Lillasjel

Patricia Wilson, En sommer i Hellas

Nita Prose, Stuepiken

Emilie Schepp, Hvite spor

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Mars:

April:

Mai:

Juni:

Juli:

August:

September:

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

2 kommentarer

Jeg er heldigvis sta

29.11.2022 kl. 12:15

I dag ser bordet mitt slik ut.

Jeg har ryddet.

Da skulle det vel vært tomt, kun med litt pynt, nei, ikke her hos meg.

Jeg skal straks spise frokost.

Et par bøker er lest, omtaler skrives.

3 tynne bøker håper jeg å få lest de to siste dagene i denne måneden.

Den første i hver måned, starter jo jeg på en ny stabel.

Akkurat det gir forventning og krever ikke viljestyrke.

Og det er viljestyrke som er temaet i dag.

Jeg har bestandig vært sta.

Heldigvis, vil jeg si.

Å være sta er ikke bestandig en dårlig egenskap, hvis det brukes riktig.

Det har jeg nemlig god nytte av i min jobb som hjemmeværende.

Nå ler du kanskje og sier at det krever vel ikke stort, å sitte der i en stol og lese.

Der tar du i så fall feil.

Du kan spørre hver eneste en som er blitt ufrivillig hjemmeværende.

Det krever en enorm vilje.

I tillegg til at kroppen spenner ben under en og en blir sittende, blir en lett tiltaksløs.

De tingene som må gjøres, de krever at en bruker mye viljestyrke.

Jeg har mine metoder for å få noe gjort.

Jeg har også utrolig mye jeg ikke får gjort, for viljestyrken er ikke like sterk hele dagen.

Ofte vokser alt som burde vært gjort seg stort som et troll og du føler deg hjelpesløs.

Gjerne hører du noen si at du må ta deg sammen.

Kjøre vene, har du prøvd dette selv, hele dagen tar man seg sammen.

Man plukker frem det man kan av vilje de dagene det er mulig.

Heldigvis for meg, har jeg utrolig mange gode dager, ikke alle er så heldig.

Noen er helt utmattet eller har store smerter hele døgnet.

Kom ikke å si til dem at de må ta seg sammen.

Men jeg kan, og jeg gjør det, selv om jeg selvfølgelig skulle gjort det enda mer.

Jeg sier strengt til meg selv: Nå gjør du det bare.

Det kan være alt fra å rydde bordet mitt i dag, bake brød istedetfor å kjøpe, vaske klær, trekke på senger.

Små ting som andre lett tar som en selvfølge, krever viljestyrke her hos meg.

Det er så lett å bli så tiltaksløs at man til slutt ikke orker noe som helst.

Et annet knep jeg ofte bruker, er :Gjør ihvertfall litt.

Litt er nemlig mye mer enn ingenting.

Litt setter i gang kropp og hjerne, det løfter humøret.

Hvis du da ikke setter deg ned og surmuler fordi du klarer bare litt.

Litt kan være kjempemye det.

Det gir deg glede og inspirasjon og skaper dagen din bedre.

I dag er målet å lage syltaflesk og å føre regnskap for en måned.

Det skal jeg få til.

Jeg førte en måned i går. Flink pike.

Det eneste jeg slipper å bruke viljestyrke til, er Lillasjelarbeid.

Å gi healing og skrive readinger, er de lette tingene, for de er givende.

Nå vil jeg ha frokost.

Bare det krever vilje.

Å lage næringsrik og god mat, fore kroppen med alt den trenger.

En skive hjemmebakt brød, med røkt laks, persille, paprika og omelett med tomater.

Det blir godt for meg.

I dag

Emilie Schepp, Hvite spor

28.11.2022 kl. 16:4128.11.2022

Emilie Schepp, Hvite spor

kjøpt

Emilie Schepp var også med til Gran Canaria i vinter og blir nok med oss på flere turer fremover, ja kanskje helt til Australia i 2024. Jeg har nemlig alle bøkene på vent.

Emilie Schepp, Merket for livet

Dette er en fantastisk spennende serie. Både gubben og jeg er skjønt enige. Det lønner seg å begynne med første boken, for nummer to er egentlig en fortsettelse fra den første. Noe er avsluttende, men så er det noe som er viktig forhåndshistorie, som er enklere å forstå, hvis du har lest første.

