I går var det hektisk og jeg fikk ikke tid å lese.
I dag vil jeg lese denne.
Det blir ikke tid til rydding i dag.
Heldig er vi som fikk så flott bilde for over 30 år siden.
Jeg er sikker på at kunstneren er kry den dag i dag.
Det er allerede blitt mange aha-opplevelser under denne ryddingen.
Tenk at jeg har vært supermann.
Jeg flagret over scenen gjorde jeg.
Og jeg kom med egen bil til og med.
Og så ville jeg så gjerne være med i leitarringen, men jeg fikk ikke være med.
De stengte meg ute. Sukk. Men jeg trengte meg på. Jeg synes å huske at min dans ikke var helt lik deres.
Hihi, så mye gøy man har vært med på.
40 års feiring sammen med ei venninne.
Kontorrekvisitaselger
Disse reportasjene husker jeg ikke, men jeg husker jeg vant tur til Kiel og en tur til København.
Men at jeg har skrevet noe salgskurs, nei det husker jeg ikke.
Gubben har visst også vært i avisen.
Tøffere enn toget han der, haha
Denne sendte jeg i går til sønnen, som er daglig leder på verkstedet hos Nils Heggem og sa jeg ville gjerne ha det samme tilbudet. Kr 3000,- for 4 vinterdekk.
Og de unge i dag vet nok ikke om at de betaler kringkastingsavgift, tenker jeg.
Husker når kontrolløren ringte på og skulle ha kvittering på at det var betalt.
Ja mangt var annerledes før.
Dette er prognosene for dagene fremover.
Det er 19 nå, ikke 15, men likevel litt for kaldt å sitte ute for det er en trekk.
Dette skulle være en bok som passer meg, tror jeg. Med litt alvorlige temaer med en humoristisk snert.
Jeg tror mange vil like denne romanen.
Den tar for seg flere aktuelle temaer, det ene er alvorlig sykdom. Hvordan forholder vi oss til hverandre når vi får en alvorlig diagnose som vi ikke vet hvordan det ender.
Jeg har selv hatt ei venninne der utfallet ikke ble som vi håpte på. Hun sa at hun sa nei til mange som ville komme på besøk, fordi de oppførte seg så rart. De ble plutselig helt annerledes. Forståelig det også, men for meg var det viktig å være meg selv, den hun kjente meg som, ikke forestille meg på noe vis. Men enkelt er det ikke.
Og vondt å leve med håpet og ønsket om at det skal gå bra, men samtidig ikke vite.
Forfatteren tar for seg temaet på en fin måte, synes jeg.
Det andre temaet er relatert til avis og forlagsbransjen. Stadige nedskjæringer og jakt etter klikk. Det ser vi til og med i vår lille lokalavis som nå deler fra andre aviser i fylket og fyller på med videoer og podcaster og all verdens rart. Veldig lite av det som skjer i lokalsamfunnet dekkes, i forhold til tidligere.
Han skyter også mot selvutviklingsbransjen, der “guruer” står frem og har svaret på hvordan vi skal leve og ikke helt viser sitt sanne jeg. Det er sannelig mye fake.
For meg føltes det litt “oppdiktet” i starten, men mye mer ekte på slutten. Ja, jeg vet at alt er oppdiktet, men for meg er det forskjell på å føle på når forfatteren har en idé og skrivingen flyter lett, men så må det være en innledning og en historie som leder opp til den ideen og som kanskje er litt mer vanskelig å få til.
Men alt i alt en god roman dette.
Fra omslaget:Vi kunne vel alle trengt noen nye impulser. Men at det var biografiforfatter Merete Moe skulle bli, den så hun ikke komme. Da sjefen virker altfor ivrig etter å innvilge henne skrivepermisjon, skjønner hun at jobben som aviskommentator ikke lenger er trygg.
Dermed takker hun ja til bokoppdraget, en biografi om Halvdan Hanssen: Tidligere toppadvokat, nå en selvskrytende selvhjelpsguru. Og snart oppdager Merete at historien hun skal skrive, er full av løgner.
Den gamle flammen Christian dukker opp igjen, og påstår at denne gangen er det for alltid. Men tør virkelig Merete stole på det? Hun skulle gjerne ha spurt AC, men bestevenninnen har blitt alvorlig syk, og det er best hvis Merete later som ingenting. Hun kan ikke være lykkelig når venninnen skal dø.
Bukke nikke neie er en skarp og fornøyelig roman om å ta vare på det som er viktig.
Innimellom byttet jeg på med litt seriekrim:
Torill Børnes, Tigerhjerte
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Bok 1 og 2 er lest.. Skal lese de tre jeg har i serien, før omtalen kommer.
Dette er en helt ny serie og den ser annerledes og spennende ut og er det også.
Gis ut rett i pocket og den kan fås i abonnement også.
Det blir 12 bøker, hvorav 7 blir gitt ut i år.
Børnes er en av de som kommer på Osterøy krimfestival i september.
Noe av handlingen er lagt til Osterøy.
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Bergen, 1900: Lillian er tjue år gammel og har vokst opp i Kina sammen med sin norske far og halvt kinesiske mor. Etter farens plutselige død drar hun til Bergen for å finne ut hva han mente med det siste ordet han sa før han døde: Tigerhjerte.
Lillian averterer etter en assistent som skal hjelpe henne med å gå gjennom farens dokumenter på jakt etter svar, og nitten år gamle Elvira er en av søkerne. Hun bor sammen med moren og to yngre søsken under fattigslige kår, og står uten jobb etter å ha blitt anklaget for tyveri.
Samtidig rystes Bergen av et grufullt mord: En mann blir funnet drept i et bambusbur, et gammelt kinesisk torturredskap. På buret er det risset inn kinesiske tegn, og da Lillian blir hyret til å oversette, får hun sjokk da hun ser at det står Tigerhjerte … Nok en gang har ordet dukket opp i forbindelse med et dødsfall.
Serien Tigerhjerte ble nominert til Taras bokpris 2026.
Jeg holder på med bok 2. Ferdig lest.
Screenshot
Fra omslaget:
Betydningen av ordet Tigerhjerte er fremdeles et mysterium, men Lillian og Elvira håper å finne svar i dagbøkene til Lillians far. Det som først var et ønske om å finne ut av omstendighetene rundt farens død i Shanghai, viser seg å være noe langt mer omfattende da Tigerhjerte dukker opp i forbindelse med to brutale mord i Bergen.
