Stacey Halls, Hittebarnet

Stacey Halls, Hittebarnet
Leseeksemplar fra Gursli Berg forlag
Hittebarnet ble anbefalt meg av Norges eneste bokinspirator, Liv Gade og hun sørget for at jeg fikk den og da tør jeg jo ikke annet enn å lese den. (Bare tuller,ja, Liv blir aldri fornærmet) Den har måtte vente en stund siden jeg har planlagt dette temaet noen måneder.
Dette var en fin og veldig annerledes historie. Det er ikke krim eller psykologisk thriller med høyspenning.
Det er som en fortelling fra gamle dager, London, 1754. Men det blir litt spennende også så jeg ble etterhvert sugd inn i historien.
Det handler også om hvordan angsten kan ramme en og føre til et liv med store begrensninger.  Vi følger en fattig og en rik.
Bil du ha en annerledes, underholdende og fin historie med litt spenning, anbefaler jeg gjerne Hittebarnet.
London 1754. Seks år etter at hun var nødt til å etterlate sin nyfødte datter Clara på Hittebarnshospitalet, drar Bess Bright tilbake for å hente henne. Hun frykter det verste, at Clara kanskje er død, men ingenting kan forberede Bess på sjokket da hun får vite at datteren ble hentet for mange år siden, og det angivelig av henne selv. Livet blir snudd på hodet når Bess prøver å finne ut hvem som har bortført den lille jenta – og hvorfor. I et stille og dystert byhus i utkanten av London, bor det en ung enke og hennes lille datter. Enken har knapt forlatt huset på et tiår. Hennes nære venn – en ung lege som jobber på Hittebarnshospitalet – klarer å overtale henne til å hyre en barnepike for datteren, selv om hun nøler med å ta inn en fremmed i hjemmet og livet sitt. Men fortiden truer med å innhente henne og rive hennes verden i stykker. En fengslende fortelling om mødre og døtre, klasse og makt, og kjærlighet mot alle odds. «The Familiars var årets mestselgende debut i 2019. Denne oppfølgeren skuffer ikke.» Stella magazine «Hvis du liker suspense av typen «Mindhunter», så vil du elske denne boken.» Cosmopolitan Biografi Stacey Halls vokste opp i Rossendale i Lancashire, England. Hun studerte journalistikk ved University of Central Lancashire, og flyttet deretter til London. Hun har jobbet som redaktør og skrevet for aviser og magasiner som Psychologies, Independent og Fabulous. Hun ga ut sin første roman i 2019, «The Familiars», som har solgt mer enn 150 000 innbundne eksemplarer.
Og slik ser Norges eneste bokinspirator Liv Gade ut. Hun drar land og strand rundt for å holde foredrag og inspirere til lesing.
Bildet har jeg lånt av Anne Lise Johannesen, damen bak siden Hverdagsnett.
Hun har nettopp gitt ut første utgave av et nytt nettmagasin. Hun sier det skal gis ut annenhver måned men den dama har så mange ideer at bare vent litt nå, så blir det hver måned og det skulle ikke forundre meg om dere finner noe skrevet av meg der etterhvert også.
I de magasinene vil du finne ulike artikler, ikke bare om bøker, men også mye annet og sannelig er det gratis i tillegg.
Her finner du en link så du kan lese og du kan melde deg på så du får det når det kommer nytt.
Her finner du Hverdagsnett:
Nå skal jeg lese:

Trude Teige, Havet syng
Tilfeldigvis oppdaget jeg at Trude Teige har skrevet to bøker fra 1800 tallet. De ønsket jeg å lese.
Havet syng” er ei gripande kjærleikshistorie om ei sterk kvinne i eit mannsdominert kystmiljø. 1800-talet, Sunnmøre: Kristiane lovar far sin at losnummeret hans ikkje skal gå ut av slekta. Som kvinne kan ho ikkje overta losansvaret og må difor gifte seg med ein som kan og vil det.
Juni:


Ildefonso Falcones, Barfotdronningen

Isabel Allende, En lykkens datter

Tonny Gulløv, Tusenårsriket

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Energi kan kjennes veldig fysisk på kroppen

Jeg har hatt noen innlegg i det siste om healing, energier og spirituell utvikling.

Mange synes den spirituelle utviklingen er vanskelig

Fy flate, hvem har sagt at selvutvikling skal være lett

Er klarsynthet og mediumkontakt det samme?

 

 

Noe jeg snakker om i livesendingene mine er når man kjenner energiene fysisk på kroppen.

Jeg tror nemlig mange kjenner de uten å vite hva det er.

