Gleder meg enormt men kommer også til å grue meg enormt

Jeg har de siste ukene tenkt mye på det jeg skal i oktober.

Jeg var nemlig så redd jeg skulle ombestemme meg, at jeg bestilte fly for å hindre meg i å avbestille.

Jeg skal tilbake til Arthur Findlay spiritual college.

Jeg funderte litt på hvor mange ganger jeg har vært der, 7 eller 8 ganger.

Men det er visst 8 ganger.

Og jeg lengter tilbake.

Det er som å komme til et hjem du ikke visste du hadde.

Man finner fred her, inni seg og den freden lengter jeg etter.

 

 

2015 første gang

https://lillasjel.blogg.no/1440402208_24082015.html

 

2016

https://lillasjel.blogg.no/1471511429_dagen_fr_dagen.html

2017

https://lillasjel.blogg.no/1504688061_auragraph_og_blomsterreading.html

2018:

https://lillasjel.blogg.no/1529572015__sitte_i_kraften_av_energiene.html

2019:

https://lillasjel.blogg.no/arthur-findlay-dag-2-mandag-01-04-19.html

Så ble det to års opphold pga corona. Skolen ble stengt.

https://lillasjel.blogg.no/arthur-findlay-eksperimentell-transe-dag-2.html

April 2023:

https://lillasjel.blogg.no/arthur-findlay-svensk-uke-dag-2.html

Oktober 2023:

https://lillasjel.blogg.no/arthur-findlay-2023-dag-4.html

 

 

Morsomt med et tilbakeblikk.

Jeg var der i oktober  i fjor, men i august bestilte jeg allerede til i år.

Det datt ned en tanke i hodet mitt. Bestill til neste år.

Og jeg gjorde det,før jeg nådde å tenke meg om.

Og når vi var der i oktober, var det fullt og mange som ikke fikk plass.

Og jeg vil ha enkeltrom med bad og de er det ikke mange av.

Denne gangen skulle jeg reise alene, uten å vite om jeg traff kjente.

Litt derfor var jeg redd jeg skulle la nervene ta meg, så jeg ville avbestille.

Derfor bestilte jeg fly.

For jeg vet inni meg at jeg vil avsted, for dette er så spesiell en opplevelse.

Og jeg bare må tilbake enda en gang.

 

 

Så falt enda en tanke ned og jeg sendte melding til en jeg har vært der sammen med før.

Vi har nesten ikke hatt kontakt de siste årene.

Det eneste jeg skrev i meldingen var: 5. oktober

 

 

 

Så da blir jeg ikke alene, men jeg hadde reist uansett.

Jeg drar ikke for å bli kjent med andre mennesker, selv om man får venner for livet der.

Man møtes på en felles plattform som forener en på et vis.

Jeg drar fordi jeg må gjøre det for meg selv.

 

 

Så jeg gleder meg enormt.

Det kribler i meg av forventning.

Samtidig vet jeg at når det nærmer seg, vi nervene være i helspenn.

Men jeg vet også at kursene gjør meg til en bedre healer.

Og jeg kan ikke la nervene stoppe meg.

 

Jeg får også healing selv.

Steg for steg får jeg det bedre med meg selv.

Og du er hjertelig velkommen til å bli med meg.

Har du lyst og har du mulighet, kast deg ut i eventyret.

I dag

 

 

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg