Da greier vi oss en uke til, tenker jeg


Da er hyllestativene klar for fylling.

Kjerringa kunne nok tenkt seg at de var malt, men det er visstnok ikke nødvendig for de blir fylt med rot og da vil det ikke vises.

Sa han. Ok, gryntet kjerringa.

Hyller som venter på å komme opp.

Og her var det mer å ta tak i ja.

Kasser med Donaldblader skal få stå litt.

Vi får se det an.

Kanskje barnebarna vil lese i de når de kommer på besøk.

Puslespillene skal også få bli i huset.

Det samme med all legoen.

Vi har Lego på loftet også.

Nå kan vi samle alt her.

Da blir det nesten en bod full av aktiviteter.

Det kan jo være fint.

 

Men dette skal få vente til jeg er ferdig med det store skapet på loftet.

Dette er neste prosjekt.

Jeg tror det er ganske fort gjort.

Det er mest sengeklær jeg har her og det skal jo ikke kastes.

Hva som er i de to kassene der, ja det vet jeg ikke.

Middag i går var enkelt.

Kjøttsuppe med pølser av lammekrafta fra forrige søndag.

Nok til lunsj i dag.

Så kuttet jeg til reke cocktail med chilimajones til kvelden.

Dette er en favoritt for meg. Det er bare så innmari godt.

 

Med toast til og et glass hvitvin.

Og jeg lagde en himmelsk god dip til potetgullet.

Håper jeg klarer å gjenskape den.

Rømme, litt majones, litt chili, litt hvitløk, paprikapulver og tomatpulver (fra Oliviers), salt, pepper og sitron.

Jeg hadde også i en bit avocado som jeg moste med gaffelen.

Beste dippen jeg har lagd.

 

Så jublet jeg høyt, for endelig er serien om C.B. Strike og Robin her med 6. sesong.

Heldigvis har jeg nådd å lese boka.

Akkurat her ligger Cappelen langt etter, for boken kom på norsk først i høst.

Den er veldig tung å komme inn i og jeg var glad jeg nettopp hadde lest den, for også serien er litt tung i starten, med masse navn å holde styr på.

Jeg har kjøpt den neste boken som lydbok for oversettelsen til norsk, har så vidt begynt.

Robert Galbraight, Det beksvarte hjertet

Vi så også en actionkomedie i går som var gøy.

Vi nådde til og med en episode av Mord i paradis.

Og the Voice.

Fy fillern hvor mange flinke det er.

Det er så rart for jeg kan sitte og se ned på iPaden og i det enkelte starter å synge får jeg gåsehud og tårer i øynene, før jeg når å tenke på om de er god eller ei.

Jeg har fundert på hvorfor.

Musikk går jo på frekvens så kanskje er det noen som synger på en frekvens som gjør at nervesystemet mitt reagerer.

Det er litt rart.

Mildvær igjen.

Helt greit det for meg.

Snart har januar forsvunnet også.

En tur på kafé og det var så koselig for i dag traff jeg et par damer jeg ikke har snakket med på lenge.

Da ble jeg inspirert til å kjøpe meg ny strikking.

Så nå må jeg bli ferdig med dukkeklærne snart.

Det går tregt med meg.

Det kan godt være så lite snø for meg.

Det er helt i orden.

 

 

 

Da har jeg fylt på lageret og er klar for uken.

 


Mandag:

Torskebolinhos side 56

Tirsdag:

Vietnamesisk kjøttpudding med egg side 78

Onsdag:

Soya marinert fiskespidd Side 186

Torsdag:

Stekt ball, bacon, pølse

Fredag:

Fiskekaker med stekt løk og makaronistuing

Lørdag:

Panerte Kyllingvinger

Søndag: Dumlings for første gang, hvis jeg orker. Kanskje starte med ruller.

Dumlingruller Alt asiatisk 2, side 104

 

I morgen blir det hvalkjøtt.

Det passer jo godt etter å ha lest ut boken om Hvalfangsten ca 1930, når de fanget så mye at bestanden nesten kollapset.

Jeg må få skrevet omtale.

Jeg likte boken godt, feelgood med hvalfangst historie.

Om nordmenn av en australier, det er gøy.

 

Det har allerede blitt ettermiddag og jeg tror ikke jeg kommer i gang med noe.

Jo, jeg må fortsette litt på februar presentasjonen av lesestabelen.

Litt nyttig må jeg gjøre.

Ikke så veldig nyttig det heller, men må finne på noe.

 

Og kanskje lese litt i denne.

Fillern jeg glemte å kjøpe créme fraiche til pizzaen i kveld.

Tja, hva gjør jeg da?

Kan jeg bruke rømme, skal tro?

I dag

Skrekkslagen til nytt prosjekt

Ja slik kan man se ut når man går i gang med et nytt prosjekt.

Både skrekkslagen og en tanke uklar, lettere svimeslått kanskje.

 

Det er denne som skremmer.

I fjor reiste vi mye, det ble mye aktivitet.

I år er vi rolig, derfor må det settes i gang tiltak.

Tiltaket heter bittesmå mengder bevegelse.

Man må begynne et sted.

Ett minutt i starten.

Ett minutt trening kan nemlig gjøre underverker og det er ikke nok til å trigge utmattelse.

Så kan man øke forsiktig etterhvert.

Nå er jeg i gang.

Så er utfordringen å fortsette forsiktig forsiktig forsiktig

Sist jeg startet en slik trening, begynte jeg å gå trapper hver dag og endte opp med ødelagte kne.

Utrente kropper, må starte veldig forsiktig, men jeg blir av og til litt for ærekjær og lar viljen kjøre gjennom og det er ikke alltid suksess.

 

 

 

Ei venninne fortalte meg om noe nytt som har kommet, nemlig treningsapparat som gjør treningen for deg.

Ja, du ler?