Jeg har skrevet om det før også.

Slik som det er her akkurat nå.

Jeg trykkes nesten ned i stolen.

Lukker jeg øynene, forsvinner jeg inn i transemeditasjon på et øyeblikk.

Trykk i hodet, susing og piping i ørene hører ofte med.

Energi går på frekvens, påvirker trommehinnene med vibrasjoner, slik lyden gjør.

 

Mange spør seg da hva er dette, hvor kommer det fra?

Noen blir redde, andre tror de er syke.

Jeg vet ikke hvor det kommer fra.

For jeg analyserer de ikke, jeg lar de bare jobbe.

Lukker jeg øynene og går inn i de, får jeg en indre ro.

Merkelig nok stritter jeg ofte imot, for jeg er så opptatt med denne iPaden.

Det starter gjerne i 10~ tiden hver dag her hos meg.

Jeg føler det er healing og gjør meg godt.

Men energibølger kan komme flere ganger i løpet av døgnet.

I perioder er det hyppige.

Har jeg besøk hjemme, merker vi det ofte.

Da kan det være noen som stikker innom oss.

Sitting in the power sa de på Arthur Findlay, sitte i kraften.

 

De som blir redde, kan legge bort frykten.

Er det sterkt kan det være ubehagelig men det er aldri farlig.

Jo åpnere du blir, jo sterkere og lettere føler du det.

Jeg kjenner det også ofte når jeg chatter.

Er noen åpne spirituelt, ja da kjenner vi energiene.

Jeg er så vant til det nå at jeg reagerer ikke i det hele tatt.

Er dette nytt for deg, len deg bare tilbake og aksepter.

Det vil komme og gå, du får ikke stoppet det.

I dag

 

Alle som utvikler seg spirituelt finner fort ut at det er ikke noen dans på roser.

 

Alle som utvikler seg spirituelt finner fort ut at det er ikke noen dans på roser.

Mye av læringen er rett og slett noe dritt.

Det er tøffe tak som slår deg ned i bakken så det smeller.

Så er det sakte, men sikkert,  å ta tak og lete etter hva læringen består i.

Hva er det jeg skal lære her?

Og lytter man innover, vil svarene komme etterhvert.

Man kan kjefte og rope at de må komme med svar.

Hva gjør jeg nå?

Kanskje eneste svaret man får er at man må finne svaret selv.

Men man får svar hvis man er oppmerksom.

Det kan være i en film, en bok eller en sang.

Eller et medmenneske som fanger  opp signalene i energiene og dukker opp.

Noen som kan gi deg innspill.

Eller svaret dukker opp mens du ikke tenker på det, som mens du pusser tenner eller dusjer eller er på vei til sengs.

 

Det blir noen slike smeller,  men heldigvis lærer man.

Man vet når de kommer at her er det læring.

Spirituell utvikling handler nemlig ikke bare om åndeverden og beskjeder.

Man kan være en åpen kanal, men det vil ikke hjelpe hvis man ikke har kunnskapen i tillegg.

Det handler om å bli den beste versjonen av seg selv.

Jeg er jo ikke bestandig noen enkel person å omgås.

Målet mitt er slett ikke å bli en snill nikkedukke som bare viser omsorg og klapper en på kinnet.

Det hjelper ikke med et klapp på kinnet nemlig, hvis man trenger en ørefik for å våkne opp.

Målet mitt er derfor å stå stødig i egen kraft og ikke falle om noen prøver å dytte meg overende.

Jeg trenger nemlig personligheten min i det jeg har å gjøre.

Jeg trenger å være modig.

Jeg trenger å være direkte og frittalende.

Jeg må hele tiden lytte til stemmen i hjertet som leder meg.

Jeg kan ikke gå på tå hev fordi noen kan bli såret hvis jeg roper for høyt.

Jobben min er ikke å være en omsorgsperson som skal stelle sårede.

Derfor setter jeg stor pris på venner som tør å komme med innspill.

Jeg har ikke behov for noen som bare sier ja og amen til alt jeg sier.

 

Nei jeg skal være med på å vekke folk, ja de som blir sendt min vei selvfølgelig.

Jeg skal ikke springe etter folk og fike til dem.

Men de som leter etter veien sin og blir ført til meg.

Er man sårbar og ikke tåler at jeg stiller vanskelige  spørsmål, ja da er det best å unngå meg.

Lillasjelordene er fine da, de er ikke negative men oppløftende og healende.

Men så er de heller ikke fra meg, jeg fører dem bare i pennen.

