Jeg fikk den ære av å få bli med på Kagges høstmøte og wow, det var inspirerende.
Nesten for inspirerende, for jeg fikk jo lyst til å lese alle bøkene og til og med jeg forstår at det er umulig.
Men de sprudlet på scenen, forlagssjef Tuva Ørbeck Sørheim, sjefredaktør skjønnlitterær, Vidar Strøm Fallrø og salgssjef Tine Whistendahl. Og like smilende tilstede markedskonsulent Camilla Myrslo With.
Det er tydelig at disse elsker det de jobber med, for gleden over bøkene var til å ta og føle på. Jeg tror ikke jeg har opplevd makan på noe bokmøte.
Men så er det jo valgets kvaler, for fornuften roper til meg at husk du leser ikke like mye som før. Du er ikke alene hjemme lenger.
Jeg har ikke betalt eller er pålagt å lese av forlagene.
Jeg fikk disse tre bøkene og de vil jeg lese.
Men 4 timers kjøring hver vei, overnatting og mat, ja det betaler jeg selv.
Så det hører ingen inntekt med bokformidlingen, derfor kan jeg forholde meg helt nøytral.
Krim blant annet, leser jeg færre av, men det betyr ikke at jeg ikke vil lese noe nytt.
Jeg må bare skjære ned på antall serier jeg starter på.
Allerede har jeg store stabler der de ligger i kø, seriene jeg følger med på.
Så hva gjør jeg med Jussi Adler Olsen sine bøker. Jeg har jo elsket den serien, men jeg er usikker.
Samtidig er jeg jo innmari nysgjerrig på fortsettelsen.
Fra omslaget:
Nye tider i den bestselgende serien om Avdeling Q!
Døde sjeler synger ikke er en intens og gripende roman om knuste drømmer, uskyld, grusomhet og svik – og om hvor lenge man kan holde et menneske ansvarlig for sine valg.
Carl Mørck er ferdig i politiet. Han har forlatt Avdeling Q og prøver å finne seg til rette i tilværelsen som forfatter, når noen kontakter ham med et foruroligende lydopptak. Fire år tidligere ble en eldre kvinne forsøkt drept av sin mann, som siden tok sitt eget liv. Saken er avsluttet som oppklart, men lydfilen avslører at ekteparet ikke var alene da forbrytelsen fant sted.
Carl oppsøker sine gamle venner i Avdeling Q, Rose Knudsen og Hafez El-Assad, som prøver å holde humøret oppe i kjelleren på Politigården. Oppklaringsprosenten er dalende, og stemningen blir ikke bedre når drapssjefen introduserer en ny kollega – den hemmelighetsfulle dansk-franske politikvinnen Helena Henry. Rose er overbevist om at Helena skjuler noe for dem, og starter sin egen etterforskning av kvinnen som tilsynelatende ikke har noen fortid.
På Carls oppfordring tar Avdeling Q tak i saken om det eldre ekteparet. En glemt og hjerteskjærende hendelse i fortiden avslører seg langsomt for dem, og når Assad og Helena går i en hevngjerrig manns dødelige felle, må de stille seg spørsmålet: Hvem er egentlig offer i denne saken – og hvem er gjerningsmenn?
Kagge satser virkelig på krimsjangeren, det er jo krim og feelgood, som er de store salgssjangerne.
Selåker har jeg ikke lest.
Fra omslaget:
Syndefallet er en ny pageturner fra den ene halvdelen av den suksessrike krimduoen Engman & Selåker. Tabloidjournalisten Selma Halilovic graver i et mystisk dødsfall i en småby hvor ingen vil snakke, men alle har noe å skjule.
Stinkende røyk fra en brennende søppelfylling fyller luften i en liten by i Värmland. I asken sitter en kvinne bøyd over et lik. Hemmeligheten hennes er i ferd med å bli avslørt, flere liv vil bli ødelagt.
I en bortgjemt jakthytte setter influenseren Roxy i gang et videoopptak, hun vil avsløre navnet på sin fars morder. I samme øyeblikk høres fottrinn utenfor døren.
Selma er plaget av dårlig samvittighet – hvorfor lyttet hun ikke da den savnede influenseren oppsøkte henne? Nå er Selma på jakt etter en hemmelighet som mange er villige til å gå langt for å holde skjult.
Syndefallet er den andre, frittstående boka i serien Blodslinjen.
Engman er jo en bestselger i Norge. Bøkene hans fyker ut av butikkhyllene
Fra omslaget:
Vattenfestivalen 1997. Politimannen Tomas Wolf er med barna sine på en båtkonkurranse i Stockholm da et lik flyter opp foran øynene på tilskuerne. På den døde oppdages en tatovering, halvveis skrapet bort, som Tomas vagt kjenner igjen fra tiden sin som FN-soldat på Balkan.
Samtidig befinner journalist Vera Berg seg på en øde parkeringsplass i Malmö, der hun tar imot et automatgevær. Hun skal skrive en reportasje om hvor lett det er å kjøpe våpen. Det leder henne videre til en kriminell MC-gjeng hun har vært i kontakt med tidligere.
Fra hver sin kant nøster Tomas og Vera i saker som leder mot en gryende krig mellom Balkan-mafiaen og MC-gjengen. Og innen sommeren blir til høst, blåser det opp til full storm.
Albinoen er fjerde bok i den bestselgende krimserien Skumringstimen.
Denne vil jeg gjerne lese. Dette blir en av de jeg velger meg.
Jeg valgte en stol som ikke var rett foran scena, derfor blir bildene mine på skrå, beklager det.
Fra omslaget!
Kidnappingen er en intens thriller om hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte det vi har kjært, om selvhevdelse, rå maktkamp og mørke hemmeligheter. Dette er første bok i serien om Julie Lunde og krimgruppa i Nyhetsbladet.
Rikmannsdatteren Alexandra Engh-Poulsson blir brutalt kidnappet fra familiens villa på Nesøya. Det blir startskuddet for norgeshistoriens største politijakt. Alexandra-saken er alt folk snakker om, og mediene kjemper om klikk og saftige overskrifter.
Julie Lunde i Nyhetsbladet var en gang avisens mest profilerte krimreporter, men etter en fatal feil som la livet i grus, ble hun omplassert.
Da politiet går ut med funnet av et brev på åstedet blir det klart at det haster med å redde Alexandra. I avisen må det settes inn flere folk på saken. Det gir Julie sjansen til å vise at hun er uunnværlig.
Mohlin & Nystrøm er en serie jeg følger, men også her henger jeg etter og det dumme er at når det går litt tid mellom, og man leser mye, da glemmer man handlingen. Men jeg har nok 3 og 4 og ja, de skal leses.
Fra omslaget!
Karlstads egen FBI-agent John Adderley er tilbake! Nordisk krim-mørke i kombinasjon med halsbrekkende spenning er suksessoppskriften som har gjort Adderley-serien til en ny svensk leserfavoritt.
En kvinne utsettes for en voldtekt og forsvinner deretter sporløst. På hotellrommet hennes blir det funnet et par herrehansker. Tekniske undersøkelser viser at de har blitt brukt av den beryktede Ulvsbymorderen, en mann som har holdt seg skjult i åtte år etter å ha drept sin mor.
John Adderley og kollegene på politistasjonen i Karlstad setter full fart på etterforskningen for å finne Ulvsbymorderen og den forsvunne kvinnen. Jakten leder John inn i en suksessrik familie. Men bak kulissene holder alt på å falle sammen, og hemmeligheter tvinges frem i lyset.
Den høyre hånden er den fjerde, frittstående boka i Mohlin & Nyströms bestselgende krimserie.