Det er faktisk sant og det fungerer helt fantastisk, for alle de som ikke kan bruke mye styrke, men som trenger bevegelse.

Og kroppen får mer styrke av bevegelsene.

Men foreløpig er det ikke noe i nærheten av meg, men dette bør komme på alle steder.

Det er ikke alle som er opptatt av bevegelse.

Enkelte ligger hele dagen.

 

Hun gidder ikke en gang å hilse på småfuglene.

Andre er spreke og er ute. (Pensjonisten)

For meg er det viktig å skape dagen min god.

Det er mitt ansvar.

Derfor gjør jeg dagen min til en jobb.

Og jeg gjør en god jobb.

En av de tingene jeg bruker bevisst, er maten vi spiser.

Derfor setter jeg opp ukesmenyer, men det er ok om vi ikke følger de, der er rom for endringer.

To retter fra Fisk til middag.

Mandag:

Torskebolinhos side 56

Denne har stått på menyen i flere uker.

 

 

Tirsdag:

Vietnamesisk kjøttpudding med egg side 78

Denne har også stått på menyen, men ikke blitt lagd.

Onsdag:

Soya marinert fiskespidd Side 186

Også fra fiskekokeboken

 

Torsdag:

Stekt ball, bacon, pølse

 

Fredag:

Fiskekaker med stekt løk og makaronistuing

Lørdag:

Panerte Kyllingvinger

 

Søndag: Dumlings for første gang, hvis jeg orker. Kanskje starte med ruller.

Dumlingruller Alt asiatisk 2, side 104

 

Et annet prosjekt er rydding.

Dette tredje skapet på soverommet blir ikke ryddet nå.

Dette skal jeg ta helt til slutt, så det blir lenge til.

Dette er nemlig et helt forferdelig prosjekt.

Bilder i tusenvis, helt tilbake til 1995.

Nå blir det ikke limt inn i album, men målet er å scanne de og så overgi de til sønnene.

Det er to kasser til i et annet skap.

 

Men dette skapet kunne ryddes.

Jeg har allerede rensket de to sideskapene, kun skuffene igjen.

Dette skapet tilhører et sett med flere skap og en dobbeltseng.

Det har vi arvet etter gubbens besteforeldre.

Skuffene kommanderte jeg gubben til å bære ned og de var enkle å rydde.

Jeg spurte om noen ville ha disse skattene, men nei, de var ikke interessert 🤩

Pliktoppfyllende foreldre sa jeg, gjemmer på barnas skatter i over 30 år. 😂😂😂

 

En haug belter.

Lagt ut på Rauma arveside, kanskje noen har et prosjekt der de trenger spenner eller noe?

Jeg har fått gitt bort det aller meste jeg har lagt ut.

Og en skuff strømpebukser. Str 40~44

Jeg fikk mye når jeg jobbet hos LaMote.

 

Et annet prosjekt jeg bruker tiden min på, er bøker.

Denne om hjernen fant jeg i kjelleren.

Mye tid ja, bruker jeg på bøkene.

Nå har jeg lest ut den om de kvinnelige polfarerne, den venter på omtale.

Jeg skal begynne på en ny.

Da bruker jeg å finne frem flere og bla litt i de for å se hvilken jeg skal velge.

Jeg tror det blir denne.

Denne fikk jeg når jeg var på forlagsbesøk hos Forlagshuset i Vestfold.

 

Fra omslaget:En historisk roman om Berly, som får lepra og må forlate hjem og familie under dramatiske omstendigheter. Berly overbeviser seg selv om at sykdommen er en straff fra Gud fordi hun elsket feil mann, og lever lenge i fornektelsen om at bare hun gjør bot, så blir hun frisk. Realitetene innhenter henne på St. Jørgens hospital, der hun treffer Kari Spidsøen som etterhvert blir en nær venn og alliert. Da dr. Armauer Hansen utfører et grusomt eksperiment på Kari, blir deres vennskap sterkere enn noensinne. Vi følger Berly i kampen mot sykdom og fornedring, for verdighet og kjærlighet, frem til hennes død i 1912, samme år som også dr. Armauer Hansen dør.

 

Denne leses på senga.

E.M. Forsters berømte kjærlighetsroman forteller om unge Lucy Honeychurch som må bruke både hjertet og hjernen når hun søker etter den store, ekte kjærligheten. Hennes begjær, hennes drømmer og hennes jakt på sannheten og ærligheten gjør ikke livet lett når hun må velge mellom sine to beundrere: Den kyniske og velstående Cecil – og George, som er mer upolert og som kommer fra enklere kår. Med sitt skarpe, men også vare og følsomme blikk, ser og avslører Forster den britiske middelklassens stive omgangsform – både i utlandet og hjemme. At Forster ofte er underfundig og vittig, preger boken. Fortellingen utspiller seg både i det romantiske Firenze og på den engelske landsbygda. Boken utkom første gang i London i 1908 og er aldri tidligere utgitt på norsk. Mange har imidlertid sett filmen Et rom med utsikt med Helena Bonham Carter og Maggie Smith. Oversatt av Kirsti Øvergaard.

Og jobber man hardt nok for bøkene, kan man være heldig å få Leseeksemplar fra forlagene.

I dag kom det to pakker med bøker jeg har bedt om å få lese.

Nå skal det stables nyheter 2025.

Foreløpig er det ikke så mange.

 

 

Disse var det som kom i dag fra Aschehoug og Kagge.

Og så er det bloggen da.

Jeg bruker mye tid på å skrive den og redigere bilder.

I tillegg får jeg jo bestillinger på Lillasjelord og healing.

Så slik skaper jeg meg et godt liv.

Det er fredag.

Det er kjøttsuppe til middag og reke cocktail til kvelds.

Det blir sjokolade og potetgull.

Du verden hvor godt vi har det.