Når jeg er på Arthur Findlay på kurs, bruker vi å si at tirsdag eller onsdag er gråtedag.

Vi starter kurset på lørdag, så går det noen dager og vi løsner mer opp og plutselig kommer det lærdom som får tårene til å renne.

 

Det har vært mange slike runder.

På det kreative kurset jeg var på, var jeg ofte dritsur.

Ja ikke på andre, men inni meg.

Jeg hadde motstand mot å gjøre ting.

Når vi skulle fingermale med bind for øynene, ja da gråt jeg.

Jeg fikk opp en følelse av å være alene og hjelpesløs.

Så der satt jeg mens tårene rant under skjerfet som dekket øynene.

Jeg hadde også prestasjonsangst og jeg hadde motstand mot å gjøre ting jeg følte jeg ikke taklet.

Men alt må til for å finne fred inni seg.

Skal man bli en god healer er det viktig å tørre disse prosessene.

Man skal jo kjenne det igjen hos de man skal hjelpe.

I perioder blir man dyttet frem mer enn det som kjennes behagelig ut.

Plutselig kan man bli holdt tilbake når man egentlig føler at nå går det bra.

Det kan være tider man føler man har mistet alt man kan.

Frustrerende ja, til de grader.

Man stanger hodet i veggen og er forbannet.

Men plutselig løsner det og vi får en ny forståelse.

Vi senker skuldrene, smiler lettet og tenker at slik måtte det være ja.

I dag

Tonny Gulløv, Tusenårsriket

Tonny Gulløv, Tusenårsriket

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke.

 

Dette blir spennende, ny dansk serie, dette er bok 1. Naturligvis blir det noen vikingebøker denne måneden. Det hører jo til når man skal lese bøker med handling bakover i tid.

Liker du vikingebøker og tåler å lese om at de morer seg med lemlesting og drap, ja da er dette en av de du må få med deg.

Selv om det er rått og brutalt denne tiden så er det ikke av de råeste beskrivelsene. Ja de forklarer hva som skjer men helt enkelt rett frem liksom. De gnir det ikke inn.

Å slå hverandre i bakken er like naturlig for dem som å slippe en fjert for oss andre.

Og jeg liker svært godt at hovedpersonen Ulv ikke er en smarting av all verden. Han forteller selv historien og omtaler seg selv som en hissigpropp uten vett i skallen. Det gjør historien mer fornøyelig.

Det er mange ukjente navn på byer og land så det var fint med en alfabetisk liste der man kunne se hva det heter i dag. I begynnelsen bladde jeg derfor mye frem for å se.
Jaggu det rodde de langt. Helt ned til Italia. De har tåke gjennom Gibraltarstredet noe jeg selv har opplevd. Dog var det på et cruiseskip, ikke i en båt med årer og seil heldigvis, men kapteinen var en norsk viking fra nord.

De var også innom Cadiz, der jeg var i forrige bok jeg leste.

Isabel Allende, En lykkens datter

 

Jeg gleder meg til neste bok i denne serien og se hva som skjer videre med Ulv.

I år 937 er danskene i full gang med plyndringstokt i Britannia, og unge Ulv fra Cambria blir tatt til fange som trell og lenket fast på skipet Havormen. Livet om bord er nådeløst, og kjempen Ymer forsøker å lære Ulv hvordan han kan overleve. Men den fyrige Ulv passer slettes ikke til livet som trell, noe som setter livet hans i fare når han er omgitt av dansker som er villige til å ty til dødelige midler for å holde styr på slavene sine.
Stacey Halls, Hittebarnet
Leseeksemplar fra Gursli Berg forlag
Hittebarnet ble anbefalt meg av Norges eneste bokinspirator, Liv Gade og hun sørget for at jeg fikk den og da tør jeg jo ikke annet enn å lese den. (Bare tuller,ja, Liv blir aldri fornærmet) Den har måtte vente en stund siden jeg har planlagt dette temaet noen måneder.
London 1754. Seks år etter at hun var nødt til å etterlate sin nyfødte datter Clara på Hittebarnshospitalet, drar Bess Bright tilbake for å hente henne. Hun frykter det verste, at Clara kanskje er død, men ingenting kan forberede Bess på sjokket da hun får vite at datteren ble hentet for mange år siden, og det angivelig av henne selv. Livet blir snudd på hodet når Bess prøver å finne ut hvem som har bortført den lille jenta – og hvorfor. I et stille og dystert byhus i utkanten av London, bor det en ung enke og hennes lille datter. Enken har knapt forlatt huset på et tiår. Hennes nære venn – en ung lege som jobber på Hittebarnshospitalet – klarer å overtale henne til å hyre en barnepike for datteren, selv om hun nøler med å ta inn en fremmed i hjemmet og livet sitt. Men fortiden truer med å innhente henne og rive hennes verden i stykker. En fengslende fortelling om mødre og døtre, klasse og makt, og kjærlighet mot alle odds. «The Familiars var årets mestselgende debut i 2019. Denne oppfølgeren skuffer ikke.» Stella magazine «Hvis du liker suspense av typen «Mindhunter», så vil du elske denne boken.» Cosmopolitan Biografi Stacey Halls vokste opp i Rossendale i Lancashire, England. Hun studerte journalistikk ved University of Central Lancashire, og flyttet deretter til London. Hun har jobbet som redaktør og skrevet for aviser og magasiner som Psychologies, Independent og Fabulous. Hun ga ut sin første roman i 2019, «The Familiars», som har solgt mer enn 150 000 innbundne eksemplarer.