Elvira er bekymret for forloveden Peders rolle i det hele, for hvorfor benekter han kjennskap til frøken Høiland? Og hvem har brutt seg inn hos ham? Og ikke minst: Hvor har Peder gjort av seg? Samtidig har Lillian kommet et steg nærmere Liam Ness, som stadig hjemsøker henne i både tanker og drømmer.
Så snart hun lukket øynene, dukket tankebildene opp. Snart var hun tilbake i Villa Lykkeli, så på misjonsstasjonen i provinsen Shensi. Brått så hun Liam Ness komme slentrende i farens hage. Hun satt på benken ved farens lille karpedam, som han hadde laget til henne for at hun skulle bli underholdt av de vakre fiskene. «Hei, Lillian!» hilste Liam og smilte bredt.
Da er jeg klar for bok 3. Jeg er imponert over hvordan Børnes klarer å skape spenning fra bok til bok. Og det ligger mye research bak disse bøkene. Fra Bergen på 1900~tallet.
Screenshot
Fra omslaget:
I flyttekassene fra Kina finner Lillian et smykkeskrin som inneholder en medaljong. Inni er det en tegning av en liten jente, og på kinesisk står det «lille Chun». Hvem kan jenta være? Hun bestemmer seg for å spørre amah, som reagerer med forskrekkelse og tårer.
Elvira er overbevist om at forloveden Peder ikke er skyldig i å ha tatt livet av Rakel Høiland, men hvordan skal hun klare å bevise det når hele politikorpset later til å mene det motsatte? Den eneste måten å gjøre det på, er å ta seg til Hosanger og foreta sine egne undersøkelser, selv om politibetjent Salvesen truer med å stikke kjepper i hjulene.
Hun styrtet nedover Østre Muralmenning mot bryggen, kom halvveis forbi aviskiosken, som ikke hadde åpnet ennå, og bråstanset da hun fikk øye på en kjent figur noen meter foran henne. Han sto med ryggen til og hadde ikke fått øye på henne.
Hjertet hamret i brystet hennes. Tankene suste hit og dit – hvordan skulle hun komme seg om bord uten at politibetjent Salvesen oppdaget henne?
M.L.Stedman, Lys over to hav
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er debutboken til Stedman og jeg er svært spent, for jeg fikk gåsehud når jeg tok i den, så da nå det være bra.
Denne tenkte jeg skulle være “på senga” bok. Jeg hadde den med på senga, men den blir dag-bok. Det er et nydelig språk med mange beskrivelser og krever mer konsentrasjon om kvelden. Derfor skal den leses på dagtid.
Fra omslaget:Etter fire år ved fronten, ønsker Tom Sherbourne seg vekk fra alt og alle, og takker ja til den ensomme og farlige jobben som fyrvokter på Janus Rock på Australias sydveslige kyst. Etter hvert finner likevel kjærligheten ham, og unge Isabel forlater gladelig alt for å leve med Tom i havgapet. Men drømmen de to deler om å bli en familie på flere, knuses, igjen og igjen.
En dag driver en båt i land. I den ligger en død mann. I armene hans, et spedbarn som fortsatt lever. Mot alle regler, og ikke uten kvaler, bestemmer paret seg for å ta hånd om barnet som sitt eget. Flere år senere, når de vender tilbake til fastlandet, viser det seg at beslutningen har ødelagt langt mer enn de kunne forestille seg.
M.L. Stedmans høyt elskede debutroman om kjærlighet, skyld og tilgivelse har solgt i over 5 millioner verden over og er utgitt på 45 språk.
Tina Harnesk, Svik som går i arv
Leseeksemplar fra forlaget Pax
Jeg likte godt den første boken til Harnesk og gleder meg derfor til denne, og koser meg med den. Den skal nå bli kveldsbok, lettere å lese enn Lys over to hav.
Majalis har nettopp vendt tilbake til Lappland etter tjue år i Dublin. Faren hennes døde da hun var ung, moren har hun ikke snakket med siden. Nå er også moren død, og Majalis flytter inn i barndomshjemmet og får seg jobb på det lokale biblioteket. At hun venter barn med mannen som nylig dumpet henne, holder hun skjult.
Da hun begynner å bla i morens dagbøker, blir Majalis dratt tilbake til barndommen hun i alle år har forsøkt å rømme fra. Samtidig finner hun uventet glede i vennskapet med de to kranglevorne nabogubbene Stigga og Torsten. Sammen tar de tre opp kampen mot gruveselskapet som driver rovdrift på naturen i nærområdet.
Svik som går i arv er en underholdende og gripende roman om morskap, vennskap og skam – fortalt gjennom tre kvinner i tre tidsperioder. I tillegg til Majalis og moren blir vi kjent med deres formor Nienna, som bodde på samme sted på 1600-tallet. Det skal vise seg at de tre kvinnene har mer til felles enn Majalis
Säfstrand er en av de svenske feelgoodforfatterne som står høyt i kurs hos meg og jeg gledet meg til denne.
Koste meg med den på senga, men ville lese den ut raskere, så det ble på dagtid bok.
Jeg liker meg på øya Ven og dette er bøker der du blir kjent med innbyggerne og blir glad i dem, for du ser dem for deg og tror de bor der på rett.
Jeg liker denne trenden at vi møter igjen de samme personene i flere bøker, men de kan leses frittstående.
Liker du feelgood med varme, anbefaler jeg bøkene til Säfstrand. Bittelitt romantikk, men bare litt i bakgrunnen. Mest er det vennskap og hjertevarme og mennesker som hjelper og støtter hverandre, når det butter imot.
Litt samme tema men likevel veldig annerledes, som den forrige boken jeg leste, Det vi aldri sier.
Fra omslaget!En stormfull kveld på øya Ven flettes livene til to kvinner sammen: Bea var bare atten da moren, Olivia, forsvant sporløst. I flere tiår har hun lurt på hva som egentlig skjedde … Bør hun søke svaret nå før det er for sent?
Den unge frisøren Julia står også ved et veiskille. Rotløs og usikker har hun vendt tilbake til stedet der hun sist var lykkelig. Men leder minnene henne på villspor? Da sannheten om fortiden avsløres, settes alt på spill, men nye dører åpnes også.
Mitt løfte til deg er en gripende og følelsesladet roman der hemmeligheter og savn møter håp.