Det er også teasere, både i historien og med hovedpersonene, ikke bare de kriminelle, men også med etterforskerne. Jeg liker best når det ikke er så mange teasere, men slik er det her, selvfølgelig for at man skal kjøpe neste bok.

Den aller nyeste kom i høst, Bjørnen sover, bok 7. Det blir en stund før jeg kommer dit, men heldigvis har jeg alle. Schepp blir nok med i kofferten på alle ferieturer fremover, ihvertfall de som er i pocket, siden vi begge synes de er spennende.

Hovedpersonen og etterforskeren Jana Berzelius, er en svært spesiell person med en svært spesiell bakgrunnshistorie. Det er den historien som går som en rød tråd gjennom

En iskald vinternatt stopper et ekspresstog på sentralstasjonen i Norrköping. En ung kvinne er funnet død på toget. Fingrene hennes er blodige, og det drypper hvitt skum fra munnen hennes. Men hun var ikke alene. Hun reiste sammen med en venninne, som nå er sporløst forsvunnet.

Advokaten Jana Berzelius blir satt på saken sammen med politiet. Men det går ikke lang tid før etterforskningen blir mer personlig enn hun hadde tenkt seg. Da kriminalbetjent Henrik Levin og hans kollega Mia Bolander kommer over de første sporene, skjønner Jana at mistanken peker mot en mann som hun helst vil glemme – en mann som vet altfor mye om henne. For å beskytte seg selv og sin fortid må hun finne den mistenkte før politiet gjør det.

November:

Lesestabel november 22, Uinnbundet, Fin blanding nytt og gammelt

Patricia Wilson, En sommer i Hellas

Nita Prose, Stuepiken

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Mars:

April:

Mai:

Juni:

Juli:

August:

September:

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

Jeg tenker på vennen min både natt og dag

https://hverdagsnett.no/magasin

28.11.2022 kl. 13:26

Jeg tenker på vennen min både natt og dag.

Ja, nå må jeg bare avklare med en gang at det er ingen tragedier på gang.

Jeg har jo fortalt mye om mitt gjenstridige og hyperaktive hode.

Akkurat nå tenker jeg på en venn av meg mange ganger hver dag og om natten også.

Det er korrekt, ikke tull.

Det var da den sangen begynte å gjøre meg gal.

Jeg måtte Google for å finne den.

Til slutt gikk det opp et lys.

Det var ingen venn, det var en hund.

Barnesangen med Anita Hegerland, Jeg vil ha en liten hund, jeg tenker på hunden hver dag, hvert sekund.

Da er det oppklart, men da begynner hodet å tenke at den sangen brukes sikkert ikke i dag.

I dag er jo alle barnesanger vi brukte før i tiden, nesten fy fy.

Synger du, jeg vil ha en liten hund i dag, blir du sikkert beskyldt for å påvirke unger til å kjøpe hund.

Best å ikke synge den mer, ikke høyt ihvertfall.

Dessuten er den slitsom for et hode som allerede er overaktivt, langt over gjennomsnittet.

Men det var den vennen ja, egentlig slitsomt nok.

Dere kjenner sikkert til hun Hverdagsnettdama.

Jeg har nevnt henne noen ganger, Anne Lise heter hun.

Hun gir ut Hverdagsnettmagasinet på nett, annenhver måned.

Helt gratis

Det kommer et nytt nå om et par dager.

Vi startet som Facebook-venner, med en felles interesse, bøker.

Etterhvert har vi møttes mange ganger.

Vi er som personer veldig forskjellige, noe som skaper mye morsomt.

Her om dagen hadde hun fått en pakke med lesesokker.

Lesesokker ja, de finnes

Bra det var du som fikk de da, og ikke jeg,sa jeg

Jeg går jo ikke med sokker.

Da ble hun forundret, kan du tro.

Jeg fikk bilde.

Bildet har jeg delt uten å bedt om tillatelse, så kanskje er vi ikke venner mer.

Uff, sa jeg, når jeg så bildet.

Det begynner allerede å klø oppover leggene mine, bare av synet.

Jeg klarer nesten ikke å ha sokker lengre, ikke bukser heller.

Jeg går i kjole med bare bein og drar på en tights når jeg må ut i ruskevær.

I dag var jeg ute og hengte opp klær.

Jeg henger klærne opp ute hele året, under tak på balkongen.

Og gjerne barbeint.

Så fremt det er mulig.

Da tenker jeg jo på henne med sokkene.