Juni:


Ildefonso Falcones, Barfotdronningen

Isabel Allende, En lykkens datter

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Er klarsynthet og mediumkontakt det samme?

Er klarsynthet og mediumkontakt det samme?

Dette er et vanskelig tema men det er et svært viktig tema.

Og vanskelig å forklare på en enkel måte.

 

Vi har klarsynet vårt.

Mange ser ting og får beskjeder dalende ned i hodet.

Det er da man må ha tunga beint i munnen for å skille mellom eget klarsyn og åndekontakt.

Mange er veldig åpne og får ned beskjeder om andre mennesker de møter.

Da skal man trå uhyre varsomt.

De jeg har møtt er mennesker med mange vonde opplevelser i sekken.

Det er nesten så de har posttraumatisk stress.

Dere vet de som har vært i krigen og plutselig angriper noen for de føler de får beskjed om det.

Kroppen er i konstant alarmberedskap hele døgnet, for å passe på.

Hvis man har en vond oppvekst eller har mistet mange, bærer man på mye frykt.

For å forhindre at det skjer igjen, vil man derfor lære seg å ha en radar som sonderer og leter etter farer.

Da vil disse beskjedene komme og de kan komme om andre mennesker.

Det er også en større utfordring for disse å få skrudd av denne alarmberedskapen.

Hvis man ikke selv greier det med å trene på å skru av, bør man kanskje søke hjelp.

Det finnes mange terapiformer som kan hjelpe, blant annet tankefeltterapi og hypnoterapi.

For det er slitsomt å bombarderes med slike beskjeder, for oftest er de jo negative.

Det kan være om sykdom, om hva de har opplevd eller hva som vil skje med dem.

Men hele tiden er det klarsynet man bruker.

Det er ihvertfall slik jeg har lært det.

Åndeverden kommuniserer ikke på denne måten.

De kan gi oss advarsler, lede oss utenom fare, men de peprer oss ikke med beskjeder, hverken til oss selv eller andre.

 

Nå skal det også sies at loven om alternativ behandling sier at vi må ha tillatelse før vi behandler noen.

Det er derfor jeg sier når man skriver seg på gratis healing hos meg, at jeg kan ikke sende til voksne barn eller andre voksne i familien.
Hvis noen skal gi bort Lillasjelord, må jeg ha kontakt med den som skal ha ordene.

Det er uetisk å gå inn i den personens energi hvis jeg ikke har fått ja.

Det er heller ikke lov til å stille diagnoser.

Ingen skal derfor gå bort til noen og fortelle at de ser noe som vil skje med andre mennesker.

Kontakt med åndeverden, dvs hjelpere, engler, osv går på en helt annen energifrekvens, kontakt med de som har gått bort har andre frekvensnivåer.

Mange som er åpne har en ganske åpen kanal og kommuniserer lett med alle.

Da blir det enda mer utfordrende å skille mellom de.

Mens noen må konsentrere seg og gå inn i transe for å få kontakt, kan disse bare knipse i fingrene, så har de kontakten klar.

Da blir det enda vanskeligere å skille mellom de ulike kanalene.

Det krever trening og trening og atter trening, for å lære å skille mellom de.

 

Men slik jeg ser det, her er jo ingen fasit, er bearbeiding av  frykt et nøkkelord for å få radaren til å slutte å jobbe så hardt.

Det er nemlig gruelig slitsomt å hele tiden få beskjeder.

Man er så sensitiv at man orker ikke å gå på et kjøpesenter for man bombarderes av inntrykk.