Innimellom byttet jeg på med litt seriekrim:
Torill Børnes, Tigerhjerte
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Bok 1 og 2 er lest.. Skal lese de tre jeg har i serien, før omtalen kommer.
Dette er en helt ny serie og den ser annerledes og spennende ut og er det også.
Gis ut rett i pocket og den kan fås i abonnement også.
Det blir 12 bøker, hvorav 7 blir gitt ut i år.
Børnes er en av de som kommer på Osterøy krimfestival i september.
Noe av handlingen er lagt til Osterøy.
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Bergen, 1900: Lillian er tjue år gammel og har vokst opp i Kina sammen med sin norske far og halvt kinesiske mor. Etter farens plutselige død drar hun til Bergen for å finne ut hva han mente med det siste ordet han sa før han døde: Tigerhjerte.
Lillian averterer etter en assistent som skal hjelpe henne med å gå gjennom farens dokumenter på jakt etter svar, og nitten år gamle Elvira er en av søkerne. Hun bor sammen med moren og to yngre søsken under fattigslige kår, og står uten jobb etter å ha blitt anklaget for tyveri.
Samtidig rystes Bergen av et grufullt mord: En mann blir funnet drept i et bambusbur, et gammelt kinesisk torturredskap. På buret er det risset inn kinesiske tegn, og da Lillian blir hyret til å oversette, får hun sjokk da hun ser at det står Tigerhjerte … Nok en gang har ordet dukket opp i forbindelse med et dødsfall.
Serien Tigerhjerte ble nominert til Taras bokpris 2026.
Jeg holder på med bok 2. Ferdig lest.
Screenshot
Fra omslaget:
Betydningen av ordet Tigerhjerte er fremdeles et mysterium, men Lillian og Elvira håper å finne svar i dagbøkene til Lillians far. Det som først var et ønske om å finne ut av omstendighetene rundt farens død i Shanghai, viser seg å være noe langt mer omfattende da Tigerhjerte dukker opp i forbindelse med to brutale mord i Bergen.
Elvira er bekymret for forloveden Peders rolle i det hele, for hvorfor benekter han kjennskap til frøken Høiland? Og hvem har brutt seg inn hos ham? Og ikke minst: Hvor har Peder gjort av seg? Samtidig har Lillian kommet et steg nærmere Liam Ness, som stadig hjemsøker henne i både tanker og drømmer.
Så snart hun lukket øynene, dukket tankebildene opp. Snart var hun tilbake i Villa Lykkeli, så på misjonsstasjonen i provinsen Shensi. Brått så hun Liam Ness komme slentrende i farens hage. Hun satt på benken ved farens lille karpedam, som han hadde laget til henne for at hun skulle bli underholdt av de vakre fiskene. «Hei, Lillian!» hilste Liam og smilte bredt.
Da er jeg klar for bok 3. Jeg er imponert over hvordan Børnes klarer å skape spenning fra bok til bok. Og det ligger mye research bak disse bøkene. Fra Bergen på 1900~tallet.
Screenshot
Fra omslaget:
I flyttekassene fra Kina finner Lillian et smykkeskrin som inneholder en medaljong. Inni er det en tegning av en liten jente, og på kinesisk står det «lille Chun». Hvem kan jenta være? Hun bestemmer seg for å spørre amah, som reagerer med forskrekkelse og tårer.
Elvira er overbevist om at forloveden Peder ikke er skyldig i å ha tatt livet av Rakel Høiland, men hvordan skal hun klare å bevise det når hele politikorpset later til å mene det motsatte? Den eneste måten å gjøre det på, er å ta seg til Hosanger og foreta sine egne undersøkelser, selv om politibetjent Salvesen truer med å stikke kjepper i hjulene.
Hun styrtet nedover Østre Muralmenning mot bryggen, kom halvveis forbi aviskiosken, som ikke hadde åpnet ennå, og bråstanset da hun fikk øye på en kjent figur noen meter foran henne. Han sto med ryggen til og hadde ikke fått øye på henne.
Hjertet hamret i brystet hennes. Tankene suste hit og dit – hvordan skulle hun komme seg om bord uten at politibetjent Salvesen oppdaget henne?
Stian Hjelvin Andersen, Bukke nikke neie
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette skal være en bok som passer meg, tror jeg. Med litt alvorlige temaer med en humoristisk snert.
Ferdig lest, omtale kommer.
Fra omslaget:Vi kunne vel alle trengt noen nye impulser. Men at det var biografiforfatter Merete Moe skulle bli, den så hun ikke komme. Da sjefen virker altfor ivrig etter å innvilge henne skrivepermisjon, skjønner hun at jobben som aviskommentator ikke lenger er trygg.
Dermed takker hun ja til bokoppdraget, en biografi om Halvdan Hanssen: Tidligere toppadvokat, nå en selvskrytende selvhjelpsguru. Og snart oppdager Merete at historien hun skal skrive, er full av løgner.
Den gamle flammen Christian dukker opp igjen, og påstår at denne gangen er det for alltid. Men tør virkelig Merete stole på det? Hun skulle gjerne ha spurt AC, men bestevenninnen har blitt alvorlig syk, og det er best hvis Merete later som ingenting. Hun kan ikke være lykkelig når venninnen skal dø.
Bukke nikke neie er en skarp og fornøyelig roman om å ta vare på det som er viktig.
M.L.Stedman, Lys over to hav
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er debutboken til Stedman og jeg er svært spent, for jeg fikk gåsehud når jeg tok i den, så da nå det være bra.
Denne tenkte jeg skulle være “på senga” bok. Jeg hadde den med på senga, men den blir dag-bok. Det er et nydelig språk med mange beskrivelser og krever mer konsentrasjon om kvelden. Derfor skal den leses på dagtid.
Fra omslaget:Etter fire år ved fronten, ønsker Tom Sherbourne seg vekk fra alt og alle, og takker ja til den ensomme og farlige jobben som fyrvokter på Janus Rock på Australias sydveslige kyst. Etter hvert finner likevel kjærligheten ham, og unge Isabel forlater gladelig alt for å leve med Tom i havgapet. Men drømmen de to deler om å bli en familie på flere, knuses, igjen og igjen.