I dag

 

 

Noe gammelt må av og til ut og noe nytt inn


Ute er det vakkert.

I går ble torskebolihnosplanene mine strøket.

Istedenfor ble det en enkel plukkfisk med purre og gulrot.

Jeg hadde nemlig magekramper stort sett hele dagen, så fritert mat ville ikke vært lurt.

Vi fikk også spist opp rester av fiskegrateng fra mandag.

I dag er magen kun litt øm.

Da er det over for denne gang.

Ikke noe rydding i dag.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg har fylt dagen med i dag, men som vanlig blir den borte.

Jeg har bakt brød og gleder meg til nystekt brød i kveld.

 

De ble store og fine i dag.

Jeg husket å ha olje i de, det glemte jeg forrige gang.

Det er nesten nifst hvor mye man glemmer.

Og nå har jeg tatt i bruk den nye bakehånduken min.

Etter sikkert førti års bruk, skal nå Pusur byttes ut.

Små bytter av vaner er viktigere enn man skulle tro.

Det skaper nemlig litt nye mønstre i hjernen og når man begynner med de små, vil det lettere bli flere.

Målet fremover er små steg når det gjelder bevegelse av en kropp som sitter altfor mye i ro.

 

Jeg har dullet litt med auk-en min også i dag.

Det er kos.

Nå har jeg samlet alle salatene.

crispysalat, ruccolasalat og Romano.

Har noen en tips om en sprø salat?

De jeg har her minner mer om norsk bladsalat, de er ikke crispy.

Og den crispysalaten vokser som bare rakkern,  selv om den ikke er crispy.

Jeg plukker og plukker og jeg synes det blir bare flere og flere blad.

Ruccolaen også, det popper opp nye blad så fort som tusan.

Nå har jeg samlet persillen også.

Helt til venstre venter jeg på at sitronmelissen skal spire.

Den er så treg at jeg lurer på om det kommer noe.

 

Jeg har også samlet basilikumene. Til venstre koriander.

Den forrige plantet jeg om til ei potte for seg selv og det likte den ikke.

Den falt sammen og visnet, så skuffet var den.

Nå skal den få dele bofellesskapet med basilikumene.

Det har jeg lovt den.

Egentlig kunne jeg tenkt meg enda en auk. 😂😂😂

Da tror jeg gubben hadde flyttet ut.

Men de er jo så fine der de står og jeg har så mange ønsker.

Tomat, chili og paprika, blant annet.

 

Men de purre og vårløstilkene mine, ja det er fiasko.

De råtner opp.

Det tror jeg jeg må kalle et mislykket prosjekt.

 

Og til pensjonistens fortvilelse, har jeg jo lyst på mer urter.

Og grønnsaker som tomater, chili og paprika.

Kanskje kunne jeg hatt noe ute på balkongen?

Hmmmmm, tenke, tenke.

Jeg skulle egentlig ha kjøttsuppe i dag, kraft av det salte lammet fra søndag.

Men jeg visste ikke om magen ville ha det i dag, så jeg flyttet det til i morgen.

Kanskje kjøttsuppe på dagen og en reke cocktail på kvelden?

Tomater, vårløk, chili, hvitløk i tuppervareformen.

 

Toppet med ørret og masse pesto.

Inn i ovnen 30 min, 200 grader.

3 poteter, deles i båter.

Blandes med litt pesto jeg hadde igjen, parmesan, olje, hvitløk, salt og pepper.

Blandes godt.

Airfryer, 200 grader, ca 18 minutt.

Snadder.

 

Ferdig og gruelig varmt.

Nydelig. Vi spiste opp alt.

 

 

Bordet mitt ser fortsatt ut som før.

Jeg skulle jobbe med februar presentasjonen i dag – ikke gjort

Skrive ukesmeny for neste uke, se igjennom disse kokebøkene – ikke gjort

Rydde -ikke gjort

Skrive omtale Klippfiskboka – gjort

Klippfisk, Arnt Steffensen, Christian Larris Honstad og Frode Kristensen

 

Lese ut boka mi – ikke gjort, ihvertfall ikke enda.

Men hvor er dagen blitt av?

Jo, jeg har jo levert bestillinger.

Og når folk griner, ja da er jeg glad 😀

Tusen takk🙏
Sit her og tårene triller . Eg er så ydmyk og takknemlig for ordene .

Ja, for da vet jeg jo at jeg har truffet.

Da er jeg takknemlig.

 

Jeg trodde denne vinteren skulle bli lang og kjedelig, men det har vært en sann glede.

Dagene fyker avgårde og jeg har det innmari godt.

Hver kveld jeg legger meg, er jeg veldig takknemlig.

Det å vite at jeg ikke skal presse meg til noe, ja det er bare herlig.

Så får vi se hva vi finner på i morgen.

Det er mer å rydde blant annet.

Gjøre mer på februar presentasjonen.

Lage ukesmeny kanskje.

Men det blir ikke bestemt nå.

I dag

 

 

Klippfisk, Arnt Steffensen, Christian Larris Honstad og Frode Kristensen

Klippfisk, Arnt Steffensen, Christian Larris Honstad og Frode Kristensen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg elsker å teste kokebøker. Jeg elsker å planlegge ukesmenyer.

Å sitte å bla i bøkene og la meg inspirere er så kjekt.

Jo da, jeg hører folk bruker nettet og ja jeg bruker det jeg også når jeg skal lete etter noe bestemt.

Men det som er med bøker er at du blir gitt ideene, du søker de ikke opp.

Derfor får du retter du ikke har bedt om og det er for meg mest inspirerende.

Og jeg er kresen når jeg “leser” kokebøker.

Jeg vil ikke ha 49 bilder av kokken med kjæledyr og babyer og kjøkkenarbeid.

Jeg vil ha bilder av retten og en god oppskrift og med lett tilgjengelige ingredienser siden jeg bor et sted der vi kun har kjedebutikker.

