Da har dagene begynt å åpenbare magien ved Arthur Findlay college.

Jeg sov godt i natt.

Bare litt panikk i natt når jeg ikke fikk opp dodøra og lurte på om jeg måtte ned i resepsjon etter hjelp.

Heldigvis fant jeg ut at jeg kunne trykke håndtaket enda litt mer ned.

Solen titter inn til oss ved frokostbordet.

Her er engelsk frokost, toast, egg og bacon, ikke brød og pålegg, men er vi i England må vi spise det de spiser her.

Etter frokost gikk jeg en tur i parken.

Jeg hadde en liten livesending der,  som jeg postet på Lillasjel.

Skal prøve å få til noen flere, men det er gruelig travelt så kan ikke love noe.

Jeg prøver jo å få skrevet blogg også.

 

 

Vi starter morgenen 09.30 med meditasjon.

Det mest forunderlige med dette er at vi blir jobbet med og forberedt før vi kommer hit.

Allerede i sommer begynte jeg å jobbe med det som tydeligvis er temaet for meg nå.

Gi slipp på kontroll, stole på at alt går bra.

I går skjedde det egentlig mye, synes jeg

Jeg har sluttet å puste

Underbevisstheten vår styrer veldig mye av det vi gjør.

Jeg har lært meg at jeg må passe på alt som skjer rundt meg, så jeg er trygg.

Og jeg er livredd for å miste de jeg er glad i.

Å miste sin far når en er 11, setter sine spor.

 

 

I drømmen i natt, drømte jeg at mine kjære dro ut på ting jeg ikke fikk være med på.

I tillegg romsterte gubben hjemme så jeg ikke fant igjen noe som helst.

Best jeg følger med, så det ikke skje real life, 😄men så slo det meg at nå når han blir pensjonist, blir han hjemme og han er den som rydder.😄

Jeg er en mer rotekopp så jeg må lære meg å gi slipp.

Jeg må rett og slett gi fra meg kontrollen.

Jeg er ikke nødt å blande meg borti alt.

 

 

Under den første meditasjonen, samme tema dukker opp.

Jeg er i utgangspunktet ofte negativ.

Det er som jeg er på vakt, leter etter hva som kan gå galt.

Som om jeg forbereder meg på å avvist, utestengt.

Derfor er jeg negativ, for da forbereder jeg meg på hva som skal skje.

Underbevisstheten styrer det,  uten at jeg er klar over det.

Jeg har ofte forundret meg over hvorfor jeg er så negativ når jeg egentlig vil være positiv.

Men nå ble det vist meg at jeg styres av tidligere erfaring.

Dette må jeg snu.

 

 

 Vårt bevisste ego analyser, har kontroll, bruker ord, er logisk og rasjonell.

Bruker våre 5 sanser.

underbevisstheten er en radar med større nedslagskraft. 

Den er sensitiv, glemmer ikke, styrer  følelser og kan være svært irrasjonell

Nervesystemet styres

Underbevisstheten mottar signalene først, fører det videre så vi kan bruke bevisst

Vi blir gitt bilder og de tolker vi.

 

En undersøkelse ble gjort der en gruppe mennesker fikk hypnose.

De fikk beskjed om at de holdt i varme håndtak.

Etter hypnose hadde de blemmer i hendene.

Så sterk kan underbevisstheten være.

En mann var på vei til bilen, når han “hørte” stopp.

Han stoppet og få minutter etterpå eksploderte bilen hans. Det var en bombe.

Vi kan omprogrammere underbevisstheten.

Vi må bruke repeterende, positive ord, gjerne like før vi sovner eller med det samme vi våkner.

Da er vi mest mottakelig.

Ordene må gjentas, i en lett og glad tone, gjerne 5 minutt.

Man må bruke presens form, jeg er.

Hvis jeg sier jeg vil bli frisk, da dytter vi det inn i fremtiden.

Vi må si, jeg er frisk.

Ordet ikke, fungerer heller ikke.

Det er egentlig samme teknikken som vi bruker for loven om tiltrekning.

Vi må være positiv, lage bilder av det du ha, visualisere.

Etter første forelesning, jobber vi i grupper.

Jeg er svært fornøyd med både gruppeleder og de som er i gruppa.

En fin liten gjeng.

Først mediterte vi for å sette gruppenergien.

Lærer fortalte at ideer plantes i underbevisstheten så vi kan bli de bevisst, når åndeverden jobber gjennom oss.

Hun sa så mye som var bekreftelser for meg.

For noen år siden, var jeg mye plaget med sår i ørene.

Plutselig ble det borte og jeg har vært bra lenge.

Nå er det halsen og nakken.

Jeg må derfor tenke aha, når jeg hører henne fortelle hvordan de jobber med hals og nakke, før de skal tale gjennom oss.

Vi mediterer igjen, ønsker åndeverden inn sammen med oss.

Jeg husker jeg tenkte ett eller annet underveis og var litt forundret på hvorfor det ble bragt inn.

Jeg forteller dette når jeg blir spurt hva jeg opplevde.

Dette skjer ofte sa hun hvis du har lett for å analysere.

Da får du små ting som tar tankene dine til å fly bort, så du ikke blir sittende og kjenne etter.

Da får de fred to å blende med deg.

Men det er også en beskjed til meg om å gi slipp, for det dukker opp uvesentlig ting i hodet mitt, som jeg henger meg opp i.

Jeg skal ha med meg alt hele tiden.

Igjen dette med å gi slipp på å skulle kontrollere alt.

 

 

Det er også en aha-opplevelse når hun snakker om nervesystemet vårt.

Legen min sier at nervesystemet mitt var overbelastet.

Jeg har jo ikke hatt stressregulering på årevis, blir hyperstresset av ingenting.

Da tenker jeg på hvor sensitiv jeg har vært i årevis, sikkert mange flere år enn jeg er klar over.

Da er det logisk at det kan bli for mye og immunforsvaret bryter sammen.

Brikkene i puslespillet mitt daler ned og jeg begynner å se hele bildet…..håper jeg.

Senere satt vi to og to i transe, en mediterte og en observerte.

Det var veldig fint og fruen var svært fornøyd med at hun observerte det samme som læreren.

 

 

Etter gruppe, kunne vi velge workshop.

Jeg valgte transehealing og vi øvde på det i par.

Etter middag var det sermoni(spirituell gudstjeneste).

Da spiller de musikk og holder inspirert tale.

I tillegg har de mediumdemonstrasjon.

Det er alltid forbløffende å høre når de demonstrerer.

Hvor flinke de er til å ta ned detaljerte opplysninger om noen som er i åndeverden.

Rett og slett fantastisk.

Etter gudstjenesten, er baren åpnet, men da har fruen kommet på rommet sitt for å hvile.

Tusen takk for en fantastisk dag.

Hadde jeg enda kunne klart å fortelle hvor fantastisk det er.

Men jeg greier det ikke, ordene strekker ikke til.

Alle de som har vært her på Arthur Findlay, vet hvor magisk det er.

Jeg smiler fra øre til øre og er utrolig takknemlig for at jeg har funnet denne magien.

I dag

 

 

Når jeg gikk i parken møtte jeg pus. Han var ikke interessert i noe samtale. Jeg tror han var på dorunde.

Jeg nådde ikke å ta bilde av hele pusen i sola, for det var et skinnende hvitt lys rundt den. Dere ser det her på halen. Det er nok en healingpus og det er ikke så rart når han bor her på skolen.