En dag driver en båt i land. I den ligger en død mann. I armene hans, et spedbarn som fortsatt lever. Mot alle regler, og ikke uten kvaler, bestemmer paret seg for å ta hånd om barnet som sitt eget. Flere år senere, når de vender tilbake til fastlandet, viser det seg at beslutningen har ødelagt langt mer enn de kunne forestille seg.
M.L. Stedmans høyt elskede debutroman om kjærlighet, skyld og tilgivelse har solgt i over 5 millioner verden over og er utgitt på 45 språk.
Tina Harnesk, Svik som går i arv
Leseeksemplar fra forlaget Pax
Jeg likte godt den første boken til Harnesk og gleder meg derfor til denne, og koser meg med den. Den skal nå bli kveldsbok, lettere å lese enn Lys over to hav.
Majalis har nettopp vendt tilbake til Lappland etter tjue år i Dublin. Faren hennes døde da hun var ung, moren har hun ikke snakket med siden. Nå er også moren død, og Majalis flytter inn i barndomshjemmet og får seg jobb på det lokale biblioteket. At hun venter barn med mannen som nylig dumpet henne, holder hun skjult.
Da hun begynner å bla i morens dagbøker, blir Majalis dratt tilbake til barndommen hun i alle år har forsøkt å rømme fra. Samtidig finner hun uventet glede i vennskapet med de to kranglevorne nabogubbene Stigga og Torsten. Sammen tar de tre opp kampen mot gruveselskapet som driver rovdrift på naturen i nærområdet.
Svik som går i arv er en underholdende og gripende roman om morskap, vennskap og skam – fortalt gjennom tre kvinner i tre tidsperioder. I tillegg til Majalis og moren blir vi kjent med deres formor Nienna, som bodde på samme sted på 1600-tallet. Det skal vise seg at de tre kvinnene har mer til felles enn Majalis
Vi er så forskjellige vi mennesker. Det er viktig å huske før vi dømmer, før vi slenger utav oss stygge ord om hverandre.
Selv er jeg ganske så kjedelig om dagen. Jeg blir drittlei meg selv. Jeg mangler helt tiltakslyst og det er jeg lei av.
Men kroppen ber meg være tålmodig. Den sier at mens jeg nå fokuserer på diett, skal det være viktigst og så får alt annet vente. Det er så vanskelig når man ikke har fasiten. Skulle jeg bare presset meg i gang liksom. Slik det er nå, får jeg det ikke til. Jeg må bare innrømme det. Jeg tror vi må reise til varmere strøk etter jul slik at jeg kan være mer i bevegelse. Det er lettere da når vi ikke har noe annet. Joda, kunne gjort det nå også, men så kommer jeg ikke i gang. Når noen kommer med forslag om hva jeg kan gjøre, da lukker jeg ørene og vil liksom ikke høre. Jeg er rett og slett ikke flink nok til å gjøre alt jeg kunne ha gjort. Jeg blir bare nedstemt.
Jeg må nok grave dypere i viljelageret,
Småpikene kom med hver sin blomst til bestemor.
Jeg tok meg i hvert fall på tak og begynte litt på.dette skapet.
Jeg har gått igjennom det på øverste hylle.
Jeg har mange bilder av sønnene, når de var barn.
Jeg får høre om de vil ha dem.
Jeg trekte på sengene og Roborock var så vennlig å vaske gulvet.
To vaskemaskiner er ferdig, så litt har jeg gjort.
Jeg bestemte meg jo for å være aktiv på Lillasjelsiden min også.
Det ble med en gang, foreløpig ikke mer.
Sukk.
Men leser gjør jeg denne måneden.
Selv om det er mange på vent.
Bare en uke igjen og det sier seg selv at noen må flyttes til neste måned.
Det er jo ingen som pålegger en å lese, men man kjenner likevel på det når man ikke får lest de så raskt en skulle ønske.
Jeg prøver å bytte på mellom forlagene. Jeg har jo møtt mange av de som sender meg bøker og vil så gjerne bidra. Det er forfattere som gir ut selv og trenger drahjelp og små forlag som ikke når ut i media. Det handler rett og slett om at en ønsker å gjøre en god jobb, selv om den er ubetalt.
Jeg skal lese mye denne uken, men det sier seg selv at alle disse når jeg ikke å lese.
Noen må utsettes.
Jeg leser i disse nå. Akkurat så vidt begynt.
Denne er flyttet til soverommet. Før jeg skal sove lesing.
Jeg skal begynne på julipresentasjonen snart, men vet det er ei pakke på vei, så juli er ikke spikret enda.
Balkonglesing har det vært lite av, men jeg har det godt her på bokrommet mitt også jeg.
Jeg chatter med mange og flere av de har jeg aldri møtt.
I dag utvekslet jeg bilder med ei jeg spiller sammen med og begge hadde litt rot å by på.
Ja jeg er ikke flink til å holde det ryddig heller.
Det jeg derimot er fornøyd med det er matlagingen.
Selv om det oftest er enkelt, lager jeg ukeplan og vet for det meste hva jeg har i fryseren.
I dag ble det fisk. Jeg hadde en boks ramsløkpure som fikk besøk av litt paprika og rødløk, og så hadde jeg fisken i. I morgen blir det kjøttboller fra fryseren med gnocchi.
Jeg må skrive meny ut i uka. Har samlet rekeskall også, til Tom yum suppe.
Ei venninne kom nettopp på døra med en pose også. Jeg sa hun måtte ikke kaste det, jeg skal lage kraft. Aldri gjort det før jeg.
Mange oppskrifter å velge mellom. Jeg har ikke sett på det enda.
Lørdag blogget jeg ikke og da falt jeg ut av topp 10. bloggen i går fikk meg inn på lista igjen. Egentlig spiller det ingen rolle. Det er ikke betaling uansett lenger.
Strout er en av mine favoritter. Hun har en spesiell måte å skrive på. Det handler om hverdagsmennesker og i starten kan man ofte tenke at dette er vel litt kjedelig. Men så vokser historien og blir helt genial. Hvis du liker å lese om hvor forskjellige vi mennesker er og hvordan vi blir preget av våre opplevelser, må du lese Strouts romaner.
Litt som Fredrik Backman, selv om skrivestilen er forskjellig, så handler det om oss vanlige mennesker, på godt og vondt.
Jeg vet ikke hva det er med Strout som treffer meg så inderlig, men det er en nerve inni der som treffer meg og det er gjenkjennelig inni meg, på et vis. Noen vil nok si at det er kjedelig, ja for det skjer ikke så mye, slett ikke action. Likevel handler det om så mye.