Jeg har lest den første serien til Bakkerud, utenom den siste, som jeg la fra meg da den ble grusomt brutal. Men han skriver bra, så jeg blir fristet når jeg ser denne nye serien hans.
Fra omslaget:
En besettende thriller om menneskets mørke og sårbarhet fra Riverton-vinner Heine Bakkeid.
Jenny forsvinner sporløst fra Harstad sentrum etter en kveld på byen. Lillebroren hennes Jakk blir raskt anholdt og mistenkt for drap. Gutten er ute av stand til å gjøre rede for seg, og blir sendt til Åsgård psykiatriske sykehus. Jennys forsvinning forblir et mysterium.
19 måneder senere mottar lensmann Anne-May Anger melding om at Jakk har rømt etter å ha startet flere branner på institusjonen. Han er diagnostisert schizofren og anses som farlig.
Tråleren M/S Kobbetjønna klargjøres for årets siste vinterfiske og har fått en ny mann i besetningen. Underlige ulykker begynner snart å skje om bord, og når de endelig har lagt fjordene bak seg brygger det opp til en voldsom storm både på havet og i Jakks hode.
Nattseileren er en uhyggelig og kompleks kriminalroman med dramatisk nord-norsk natur som bakteppe.
Enda en ny forfatter for meg, men jeg innser at noen må kunne se fristende ut, uten at jeg kaster meg over de.
I hvert fall må jeg lese de jeg har begynt på først, men de ser fristende ut, så leser du krim, kan dette være en innertier.
Fra omslaget!
Kongetro er en åndeløs spenningsroman om den traumatiserte jegersoldaten Cortzen, som blir viklet inn i en verden av internasjonalt høyspente konflikter og hemmelige mord.
Tom Cortzen ble sviktet av både Danmark og sin far, konteadmiral Richard Cortzen, under Irak-krigen. Derfor lovet han seg selv å aldri vende tilbake til sitt fedreland og sin far igjen. Men når faren plutselig dør, må Tom hjem til Danmark og sin fars begravelse. Hjemme blir han kontaktet av en soldatkamerat fra fortiden, som har en alvorlig beskjed. Danmark har avgjørende bruk for Toms evner og ekspertise. Tom slites mellom følelser rundt tapet av faren og de traumer som stadig ulmer i bevisstheten, men aksepterer nølende oppdraget. I Dubai er en betydningsfull iransk programmør blitt drept, og den danske kjæresten er forsvunnet. Saken skjerpes ytterligere når Toms venn, og agent i Forsvarets etterretningstjeneste i Midtøsten, også blir funnet drept.
Kongetro er en skremmende aktuell thriller om et ustabilt Europa, om et amerikansk demokrati under press, hvordan private interesser påvirker avgjørende valg, hvordan klovner blir valgt til statsoverhoder og om faren som ligger bak KI-utviklede programvarer som er ment for å skade. Dette er første roman om Tom Cortzen.
Jeg skal jo lese denne serien også.
Gubben leste den første, Dukkene, nå i ferien og jeg har ikke fått begynt.
Her mangler jeg bare nok 3 av 4, men de er i pocket så den må vi få tak i.
Min bedre halvdel sa i hvert fall at den var bra så da får vi tro på han.
Fra omslaget av bok 1:
Kriminalbetjent Thomas Ravnsholdt, populært kalt Ravn, er sykemeldt fra jobben i Station Citys spesialenhet etter at kjæresten Eva brutalt ble drept under et innbrudd. Full av selvbebreidelse har Ravn søkt tilflukt i sin gamle båt i Christianshavn kanal. Her bor han sammen med Møffe, en aldrende engelsk bulldog med kroniske mageproblemer. Dukkene er første bok i Micahel Katz Krefelds populære Ravn-serie, om privatdetektiven Thomas Ravnsholdt, som arbeider med å spore opp savnede personer.
Ravn blir revet ut av sorgen da en nær venn ber ham om hjelp til å finne en ung kvinne som forsvant sporløst to år tidligere. Etterforskningen tvinger ham tilbake på jobb og ned i Københavns underverden. Alt tyder på at kvinnen er solgt til den mektige halliken Slavros, som har et nettverk av bordeller i Europa. Sporene leder etter hvert til Stockholm – til et sted mørkere enn helvete. I kappløp med tiden forsøker Ravn å finne jenta mens hun ennå er i live. Etterforskningen kompliseres av en ukjent drapsmann som har herjet Stockholm i årevis. En sadist som stiller ut ofrene på byens søppelfyllinger, og som nå har blinket ut sitt neste
Flukten fra Palestina skulle jeg gjerne lest.
Fra omslaget:
Bestefaren hennes flyktet fra Palestina i 1948. Foreldrene hennes flyktet videre. Selv er Rima Iraki født i Øst-Berlin, som tredje generasjon på flukt.
De sa alltid at de skulle hjem igjen til Palestina. De skulle bare være borte i noen uker, til det ble trygt. Flukten, alle de nye landene – alt var midlertidig. Over et halvt århundre senere virker det mindre sannsynlig enn noen gang at Rima Irakis familie skal kunne vende hjem.
Som programleder i Dagsrevyen og Urix rapporterte Iraki i mange år om krig, konflikt og flyktningstrømmer. Nå forteller hun for første gang sin egen sterke familiehistorie. Denne velskrevne fortellingen viser krigens konsekvenser gjennom tre generasjoner, og tar oss tett på storpolitikkens menneskelige omkostninger. Den handler om oppbrudd, om stadig å måtte slå nye røtter, og om håp, motstandskraft og identitet.
Og denne oppvekstromanen av Julia Klausen, bare må jeg ha.
Fra omslaget:
“Er det slemme-mamma som henter meg i barnehagen i dag?” undrer fire år gamle Julia. Hun vokser opp i et hjem fullt av stinkende søppel, med en totalt uberegnelig mor. Dette er en rystende historie om mishandling og svik, men også om å finne sin egen vei.
Gjennom oppveksten ga Julia Klausen aldri opp håpet om at mamma en dag skulle bli snill. I dag er moren forvaringsdømt for dobbeltdrap. I voksen alder tar Julia et oppgjør med moren og begynner å grave i sin egen fortid. I journalene fra barnevernet, skolen og helsevesenet oppdager hun at mange har visst, uten å gripe inn.
I Jeg er ikke min mors datter avdekkes et system ute av stand til å hjelpe. Den viser at vi må gjenkjenne voldens dynamikk for å oppdage at barn blir utsatt for vold. Og den sår et frø av håp om at det er mulig å komme seg videre og skape et godt liv likevel.
Mat interesserer meg. Dere som følger meg, vet at jeg elsker å teste kokebøker.
Jeg har min egen diett og merkelig nok ser jeg at mine tanker om kosthold, kommer nå mer og mer frem i mediene, nemlig følg hjertet, spis det kroppen ønsker seg, hjemmelagd mat med både smør og fløte og kjøtt og spis variert.
Ja, nå vet jeg ikke om det er dette denne boken handler om, men det ser interessant ut.
fra omslaget:
Hva vet du egentlig om maten du spiser? Og hvilken effekt har den på kroppen?
Når det kommer til mat og ernæring er det mye forvirring og mange misforståelser om hva som er sunt, farlig og tilrådelig – både blant forbrukere, i mediene og til og med i enkelte fagmiljøer. Birger Svihus og Wolfgang Wee tar i denne engasjerende boka et oppgjør med etablerte myter, og motiverer deg samtidig til å gjøre endringer i ditt eget kosthold.
Boka er basert på den populære serien Mat & ernæring i podkasten Wolfgang Wee Uncut og gir en tankevekkende innføring i hvilke konsekvenser matens opphav og produksjonsmåte har for ernæring, miljø og dyrevelferd. Dette er den ultimate guiden for dem som ønsker et mer nyansert bilde av maten vi spiser og virkningene den har på kroppen vår.
