Nå hadde jeg planlagt tapas hele diettuken min.
Bladd i kokebøker, invitert gjester og gledet meg.
Og det ble litt av et sirkus.
Første tabben var allerede under borddekking.
Jeg er jo ikke kjent for å være noen bordpynter.
Men jeg visste jeg hadde noen telysholdere et sted og tok meg en tur på boden, for å lete.
Nei, se der!
Jeg hadde en båt med telys, akkurat de jeg så etter.
Og båten var fylt med fine små steiner, sikkert fra en strand et sted i Danmark, tatt med hjem for 67 år siden.
Båt er fint tenkte jeg.
Og de steinene blir jo så fin, når de er i vann.
Fargene kommer jo frem da.
Jeg raidet naboene etter blomster.
Vi har det fint her slik, godt naboskap.
Jeg var sole fornøyd med bordet jeg, helt til jeg kom på stua og fant duken kliss våt.
Den flotte skuta var lekk.
Alt vannet rant ut.
Her var gode råd dyre.
Duken forsvant.
Legg en bordbrikke under, gaulte jeg til gubben og en serviett over.
Men du vet dialog mellom kjerring og gubbe kan være strabasiøs.
Når jeg sjekket hadde han lagt et rundt kasserolleunderlag under båten, toppet med en tøyserviett.
Jo, jo. Da ville jo båten fortsatt lekke og den duken ville bli våt også.
Og når jeg er stressa, da finner jeg ikke ord.
Neinei, ikke en sånn, en sånn, sånn fatbrikke, en sånn vi setter fat på, og blomstrede servietter.
Bare flaks at jeg hadde servietter også, trodde det var bare påskekyllinger og julenisser i skuffen, for jeg har jo ikke tenkt på bordpynt jeg.
Gubben foreslo at vi kunne kalle det pinsekyllinger, men det var da jeg gledesstrålende fant de blomstrede og ropte, se her, Hurra, de var fine.
Skal tro hvor de har kommet fra?
Båten fortsatte å lekke den, men nå var ihvertfall bordet reddet.
Gjestene ankommer og de er helt perfekte.
Fruen finner frem arbeidslisten og det var enda godt, hvis ikke ville hun glemt enda mer enn hun gjorde.
For det første glemte jeg å ha mozarellaost i begge brødene.
Det burde de hatt, selv om de var gode likevel.
Så hadde jeg glemt å steke kyllingspyd.
Stekte de i to omganger i AirFryer.
Det fruen ikke tenkte på, var at de var marinert i olje.
Når gjestene kom, var kokken Innhyllet i røyk, noe hun slett ikke så selv.
Så første oppgaven til gjestene, var å få opp vinduer.
Fruen smilte pent og takket og satte så på omgang to med kyllingspyd, hvorpå brannalarmen satte i gang og ulte over hele huset.
Fruen stilte seg tappert opp i døråpningen så hun var klar, når stemmen der oppe i høytaleren, lurte på om alt går bra.
Ja, ropte hun, det er bare AirFryeren.
Da må dere lufte ut, sa han. Holder på ropte jeg, jeg hører ikke hva du sier, det uler slik her.
Og etterhvert senker freden seg.
Og den slagferdige gjesten kommenterte at der fikk vi ihvertfall satt vakta på Securitas i arbeid.
Fruen dumper ned på en stol, usikker på om hun orker å reise seg igjen.
Men med en deilig velkomstdrink, også lagd av en gjest, blir hun aldri så lite susene i toppen og veldig fornøyd.
Og det er i det øyeblikket da solen stråler så vakkert over hennes bare bein, at hun ser den også tydelig viser frem hennes ubarberte legger.
Jojo, skitt au, det får de tåle. Se hvor fint de glinser som gull i solen.
Da var vi klar for mat.
Gjestene blir satt i arbeid.
Å være gjest her hos meg, ja det kan være tøffe tak nemlig.
Panert lyr
Kjøttboller fra Jamillas marokkanske kjøkken, de fikk mye skryt.
Kyllingspydene overlevde brannalarmen.
Poteten fra sultne gutter kokeboken var gode.