Selv har jeg også bombardement i hodet til tider, så jeg vet litt om det.

Men hos meg er det tanker som går i loop, setninger og sanger som går igjen og igjen, til og med i søvne.

Og jeg hører folk snakke inne i hodet mitt.

Det er slektninger, venner, folk fra radio og tv.

Plutselig hører jeg stemmen deres.

Slike ting skjer enda mer når kroppen er stresset og sliten.

Det å meditere og finne indre ro, hjelper veldig.

Har man utfordringer med konsentrasjonen, kommer enda et element inn, for da blir det enda mer forstyrrende.

Jeg vet mange blir slitne av å ga det sånn og det forstår jeg godt.

Men kunnskap om hva det er for noe, hjelper.

Og jeg anbefaler alle å prøve ulike terapiformer som jobber med underbevissthet og traumer.

Og jeg gjør oppmerksom på at dette kun er skrevet ut fra min overbevisning, det jeg har lært.

I dag

 

I dag vil jeg berømme alle som tør

 

I dag vil jeg berømme alle som tør

Alle som tør å gå utenfor rammen

Alle de som tør å stå frem og vise hvem de er

Hurra for dem som har mot til å være annerledes

Vi har så lett for å snakke om dem, og da ikke på noe positiv måte

Hvorfor det

Hvorfor skal vi se ned på de fordi de ikke er lik oss

Du er ikke lik meg og jeg er ikke lik deg, ja da er vi  annerledes

Hvorfor skal vi da prøve å være like

Hvorfor skal vi kle oss likt

Hvorfor skal vi mene de samme tingene

Hvorfor skal vi ha samme tro

Hvem skal bestemme hvem av oss som har rett

Skal du eller skal jeg

Blir vi enige

Jeg sier hurra for de som tør

De som tør å stikke nesen frem og vise seg frem

De som tør å vise sin egenverd

De som tør å vises i flokken

De som våger å ha en annen mening

Det skjer ikke endring uten at man våger å gjøre ting annerledes

Verden hadde stått stille , ingenting hadde utviklet seg, uten de som tør

Hurra for de som tør

Hurra for de som tør å tenke utenfor boksen

Hurra for de som lager nye linjer

Nye linjer som vi igjen kan trå utenfor

En gang trodde man at jorden var flat

Det krever mot å gå mot strømmen

Det kan være strevsomt å gå en annen vei enn alle andre

Likevel er det mange som tør

De kaster seg ut i livet og er ikke redd for å vise oss andre at det er ok å tørre

Det er fint å kunne vise hvem en er

Hurra for de som tør

Hurra for de som tør å begi seg utenfor streken

All ære og respekt til dem

I dag

Isabel Allende, En lykkens datter

Isabel Allende, En lykkens datter

 

Jeg har bestemt meg for å prøve å lese alle av Isabel Allende og har planlagt tre av henne denne måneden. Hun er en av mine favorittforfattere og jeg kjøper alle bøker jeg kommer over av henne, som jeg ikke har lest. Denne fikk jeg av en bokvenn.

Dette var en fabelaktig historie, mye er fornøyelig men det er også mye trist, blant annet de små kinesiske pikene, barn som ble solgt og misbrukt til de døde.
Allende er en stor historieforteller. Jeg har ikke så mye å tilføye til det som står under bildet der det står hva det handler om.

Dette er ingen ny bok, den kom ut i 1999, men nå gleder meg meg til senere i måneden når jeg skal lese den frittstående oppfølgeren, Aurora, et portrett i sepia.

Men det går nå smått med lesingen for tiden, så da spørs det hvor mange som blir lest.

 

 

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Romanen handler om den foreldreløse Eliza Sommers og adoptivfamilien hennes. Historia tar utgangspunkt i Valparaíso, Chile i midten av forrige århundre. Eliza vokser opp hos en engelsk handelsfamilie og må lære seg å oppføre seg som om hun ikke hadde noen indianske trekk. Familien er stor og sammensatt, alle har fargerike historier, kjærligheten blomstrer og avblomstrer i dramatiske og humoristiske episoder. Romanen forteller først og fremst historiene til tre kvinner, Miss Rose, Paulina og Eliza og foregår i Chile, California, i Ville Vesten-miljøer og til sjøs.