Det samme ser denne ut. Ja til proteiner sier jeg.
Omslaget på den danske versjonen:
Proteinmanifestet er din guide til at forstå, hvorfor protein – og særligt animalsk protein – er næglen til en sund og stærk krop. Protein er det vigtigste makronæringsstof, det er involveret i stort set alle biologiske processer og det spiller en rolle for mæthed, sævn, humær, hormonbalance, muskelmasse, immunsystem og meget mere. I en tid, hvor vi taler mere om mængden af protein end kvaliteten af det, og hvor plantebaserede erstatninger hyldes uden hensyn til kvalitet eller næringsværdi, stiller denne bog et nædvendigt spærgsmål: Husker vi egentlig, hvad kroppen har brug for? Med afsæt i praksis, biologi og sund fornuft får du indsigt i, hvordan du med fokus på komplet protein kan: – spise dig mæt og tilfreds – bevare og opbygge muskelmasse – fremme sund forbrænding og vægt – opleve mere stabil energi og færre cravings – stætte restitution, hormonbalance og velvære Bogen er både et opgær med ernæringsforvirring og en hyldest til den mad, vi som mennesker trives bedst på. Du får letforståelig teori, brugbare redskaber og 60 proteinrige opskrifter med fokus på naturlige, nærende råvarer. Det er ikke en kur. Det er en tilbagevenden til mad med mening.
Norsk mathistorie er også interessant. I dag har vi jo et mangfold i butikkene som var utopi i gamle dager, men kanskje spiste de sunnere da enn nå?
Fra omslaget: Norgeshistorie slik du aldri før har lest den! Vår norske mathistorie er fortellingen om maten som har formet oss – og nasjonen. Den handler om overflod og nød, om kreativitet og til dels nokså ekstrem ressursutnyttelse. Andreas Viestad tar oss med på en reise gjennom tiden, fra den første rakfisken for 10 000 år siden, til Grandiosaens debut i 1980. På velskrevet og inspirerende vis løfter han frem våre unike smaker, retter og tradisjoner – både dem som er i ferd med å forsvinne, og dem vi fremdeles holder kjær. Boka inneholder et utvalg av Viestads beste oppskrifter, slik at vi sammen kan bevare og holde Vår norske mathistorie i live
Jeg er nok ikke i målgruppa for barnebøker annet enn kjøp til barnebarna, men disse ble jeg nesten fristet til å lese selv, for det handler om noe veldig viktig. Nemlig forholdet til roboter. Ja for mange av oss har allerede de som tar helgavasken for oss og klipper plenen, men i handelen er det også androider. Roboter som er tjener i huset. Og med AI i full fart frem, er det viktig å snakke om dette med barna. For hvor mye lar vi oss styre og vil det gå i riktig retning og kan disse manipuleres så de jobber mot oss i stedet for for oss. Og blir vi glade i dem som i mennesker? Vi ser jo allerede at AI brukes bevisst av mange, som livsrådgiver.
Alt dette er viktig å snakke med barna om. Bobbie Peers ser jo nesten ut som en zombi selv, i det han står der i lyset.
Fra omslaget :En gutt. En robot. En romstasjon full av hemmeligheter. Teknozombie er en ny, spennende barnebokserie fra Bobbie Peers, forfatteren av den internasjonale bestselgeren Luridiumstyven. En natt, i en ikke så fjern framtid, vekkes tolv år gamle Noa Kross av eksplosjoner. Utenfor huset har det brutt ut kaos – androidene har gjort opprør mot menneskene. Sammen med foreldrene og familieandroiden deres, Rob, må Noa flykte i all hast. Men i panikken som følger blir Noa skilt fra de andre. Dette blir starten på en reise han aldri kunne ha forestilt seg, en ferd som fører ham til det gigantiske romskipet Amundsen, hvor en utvalgt gruppe mennesker har søkt tilflukt. Men heller ikke på Amundsen er alt som det skal være … Flukten fra jorden er en actionfylt pageturner full av humor og spenning.
Hva med et praktverk om havet?
Fra omslaget:
Et storslått og fascinerende praktverk om havets betydning gjennom århundrene.
Havet har til alle tider hatt en helt egen tiltrekningskraft på oss. Det har vært forbundet med lunefulle krefter og store rikdommer, vært fri ferdselsvei og kilde til konflikt. I denne rikt illustrerte boka forteller de to idéhistorikerne Ellen Krefting og Gard Paulsen om hvordan menneskene gjennom århundrer har levd med havet, forstått det, lagt det under seg og regulert det. Vi møter flommer og bibelske sjømonstre, fortellinger om slaveskip og pirater i trekanthandelens epoke, vi kan lese om spektakulære forlis, hanseater, hvalfangere og sjømålere. Havet har vært en frihetsdrøm for eventyrere og et forskningsobjekt for vitenskapen. Historiene i boka spenner over flere hundre år og helt opp til i dag, når havet har fått ny aktualitet gjennom storslåtte planer for både utnyttelse og vern. Har vi full kontroll på havet i dag, eller vil havet alltid unndra seg menneskenes forsøk på å beherske det?
På mine gamle dager er jeg blitt fugleinteressert. Jeg sitter på balkongen og ser ned på det fredede våtmarksområdet nedenfor huset og der er det mange ulike typer fugler, men sjøfugler, så jeg må vel vente på den boken.
Men i fjor vinter kjøpte vi fuglematere og det var gøy å følge med på når de kom og spiste og for ikke å snakke om, hvor mye de rotet. Ja de roter forsynemeg mer enn meg. Gubben stakkars må rydde opp både etter dem og meg.
Denne boken fikk vi på møtet og den skal jeg lese. Jeg leste nettopp den tredje boken til Trude Teige og der var Galtung Haavik nevnt. Hva skal til for at vi velger å bli spion?
Fra omslaget: En storslått og skjebnetung beretning fra den kalde krigens dager, fra en virkelighet som overgår fantasien. Dette er hele historien om vervingen, metodene og avsløringen av tidenes norske spionsak.
Gunvor Galtung Haavik levde et anonymt liv som sekretær i UD. I 1976 ble hun avslørt som spion for Sovjetunionen – i nesten 30 år hadde hun gitt informasjon til KGB. Ingeborg Rygh Hjorthen har snakket med flere av de involverte og fått innsyn i hittil hemmelige kilder. Haavik ble lokket inn i et system det var umulig å komme ut av, og ble en mester i å smugle ut informasjon – fra den norske ambassaden i Moskva, og fra Utenriksdepartementet i Oslo.
I En usannsynlig spion får vi se KGBs utspekulerte metoder fra innsiden, og vi får rørende innblikk i livene til Gunvor og hennes elskede Vladimir.
Enda en interessant bok, men det er nå jeg bare må drøyen litt. Ja, jeg vil lese, men det er så mange på leselisten.
Fra omslaget:
Sekten som styrte livet mitt er en personlig, sterk og ærlig innsidefortelling der vi tas med bak lukkede dører i en kristen menighet og får høre om hvordan Kim André som 15-åring ble radikalisert inn i et isolert miljø uten kontakt med familien sin utenfor på 24 år.
Kim André ble påført et totalt brudd med sine foreldre og sin søster. Samtidig overlot han kontrollen over eget liv til ledelsen i sekten. De styrte han, hans meninger og hans omgivelser. Dette er historien om åndelig maktutøvelse og manipulasjon, hemmelighold, fanatisme, massesuggesjon, søken etter Gud og mening med livet, radikalisering, samt en kamp for å bryte ut, og å finne seg selv.
I mange år følte Kim André seg tvunget til å skjule hva som egentlig foregikk i Sannhetens Ord Bibelsenter. Ikke nå lenger.