Det første som slår meg er hvordan vi setter spor etter oss, hvordan vi påvirker de menneskene vi møter i livet. Jeg vet selv at jeg husker små menneskemøter og også setninger noen har sagt. Setninger som er blitt leveregler for meg.
Et eksempel en yngre arbeidskollega når jeg klagde på at noen tok seg fri hver helg mens jeg sa ja til å jobbe helg etter helg. Når jeg klagde fikk jeg ikke stakkars deg. Nei, hun svarte det er jo opp til deg selv å takke nei.
Og slik påvirker Artie de han møter i denne historien. Han tør å ha en annen innfallsvinkel enn det andre ville hatt. Som lærer møter han mange menneskeskjebner og han setter spor etter seg, uten at han forstår det selv.
Og han lærer selv også. Han får seg noen trøkk i trynet, føler seg ensom og har lyst til å gi opp, men så skjer det hendelser som endrer hele tankesettet hans. Akkurat slik det er i våre liv. Ting skjer og vi må tenke annerledes. Vi utvikler oss, får mer forståelse (forhåpentligvis) og vi modnes med alderen.
Og så handler det også, som tittelen sier, Det vi aldri sier.
Nå må jeg bare vente på ny bok. Det vil nok ta sin tid, men gleder meg jeg.
Fra omslaget:Artie Dam tilbringer dagene med å undervise amerikansk historie på videregående, korrigere elevenes uvitenhet og gi et vennlig ord til de som trenger det mest. Han tilbringer fritiden med å seile i vakre Massachusetts Bay, eller være sammen med sin voksne sønn og kona han har vært gift med i mer enn tre årtier. Men så en dag blir en hemmelighet avslørt for Artie, en hemmelighet som snur hele hans verden opp ned.
Det vi aldri sierer en inspirerende og rørende fortelling om å være et medmenneske. Om vennskap, foreldrerollen, ensomhet og viktigheten av sannhet i en verden som har kullseilt. Med utsøkt prosa og dyp innsikt tar Elizabeth Strout for seg én enkelt manns frykt og ensomhet og gjør den universell – og fanger i samme åndedrag den urokkelige kjærligheten som opprettholder og bærer oss alle.
Innimellom byttet jeg på med litt seriekrim:
Torill Børnes, Tigerhjerte
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ferdig lest.. Skal lese de tre jeg har i serien før omtalen kommer.
Dette er en helt ny serie og den ser annerledes og spennende ut. Gis ut rett i pocket og jeg går ut fra at den kan fås i abonnement også.
Børnes er en av de som kommer på Osterøy krimfestival i september.
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Bergen, 1900: Lillian er tjue år gammel og har vokst opp i Kina sammen med sin norske far og halvt kinesiske mor. Etter farens plutselige død drar hun til Bergen for å finne ut hva han mente med det siste ordet han sa før han døde: Tigerhjerte.
Lillian averterer etter en assistent som skal hjelpe henne med å gå gjennom farens dokumenter på jakt etter svar, og nitten år gamle Elvira er en av søkerne. Hun bor sammen med moren og to yngre søsken under fattigslige kår, og står uten jobb etter å ha blitt anklaget for tyveri.
Samtidig rystes Bergen av et grufullt mord: En mann blir funnet drept i et bambusbur, et gammelt kinesisk torturredskap. På buret er det risset inn kinesiske tegn, og da Lillian blir hyret til å oversette, får hun sjokk da hun ser at det står Tigerhjerte … Nok en gang har ordet dukket opp i forbindelse med et dødsfall.
Serien Tigerhjerte ble nominert til Taras bokpris 2026.
Jeg holder på med bok 2.
Screenshot
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Betydningen av ordet Tigerhjerte er fremdeles et mysterium, men Lillian og Elvira håper å finne svar i dagbøkene til Lillians far. Det som først var et ønske om å finne ut av omstendighetene rundt farens død i Shanghai, viser seg å være noe langt mer omfattende da Tigerhjerte dukker opp i forbindelse med to brutale mord i Bergen.
Elvira er bekymret for forloveden Peders rolle i det hele, for hvorfor benekter han kjennskap til frøken Høiland? Og hvem har brutt seg inn hos ham? Og ikke minst: Hvor har Peder gjort av seg? Samtidig har Lillian kommet et steg nærmere Liam Ness, som stadig hjemsøker henne i både tanker og drømmer.
Så snart hun lukket øynene, dukket tankebildene opp. Snart var hun tilbake i Villa Lykkeli, så på misjonsstasjonen i provinsen Shensi. Brått så hun Liam Ness komme slentrende i farens hage. Hun satt på benken ved farens lille karpedam, som han hadde laget til henne for at hun skulle bli underholdt av de vakre fiskene. «Hei, Lillian!» hilste Liam og smilte bredt.
Caroline Säfstrand, Mitt løfte til deg
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Säfstrand er en av de svenske feelgoodforfatterne som står høyt i kurs hos meg og jeg gledet meg til denne.
Koser meg med denne på senga, men vil lese den ut nå på dagtid. Ferdig lest, omtale kommer.
Fra omslaget!En stormfull kveld på øya Ven flettes livene til to kvinner sammen: Bea var bare atten da moren, Olivia, forsvant sporløst. I flere tiår har hun lurt på hva som egentlig skjedde … Bør hun søke svaret nå før det er for sent?
Den unge frisøren Julia står også ved et veiskille. Rotløs og usikker har hun vendt tilbake til stedet der hun sist var lykkelig. Men leder minnene henne på villspor? Da sannheten om fortiden avsløres, settes alt på spill, men nye dører åpnes også.
Mitt løfte til deg er en gripende og følelsesladet roman der hemmeligheter og savn møter håp.
M.L.Stedman, Lys over to hav
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er debutboken til Stedman og jeg er svært spent, for jeg fikk gåsehud når jeg tok i den, så da nå det være bra.
Denne blir nå ny “på senga” bok. Jeg hadde den med på senga i går, men den blir dag-bok. Det er et nydelig språk med mange beskrivelser og krever mer konsentrasjon om kvelden. Derfor skal den leses på dagtid.