Hadde det ikke vært for huskeliste, ville skinkefatet fortsatt stått på kjøl.
Neste tabbe innfant seg først langt inn i måltidet.
Kyllingvinger i Tigersaus.
Min venninne er så glad i de og forteller at hun gleder seg bestandig til å spise de.
Hun sier hun bare må ha noen til og det er i det at det går opp et lys for vertinnen, et lite blink.
Det er ikke en eneste tiger på de vingene.
Jeg hadde glemt sausen, de var helt ukrydret, ikke en gang et saltkorn var det på de.
Gubben i firsprang ned i kjelleren for å hente opp sausen.
Se der, da ble det kyllingvinger i tigersaus og alle måtte spise noen til.
Vi har jo bare 3 liter, så en liten dråpe kan de vel få.
rekecoctailen ble nydelig.
Klippfisk pureen ble god.
Klippfisklapper med chili/hvitløksmajones på, var snadder.
Begge klippfiskrettene fra boken klippfisk, var gode.
Toast med røkt ørret og potetsalat, fra Sultne gutter, var også godt.
Fra boken Sultne gutter.
Utrolig mye godt tilbehør og jeg vil teste ut mer.
Herfra hentet jeg flere oppskrifter, både på poteter og tomater og toast.
Enkelt. Skjær opp tomater, dryss på litt salt, litt sukker og litt olje.
Jeg brukte hvitløsolje. Toppet med litt vårløk.
Brødoppskrifter hentet fra Den lille kokeboken og kjøttbollene som alle likte så godt var keftas fra Jamillas marokkanske.
Alle kokebøkene er Leseeksemplarer som jeg får fra forlagene, men jeg er ikke pålagt eller betalt for å skrive om de, men det er jo perfekt for meg som elsker å teste ut matretter.
Anbefales hvis du liker klippfisk.
Salat fikk jeg fra gjestene.
Det var kjempegodt og jeg ble altfor fort mett.
Slik er det vel oftest når man har lagd mat hele dagen og siger ned og er ferdig.
Men hurra, vi har rester.
Så ble gjestene satt i arbeid igjen.
Vi hadde frosset prosecco og skulle blande det med appelsinjuice og appelsinskall.
Det stod i Den lille kokeboken og gjesten påpekte også, at vi burde kjørt den litt i fodprocessoren.
Men jeg hørte jo ikke på gode råd.
Den var god, men litt bitter, og ble bedre når den smeltet litt.
Nå har gjestene forlangt reprise neste år, tja, det vet vi ikke, men jeg vil lage denne drinken igjen og da skal jeg ha litt mindre skall og røre den litt mer.
Vi var mette etter middag og ville vente litt med desserten.
Alle koste seg, vi lo oss nesten i hjel til tider og særlig da en av gjestene kommenterte at de hadde blitt lovt dessert.
Vertinnen hadde jo lovt dem lun rabarbragrøt med krokanis.
Hjelp, vertinnen fauk opp i ei himla til fart, til henne å være ihvertfall.
Kompotten stod jo i stekeovnen for å holde seg varm.
Det stod ikke varme på ovnen, men kompotten var fortsatt lun.
Og når klokka nærmet seg midnatt, ja da fikk gjestene kaffe og dessert.
rabarbra/jordbærgrøt med krokanis og kransekake som vi fikk av en av gjestene.
Og hadde de ikke husket dessert selv, da hadde de gått hjem uten.
Og i det jeg skriver blogg, kommer jeg på at jeg hadde jo også kjøpt twist og snacks som skulle på bordet.
Sukk, ja skal du være gjest hos meg, da kan du ikke ta alt veldig høytidlig.
Gjesten som ikke likte krokanis men ville ha fløte, han fikk fløte utgått den 15.
Og mine gjester er fabelaktige.
De stiller opp og hjelper til med et smil.
Og når de glemmer å ha på de skoene som matchet vesken, som de hadde planlagt, ja da kommer de i slipperser.
Det er helt tipp topp.
Hvor heldig er ikke vi som har så gode venner?
Takknemlig.
Nå skal vi spise rester hele dagen.
I dag