Dette er nok en bok som mange gjerne vil ha, for det å sy klær er jo blitt mer og mer populært. Gjenbruk er jo i vinden nå som aldri før.
Jeg måtte kjøpe meg ny symaskin i høst fordi den andre begynte det å ryke av, men jeg har ikke pakket den ut. Jeg kjøpte den forrige når barna var små. Da sydde jeg lappeteknikk duker, puter og babytepper for salg. Den tiden var det hårda bud økonomisk så jeg prøvde desperat å få inn noen ekstra kroner.
Fra omslaget:
Lær å sy om plaggene du allerede har i skapet! Mange av oss har mengder av klær vi ikke bruker, fordi de ikke passer helt. Denne boka viser hvordan du kan tilpasse, fikse eller justere klærne dine, i stedet for å kjøpe nytt.
Du vet det plagget du elsket da du kjøpte det, men som viste seg å ha litt rar passform, og som nå bare henger der i skapet? Eller den buksa som er blitt for trang, eller kjolen som sitter litt rart i livet? Det er ingen grunn til å kaste dem eller la dem henge ubrukt i skapet. I denne boka viser Mari Melilot deg hvordan du kan få favorittplaggene dine til å sitte helt perfekt. Med enkle steg-for steg-forklaringer viser hun hvordan du syr ut en bukselinning, justerer lengden på et skjørt, endrer på ermer og mye mer.
Med denne boka lærer du også å lappe, stoppe, skifte glidelås og en rekke andre smarte måter å få garderoben til å vare lenger. Å ta vare på det du har er ikke bare bærekraftig og økonomisk, det er også morsomt håndarbeid og en måte å få en garderobe som er helt perfekt til akkurat deg. Boka passer både for nybegynnere og erfarne syere.
Den store sjakkboka er nok mange glad for å få, men der må jeg melde pass.
Sjakk har jeg ikke greie på i det hele tatt, men barnebarna derimot, de spiller sjakk.
Fra omslaget:
Torstein Bae er Norges ubestridte sjakkstemme og den fremste formidleren av spillet her til lands. I Den store sjakkboka gir han innsikten og forståelsen som gjør deg til en ekte sjakk-kjenner, fortalt gjennom de beste historiene fra sjakkens verden.
Den store sjakkboka er den perfekte boka for alle som ønsker å få en dypere forståelse av sjakk, enten det er for å utvikle egne ferdigheter eller få mer glede av sjakksendingene på TV.
Her får du vite alt du trenger om spillets taktikk, strategi og kultur. De mange oppslagene innledes med Torstein Baes underholdende fortellinger fra sjakkens vidunderlige verden.
Den store sjakkboka er en lettfattelig og inspirerende sjakkbok og et varig referanseverk for de som vil gå i dybden. Og en skattekiste med underholdende fortellinger til de som ikke selv er sjakkspillere. Den perfekte gave til alle sjakkinteresserte!
Historiske bøker derimot, det er meg. Og den nye serien til Ekeberg, Fra Romertiden, den vil jeg lese.
Fra omslaget:
Barbarene fra nord er første bind i Jan Ove Ekebergs storslåtte historiske spenningsserie Legionær. Bli med til 300-tallet, til Romerrikets, småkongedømmenes og barbarenes tid!
Romanen følger unggutten Nithijo fra Avaldsnes, den jyske krigeren Gaois og sjamandatteren Urd fra Öland. De står på hver sin side i et stort slag, men må forene krefter for å flykte unna fiender. Sammen reiser de sørover i Europa og møter en annen flyktning, keisersønnen Konstantin. Reisen fortsetter inn i det veldige Romerriket, som ved inngangen til 300-tallet knaker i sammenføyningene.
Jan Ove Ekeberg, kjent for sine historiske spenningsromaner, får en ukjent tidsalder til å leve i denne actionfylte fortellingen. Bli med på en fengslende reise inn i Romerriket!
Og hva med denne? Ja det er jo det jeg sier, uansett hva de presenterte, så så det spennende ut.
Fra omslaget:
Ei nådelaus kvinne. Eit liv utan tilgiving.
Kari Knutsdotter drap fire av dei fem barna sine – og kona til elskaren sin. Ho laug. Ho bedrog. Ho dikta og manipulerte. I 1771 vart ho halshoggen, dømd som ein av Noregs mest omsynslause mordarar. Men kven var ho – eigentleg? Og kva var det som skapte eit menneske i stand til så grufulle handlingar?
I denne gnistrande og urovekkande forteljinga tek Jørn Øyrehagen Sunde oss med inn i eit mørkt kapittel av norsk retts- og kvinnehistorie. Med skarpt blikk og historisk innsikt teiknar han eit breitt bilete av makt og menneske, tru og overtru på 1600- og 1700-talet, og byrjinga på det moderne samfunnet. Samstundes skriv han fram eit forsvar for ein person som knapt fortener det – men som likevel tvingar oss til å stille spørsmålet: Kvar kjem det vonde frå?
Kari Knutsdotter er for lengst død og gløymd, men kanskje kan samfunnet ho levde i, og livet og vala hennar tene som ein spegel vi kan sjå oss sjølve i – og gjera oss merksame på kjeldene til vondskap i vår eiga.
Denne skal jeg definitivt lese selv om jeg også gruer meg litt for den er nok vond også, men heldigvis er hun frisk nå. En viktig bok å lese for alle som har en alvorlig diagnose eller er pårørende. Det rommer jo alle følelser.
Fra omslaget!I fjerde stadium er en klok og rørende roman om å bli rammet av alvorlig sykdom, og om en familie som prøver å finne fotfeste og holde fast i hverandre idet livet tar en brå vending.
En formiddag like før jul får 42 år gamle Helle den brutale beskjeden om at kreften hun er operert for har kommet tilbake. Nå er den uhelbredelig. Rundt henne prøver alle å håndtere det umulige. Ektemannen Peder klamrer seg fast til rutiner og praktiske gjøremål, moren sender tips for å skjule tynt hår og bulende mage, faren smyger seg rundt i huset med verktøykassa i hånda. Ti år gamle Tuva trekker seg inn i seg selv. Midt i stormen er det stille – og ensomt. Lev som normalt, er rådet Helle prøver å følge. Men under overflaten er alt i ferd med å rakne. I jobben som journalist blir hun engasjert i en sak som pirker i en grunnleggende tvil i henne: Kan man egentlig stole på sine nærmeste?
I et drivende språk og med et lunt skråblikk på mennesker og hverdagssituasjoner, skriver Marie Lunde om å leve med sykdom som tærer på familiebånd, og om å finne støtte på uventede steder.
En av de som frister når jeg leser om den.
Fra omslaget:
Vi var de håpefulle er en gripende, sår og livsbejaende roman om da Aids-epidemien rammet Chicago på 1980-tallet.
Chicago, 1985. Yale Tishman er utviklingsdirektør ved et kunstgalleri og i ferd med å sikre en unik samling kunstverk fra 1920-tallet. Men samtidig med at karrieren hans endelig tar av, raser AIDS-epidemien rundt ham. Vennene hans dør én etter én, og viruset kryper stadig nærmere hans eget liv. Til slutt er det bare én som står igjen ved hans side – Fiona, lillesøsteren til hans avdøde venn Nico.
Tre tiår senere befinner Fiona seg i Paris. Datteren hennes har brutt all kontakt og forsvunnet inn i en kult, og Fiona leter desperat etter spor. Hun bor hos en gammel venn – en berømt fotograf som dokumenterte AIDS-krisen i Chicago – og blir konfrontert med hvordan den fryktelige historien har formet henne og påvirket forholdet til datteren.