Omtale fra forlaget

En lykkens datter er en stor, fortellende roman om den foreldreløse Eliza Sommers og adoptivfamilien hennes. Historien tar utgangspunkt i Valparaíso, Chile, rundt midten av forrige århundre. Eliza . som har ekstremt god luktesans og hukommelse . vokser opp hos en engelsk handelsfamilie og må lære seg å spille piano, kle seg pent og oppføre seg som om hun ikke hadde noen indianske trekk. Familien er stor og sammensatt; alle bærer på fargerike historier; kjærligheten blomstrer . og avblomstrer . i dramatiske og humoristiske episoder. En lykkens datter er en både fantastisk og realistisk roman, som bobler over av fortellerglede. Det er en bok full av mirakuløse sammentreff, spennende beretninger og munter erotikk, på nivå med Åndenes hus. «Det damper av boka, en røverroman i særklasse.» Harriet Eide, Dagbladet«Fortellergleden og frodigheten er til stede, her som i alle Allendes bøker, og det er bare å gi seg over til innfallene, skjebnene, humoren og ikke minst kjærligheten. Dette er underholdning på sitt beste.» Ingeborg Dybvig, Kvinner og Klær

 

Tonny Gulløv, Tusenårsriket

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke.

 

Dette blir spennende, ny dansk serie, dette er bok 1. Naturligvis blir det noen vikingebøker denne måneden.

 

I år 937 er danskene i full gang med plyndringstokt i Britannia, og unge Ulv fra Cambria blir tatt til fange som trell og lenket fast på skipet Havormen. Livet om bord er nådeløst, og kjempen Ymer forsøker å lære Ulv hvordan han kan overleve. Men den fyrige Ulv passer slettes ikke til livet som trell, noe som setter livet hans i fare når han er omgitt av dansker som er villige til å ty til dødelige midler for å holde styr på slavene sine.

Juni:


Ildefonso Falcones, Barfotdronningen

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Kildesortering også når det gjelder energier

Kildesortering også når der gjelder energier.

Ja visste dere at det er noe av det vanskeligste når det gjelder det spirituelle.

Vi får bilder og beskjeder hele tiden, men hvor kommer de fra?

I hodet mitt dundrer det ned hele dagen og jeg må lære meg å stenge av.

Det krever også trening

Hva kommer fra underbevisstheten ?

Underbevisstheten vår er vanskelig nok i seg selv.

Alt vi lærer og erfarer og opplever, gjemmer vi på.

Kroppen husker det vi glemmer.

Men alt lagres i underbevisstheten.

Ofte kan jeg spørre, er du sikker på at det ikke er underbevisstheten din som taler?

Nei, jeg har ikke tenkt det, sier du.

Nei, det er nemlig det som er det vanskelige, i det underbevisste lagres det vi ikke bevisst tenker.

Åpner du linken under, finner du artikler  om nettopp dette. Og googler du, finner du mye.

https://forskning.no/biologi-hjernen-menneskekroppen/underbevisstheten-velger-for-deg/976639

 

http://www.kreativtnorge.no/Litteratur/Bok/Praktisk%20Nytenkning/15_bruk_underbevisstheten.htm

Får vi tanker og beskjeder dalende ned, kan dette komme fra inni oss selv.

 

Så har vi det vi suger til oss fra andre.

Plutselig når jeg står på perrongen på Drammen stasjon og tenker, hva hvis jeg kaster meg ned foran toget.

Det er ikke meg å tenke slike drastiske tanker, så mest sannsynlig er det andres tanker jeg leser.

Noen som har stått der før meg, kanskje flere, slik at energien i de tankene forsterkes.

Da blir de enda lettere å lese.

På samme måte kan vi lese energier i områder vi befinner oss.

Vi kan få beskjeder eller se ting som har skjedd, via tanker i hodet.

Det er da viktig å huske at det nødvendigvis ikke er nødt til å være noen som gir oss disse beskjedene.

Det kan være vi som leser situasjoner med klarsyntheten vår.

 

Hjernen liker veldig godt å lure oss.

Den analyserer alt vi erfarer ut fra tidligere opplevelser.

Frykt blant annet kan lede oss ut i mye tankevirksomhet.

Hvor kommer da de beskjedene fra, jo fra oss selv.

 

Så har vi kommunikasjon med de som har gått bort.

De som forlater oss og blir til ånd, beholder personligheten sin.

Jeg husker en seanse jeg var vitne til når jeg var på kurs på Arthur Findlay spiritual college.

Lærer hadde tatt ned en person som hadde gått ut av tiden.

Lærer spurte den personen som budskapet skulle til, om vedkommende hadde planer om å kjøpe seg hus.

Den avdøde sa nemlig, hopp ut i det, kjøp det dyreste og fineste, det vil bli så bra.

Så spurte læreren om vedkommende som var død, brukte å være flink med penger mens han levde.