Når jeg er oppe på do om natta…….. i bare trusa……da tenker jeg på henne.

Jeg gjør mitt ærende og legger meg igjen.

Ofte er da dyna for varm og jeg må ta den av meg noen minutter for å avkjøle meg.

Hvis det ikke er nok å snu den, slik at det kalde er ned mot kroppen.

Vel, så forskjellig kan vi være vi mennesker.

Er ikke det flott?

Og hadde det ikke vært gruelig kjedelig hvis du bare hadde venner som var likedan som du selv.

Da fikk du jo aldri ny input, bare det samme om og om igjen.

Det blir du faktisk ikke klok av.

Det beste for hjernen vår er å omgås de som er uenig med oss.

Det holder oss på tå hev og inspirerer oss til nytenking og holder hjernen vår aktiv.

Har du tenkt over det eller?

I dag

Bilde fra når Anne Lise, til venstre og meg, til høyre, fikk møte forfatter Heather Morris,midten, til lunsj hos Aschehoug, nå i begynnelsen av november.

Snakk om jubeldag

Nita Prose, Stuepiken

27.11.2022 kl. 17:1729.11.2022

Nita Prose, Stuepiken

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Denne har jeg sett veldig mange liker godt og har ikke funnet noen som ikke liker den, så da tegnet det til å bli bra.

Bra og bra, hva skal man si, når man ikke kan slukke lyset og legge seg til å sove, når tiden er der og man har 90 sider igjen. Jeg måtte bare lese den ut, jeg greide ikke å la være. Dette var så forfriskende annerledes og så gøy.

Det er en krimbok, men ikke intens thriller, mer en ordthriller, for mye dreier seg om at denne stuepiken, ved navn Molly, er litt annerledes enn mange andre. Hun har vansker med å forstå det som er underliggende i samtaler og har en svært dårlig sosial iq. Hun har vansker med å forstå hva folk egentlig mener og tolker det derfor på sin egen måte, noe som gjerne blir helt feil. Dessuten er hun ekstremt naiv. Jeg humret og lo og storkoste meg hele boken igjennom. Den begynner litt forsiktig, så la deg ikke avskrekke av det, for det blir mer spennende etterhvert. Til slutt sitter man egentlig igjen som et spørsmålstegn og lurer på om hun egentlig forstår mer enn hun gir uttrykk for, for hun er ganske så slu også. Morsomt ja. Anbefales varmt både til de som liker krim og de som vanligvis ikke leser krim, for det drapet som foregår, er ikke makabert på noe måte.

Fra omslaget:

Stuepiken utforsker hva det betyr å være den samme som alle andre, men likevel helt annerledes. Og den avslører at mysterier kan løses ved å bruke hjertet.

Molly Gray er ikke som alle andre. Hun sliter med sosiale ferdigheter og misforstår ofte andres hensikter. Bestemoren var den som pleide å hjelpe henne med å tolke verden, hun kodet den om til enkle regler som Molly kunne følge.

Etter at bestemoren døde for noen måneder siden, har 25 år gamle Molly selv måttet navigere gjennom livets mange kompleksiteter. Heldigvis har hun den perfekte jobben. Hennes forkjærlighet for struktur og for å rydde og vaske, gjør henne ideell som stuepike. Hun finner stor glede i å iføre seg uniformen hver morgen, holde orden på trallen med minisåper og flasker og sørge for at værelsene på Regency Grand Hotel blir plettfrie.

Men Mollys ryddige liv blir snudd på hodet den dagen hun låser seg inn på suiten til den rike og beryktede Charles Black. Der hersker det et fullstendig kaos, og Mr. Black ligger i sengen – utvilsomt død. Før hun får sukk for seg, har hun selv blitt mistenkt for drapet. Plutselig befinner hun seg i et nett av løgner og bedrag, som hun ikke for sitt bare liv forstår hvordan hun skal komme seg ut av.

Heldigvis for Molly har hun noen på sin side som hjelper henne med å finne spor etter hva som faktisk skjedde med Mr. Black. Men vil de klare å finne den virkelige drapsmannen før det er for sent

November:

Lesestabel november 22, Uinnbundet, Fin blanding nytt og gammelt

Patricia Wilson, En sommer i Hellas

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Mars:

April:

Mai:

Juni:

Juli:

August:

September:

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

Oktobernummeret av Hverdagsnettmagasinet!

Jeg reddet en til i går

2 kommentarer

27.11.2022 kl. 13:23

Jeg reddet en til i går.