De to sammenvevde historiene tar oss gjennom 1980-tallets hjertesorg og den moderne verdens kaos, mens både Yale og Fiona leter etter lyspunkter i mørket. Vi var de håpefulle er en moderne klassikerom vennskap, identitet, tap og livskraft – en roman det er umulig å ikke bli grepet av.
Enda en historisk som frister.
Fra omslaget:
Maktkamp mellom en tyrannisk dansk konge, norske bønder og katolske prester i en tid der man ennå trodde på mirakler: I Erik Valkendorfs reise tar Mona Ringvej med oss inn i den dramatiske tiden før reformasjonen endret nordmennenes verden totalt.
Året er 1510. Danske Erik Valkendorf legger til kai i Nidaros, utsendt som erkebiskop av danskekongen for å få skikk på egenrådige nordmenn. Men Valkendorf blir raskt bergtatt av Nidaros domkirke og det religiøse livet der. Da han legger ut på en strabasiøs reise helt til Vardø, blir han også bergtatt av Norge.
Med utgangspunkt i den ukjente, men viktige Erik Valkendorfs reiser, utforsker historiker Mona Ringvej politisk maktkamp, religiøs mystikk og mirakeltro i tiden før reformasjonen kom til Norge.
En medrivende og fengslende historie om en viktig, men ukjent epoke i norsk historie.
Så snakker vi feelgood, en sjanger jeg er veldig glad i, hvis det ikke er for overromantisert så romantikkallergien min slår ut. Jeg liker kjærlighet selvfølgelig men ikke at hjerte og smerte og lengsel dominerer hele boken. Det må være litt medmenneskelig alvor som bakteppe.
Disse vet jeg ikke noe om, men de ser koselig ut.
Jeg har jo juleboklesing i november så kanskje?
De ser litt julete ut? Tja, kanskje mer for de som har et større hjerte for romantikk enn meg?
Fra omslaget:
Vertshuset Cinnamon Spice er en høstromanse det slår gnister av, for alle som elsker The Pumpkin Spice Café, småbydrama a la Gilmore Girls – og en heftig krydret kjærlighetshistorie.
Den selverklærte New York-jenta Madison, matjournalist og kaffeelsker, vender tilbake til småbyen Maple Falls for å redde familiens gamle vertshus. Hun håper å unngå eksen sin, Zach – nå en irriterende (og altfor kjekk) håndverker.
Zach har lovet Madisons far at han skal hjelpe, men når han blir nødt til å jobbe side om side med jenta som en gang forlot ham, stiger frustrasjonen. Mens den store Halloween-åpningen nærmer seg, fyker gnistene mellom dem. Men er det hat, eller begjær – eller begge deler? Kan kjærligheten få en ny sjanse, eller vil gamle sår gjøre det umulig?
Barnehjemmet derimot, der har du meg.
Jeg elsker denne serien og gleder meg sykt til neste år, når de to neste blir utgitt.
For meg har disse alt jeg ønsker meg av en roman. Alvor, drama, romantikk, venneskap og medmenneskelighet i bøtter og spann.
En uforglemmelig historie om å finne kjærlighet og håp i mørke tider. Dette er første bok i serien Barnehjemmet, der husmoren Clara og barna på Shilling Grange barnehjem prøver å heles og å starte et nytt liv etter andre verdenskrigs redsler.
Året er 1948 når den unge kvinnen Clara Newton takker ja til stillingen som bestyrer for det lille barnehjemmet, nedbrutt og desillusjonert etter å ha mistet sin store kjærlighet i krigen. Hun tviler på at hun kan gi barna det de trenger, men innser snart at hun er et bedre alternativ enn nonnene som tidligere har styrt med hard hånd, og at barna trenger henne. Eller er det hun som trenger dem? Sakte, men sikkert, får hun gnisten tilbake, og begynner å tro på at hun kanskje har funnet et hjem her blant de foreldreløse barna. Kan hun finne styrke til å kjempe for dem, når ingen andre gjør det? Og tør hun å åpne seg for kjærligheten igjen?
Denne serier ser jeg i bokgruppene at mange liker, likevel har den gått under radaren hos meg. Det føles som om jeg har gått glipp av noe her så jeg må nok skaffe meg disse etterhvert.
Fra omslaget:Året er 1950, og Anna er på vei til sin første huspost i Bergen. Nå skal livet begynne, langt vekk fra strevsomme dager på et småbruk i Sogn. Hun skal endelig stå på egne ben når hun ankommer direktørfamilien på Nygårdshøyden. Vi skal følge Anna, og etter hvert hennes fire venninner. De får alle barn utenfor ekteskap, og må kjempe hardt for tilværelsen i en tid da enslige mødre ble sett ned på og levde under svært tøffe forhold. De møter store utfordringer både med familie, arbeidsgivere, husverter og byråkrater, og flere føler seg tvunget til å ta vanskelige valg som får store konsekvenser. De får kjenne på skammen og fordømmelsen, men de fem venninnene tar opp kampen både mot det velstående borgerskap og fornedrelsen fra sine omgivelser. Gjennom sterke vennskapsbånd og kvinnelig kløkt, viser de at det er mulig å ta igjen, også for de som står lavt på den sosiale rangstigen. Skammens mødre er en spennende og rystende historie om sosial urett og kampvilje, kjærlighet og stolthet samt etiske dilemma rundt adopsjon, barnehjem og sterke familiebånd. En trenger ikke dikte det opp, vår historie har dramatikk så det holder. Her får du Bergen bak fasaden.
Cathrine Frost var veldig inspirererende når hun fortalte om Cathrine versjon 1 som ble borte etter at hun fødte og hun da ble til versjon 2 av seg selv, en helt ny versjon hun ikke kjente i det hele tatt.
Fra omslaget:
Da Cathrine Frost fødte sønnen sin, døde hun. Neida! Hun døde ikke, hun har jo ikke sluttetå snakke om det siden. Men den gamle Cathrine kom ikke tilbake.
Å finne ut hva som egentlig skjedde med henne da hun ble mor, ble Cathrines nye mål i livet. Hvorfor har ikke fødselen en større, mer opphøyd, plass i kulturen vår? Hvorfor har filosofene tenkt betraktelig mer på døden enn det at vi alle er blitt født?! Og kan man være en av gutta og samtidig føde barn?
Lykke til, osv. er en morsom, brutalt ærlig historie om livets begynnelse. En fortelling om fødsel, folkehelse og foreldreskap.
Likte du teatersuksessen «Lykke til, Cathrine Frost», kommer du til å elske denne boka – født av en eksistensiell krise. Den er perfekt lektyre for alle som er blitt født, skal føde eller er i ammetåka – som bør skifte navn, siden nyere hjerneforskning viser at denne tilstanden faktisk handler om å perfeksjonere hjernen din.
Det var deilig å se at det også dukket opp bøker jeg har lest, slik som Lykkepillen med stor L, Emma Hamberg. Jeg digger hennes bøker. Skal jeg velge meg en nordisk feelgoodforfatter, ja da kommer hun høyt oppe på favorittlisten.
Kjærlighetens idioter var bare helt fantastisk gøy. Og bli ikke som meg forvirret over Gertrude og Gjertrud. Gjertrude med e, er død, det er ikke Gjertrud, uten e.
Lars Mytting hadde storsuksess med boken Hel ved.Nå kommer Hel ved 2.
Kanskje skulle jeg kjøpt den til gubben til jul. Han er jo helt tussete etter Bjørk, da har han stjerner i øynene, mens med ore, daler entusiasmen.
Fra omslaget:
Ny og sterkt utvidet praktutgave av Hel ved – som dekker absolutt alt om hogging, stabling, tørking og vedfyringens mange gleder. Forrige utgave er oversatt til 22 språk og solgt i over 600 000 eksemplarer internasjonalt, og regnes som verdens ledende bok på området.