 

Klippfiskboka treffer meg på alle punkter.

Nå har jeg testet både tapasretter og vanlige middagsretter og alt er godt.

Og det er enkle retter å tilberede.

 

 

Pasta og tomat med klippfisk 

https://lillasjel.blogg.no/pasta-og-tomat-med-klippfisk.html

Av og til er konsentrasjonen litt dårlig så jeg gjør feil, men det går fint.

 

Klippfisk med pesto

Klippfisk med pesto

 

https://lillasjel.blogg.no/hvor-blir-de-av.html

 

Fish & chips av klippfisk er den beste vi har smakt og vi hadde nok til to dager, så det er rimelig middag.

 

 

https://lillasjel.blogg.no/aktiviteter-pa-gang.html

Det samme med tartė flambee, nesten en klippfisk pizza.

Lettvint, godt og billig, for også her hadde vi til to dager.

Det ble 6 sånne biter.

Vi varmet i airfryer dagen etter og da var den nesten enda bedre

 

 

Og 17. mai serverte jeg tapas og da var to av rettene i boka med.

Både klippfisk røre på toast og klippfisklapper og begge deler var kjempegodt.

Enda har jeg mange retter jeg skal lage.

Klippfiskgrateng,

Fløtegratinert klippfisk

Kremet klippfisksuppe

Dampet klippfisk med sennepssaus

Brandade

Bolinhos

Ja jeg kunne fortsatt. Her er så mye fristende.

Og jeg vil jo lage om igjen de jeg har lagd også, så nå må jeg ha mer klippfisk.

Jeg har bare en liten pose igjen.

En av mine favoritt kokebøker dette.

Liker du klippfisk, anbefaler jeg den på det varmeste.

 

Morsomt var det at vi også fikk besøke Ringholmen utenfor Kristiansund.

Der var det mye tørking av klippfisk. Og vi så noen av bildene i boka der.

Og for et fantastisk vær vi hadde når vi var der, ja det var mer som et mirakel

https://lillasjel.blogg.no/pa-og-langs-boljan-bla.html

 

 

Fra omslaget:

Dette er boken for alle som elsker klippfisk – eller som vil bli bedre kjent med denne fantastiske norske råvaren. Klippfisk Historien – reisen – oppskriftene er en informativ, fristende og underholdende kokebok om den litt glemte nasjonalskatten. Her ufarliggjør vi klippfisk som råvare. Vi gir deg svarene på alt du lurer på om klippfisk, og kanskje et par ting til. Du får også oppskriften på klippsfisk-klassikere som bacalao og bolinhos. Men vi tar også klippfisken med inn i samtiden. Rettere sagt rett inn i nordmenns favorittretter – i middager du kanskje aldri før har tenkt at klippfisk kan brukes. Det blir fristende klippfisktaco, quesadillas, burgere, calzone og pasta, og mye, mye mer. Denne boken vil gi deg ny inspirasjon og matglede!

Stresser med avslappings dag, håpløst tilfelle


I dag er jeg så opptatt av å kose meg at jeg nesten stresser med det også.

I går kveld ventet vi med å spise til kvelden.

Det var nok ikke så lurt, for da var jeg så sulten at jeg spiste sikkert for mye.

Vi hadde fenalår, eggerøre og potetsalat og det er hardt for magen min.

Særlig hvis jeg er stresset i tillegg og jeg har sikkert vært mer stresset angående ultralyden enn jeg har trodd.

Så nå har jeg magekramper, akkurat som den dagen vi fløy fra Kypros i forfjor.

Jeg får det innimellom, heldigvis sjeldent, kombinasjon mat og urolig kropp….tror jeg.

Det går over heldigvis og i dag skal jeg ikke fly hjem, jeg skal bare kose meg, men….

 

Jeg hadde planlagt torskebolinhos, men det er mulig det blir plukkfisk istedenfor.

Usikker på om det er lurt å spise frityrstekt mat akkurat nå.

Jeg må også vurdere det med sauekjøtt, for det var det jeg hadde spist på Kypros.

Og vi hadde det søndag og i går.

Nei kjerring, nå må du ikke bli hypokonder her.

Nok om det, jeg har det bra.

 

I går fikk jeg tak i chilibønnesaus som jeg lette etter når jeg lagde en oppskrift her forleden.

Men typisk meg, jeg husker ikke hva jeg lagde, men kommer vel på det.

Jo nå husker jeg.

Det var en wok med biff, pang pang etter eller annet.

https://millasmat.com/middag/pang-panf-biff-dra-dinner-oslo

 

Hurrahurra, jeg blir så glad

Sist lagde jeg min egen variasjon for jeg manglet både det ene og det andre.

Vi prøver igjen en dag, neste uke kanskje.

 

Og i dag fikk jeg hyggelig hilsen i posten fra redaktør Hege i Cappelen.

Jeg leste nemlig Jordmoren i Auschwitz og dette er en oppfølger.

Anna Stuart, Jordmoren fra Auschwitz

Så jeg har lagt opp til en kosedag ja, men allerede har jeg rotet bort mye av tiden.

Koser meg innmari mye med damene som drar som polfarere i 1930.

Skrevet av en australsk forfatter, men er om hvalfangerne fra Sandefjord.

Jeg har derfor lyst til å lese ut den.

 

Jeg har kommet til 12. desember i julekalenderen min.

Tilsatt litt fersk ingefær, gurkemeie, kanel, sitron og sitronmelisse og en ts honning.

Det blir kroppen glad for, tenker jeg.

Og det er blitt vinter igjen.

Ikke så mye snø, bare noen cm.

Ikke verre enn at jeg var ute barfot og hengte opp klær.

Ja det er ikke snø der jeg henger de, så barfot og i kjole, gikk helt fint.

Det er ikke bare jeg som roter.

Fuglene roter mer enn meg.