Det er jo så gøy. Forundringspakke.

Hadde det ikke vært at jeg må være litt kritisk til hva jeg putter i munnen av fint brød og sukker, skulle jeg reddet mange.

Toogoodtogo

Har du prøvd det?

Det er en app.

De som selger mat, butikker, restauranter og bensinstasjoner, har jo oftest igjen varer som ikke tåler lagring.

Disse må kastes.

Istedetfor å kaste, lager de forundringspakker, som du kan kjøpe billig.

Du må reservere den via appen, betale den på forhånd og hente den innen en viss tid.

Det kan være mye i posen eller mindre, dette kommer an på hva de har for øyeblikket.

I går bestilte jeg en pose hos restauranten Tindestua i sentrum av Åndalsnes.

Alt dette betalte jeg kr 49,- for.

Wienerbrødet glefset jeg i meg i går etter middag. Det er derfor jeg ikke kan gjøre dette ofte. Kroppen min er ikke glad for at jeg propper i meg søtt, men det er jo godt. Nå har jeg vært på cruise i 14 dager, uten å spise et eneste wienerbrød eller muffins, kun 4 croissanter. Det er nesten fælt å se hvordan mange fyller fatene sine med søt bakst til frokost. Det er haug på fatet med sukker. Det kan bare ikke være bra.

Til kveldsmat spiste jeg dette smørbrødet og det smakte himmelsk godt.

Så godt at jeg nok kommer innom der for lunsj, når det passer sånn, en dag.

Kan jo kjøpe med meg hjem også.

Den syltede rødløken sammen med den salamien, var en smakseksplosjon. Nydelig.

croissant spiste jeg til frokost med brie og solbærsyltetøy.

Brie fra eget kjøleskap, den må også reddes, for den er blitt smøremyk.

Solbærsyltetøy som ei venninne har lagd.

Så blir det ciabatta varmet i airfryer til lunsj, for det er ost i den.

Vafler blir dessert etter middag.

Det er mye mat for kr 49,-

Last ned og prøv du også.

Bor du i en by med mange butikker og restauranter, kan du leve billig.

Lykke til

2 kommentarer

Patricia Wilson, En sommer i Hellas

26.11.2022 kl. 16:3926.11.2022

Patricia Wilson, En sommer i Hellas

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Dette er nok sjangeren jeg liker aller best på ferie, historisk drama. Gledet meg.

Tidligere lest.

Patricia Wilson, Flukten til den greske øya.

Jeg har også Øyas hemmelighet i hylla og jeg skal skaffe meg Kaneltreet når jeg kommer over den.

Ja, dette er en feriebok for meg, eller egentlig en bok jeg ville kost meg med, uansett hvor jeg var. En roman, inspirert av virkelige hendelser, min favorittsjanger.
Jeg liker godt å finne filmer på YouTube og bilder fra det som skjedde, når jeg leser denne type bøker.
Det enorme sykehusskipet Britannic, som er Titanics søsterskip synker utenfor en øy i Hellas. De mener å ha gått på en mine, men noen har åpnet koøyene, for å få inn luft til lugarene og det gjør at skipet fylles raskt med vann og synker. Vi følger Gertie som verver seg og vil hjelpe skadde soldater. Handlingen på Britannic er bare en liten del av fortellingen.

Spennende og velskrevet bok, med handling fra første verdenskrig 1916 og nåtid oldebarnet Summer, 2019.

Fra omslaget:

En sommer i Hellas av Patricia Wilson er en fascinerede historisk roman med handling fra første verdenskrig og i dag.

1916
Da første verdenskrig bryter ut, melder den 18 år gamle sykepleieren Gertie seg raskt til tjeneste, og hun fryder seg over å bli sendt til Hellas på det enorme sykehusskipet Britannic, som er Titanics søsterskip. Hun ser for seg måneder med sol, blå himmel og kjekke menn, og går lykkelig om bord. Hun er uforberedt på krigens grusomheter. Skipet setter kursen mot Lemnos, men på veien dit skjer det en katastrofe.

2019
En dag kommer Summer, en ung dyrlege, over noen eiendeler som har tilhørt oldemoren, Gertie. Hun finner en sykepleieruniform fra første verdenskrig, og lydopptak av oldemorens dagbøker. Mens hun lytter til opptakene, forstår hun at oldemoren har tjenestegjort på et sykehusskip under krigen. Hun får høre om oldemorens hemmelige liv og tragedier, og sakte finner hun styrke til å konfrontere sin egen uhyggelige fortid.