Lars Mytting er tilbake med ny versjon av klassikeren Hel ved. Til denne utgaven har han gjennom 12 år samlet kunnskap og smarte tips, og resultatet er en bok dobbelt så stor som den forrige, med særlig vekt på miljøvennlig fyring. Denne versjonen kommer i stort format og med nytt design, og er den perfekte gaveboka for den som aldri får nok av vedhogging og knitrende ovnsvarme. Den uerfarne får all nødvendig kunnskap for å lykkes, og den utlærte vil oppdage en rekke nye triks og finesser. Utgaven har også et nytt kapittel om bål til friluftsliv, basert på den samiske båltradisjonen.
Denne skal leses i november.
Fra omslaget: Det er første desember. Barneskolelæreren Stella er nettopp blitt skilt, og har flyttet inn i en nitrist toroms på Stovner. Mens hun pimper årgangsvinen hun har stjålet fra sin utro eksmann, melder hun seg inn i Stovner bokseklubb. En adventstid med stadig nye kalendergaver følger: en skoleklasse med salmonella, en sur katt, ved som aldri blir levert, en død rotteunge, et uavklart forhold til boksetreneren og et stygt sammenbrudd på Lucia-dagen. Kan det bli lys i julemørket – har Stella det som skal til for å snu kampen, eller blir det en skikkelig knockout? Én ting er sikkert: Det blir mye juling til jul. Men Stella kan kanskje finne julestjernen på veien …
Sju slag er en morsom og mørk juleroman som utfordrer tradisjonene. Velkommen til en adventstid der hver dag er en ny runde i livets boksering!
Keramikk for nybegynnere har jeg også lest og falt pladask.
Soroya Lane selger godt datter-serien sin. Hun begynte på de under Coronaen når hun følte verden trengte litt kjærlighet.De kan lese frittstående og den neste boken i serien er Den norske datteren.
Jeg har lest den første og har to til i serien, liggende på vent.
Fra omslaget:
Syv døtre. Syv hemmeligheter. Syv lidenskaper. Den franske datteren er den femte, frittstående romanen i serien De tapte døtre, hvor familiehemmeligheter, tapt kjærlighet og nye begynnelser gir fortryllende leseglede.
Etter hennes elskede bestemors død, finner Blake et stykke skimrende sølvfløyel festet til en gammel kjoletegning. Stoffet og kjoledesignet ble etterlatt hos bestemoren på mødrehjemmet Hope’s House før hun ble adoptert, og er nå de eneste ledetrådene Blake har til sin biologiske familie. Hun bestemmer seg for å finne ut mer om sin talentfulle oldemor Evelinas liv.
Blake reiser til Paris, hvor en utrolig historie fra fortidens moteverden avdekkes, og hvor en forbudt kjærlighetshistorie kan være den inspirasjonen Blake trenger for å ta sine egne sjanser i livet.
De tapte døtre-serien:
En gruppe kvinner blir kalt inn til et advokatkontor i London hvor de mottar skjellsettende nyheter. Alt de trodde de visste om sine egne familiebakgrunner, er feil. Bak deres bestemødres tilsynelatende ordinære liv, skjuler det seg utrolige historier om kjærlighet, motstand og livskraft.
Jeg leste den første i denne serien, Snødronningen og den var aldeles nydelig.
Det er nesten så jeg ønsker meg de tre neste til jul for disse bøkene er praktfulle og jeg ble så rørt når jeg hørte Maja Lunde fortelle om Tordendronningen, det sinte barnet som går og bærer på en storm inni seg. Tenk hvor vondt det må være og ingen blir jo positiv når den stormen raser.
Fra omslaget:
Maja Lunde og Lisa Aisato har skapt norsk bokhistorie med sine årstidsbøker, som startet med Snøsøsteren.Tordendronningen er siste bok i serien, en fortelling for alle som liker gjemsel i høstmørket, varme klemmer og store mysterier.
Noe urolig vokser i Isabella, som et tordenvær.
Hun reiser fra sted til sted sammen med moren sin, alltid videre, alltid på jakt etter et nytt eventyr. Livet er spennende, men det er likevel noe som aldri blir bra.
I en landsby midt i skogen stanser reisen for en stund. Her får Isabella endelig venner, her hører hun til. Tror hun, i hvert fall.
Folk i landsbyen planlegger De dødes fest. Og i skogen står et merkelig gammelt eiketre. Noen venter på Isabella der ute. Kanskje med svarene hun trenger? Men er hun modig nok til å ta valget som vil endre alt?
Jeg takker for et fantastisk møte.
Til venstre salgssjef Tine Whistendahl og forlagssjef Tuva Ørbeck Sørheim.
Og dessverre ingen bilde, men like entusiastisk sjefredaktør skjønnlitteratur , Vidar Strøm Fallrø og. Og like smilende tilstede markedskonsulent Camilla Myrslo With.
Den gis ut rett i pocket og er helt ny så se om du ser den i dagligvarebutikken eller i kiosk. Hvis ikke får du den i bokhandelen.
Jeg koste meg innmari med denne romanen.
En gammel, sur grinebiter av en nabo, som aldri har noe fint å si.
Kjenner vi slike mennesker som aldri synes å være positiv til noe som helst?
Tenker vi noengang på hvorfor de er sånn? På hva de har opplevd?
Hva skjuler seg bak det negative?
Tenk å måtte kjøre 300 mil i en gammel bobil, sammen med denne sure gamle gubben som må ha hjelp til alt, men er livredd for at homsen skal se tisseluren hans.
Hihi, jo da, det er ikke dystert, det er morsomt.
Jeg humret og lo, så gubben ved siden av meg, lurte på hva som var så morsomt.
Rett og slett fornøyelig og avslappende og jeg elsket det.
Det er lett underholdning men samtidig et alvorlig bakteppe om at det vi opplever setter sine spor.
Anbefales varmt.
Fra omslaget:En lang biltur med to naboer som ikke kan fordra hverandre, går slett ikke som forventet i denne oppløftende romanen fra New York Times – og Amazon Charts bestselgerforfatteren.
Chester Wheeler er en gammel og syk grinebiter som snart skal dø. Familien bor langt unna, og de leter etter noen som kan hjelpe ham slik at han kan fortsette å bo hjemme. Den de ender opp med å spørre om hjelp, er Lewis, Chesters nabo, en ung, homofil mann som nylig mistet jobben sin. De to kommer ikke overens, for Chester begynner enhver anledning til å skjelle ham ut, men likevel ser det ut til at de blir nødt til å ta til takke med hverandre.
Chester har et siste ønske, og det er å se igjen sin ekskone for første gang på 32 år – og ta farvel. Det innebærer en over 300 mil lang bobilreise, men også en reise gjennom livet og hemmelighetene til en sårbar mann, som Lewis etter hvert begynner å forstå seg på. Et uventet vennskap oppstår, i denne gripende og oppløftende romanen om å knytte bånd til et menneske man ikke føler samhørighet med – bare for å oppdage at det er denne personen som trenger
Nå leser jeg på dagtid!
Sølvi Nilssen, Koffertene
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg sier som regel nei til noveller fordi jeg er ikke glad i korte historier. Nå ville forfatteren sende meg boken likevel, selv om hun er advart 🙂 Så da gjør vi et forsøk.
Jeg har lest de to første og syntes at de var veldig bra.
Så jeg gleder meg faktisk til å lese de neste.
Fra omslaget:
Hva kan skje om livet treffer oss når vi minst venter det?
Møter vi den store kjærligheten bare én gang, eller kan den komme igjen?
Hvilke hemmeligheter skjuler seg i hytta i skogen?