Og så var det februar presentasjon jeg tenkte å jobbe litt med.

Det er en del jobb å finne bilder og tekst til alle disse.

I morgen må jeg få unna bestillinger på Lillasjelord.

Men i dag er det bare avslapping.

Det spørs bare om det er nok timer å gjøre det på.

Nå kjennes det ut som om magekrampene slapper mer av også.

Bare velstand og kos.

I dag

Hipp hipp hurra. Nå er jeg glad.

I dag dro vi avsted til Moa, utenfor Ålesund.

Vi bruker å ta en helsjekk ultralyd annethvert år.

Nå hadde stoffskiftelegen min, Lars Omdal på Balderklinikken, anbefalt meg en ultralyd for ene bukspyttkjertelprøven min, var forhøyet.

Siden det er to år siden sist, tok vi en sjekk begge to.

Ultralydsjekk
Ultralydsjekk er en omfattende helseundersøkelse som avhengig av kjønn inkluderer følgende områder og organ:

  • Hals: Spesielt rettet mot skjoldbruskkjertelen
  • Lymfe: Undersøker størrelsen på lymfeknuter
  • Halspulsåren
  • Bryst
  • Øvre/nedre mageregion; omfatter diagnostisering av gallestein, nyrestein, samt undersøkelse av lever, bukspyttkjertel, milt, nyrer og urinblære.
  • Hovedpulsåren
  • Testikler/livmor/eggstokker
  • Prostata; spesielt rettet mot størrelse forandring. Undersøkelsen er lite egnet til kreftdiagnostikk. For dette er MR riktig bildeundersøkelsesmetode.

 

Disse undersøkelsene er jo ikke hundre prosent, så man må følge med selv, selvfølgelig og ikke alt vises på ultralyd, men når man ikke har andre symptomer, synes vi dette er greit, selv om det er kostbart.

Det var ingen funn hos noen av oss, alt så greit ut.

Han fortalte også at med mennesker med overvekt, kan det være problematisk, for ultralyden ser ikke gjennom fettet, men hos meg var det lett å se alt. Det syntes han var litt merkelig, men han kunne ikke svare på om det var fordi mine kg, ikke kommer av feil kosthold, men av diagnosene mine.

Så nå er jeg glad jeg kan fortelle Omdal neste time, at alt ser ok ut.

 

Det blir spennende, faktisk veldig spennende, å se om prøvene mine fortsetter å endre seg,  i takt med diettrundene.

Både insulin og kolesterol hadde nå krøpet inn under normalgrensen, ved siste prøve, før jul.

Og ferritinet har sluttet å stige, det er nå helt normalt.

Så får jeg håpe at insulinet ikke slutter å stige, fordi bukspyttkjertelen er utslitt.

Det får tiden vise.

Ny diettrunde i midten av februar.

Han var veldig imponert over at jeg hadde gjennomført så mange runder.

Mange hadde vansker med det, sa han.

Men da blir jeg usikker på om han tenker på en annen type fastediett, for den jeg følger er bare over 5 dager, så det er ikke så vanskelig.

 

Jeg hadde bestilt fine veier, det er jo 1,5 time å kjøre.

Jeg fikk levert.

Bare, fine veier, ingen nedbør.

Før vi kom hjem.

Først da var det snø i luften.

 

Ja det er jo det jeg sier, jeg er alltid heldig.

 

Se nå snør det og nå kan det bare snø, for vi er hjemme igjen.

 

Litt godsaker ble med hjem.

Jeg skal teste ut billigere wasabi, etter å ha kjøpt på Rema til kr 87,-

I tillegg var det ei som kjøpte epleeddik og da ble jeg fristet til å prøve også.

Jeg vil lage mye råkost fremover og tenker at den er god til det.

Men kr 300,- for den lille flaska.

Det er rått.

Krydderet bruker jeg på toast og kylling, dyrt det også.

Men jeg er sparsommelig ellers, så litt mat inspirasjon kan jeg koste på meg.

 

 

Nå skal jeg lese mer i denne om de første kvinnelige polfarerne.

Første kvinnene til å gå på polet, kommer det fra pensjonisten.

Da synes han at han var veldig morsom.

Vi spiste frokost/lunsj på Egon, for undersøkelsen skal tas når man ikke har spist på minst fire timer.

Så vi droppet frokosten.

Så skal vi ha litt fenalår, potetsalat og eggerøre utpå kveldinga.

Da ble det en fortreffelig dag.

I dag

 

Solen er der den om vi ikke ser den.


Solen er der den om vi ikke ser den.

Nydelig vær.

I går hadde vi salt lammekjøtt til middag.

kr 20,- for kjøttet og det blir to middager med litt tilbehør.

Det ble igjen en bit og jeg sparte på kraften.

Jeg har noen pølserester i fryseren, så senere i uken, blir det suppe.

Jeg skriver ukesmeny, men den endres gjerne utover uken, etter hva som er mest praktisk og hva som må brukes opp.

I dag dro han på fiske igjen.

Eller rettere sagt, først i går.

Ja de skulle visst ikke sette garn men plutselig hadde de satt garn likevel.

750 gr lyr.

Før jeg visste dette i går, hadde jeg tatt opp denne siden med skrei.

Den har ligget i fryseren siden før gubben ble fisker.

Og den tar så stor plass at jeg ville spise den opp.

Denne siden kostet kr 87,- og blir også til to middager.

Vi lever billig her i huset.

Vi fikk besøk av junior i dag som har fedre permisjon.

Jeg kjørte derfor  i gang processoren.

 

Så fikk han fiskekaker med hjem.

Men i dag ble farsen “kort”, mellom første og andre steking.

Usikker på hvorfor.

Men innholdet i dem er jo det samme.

Jeg kokte fisken og delte i to.

 

Jeg skal lage torskebolinos av resten på onsdag.