November:

Lesestabel november 22, Uinnbundet, Fin blanding nytt og gammelt

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Januar:

Februar:

Mars:

April:

Mai:

Juni:

Juli:

August:

September:

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

Oktobernummeret av Hverdagsnettmagasinet!

Å grave seg ned i tide

https://pokket.no/lillasjel/

26.11.2022 kl. 15:39

Å grave seg ned i tide.

Det er et gammelt uttrykk.

I dag har jeg vært på shopping.

Gubben dro avgårde i går, med beskjed til meg, om å kjøpe kaffe i dag, på Europris.

To kasser fikk jeg beskjed om.

Jeg fikk kjøpe bare en. En pr kunde.

Jeg hørte de snakket i kassa om alle de som hamstrer.

Ja, jeg er vel en av de som ble snakket om.

Vi bruker å ha to kasser kaffe i kjelleren, kjøper når det er tilbud.

Vi synes ikke det er mye vi, 48 poser kaffe, det varer ikke så lenge her i huset.

Deretter var det Rema for å kjøpe mat.

Å handle på tom mage, da handler man mye.

Jeg måtte jo ut tidlig, for å kjøpe kaffe.

Ingen tid til frokost.

Og så måtte jeg besøke prinsessen.

Nå skal jeg jo grave meg ned.

Da får jeg ikke sett henne på en stund.

Nå har pus og jeg nok mat til å klare oss noen uker.

Jeg tuller jo litt nå, men bare litt.

Jeg synes det er godt å vite at jeg ikke er nødt ut, hvis jeg ikke føler for det.

Tjeneren min har jo stukket av.

Nå har jeg mat og bøker, så da klarer jeg meg bra i bok-hiet mitt.

Håper ikke bokstablene faller ned i hodet på meg.

Obs, leseeksemplarer og kjøpte, i de stablene

Til venstre, bøker utgitt i 2021, som jeg ikke nådde å lese i fjor.

De skal jeg lese i januar.

Neste stabel er desember. Her prøver jeg krampaktig å gå ned i antall, for jeg får ikke lest så mye som før.

Men akkurat det har jeg store vansker med.

Det er slik en luksus og berikelse og så inspirerende å ha mange å velge, nesten som å gå på biblioteket og plukke de man ønsker.

Den lille stabelen håper jeg å få lest denne måneden, men det vil nok holde hardt.

Den høye stabelen, til høyre, er planlagt til mars, tema nordisk.

Vel, det sier seg selv at der må noen ut, men skrekk og gru, hvilke?

I går leste jeg ut den første boken i serien til Elly Griffiths.

Det er en krimserie om arkeologen Ruth Galloway.

Jeg likte både Ruth og krimhistorien svært godt, så jeg klør i fingrene etter å kaste meg over bok 2.

Bok 3 og 4 kommer nemlig på nyåret.

Omtale kommer etterhvert.

Men så hører jeg at Stuepiken skal være innmari bra, så jeg tror jeg skal lese den først.

Har du fått med deg at nå har jeg en mini mini bokhandel?

Du finner den her:

Her har jeg plukket ut noen av de bøkene jeg har lest og litt veldig godt, blant annet 3 julebøker av norske forfattere.

Her er omtalene av de bøkene jeg har plukket ut.

Kristine S. Henningsen, Et siste, trassig

Kjersti Herland Johnsen, Jul på Himmelfjell hotell

Gudrun Skretting, Din Vilma

Christy Lefteri, Birøkteren fra Aleppo

Espen Skjerven, Blod er tykkere enn vann

Kristin Hannah, Vinterhagen

Det er ikke jeg som sender de ut, så jeg har ikke noe lager. Det er et samarbeid mellom Gyldendal og Ark. Jeg plukker ut de jeg ønsker, helt uavhengig av forlag og de blir sendt ut via Ark. Lettvint å betale med vipps, hvis du ønsker det. Jeg får så provisjon av salget. Dette er ganske nytt og det er en prøveperiode for å se om det blir suksess. Spennende for meg.