Og hva skjer med kvinnen som planter rosebusker i byens hager?
Koffertene inneholder tolv magiske, underfundige, vakre og velskrevne noveller.
Historiene gir oss dyp innsikt i menneskesinnet, og løfter frem både det fine og det triste i en skjør balansegang.
Vi bærer alle kofferter – på godt og vondt.
Noen er mer synlige enn andre.
Hva er det som gjør oss til hele mennesker?
Hva holder oss oppe når verden rakner?
Fortellingene i denne novellesamlingen blir sittende i deg – lenge.
Sølvi Nilssen har gitt ut en rekke diktbøker og små noveller. Hun har mange års erfaring med arbeid i barnehage og førskole. Sølvi er også billedkunstner og har hatt en rekke kull- og maleriutstillinger.
Koffertene er et resultat av skrivelyst og gjennomført Master Class på Skriveakademiet AS.
Nå leser jeg på dagtid:
Geir Tangen, Snøengler
Leseeksemplar fra Gyldendal
En annen som også har hoppet litt i hylla, er Geir Tangens nye. Han skriver også kjempebra.
Fra omslaget:Det er januar og kuldebølge i Haugesund. En iskald morgen blir en kvinne funnet frosset i hjel ved Haraldsstøtta, Norges Riksmonument. Hun er kledd naken, dekket av rim og plassert i snøen som om hun har lagd en engel. Kvinnen viser seg å være datteren til en av Norges rikeste og mektigste menn; skipsrederen Fritz Evensen. På funnstedet finner etterforskerne flere spor som peker mot menn som hater kvinner. Et av dem er en plastengel med påskriften St. Elliot – et viktig symbol for incel-miljøet. Så dukker en ny død kvinne opp på akkurat samme måte. Denne gangen i den lille bygda Vikedal, og det er ei 16 år gammel jente.
De grusomme drapene ryster Gabriel Fjell og resten av politikammeret i Haugesund. Fra Oslo får de hjelp fra Kripos-etterforsker Aida Ibrahim, men snart begynner trusselen å peke i retning av at drapsmannen bare så vidt har begynt på sin vendetta. Ingen vet hvem som blir neste offer, og denne gangen kan det ramme Gabriel hardere enn noen gang
Nå leser jeg på senga:
Fatma Aydemir, Djinner
Leseeksemplar fra forlaget Press
Ny forfatter, ser ut til å være i min gate. Jeg har så vidt begynt. Språket liker jeg godt.
Fra omslaget:
En av de 100 beste tyske romaner de siste 100 år. Spiegel
Året er 1999. I tretti år har Hüseyin arbeidet i Tyskland. Nå kan han endelig oppfylle drømmen om å kjøpe en leilighet i Istanbul. Men på innflyttingsdagen faller han død om og hans kone Emine og deres fire barn Hakan, Perihan, Ümit og Sevda må reise fra Tyskland til Tyrkia for å begrave ham.
Hvis alle familier er et nett av historier, hva kan hullene i nettet fortelle? Trenger vi hullene fordi vi ikke kan se hele sannheten i øynene? Eller vil hullene til slutt ødelegge alt?
Djinner er en fortelling om seks fundamentalt forskjellige mennesker som tilfeldigvis er i familie. De bærer alle på sine egne hemmeligheter, lengsler og sår, men de er forent av følelsen av at noen holder øye med dem i Hüseyins leilighet i Istanbul.
Jeg hadde med 8 bøker på ferie, for for noen år siden leste jeg mye. Nå leste jeg bare to.
Jeg ga bok 1 til gubben og begynte på nummer to selv, så han kunne få arve den, men hva skjer.
Han leser 100 sider og så greier han å legge igjen boka på flyet, på vei til Roma.
Nå har han kommandert meg til butikken, for å få tak i en ny.
Dette er heldigvis bøker gitt rett ut i pocket, så det er rimelige bøker, så vi får fikse det etter hvert.
Men foreløpig leser han Himmelgården.
Og over til det, jeg likte svært godt Himmelgården også. Jeg får en sånn “likerfølelse” inni meg når jeg leser Kjellsdotters bøker.
Det er litt av et plott, det er annerledes og det er spennende. Og det er veldig mange å mistenke.
Jeg hadde en mistanke til morderen, men vil ikke fortelle hvorfor og sikker er man jo ikke, det er det som er gøy.
Dette er en serie der jeg gleder meg til neste bok når jeg nå er ferdig med bok 2.
Og så må jeg da ut på jakt etter bok 1 da, til gubben, for han liker de også.
En pastor samler en gjeng tenåringsjenter på en sommerleir. Hver av jentene har sine utfordringer, det er derfor de er der. Og er det en fellesnevner?
Etter hvert får vi vite mer om jentenes historie. Og hvordan tar lokalbefolkningen imot disse jentene? Et flyktningemottak er det også i bygda. Perfekt feriekrim for meg.
Fra omslaget:En ung jente blir funnet død i skogen, med en hvit rose i hånden. Det er ingen tvil om at hun ble myrdet. Elin, som har vært savnet før, men som har alltid kommet til rette, har deltatt på leirskolen Himmelgården. Politietterforsker Mija Wadö og kollegaene sliter med å få de unge leirdeltakerne til å åpne seg. Det er også motstand fra de lokale innbyggerne, som virker å ha bestemt seg for hvem som er skyld i Elins død. Da en annen jente fra leirskolen blir funnet drept i skogen, begynner det å haste. Vil Mija Wadö og Österbottenpolitiet klare å løse saken i tide …?
Vi har gått tusener av skritt i Roma, tusener i Parma, litt mindre i Portofino, før vi kjører på igjen i Napoli, Messina, Kotor, Split, Dubrovnik og nå Trondheim.
Så vil noen si: Ja, nå må du bare fortsette nå da, Mariann, nå er du i gang.
Og jeg sier, nei så langt i fra. Nå er det slutt.
Eller ikke slutt, men nå må jeg ha pause.
Nå er kroppen på randen av breakdown, for jeg har levd på en knivsegg.
Den sier fra med sår hals og kroppsverk og jeg kjenner at presser jeg nå, kommer tårene.
For slik er utmattelsen. Det går en grense der og nå er den syltynn.
Nå skal jeg derfor hjem og hvile, hvile, hvile.
Vaske litt klær med den nye vaskemaskinen min, lage mat, se tv, lese.
Men…..bare 5 dager, så er det ut på veien igjen.
Men da til Osterøy på krimfestival og der skal jeg ikke gå tusener av skritt.
Selv om det også er slitsomt å være sammen med masse folk, være sosial, skrive rapporter.
Men jeg elsker alt jeg er med på, for det er dette som er den egentlige meg.
I går hadde vi et hjertevarmt møte med mitt søskenbarn Jorunn.
Bestandig godt å få møte henne. Jeg er ingen shopper, men en ting ønsket jeg meg.
Kokosfiber til jeg skal så på nytt i auk-en min.
Clas Ohlsen hadde 3 for 100,-
Nå har jeg lenge.
Gleder meg til å få så igjen.
Egon og lunsj. Nydelig godt.
Etter å få slappet av litt på rommet, gikk turen til Royal Garden der Gyldendal har presentasjon over høstens bøker.
Jeg vet ikke om det blir flere høstmøter på meg, for det koster jo tusenvis for meg som kjører langt og må ha overnatting.
Samtidig er det noe som gir stor glede og inspirasjon så vi får se hva som skjer.
Vår frue kirke.
Vi var heldig med været så var kun noen regndråper på vei hjem.
Arve Tellefsen er på plass.
Igjen møtte vi Ingunn som har Instagram @ingunns_bokglede
Selv om bildet er fra dagen før.