 

Ukesmenyen er lettvint denne uken.

 

Mandag: Fiskegrateng

Tirsdag Ålesund

Onsdag Torskebolinos

Torsdag kjøttsuppe 

Fredag lakseform med pesto

Lørdag pizza med hvit saus, Chorizo

Søndag kval kjøtt

 

Jeg bruker ikke piske eggehvite når jeg lager fiske eller skinke grateng.

Jeg koker makaroni, lager hvit saus. Kokte opp purre i sausen.

Jeg kokte opp fisken så jeg hadde fiskekraft og fløte i sausen.

Så har jeg fisk, makaroni og saus i formen, lar det avkjøle noe før jeg rører inn tre egg.

I dag fikk jeg besøk og det passet jo da godt at jeg hadde forberedt, så den kunne avkjøles litt før eggene kom i.

SKINKEGRATENG

Ost på toppen, i ovnen 200 grader, 25-30 minutt

 

Jeg lagde litt råkost.

I dag hadde jeg i gulrot, kål, litt paprika, purre og tomat.

Litt olje, eplesidereddik og en klype sukker, salt og pepper

Rester ble det også.

De må spises.

På.brødskiva kanskje?

 

Utenom det, har jeg begynt så vidt på februar presentasjonen som det er mye arbeid med.

Jeg har nemlig plukket frem alt jeg har av de aller tynneste bøkene mine.

Det blir en utfordrende måned for i utgangspunktet liker jeg ikke tynne bøker.

I tillegg er det noveller og dikt, noe jeg heller ikke er glad i.

Men jeg har de i hylla og da må de leses så jeg kan få de ut av hyllene.

Å gjemme på bøker man ikke vet om en liker, ja det er jo ikke noe vits.

Det er også sunt å utfordre seg selv litt, tenker jeg.

Jeg tror nok ikke alle får omtaler men måneds presentasjon skal de få.

 

Nå skal jeg fortsette på boken om de første kvinnelige polfarerne, i 1930.

I dag

 

Mye kos ble det denne helga.

 

 

Fredag chattet jeg med Sissel.

Sissel fra Restaurant Red, på Rhodos.

Her fra når hun tok oss med på sightseeingtur.

 

Vi er jo alltid innom der noen ganger når vi er i Rhodos by.

 

Hun tipset meg om at man kunne bestille leiligheter gjennom booking.com.

Og dermed ble jo jeg sittende her og lete.

Det er viktig for oss å ha balkong med utsikt og nærhet til sjø og restauranter og dette så bra ut.

Men… jeg kjenner at enda er jeg ikke helt klar for å bestille noe.

Det er som om det er noe som venter som ikke har dukket opp enda, så venter og ser.

 


I helga liker jeg å spise mens vi ser tv.

 

Derfor spiser vi ofte noe lett til middag, i går fiskekaker.

Så lagde jeg tunfisksalat til kvelden.

Tunfisksalat

Brødet er gamle brødskiver fra fryseren, smurt med chili majones og 6 min i airfryer.

 

 

Ny sesong av Witstable pearl.

Koselig engelsk krim som jeg alltid savner når sesongen er over.

 

 

 

Så er det mord i paradis, fra Karibien.

Der trodde vi at vi hadde sett alle sesonger, men det viser seg at vi ikke hadde sett de første.

Kanskje var de utilgjengelig, men er nå åpnet igjen.

Eller vi har fortrengt det.

Detektiven i de første episodene er den samme som spiller i en annen koselig engelsk krim, nemlig professor T.

Jeg liker så godt engelsk krim, for der har vi alle typer mennesker, unge og gamle, pene og mindre pene, tykke og tynne.

Ikke som i amerikanske, der alle er slanke og super vakre.

Snacks og dip hører med i helga.

Jeg lagde dip av rester jeg hadde av rømme og crème fraiche, 1 avocado, 1 fedd hvitløk, 1 chili, salt og pepper.

 

Fredag på dagen hadde jeg besøk.

Her er det ikke nødt til å være striglet, om noen kommer innom.

Vi hadde tatt inn sengklærne fra snora, for de var ikke helt tørre og det var meldt sterk vind.

Det ble servert kaffe.

Jeg fikk mer besøk senere.

Hun ville ikke ha kaffe en gang, så der ble det null servering.

Jeg fikk besøk i går kveld også.

Gubben og brødrene skulle på pub, men der var det så fullt at de plukket opp en kompis og kom til oss istedenfor.

Da inviterte jeg fruen til kompisen og mens karene satt på stua og snakket om sine vanlige temaer, satt vi damene på rommet mitt.

Som heller ikke var ryddet og det ble servert vann.

Ja gjesten ble tilbydd annet å drikke, men ville kun ha vann.

Og vi skravlet til langt på natt, kjempekoselig.

I går på dagen var det aldeles nydelig ute,

Det luktet vår.

Steinelva har åpnet seg og vi hører den suser.

Men…. Det er januar, det kan komme mange meter med snø enda.

Ogi går kveld var det frosset på ute igjen.

Det er vinter.

 

Jeg ble ikke med på kafé i går.

Jeg valgte å bli hjemme og ta livet med ro.

Men en tur på butikken måtte vi.

Det var høy flo, mye vann og vakkert som alltid.

Sola kryper nedover fjellet, 3 uker igjen.

 

Da fikk vi fylt opp så jeg har en uke til.

Jeg tar alltid med meg kvitteringen og fikk sjokk når jeg så at den lille wasabitubem kostet 87 kroner.

 

 

Da skal jeg heller samle opp litt og bestille fra

https://www.oluf.no

Handler jeg for 1200,- er det fraktfritt.

Fersk gnocchi for eksempel, bedre enn den jeg lagde selv her forleden.

Jeg har handlet herfra før og jeg kjenner til butikken fra jeg jobbet i bransjen.