Fra omslaget:Etter fire år ved fronten, ønsker Tom Sherbourne seg vekk fra alt og alle, og takker ja til den ensomme og farlige jobben som fyrvokter på Janus Rock på Australias sydveslige kyst. Etter hvert finner likevel kjærligheten ham, og unge Isabel forlater gladelig alt for å leve med Tom i havgapet. Men drømmen de to deler om å bli en familie på flere, knuses, igjen og igjen.
En dag driver en båt i land. I den ligger en død mann. I armene hans, et spedbarn som fortsatt lever. Mot alle regler, og ikke uten kvaler, bestemmer paret seg for å ta hånd om barnet som sitt eget. Flere år senere, når de vender tilbake til fastlandet, viser det seg at beslutningen har ødelagt langt mer enn de kunne forestille seg.
M.L. Stedmans høyt elskede debutroman om kjærlighet, skyld og tilgivelse har solgt i over 5 millioner verden over og er utgitt på 45 språk.
Tina Harnesk, Svik som går i arv
Leseeksemplar fra forlaget Pax
Jeg likte godt den første boken til Harnesk og gleder meg derfor til denne, og koser meg med den. Den skal nå bli kveldsbok, lettere å lese enn Lys over to hav.
Majalis har nettopp vendt tilbake til Lappland etter tjue år i Dublin. Faren hennes døde da hun var ung, moren har hun ikke snakket med siden. Nå er også moren død, og Majalis flytter inn i barndomshjemmet og får seg jobb på det lokale biblioteket. At hun venter barn med mannen som nylig dumpet henne, holder hun skjult.
Da hun begynner å bla i morens dagbøker, blir Majalis dratt tilbake til barndommen hun i alle år har forsøkt å rømme fra. Samtidig finner hun uventet glede i vennskapet med de to kranglevorne nabogubbene Stigga og Torsten. Sammen tar de tre opp kampen mot gruveselskapet som driver rovdrift på naturen i nærområdet.
Svik som går i arv er en underholdende og gripende roman om morskap, vennskap og skam – fortalt gjennom tre kvinner i tre tidsperioder. I tillegg til Majalis og moren blir vi kjent med deres formor Nienna, som bodde på samme sted på 1600-tallet. Det skal vise seg at de tre kvinnene har mer til felles enn Majalis
Vi dro på vennebesøk istedenfor og jeg fryder meg over at jeg har venner som kan si velkommen til besøk selv om de ikke har putetrekk på pynteputer. De kommer nok på, men hastet ikke der og da. Det viktigste er at lokket ble satt på malingsspannet, malerkosten lagt bort, til fordel for en god prat.
Så hjem til lunsj med fenalår og flatbrød.
Etterpå var det lesetid.
Etter en konsentrasjonskollaps under dietten, kan jeg nå lese hva det er igjen.
Snart ferdig med denne.
Jeg holder på med disse tre.
Neimen se her, det er rot i bokhyllene på spillet mitt også.
Jeg hadde egentlig tenkt på laks og mangosalat i går kveld, men valgte sushi.
Jeg skulle hørt på stemmen inni meg som ville ha salat.
Jeg orket ikke rulle små sushiruller og det var i hvert fall bra, for alt skar seg.
Risen klebet så lite at jeg trodde jeg hadde tatt risottoris, men det var faktisk sushiris.
Jeg fikk måkt de sammen. De ble altfor store. Jeg måtte ha de så stor skulle de ikke falle sammen.
Det rare er at jeg blir mett i det jeg begynner å spise og det sier meg at det er ikke slik mat kroppen vil ha for tiden.
Vi spiste ikke opp alt, så det blir kveldsmat i kveld.
Jeg inviterte sønn med familie på middag men han hadde brannvakt og kunne derfor ikke komme inn i Isfjorden, for det er for langt unna brannstasjonen. Da blir det take away sa jeg.
Han kokte ris og jeg lagde malaysiskinspirert chicken rendang.
Jeg hadde hakkete nøtter ved siden av, for barna skal jo ikke ha nøtter før de er 5 år.
Jeg synes det er utrolig grønt i år. Kanskje er det slik hvert år?
Men dessverre veldig få fugler å se i våtmarksområdet i år.
Her er det et tema som interesserer meg. Nemlig det å kunne være den personen du er inni deg, ikke gå på autopilot, for å prøve å være slik andre vil du skal være. Det blir du nemlig bare ulykkelig av.
Det er en feelgood dette, vi følger tre venninner, hver med sin historie, men det er ingen lettlest feelgood du pløyer gjennom. Selv om det er en underholdningsbok, er det også en selvutviklingsbok. Nesten et kurs i å feel good inni deg.
Det er en bok du vil lese, for å tenke over hvordan du har det, ikke bare pløye igjennom for underholdningen sin skyld.
Jeg likte den svært godt for den støtter opp om mye av det jeg har jobbet med selv, for å bli tilfreds med den personen jeg er, fremfor prøve å tilfredsstille alle andre.
Det betyr ikke at jeg er enig i alt som står der. Jeg er jo en av de som ikke tror vi har chakraer med farger eller at sjela vår hopper opp og ned i flere liv. Jeg tror vi blir til energi og nye liv skapes av den felles universelle energien. Men selv om jeg ikke tror på alt, forstår jeg at det er en måte å forklare på som er vanlig og man finner en knagg å henge alt på, helt til man oppdager at man trenger ingen knagger. En oppfølger her kunne være kjekt for vi vil jo høre hvordan det går med de tre venninnene og planene de har.
Fra omslaget:Boka handler om Nina som får muligheten til å arve et hus, men kravet i testamentet er klart. Hun må fullføre et årskurs om chakraene på MåneSolen kurssenter. Nina har overhodet ikke lyst til det siden hun ikke tror på energier, men å arve huset vil gi henne mulighet til å komme seg ut av den lille leiligheten hun bor i etter skilsmissen.
Hva skal hun gjøre?
Vi følger Nina i prosessene hun går gjennom og er vitne til hvordan livet hennes endres i takt med hennes indre utvikling. Historien er spennende, full av spøkelser og visjoner, og ikke minst, hvordan hun utvikler intuisjonen sin og finner sin vei i livet.
Innimellom byttet jeg på med litt krim:
Torill Børnes, Tigerhjerte
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ferdig lest.. Skal lese de tre jeg har i serien før omtalen kommer.
Dette er en helt ny serie og den ser annerledes og spennende ut. Gis ut rett i pocket og jeg går ut fra at den kan fås i abonnement også.
Børnes er en av de som kommer på Osterøy krimfestival i september.