Hun hadde med en takkegave fra Frostachips, for en tjeneste jeg gjorde for dem.
Blant annet fikk vi denne hemmeligheten.
Jeg har manipulert bildet for denne blir lansert først på mandag så den måtte ikke røpes.
Dere skal få se den mandag.
Men dette er salt chips og det er det jeg liker aller best.
Hurra for Frostachips, Fjordchips i utlandet, de fosser frem i hyllene. Nam.
Og så kom jo Anita igjen. Bloggen Artemisias verden.
Constellation er det nest eldste skipet til celebrity.
Og det er nok det skipet vi har likt minst .
Løsningene om bord er annerledes, servicen er dårligere i barene, for det virker som om det er færre ansatte.
Ikke mange som tar opp bestilling så man må til disken.
Men de som er der, gjør en god jobb, vennlig og smilende.
Underholdningen i barene var en del sangere med playback.
Vi savnet å sitte i 4. Og 5. og se ned på musikken.
Musikken var til tider altfor høy.
Det virket som om lydbildet var annerledes.
Vi er vant til at de lydfolk går rundt og sjekker lydforhold, det så vi ikke noe til.
I tillegg savnet jeg handsfree på toaletter og dører.
Toalettene som stort sett har vært gnistrende rene, fant man ofte med papir i, for flushen drar ikke ordentlig ned.
Så alt i alt bærer det preg av å være et skip der de ikke setter inn like mye ressurser som de litt nyere.
Og når vi drar til Asia i februar er det Millenium som er akkurat likedan, så vi får innstille oss på det.
Men når det er sagt, så skal man sammenligne med et sydenhotell, ja da må nok det hotellet ha 5 stjerner for å være bedre.
Vi er jo blitt bortskjemt med at alt bruker å være perfekt.
Jeg begynner også å bli lei av at det er de samme menyene år etter år i restaurant og barer.
I alle år vi har reist, på alle skipene.
Jeg kan snart menyene utenat.
Jeg hørte de si at det er slik på Princess også.
De sparer nok enorme beløp på å kjøre det samme hele tiden.
Nest siste dag er det bestandig en ekstraordinær meny og jeg kan den utenat.
Slik har den sett ut i 17 år.
Jeg savnet carpaccioen på menyen og spurte nest siste dag om det ikke var det på menyen.
Da viste det seg at det var når vi var på sushien.
Neste gang må jeg sjekke menyene i app-en før jeg bestiller sushi.
For denne retten er noe av de beste jeg vet.
At den ser blå ut, er lyset fra vinduet.
Det var en fantastisk service ved bordet vårt og når de hørte at jeg syntes det var så godt og ikke hadde fått det, bestilte de opp to til oss hver.
Jeg ble jo så mett at jeg greide ikke spise opp hovedretten.
Maten om bord var fantastisk god.
Men våre ti dager var over og det er jo så rart at man innstiller seg på hvor lenge man skal være der.
Nå ønsket jeg å dra hjem.
Når vi neste gang skal ha 24 dager, vil jeg være glad jeg ikke skal hjem etter 10.
Men jeg lærer meg nå mer og mer å tolke kroppen min.
Når sårheten i halsen kommer, vet jeg at jeg må hvile.
Slik er det her hjemme også, men her kan jeg ta det med ro.
På reise er det travelt og får jeg ikke hvilt nok da, går slimhinnene bananas, jeg får småfeber og helt uten krefter.
Det er slik kroppen har vært i årevis og det var dette som var årsaken til at jeg måtte ut i trygd.
Men jeg greier mye mer enn før, så det går fremover og jo mer jeg lærer meg å passe på, jo bedre går det.
Og jeg vet at disse anfallene er verst første døgnet, hviler jeg da, går det sakte, men sikkert over igjen.
I tillegg har jeg gode venner som sender meg healing.
På Asia turen er det mange sjødager, så det vil nok være perfekte hviledager.
Men jøss, dette er bagateller.
Jeg kommer meg ut på reise verden rundt, så jeg har ingen verdens ting å klage på.
Jeg er takknemlig.
Bussturen fra Ravenna til Venezia var nydelig.
Soloppgangen og lyset.
Veldig spesielt og vakkert landskap.
Av og til reagerer jeg på ting jeg finner morsomt.
Man ser jo ting så godt fra en buss.
Her så jeg dette huset som var så vakkert pyntet på alle vis.
Men rundt hele var det fylt opp med biler av alle slag.
Og da funderer jeg på om det er en bruktbilbutikk?
Skal tro om herr og fru i dette huset er enige om disposisjonen av utearealet?
Hun vil ha vakker hage, mens han har hodet fullt av kun bil?
Hehe, sånn sitter jeg og funderer.
Mange har båt i hagen.
Mest av alt fryder jeg meg over fargene og sanseinntrykkene.
Det ble dyrket mye mais her og mye stod der og tørket.
Jeg ble litt nysgjerrig på det.
Står det sånn til det visner det?
Og ett felt med trær som er plantet i snorrette linjer.
Da måtte jeg google:
Gresset (halmen) fra maisplanter fjernes ikke umiddelbart etter innhøsting fordi det er en viktig del av jordens næringsstoffkretsløp og jordhelse. Den tørkede maishalmen, som er en slags ettårig gress, bidrar med organisk materiale som forbedrer jordstrukturen, reduserer erosjon og etterlater næringsstoffer når den brytes ned over tid.
Usikker på hvilke tresort som er plantet der.
Så nærmer vi oss Venezia.
Det var bare så sykt vakkert.
Jeg har prøvd å google, men greier ikke å finne ut hvilket havbruk det er her.
Om det er fisk eller skalldyr.
Jeg er mest henført over fargene.
Det er som et nydelig maleri.
Er det en forlatt båt, er det flo og fjøre så vannet stiger igjen?
Her skulle man hatt en guide som kunne fortelle?
Så er det noen med kunnskap, fortell meg. 🙂
Kunne godt tenkt meg et hus her ja.
Så kommer vi igjen til et landbruksområde.
Sukk. Det er bare så nydelig.
Det er en egen ro over slike landskap.
En gruelig hektisk flyplass.
Ikke så enkelt å finne frem.
Turen gikk fint og innsjekk gikk fint, når vi greide å tråkle oss frem til Lufthansas innsjekk.
Ingen kø, sikkerhetskontroll gikk ganske radig etter at vi måtte gå laaaaaaangt og lengre enn laaaaaangt, i flere runder.
Kunne de ikke justert det etter antall mennesker.
Rundene var jo tomme for folk, nesten så jeg funderte på om jeg skulle smyge meg under båndene.
Fullt overalt, vanskelig med sitteplasser.
Men se gulvet ?
Gulvet ved boarding.
Fra luften så vi hele Venezia-lagunen.
Det er klart at den ligger utsatt, til hvis havet stiger.
Og som vi vet har mange øyer forsvunnet i løpet av tusener av år.
Jordskjelv og tsunamier og vær i endring.
Slik har det vært fra tidenes morgen og ingenting vi gjør kan stoppe den endringen.
Så var det tre timer i München og der fikk jeg den beste flyplassmaten jeg har spist.
Crispy chicken bowl.
Nydelig salat med mye spennende, både grønnsaker, sprø løk og ris og sennepsdressing.
Og Teige topper listene i Tyskland med mormor-trilogien sin.
Jeg måtte bare ta bilde og sende henne.
Men vi er i Norge, Mjøsa har andre farger på kveldstid.
Vi var kun 10 minutter forsinket på hele reisen.
Vi startet 06.00, kom hjem klokka 01.
I dag kjennes man fyllesyk ut etter å ha vært våken over 20 timer.
Vi sov ikke noe på flyet noen av oss, annet enn et par minutter.