Det er her jeg bestiller tigersausen jeg bruker til kyllingvinger også.

Og syltet ingefær.

Men jeg må vente litt til jeg har brukt mer av det jeg kjøpte forrige gang,  men jeg kjenner det klør i fingrene etter å saumfare utvalget av godsaker.

Spørs om jeg greier å holde fingrene i ro.

 

I går spiste vi rester av wok til lunsj.

Derfor ble det reker før gubbens pubrunde.

Bestandig godt med reker.

Vi har stort sett alltid en 5 kg i fryseren.

I dag blir det saltet lam med kålrabistappe, en av mine yndlingsretter.

Kjøtt til kr 20,-

Jeg blir helt gal av de datoene.

Saltet kjøtt står seg jo lenge.

Det er faktisk ikke sånn at kjøttet leser datoen og tenker at oj, datoen er kommet, nå er jeg ødelagt.

Det er ikke noe mat som er ødelagt den datoen som står.

Hvis det var tilfelle, ville jo mye mat vært uspiselig før vi fikk det hjem.

Det ville jo vært farlig hvis det var sånn.

Det er bestandig beregnet mer tid enn det som står, hvis ikke ville det vært krise i butikkene.

Det er rett og slett blitt dato galskap.

 

Omelett er godt og lettvint i airfryer.

Jeg gjør to ting på en gang.

Både vasker gulv og leser.

Roborock har tatt nesten alle gulv i dag.

Bare gangen igjen, men den er full av ting som skal kastes.

Jeg har en jobb å gjøre her også.

En form for ryddejobb dette også.

Jeg liker å plukke frem en stabel, for å finne ut hvilken jeg skal begynne på.

Denne var lettlest, kun 126 sider og stor skrift.

Konklusjon. Ikke noe bok for meg.

Denne ser mer spennende ut.

En av de bøkene jeg vant fra Juritzen for mange år siden.

Denne vil jeg fortsette på i dag.

Men nå skal jeg lage kålrotstappe til lammekjøttet.

Ei fin helg dette også.

Takknemlig, jeg har det godt.

I dag.

 

En gang var de bittesmå, nå er de voksne menn

Jeg tok meg på tak i går og begynte på nytt skap.

Men jeg kjenner godt at jeg skal være forsiktig.

Det er jo som en trening for meg dette.

Mye bøy og tøy. Så det er bra, men slitsomt.

Det som forundrer meg mest med denne ryddingen er hva er vitsen i å legge ting hit opp når jeg ikke husker at de er her.

 

Men noe vet jeg om.

Og forundres også på hvorfor jeg gjemmer på det.

Det er vel et håp om at et barnebarn en gang finner det gøy å ha noe fra besteforeldre og oldeforeldre.

Dette er sengeteppe og duk.

Jeg har nok aldri i mitt liv lagt et sengeteppe på senga mi.

Jeg rer ikke opp heller.

Jeg bretter dynen min så det kommer luft til lakenet.

Da synes jeg det er best når jeg legger meg om kvelden.

 

Dukene er jo ikke moderne i dag og de er i andre størrelser enn vi bruker.

Bak til høyre er kjøkkengardiner jeg hekla.

Til to vinduer Vet ikke om det er noe å samle på egentlig.

 

Digert lappeteppe.

Jeg synes det er gruelig stygt nå i dag.

Ikke noe jeg vil henge på veggen.

Kanskje det kan brukes som et leketeppe på gulvet?

Tja, det ligger nok ikke glatt nok kanskje.

 


I en periode sydde jeg lappeteknikk og solgte på messer og i butikker.

Det var jo moderne en stund det også.

Dette var nok i begynnelsen av 1990 årene kanskje.

Jeg sydde puter og løpere og babytepper.

Jeg hadde de liggende for salg på Lillehammer, Ringebu(tror jeg eller Hundorp) og Åndalsnes.

Var nok ikke noe jeg tjente meg rik på.

Enda et teppe jeg ikke vil bruke i dag så hvorfor tar jeg vare på det.

Usikker. Det er vel fordi jeg tenker på all tiden jeg brukte på å sy det.

Påske gardiner.

Alt ble sydd. Kjøpe ferdig var den gangen for dyrt.

Var nok mye brukt denne genseren, for den er nuppete.

Tror det var eldstemann som tegnet figur.

Alt det merkelige jeg fant på å gjøre.

Var ihvertfall kreativ.

Jeg husker jeg strikket gensere til alle  tantebarna et år.

Ikke alle var født da, men var sikkert 10-12

 

Men mye skal gis bort.

Helt ubrukt foret fleecepledd.

Kanskje noen vil på picnic eller sy en barnejakke?

Kjøkkengardiner jeg ikke husker.

Venninna mi husket de.

Kappene kan jeg faktisk bruke.

Hvert fag har to deler, er vel det de kaller kafegardin?

Jeg vil bruke kun kappene for jeg vil ha lys inn.

 

Finnluggene fikk jeg av mitt søskenbarn i 1973 når min mor og jeg var i Finnmark.

De har jo aldri vært brukt, men kaste? Neida 🤓

Skal tro om noen vil ha et helt plastnett med bind og truseinnlegg.

Ikke av helt nyeste dato, men helt grei å bruke.

Selv er jeg blitt for gammel ja.

Fra tiden jeg jobbet for det vi da kalte Saba.

Poser til lagring, ikke bruk for.

Og hadde jeg hatt bruk for de, ville jeg ikke visst de var der.

Puslespill skal lagres.

De vil nok noen ha etterhvert som de vokser til.

En fin kofte men ikke noe som blir brukt.

Tror det må være fra svigermor.

 

Eller hva med en cowboyhatt?

Ikke en skikkelig en, men en utkledningshatt.

Kanskje noen skal på karneval?

 

 

Et fag kjøkkengardiner.

Ikke mine, for jeg har alltid hatt to vinduer.