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Bergen, 1900: Lillian er tjue år gammel og har vokst opp i Kina sammen med sin norske far og halvt kinesiske mor. Etter farens plutselige død drar hun til Bergen for å finne ut hva han mente med det siste ordet han sa før han døde: Tigerhjerte.
Lillian averterer etter en assistent som skal hjelpe henne med å gå gjennom farens dokumenter på jakt etter svar, og nitten år gamle Elvira er en av søkerne. Hun bor sammen med moren og to yngre søsken under fattigslige kår, og står uten jobb etter å ha blitt anklaget for tyveri.
Samtidig rystes Bergen av et grufullt mord: En mann blir funnet drept i et bambusbur, et gammelt kinesisk torturredskap. På buret er det risset inn kinesiske tegn, og da Lillian blir hyret til å oversette, får hun sjokk da hun ser at det står Tigerhjerte … Nok en gang har ordet dukket opp i forbindelse med et dødsfall.
Serien Tigerhjerte ble nominert til Taras bokpris 2026.
Jeg holder på med bok 2.
Screenshot
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Betydningen av ordet Tigerhjerte er fremdeles et mysterium, men Lillian og Elvira håper å finne svar i dagbøkene til Lillians far. Det som først var et ønske om å finne ut av omstendighetene rundt farens død i Shanghai, viser seg å være noe langt mer omfattende da Tigerhjerte dukker opp i forbindelse med to brutale mord i Bergen.
Elvira er bekymret for forloveden Peders rolle i det hele, for hvorfor benekter han kjennskap til frøken Høiland? Og hvem har brutt seg inn hos ham? Og ikke minst: Hvor har Peder gjort av seg? Samtidig har Lillian kommet et steg nærmere Liam Ness, som stadig hjemsøker henne i både tanker og drømmer.
Så snart hun lukket øynene, dukket tankebildene opp. Snart var hun tilbake i Villa Lykkeli, så på misjonsstasjonen i provinsen Shensi. Brått så hun Liam Ness komme slentrende i farens hage. Hun satt på benken ved farens lille karpedam, som han hadde laget til henne for at hun skulle bli underholdt av de vakre fiskene. «Hei, Lillian!» hilste Liam og smilte bredt.
På dagtid leser jeg nå:
Tina Harnesk, Svik som går i arv
Leseeksemplar fra forlaget Pax
Jeg likte godt den første boken til Harnesk og gleder meg derfor til denne,
Majalis har nettopp vendt tilbake til Lappland etter tjue år i Dublin. Faren hennes døde da hun var ung, moren har hun ikke snakket med siden. Nå er også moren død, og Majalis flytter inn i barndomshjemmet og får seg jobb på det lokale biblioteket. At hun venter barn med mannen som nylig dumpet henne, holder hun skjult.
Da hun begynner å bla i morens dagbøker, blir Majalis dratt tilbake til barndommen hun i alle år har forsøkt å rømme fra. Samtidig finner hun uventet glede i vennskapet med de to kranglevorne nabogubbene Stigga og Torsten. Sammen tar de tre opp kampen mot gruveselskapet som driver rovdrift på naturen i nærområdet.
Svik som går i arv er en underholdende og gripende roman om morskap, vennskap og skam – fortalt gjennom tre kvinner i tre tidsperioder. I tillegg til Majalis og moren blir vi kjent med deres formor Nienna, som bodde på samme sted på 1600-tallet. Det skal vise seg at de tre kvinnene har mer til felles enn Majalis aner.
Caroline Säfstrand, Mitt løfte til deg
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Säfstrand er en av de svenske feelgoodforfatterne som står høyt i kurs hos meg og jeg gledet meg til denne.
Koser meg med denne på senga, men vil lese den ut nå på dagtid.
Fra omslaget!En stormfull kveld på øya Ven flettes livene til to kvinner sammen: Bea var bare atten da moren, Olivia, forsvant sporløst. I flere tiår har hun lurt på hva som egentlig skjedde … Bør hun søke svaret nå før det er for sent?
Den unge frisøren Julia står også ved et veiskille. Rotløs og usikker har hun vendt tilbake til stedet der hun sist var lykkelig. Men leder minnene henne på villspor? Da sannheten om fortiden avsløres, settes alt på spill, men nye dører åpnes også.
Mitt løfte til deg er en gripende og følelsesladet roman der hemmeligheter og savn møter håp.
Elizabeth Strout, Det vi aldri sier
Leseeksemplar fra Forlaget Otess
Strout er en av mine favoritter. Hun har en spesiell måte å skrive på. Det handler om hverdagsmennesker og i starten kan man ofte tenke at dette er vel litt kjedelig. Men så vokser historien og blir helt genial. Hvis du liker å lese om hvor forskjellige vi mennesker er og hvordan vi blir preget av våre opplevelser.
Gledet meg til ny bok av henne og leste halve boken i går, så den vil jeg også lese ut i dag….men når jeg det?
Fra omslaget:Artie Dam tilbringer dagene med å undervise amerikansk historie på videregående, korrigere elevenes uvitenhet og gi et vennlig ord til de som trenger det mest. Han tilbringer fritiden med å seile i vakre Massachusetts Bay, eller være sammen med sin voksne sønn og kona han har vært gift med i mer enn tre årtier. Men så en dag blir en hemmelighet avslørt for Artie, en hemmelighet som snur hele hans verden opp ned.
Det vi aldri sier er en inspirerende og rørende fortelling om å være et medmenneske. Om vennskap, foreldrerollen, ensomhet og viktigheten av sannhet i en verden som har kullseilt. Med utsøkt prosa og dyp innsikt tar Elizabeth Strout for seg én enkelt manns frykt og ensomhet og gjør den universell – og fanger i samme åndedrag den urokkelige kjærligheten som opprettholder og bærer oss alle.
M.L.Stedman, Lys over to hav
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er debutboken til Stedman og jeg er svært spent, for jeg fikk gåsehud når jeg tok i den så da nå det være bra.
Fra omslaget:Etter fire år ved fronten, ønsker Tom Sherbourne seg vekk fra alt og alle, og takker ja til den ensomme og farlige jobben som fyrvokter på Janus Rock på Australias sydveslige kyst. Etter hvert finner likevel kjærligheten ham, og unge Isabel forlater gladelig alt for å leve med Tom i havgapet. Men drømmen de to deler om å bli en familie på flere, knuses, igjen og igjen.