Nei ble det svart, han ødslet ut alt han hadde og brukte over evne så det gikk helt over styr.

Da lo læreren litt og sa at husk det er ikke alle budskap vi skal følge.

Vi må beholde bakkekontakten og forstå at det er ikke alle som vet best, selv om de er blitt ånd.

En annen ting som er viktig, er at vi har fri vilje og skal aldri slavisk følge det andre mennesker sier, hverken levende eller døde.

Når man jobber som medium, er dette en svært viktig leveregel.

Trå varsomt, veldig varsomt, med dine ord.

Hvis du ikke kjenner personen du har foran deg, vet du ikke hva denne er klar for.

Jeg vet det er noen medium som sier, vil du vite alt.

Er det noen som da svarer nei?

Selvfølgelig svarer de ja, og det som da skjer er at du samtidig har gitt ditt samtykke så du kan ikke klage inn dette mediumet senere for å ha tråkket over dine grenser eller røpet ting du helst ikke ville hatt frem i lyset.

Særlig i land som USA er dette viktig, da det lett blir rettssaker, men også her i Norge er healere blitt uthengt i aviser, på grunn av ting de har sagt som de ikke burde si.

For de som har gått bort, de har ikke lenger tidsperspektiv på samme måte som vi og kanskje er du ikke mentalt klar for at en bestefar i mange menneskers nærvær, ber deg tilgi de traumer han har påført deg.

Man kan nesten si at de vil pople og prate med deg slik de gjorde mens de var på jorden og det var vel ikke alt de sa, du da gjorde heller.

Selv om de nå kan se alt med et større overblikk, vil de likevel være den samme.

Var vedkommende pratsom og øset ut gode råd, vil gjerne dette fortsette, men en som var stille av seg, vil være mer rolig.

Likevel vil de i min tro, legge ondskap og frykt bak seg, da dette er erfaringer de skal gjøre seg på jorden.

De kan også fortelle deg om ting de har gjort for at du skal gjenkjenne dem, men de vil aldri påføre deg noe vondt.

Det er også en av mine kampsaker at du trenger ikke frykte åndeverden.

Energier kan være tunge og situasjoner du leser kan være vonde men de er ikke farlige.

Jeg har ingen tro vi sorteres i gode og onde mennesker etter at vi går her fra.

Jeg har selv opplevd å bli overrumplet av min mor som kom igjennom.

Jeg var slett ikke klar for det og følte hun forstyrret meg i min alenetid der jeg ville bare konsentrere meg om meg selv og ikke grine tusen tårer og få to dager ødelagt på kurset.

Jeg vet mange ikke er enig med meg, men dette er en av de tingene hvor jeg er streng.

Nei, alt skal ikke sies og om det skal sies, vei situasjon og ord veldig nøye.

 

Så har vi det som kommer fra åndeverden, guider og engler og lysvesen.

For de som tror på det.

Å ta ned beskjeder fra åndeverden er noe helt annet enn å ta ned fra de avdøde.

I spiritualitetskirkene har de ofte noen minutter der en tar ned ord fra åndeverden.

Er du åpen vil disse energiene kjennes helt annerledes ut enn når det er en avdød du har kontakt med.

Beskjeder fra åndeverden vil derfor skille seg mye fra de vi har nær og kjær som er rundt oss.

De vil hjelpe oss med å legge ting til rette for oss men samtidig respekterer de at vi har fri vilje.

Vi må derfor selv aktivt samarbeide med dem.

 

 

Når det gjelder disse temaene er det jo ulikt hva folk tror på.

For meg er det viktig å følge min overbevisning.

Jeg tror på de gode budskapene.

Jeg tror at fra åndeverden rommer  kun kjærlighet.

Demoner, djevler, klebeånder, er bare begreper for meg,  for tunge energier på jorden og i atmosfæren rundt jorden.

Alle må få ha sin tro og det respekterer jeg, men i det jeg skal stå for, i det jeg leverer av ord og healing, er det det gode som rår.

 

Det krever mye trening å skille mellom kilder

Det er derfor jeg aldri oppgir kilder når jeg kanaliserer ned Lillasjelord.

Dette gjør jeg ikke fordi jeg vet ikke.

Det er så mange kanaliseringer ute på nett som har påståtte kilder.

Ikke alle er autentiske for hjernen kan lure oss trill rundt.

Det man lærer når man øver, er å kjenne på energiene hva som er ekte og ikke.

Dette øvde vi mye på i kurset om transetale og kommunikasjon.