De vil kanskje noen ha.

Jeg får legge de ut på Rauma arveside.

Der har jeg fått gitt bort det meste av det jeg har lagt ut.

 

Og så kommer nostalgien for fullt.

Når guttene var små.

Noe av dette håper jeg dukkene til småjentene kan bruke, men er redd det er litt for stort.

Dette gule settet er like fint.

 

Denne har jeg sydd selv,  men den er nok for stor for dukkene dessverre.

Men kanskje et håndkle med hette på?

Denne kjøpte vi på Raufoss på en barneklærbutikk vi passerte, på vei til Seljord.

Da ventet jeg vår førstefødte i januar, så dette måtte være sommeren 1985.

 

Denne ble kjøpt på Hamar våren 1987, når jeg var på besøk hos ei venninne og mistenkte ny graviditet, så jeg oppsøkte legesenteret og de kunne da bekrefte det.

Jeg ringte hjem til gubben og fortalte det og han tørt utbrøt(i kjent stil), å ja, hvem er faren?

Kosedyr har jeg visst også gjemt på.

Her er både katter, kyr og kaniner.

Og denne er med på mange bilder.

Eldstemann forgudet denne sparkebuksa. Han kunne ikke krabbe, men han ålet seg frem og da hadde han med seg denne i hånda.

Når nestemann ble født, var den derfor slitt og mor måtte sy på svart på armer og bein.

Dette var tiden vi hadde 16% rente på lån og jeg var hjemmeværende.

Og den gangen fikk vi et engangsbeløp ved fødsel, det var ikke lønn i månedsvis slik som nå.

Jeg sluttet i jobben når jeg skulle ha førstemann for jeg ville være hjemme med de.

Men det gikk jo ikke, etter tre år, måtte jeg finne meg deltidsjobb.

Vi sier alt er blitt dyrt nå, men gud bedre det var dyrt den tiden.

Det er jo først de siste årene at prisene har steget.

Klær og utstyr for oss var kjempedyrt.

Vi kjørte til Trondheim, når det var tilbud på bleier. 31mil.

Vi fylte bilen, jeg husker vi en gang hadde 19 pakker bleier med hjem.

Vi hadde ingen lavprisbutikk.

 

Ikke visste vi hvilket kjønn vi ville få heller.

Selv om vi var på ultralyd den gangen også.

Det gikk derfor i lilla og gult.

Dette settet er nok for stort for dukka.

Men denne lille jakken kan de kanskje bruke.

Jeg kan jo kjøpe en litt større dukke de kan leke med, når de kommer på besøk.

Det var kanskje lurt.

Dette settet var det nok en svigerinne tror jeg, som strikket.

Ofte med disse settene, passer de ikke sammen i størrelse.

Lua er kjempediger i forhold til jakka.

Og igjen er jakka for vid.

I dag bruker vi mykere garn så klærne får litt bedre passform, tror jeg.

Og hva tenkte jeg på når jeg strikket denne?

Syntetisk, loddent garn til liten baby.

Trang i halsen. Fysj.

Sikkert noe garn jeg hadde kjøpt på salg, går jeg ut fra.

 

Denne er jo søt, men den er jo så vid.

Det samme med denne genseren.

Burde vært mye smalere.

Passer vel 3 år kanskje.

Babydynetrekk. Dette tror jeg nok er når første barnebarnet kom i 2018.

 

Og ikke bare jobben med å sortere.

Det skal også flyttes på, gis bort eller kastes.

Men jeg ble så godt som ferdig.

De to plasteskene er bilder.

De skal jeg bære ned på garderoben og lagre der.

Når all ryddingen er ferdig, vil det bli neste prosjekt.

Men huttetu det er langt dit enda.

Men et skap mindre å gå igjennom.

I dag

 

Det er så dustete

Jeg tenker på ønsket mange av oss har om å være flink

Vi føler vi gjør aldri nok

Det er så dustete

Et ønske om å få til noe, vise at vi duger

Det er jo en bra drivkraft det

Det er positivt

 

Men det blir aldri nok

Selv holder jeg på med rydding av alt gammelt vi har samlet på gjennom 45 år.

Jeg når å rydde noe og er fornøyd med det, men hvor lenge varer den fornøydheten

Jeg får et par dager jeg ikke orker noe og da er det pån igjen.

Jeg blir misfornøyd med meg selv.

 

Vi har ønsker om å bli bedre til noe.

Så får vi det til en gang eller to og så er det pause.

Hvorfor kan vi ikke da tenke at det er bra det vi har gjort ?

Ikke forvente at vi skal få det til hele tiden.

 

Uansett ønsker, trim, mat, besøk, rydding, hva som helst.

Får vi det til en gang eller to, la oss ha fokus på det.

Da vil vi lettere få det til flere ganger enn om vi blir misfornøyde.

Blir vi misfornøyd, blir det tyngre neste gang.

Og skriv det gjerne ned i en bok.

Jeg gjør selv ganske så lite, men de som leser bloggen min, synes jeg gjør mye.

Hvorfor?

Jo fordi det ser mer ut når det dokumenteres i ord og bilder.

Jeg er sikker på at hvis man skriver ned det man gjør i løpet av en dag, blir det mer enn man tror.

 

Og dette gjelder kanskje mest oss som har hele dagen til rådighet.

Fyker man hit og dit og er på jobb, er man jo travel.

Så her sitter jeg og er misfornøyd.

Jo da, jeg har ryddet mye, men er det det jeg tenker på?

Nei, jeg tenker jeg må prøve å få gjort mer.

Ett skap til?

Det er målet.

 

Og hvis det ikke blir?

Kan jeg da love meg selv å være like blid?

Hmmmmm, det kan være hovedoppgaven.

Være fornøyd.

Men får jeg det til?

I dag

 

Bilde tatt av Julie i Åndalsnes avis