Klippfisk med pesto er den første jeg skal lage.
Jeg har nemlig litt pesto i fryseren.
Og tror sannelig det er på tide å lage litt mer.
Og mange fine oppskrifter på tapas.
Det skal jeg lage neste gang vennegjengen har tapaskveld.
Nå blir det grilling i juni, men vi må ha en tapaskveld igjen.
Enkel middag
En snitzel og 1 wiener, med AirFryer poteter og broccolisalat.
Jeg husket ikke hva jeg hadde i broccolisalat så jeg tok det jeg hadde og godt ble det.
Broccoli, granateple, agurk, chili, rødløk, persille.
Jeg hadde i litt hvitløksolje og litt sitron og litt creme basilikum(fant en flaske i skuffa)
Og der hadde sikkert vært nok men så fikk jeg et innfall.
Og så tømte jeg vel et halvt glass fetaost i, med lake
Nå leser jeg Natasha Lester.
Jeg har likt svært godt alle hennes bøker og jeg storkoser meg med denne.
Hovedpersonen vil studere til lege i en tid der det ikke fantes kvinnelige leger.
Foreldrene skjemmes over henne og hun begynner som sparkepike og danser og synger, for da tjener hun 50 dollar uken.
Det er godt betalt og hun trenger penger til utdannelsen for foreldrene vil ikke vite av henne lenger.
Jeg er snart halvveis, kanskje leser jeg den ut i dag for det er vanskelig å legge den fra seg.
I dag
ps Leseeksemplarer