Vi kan prate og prate uten å ha åndekontakt, men vi tror ordene blir gitt oss når vi egentlig henter dem fra vår egen sjel.

Når derimot åndeverden taler gjennom oss, ja da kjenner vi det veldig sterkt fysisk.

 

Konklusjonen er derfor at vær varsom.

Ikke vær påståelig hvor du har dine beskjeder fra.

Hjernen kan overbevise deg om mye som ikke har rot i virkeligheten.

Underbevissheten lurer deg.

Det krever kunnskap om hvordan alt henger sammen.

Kunnskap sammen med en god porsjon ydmykhet og vilje til å utforske og forstå.

En smule skepsis er også fint å ha i baklommen.

I dag

 

Hvor skal en reise hen?

Verden holder så smått på å åpne opp.

Fortsatt anbefales vi Norges-ferie.

Det hadde vi i fjor.

Vi hadde en koselig ferie med mange fine menneskemøter.

Men vi er ikke noe glad i å kjøre etter veiene i Norge i ferien vi.

Vi har slett ikke lyst til det i år også.

Vi er ikke noe sightseeing-mennesker som er innom hver krik og krok i landet vårt.

 

 

Vi elsker å kjøre til flyplassen, sette fra oss bilen og være helt fri.

Vi skulle på cruise i fjor fra Roma til Venezia og tilbake til Roma, 14 dager.

Vi fikk flyttet det til i år.

Jeg håpte i det lengste at det ville bli men fredag ble det kansellert.

Vi så da på et cruise fra Kypros men dit går det visst ikke fly for tiden.

Valget falt da på Tui og Rhodos.

14 dager med strand og like ved gamlebyen i Rhodos.

Så er det å trippe og vente og se om det blir tur dit.

Hvis ikke vet jeg ikke helt hva vi gjør.

Nå er det nok fullbooket rundt om på hotellene i Norge også.

 

 

Jeg er ikke noe god på å vente.

Jeg vil gjerne vite.

Jeg er derfor ganske så reisesyk og rastløs om dagen.

Rhodos by hadde passet oss godt.

Vi liker å sitte i skyggen og se utover havet.

Vi liker å vandre litt rundt og sitte på uterestaurant.

Igjen krysser jeg fingrene for at det blir tur på meg.

Hvis ikke må jeg ut og kjøpe mer tålmodighet.

I dag

 

ps. Dette betyr at jeg er blitt bortskjemt

 

Nei, nei, nei. Pass på boblene mine.

 

Nei, nei, nei. Pass på boblene mine.

Jeg og ei venninne på besøk drakk boblevann mens han beiset gulvet.

Slik kan det se ut.

Det som ikke vises, er at jeg samtidig lager middag til oss.

 

 

Dette ser jo riktig så flott ut.

Sannheten er imidlertid noe helt annet. Her er alt samlet fordi på den andre halvdelen av balkongen blir gulvet beiset.

 

Ofte danner vi oss inntrykk av det vi ser, og så ser vi kanskje ikke det som sant er.

Slik som under Kompani Lauritzen finalen når de landet med fallskjerm i en annen bygd enn der de var på oppdrag.

Og hoppingen foregikk noen dager etter finalen for under finaledagen var det for dårlig vær til å hoppe.

Tenk hvor mye slikt lureri med klipping og liming det er i tv-produksjoner.

Eller på alle videoer og bilder som legges ut i sosiale media.

Vær skeptisk når du ser noe.

Ikke sluk alt som sannhet.

 

Hver sine oppgaver skrev jeg under dette bildet.

 

 

Nå i det siste har vi vært opptatt med å male hus.

Alle som kjenner oss, vet at det meste av arbeidet faller på gubben.

Jeg har ikke så mye krefter til å gjøre så mye.

Jeg kunne jo ha vist dere det jeg har gjort, for jeg har klart å beise mye rekkverk.

Det er bra for det er rekkverkene gubben synes er kjedeligst.

Istedetfor har jeg heller brukt humor og vist frem hvor mye han jobber mens jeg sitter i ro.

Mange har forstått at jeg tøyser og at det kanskje ikke er riktig slik jeg viser frem.

Andre tror nok kanskje jeg er en som ikke gidder.

Og vet du at det bryr meg ikke.

La de tro hva de vil.

Men det jeg er ute etter å poengtere er at du må ikke sluke alt rått.

Kanskje dømmer du etter en fasade og noe annet skjuler seg bak den fasaden.

I dag

 

Noen slapper av med Formel 1

 

 

 

Mens andre forbereder grillmat.