En dag driver en båt i land. I den ligger en død mann. I armene hans, et spedbarn som fortsatt lever. Mot alle regler, og ikke uten kvaler, bestemmer paret seg for å ta hånd om barnet som sitt eget. Flere år senere, når de vender tilbake til fastlandet, viser det seg at beslutningen har ødelagt langt mer enn de kunne forestille seg.
M.L. Stedmans høyt elskede debutroman om kjærlighet, skyld og tilgivelse har solgt i over 5 millioner verden over og er utgitt på 45 språk.
Åndalsnes feirer Leo. Ikke ofte det er med en innbygger herfra i fotball-VM
Det var tungt og grått når vi dro.
Tenk at nå snur sola snart igjen.
Vi lurer på å ta noen uker i Spania denne vinteren.
Finne en liten leilighet med en balkong med utsikt mot havet.
Det trenger ikke være kjempevarme, bare slik at vi kan være ute.
Jeg hadde med rekesalat og spiste en porsjon utover og en hjem igjen. Tom hybel, klar for å komme hjem, så lenge det varer, før han skal på sjøen som lærling.
Da er vi på vei hjem.
Se der, nå er det blitt blå himmel.
Så mye finere nå enn når vi dro.
Hestene koser seg også.
Jeg har fått handlet til helga.
De hadde salmalaks og jeg fikk lyst på sushi, så allerede er menyen endret.
Vekta er pakket bort for denne gang.
Neste diettrunde i slutten av juli.
Første jeg gjorde når jeg stod opp, var å sette brøddeig.
Så har jeg jeg sådd salat.
Jeg har høstet basilikum.
Fantastisk. Jeg har kommet ut av tellingen hvor mange ganger jeg har høstet fra disse små frøene.
Fryseren er snart full av pesto, så nå må det brukes.
Brødene ble supergode.
Nylagd pesto.potetsalat og italiensk salat. Eggerøre, røykalaks, fenalår.
Jeg ba gjester på fasteavslutningsfeiring.
Hmmmmm. Duken er ikke på. Den tok jeg av når småjentene var på besøk. Er det så nøye. Nei.
Så kaffe på balkongen.
Så kokte jeg chilimarmelade.
Men den er ikke stivnet, ikke enda ihvertfall.
Jeg tror gelatinen klumpet seg.
Tvilsomt om jeg gidder å koke de opp igjen.
Første gang jeg prøver bokhvete, men det kommer jeg til å bruke oftere.
Det var kjempegodt. Tok smak av kraften i panna.
Nå er det bruk opp dager.
Jeg hadde tatt opp en rest med noe kjøttdeig, husker jo aldri på hva som er i boksene.
Gubben lever jo på rester når jeg er på diett, og jeg hadde tatt opp for mye.
Spinat som må spises opp og en åpnet boks med mais.
Jeg surret to sommerkoteletter og la de så på toppen, mens kjøttdeig, mais og spinat fikk surre litt.
Jeg hører mange si at det blir kjedelig uten en jobb å gå til.
Jeg tror ikke jeg har kjedet meg en eneste dag.
Jeg vet at det er mitt ansvar å få dagen til å gå og skape innhold i de, så dagene blir fine.
Jeg prøvde meg jo i flere år i flere bedrifter med arbeidsutprøving.
Hver gang fikk jeg stadige infeksjoner og til slutt sa de i NAV at nå måtte jeg slutte å prøve.
Og jeg innrømmer det falt noen tårer på vei hjem den siste dagen i jobb.
Vemodig og sårt var det å måtte gi opp.
Jeg var hjemme alene i ukedagene. Gubben var hjemme fra torsdag kveld til mandag.
Og jeg satt der alene.
Men ærlig talt, på det tidspunktet var jeg så utmattet at jeg kunne ikke gjøre annet enn å sitte der og hvile.
Ofte stod jeg opp ni og sov igjen i stolen i et par timer.
Nå er jeg mye bedre, jeg har ikke behov for søvn på dagtid, unntatt når jernet stiger igjen.
Og hadde jeg visst om det den tiden, tja, hvem vet om jeg da kunne sluppet å falle helt ned i utslittgryta.
Nå har jeg overskudd til både det ene og andre, når jeg bare passer meg litt.
Det er deilig.
Og jeg har jo Lillasjel, med healing og readinger, så litt jobb har jeg.
Så krysser jeg fingrene for at disse diettene kan få kroppen til å reversere tilstandene som gjør meg sliten, både stoffskifte, insulinresistens og hemokromatose, er slike ting som gjør at en blir lett tom for krefter.
Og i dag, siste dag for denne gang, funderer jeg på om jeg skal bli med gubben til Ålesund og flytte hjem storegutten.
Han er nå ferdig med maritim og skal ha lærlingtiden hos kystvakten.
Kjempeflink er han og vi er så stolte av han.
Men da må jeg ha med niste og jeg var litt usikker på om jeg skulle bli med, hvis de skal ut og spise.
Men da venter jeg i bilen i så fall.
Jeg har iPad og kan ta med ei bok eller kanskje gå på litt shopping.
Jeg har ikke kjøpt et eneste nytt plagg på 1,5 år.
Men jeg tenkte at en rekesalat kunne jeg ta med og spise i bilen.
Så da er planen klar for i dag.
Jeg legger meg nå sånn ca midt mellom de to diettforslagene de opererer med.
Litt mer protein enn den gamle, litt mindre karbohydrater.
30 gr knekkebrød, en liten bit til hvert måltid.
Det er godt med noe sprøtt nå på slutten av dietten.
Jeg renser så jeg får 80 gr reker, fordeler på to måltider.
I tillegg lager jeg en omelett av 1 egg, den deles også i to måltider.
En av de tingene jeg bruker tid på, er mat.
Jeg lager ukesmeny, men likedan som med bokstablene, følger jeg det ikke slavisk.
Stort sett handler jeg en gang i uka.
Nå ser menyen slik ut uken som kommer.
I morgen vil jeg lage chilimarmelade, for det er nesten et must når vi har ost og kjeks.
Jeg skal også lage pesto, siden jeg igjen har mye basilikum.
Bokhvete har jeg aldri brukt, men siden jeg har en pose i skuffen, skal det nå prøves.
Meny
Fredag:
Sommerkoteletter med bokhvete og ovnsbakte grønnsaker