Jeg har også et tilbud på personlige Lillasjelord. Vil du ha dine egne ord, en Lillasjelreading, kr 500,- gir jeg ut året 1 fjernhealing på kjøpet, ( kr 175,)

Kan også gis i gave, men jeg må ha tillatelse fra de som skal ha ordene, før jeg kan skrive og de leveres direkte, for de er jo konfidensielle. Jeg deler anonymt i bloggen, kun de som jeg får tillatelse fra.

Nå graver jeg meg ned resten av dagen.

I dag

Alka Joshi, Hennapiken

Lesestabel november 22, Uinnbundet, Fin blanding nytt og gammelt

25.11.2022 kl. 17:08

Alka Joshi, Hennapiken

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Jeg lovte denne å få bli med til Gran Canaria i vinter men det ble ikke plass. Nå ble det cruise på den istedetfor og det tror jeg den satte pris på.

Det var nemlig en fantastiske feriebok. Feelgooddrama på sitt beste etter min smak.

Den unge piken Lakshmi, rømmer fra sin voldelige mann og blir ganske kjent som hennakunstner. Hun får flere og flere celebre kunder, men plutselig dukker en søster opp, som hun ikke visste om. Da starter utfordringene og kanskje blir det ikke så enkelt å bygge seg eget hus og tjene seg rik.
Dette var en slukebok for meg, perfekt for late dager der man bare skal slappe av. Litt romantikk, men bare bittelitt hjerte/smerte. Akkurat passe til meg.

Anbefales varmt til alle som liker historisk feelgooddrama. Fengende fra første til siste side.

17 år gamle Lakshmi flykter fra sin voldelige ektemann til det pulserende 1950-tallets Jaipur, Den rosa byen. Med tiden blir hun en etterspurt hennakunstner og vinner fortroligheten til de velstående overklassekvinner. Men selv om hun kjenner til alle deres hemmeligheter, kan hun aldri røpe sine egne …

Lakshmi er kjent både for sine spesielle hennategninger og sine kloke råd, men hun må trå forsiktig, for mange misunner henne posisjonen hun har fått. Stygge rykter kan ødelegge hennes omdømme og levebrød.

Da ektemannen en dag plutselig dukker opp, står alt hun så omhyggelig har klart å bygge opp, i fare for å kollapse …

November:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Januar:

Februar:

Mars:

April:

Mai:

Juni:

Juli:

August:

September:

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

Der kom den, midt i fleisen

25.11.2022 kl. 15:42

Der kom den, midt i fleisen.

Ja, så sannelig.

Man tror man er forberedt, men så sitter vi her litt molefonken.

Både Tutta og jeg.

Hverdagen har innhentet oss.

Nå er det til å jobbe igjen.

Jobbe dagene meningsfulle og gode.

Det har vi alle forutsetninger til, både katten og jeg.

Ja, pus får vel ikke så mange ekstra oppgaver selv om matfar måtte dra på jobb igjen.

Men vi er jo heldige, vi er egentlig ganske så bortskjemt begge to.

Han dro litt tidligere enn planlagt og får middag dit han kommer.

De skal jobbe hele natten, så det trenger de.

Det blir derfor kylling for en her, istedenfor to, men da har jeg til flere dager.

Jeg lager god salat til, så når kvelden kommer, blir det salat.

Jeg har rød ris i dag, rester av den, blandes inn i salaten.

Først kylling med ris og salat, senere kyllingsalat.

Jeg er vel lur, planlegging er tingen.

I morgen har jeg et oppdrag.

Da har gubben gitt beskjed om at det er lørdagstilbud på kaffe på europris.

Nå er lageret her tomt.

Da skal jeg handle mat, så jeg slipper ut av døra, før han er hjemme igjen.

Jo kanskje skal jeg ut en tur, men da har jeg ihvertfall valget, jeg må ikke, hvis jeg ikke vil.

Jeg er nemlig litt matt etter ferien.

Noen reiser på ferie for å hvile ut, jeg reiser på ferie for å oppleve ting og så hvile når jeg er hjemme igjen.

Så pus og jeg tar fatt på hverdagen.

Jeg må bli ferdig med kjolen til prinsesse Ella.

I dag kom to leseeksemplarer fra Cappelen som skal inn i desemberstabelen, som nå snart må ferdigstables.

Kyllingen stekes i airfryer, toppet med krydder, parmesan og panko og ser rimelig god ut.

Nå skal jeg henge ut litt klær til tørk, sette på en maskin til og skrive bokomtale.

Jeg henger etter med omtalene, for jeg skulket i ferien.

Da er vi i gang her, ja ihverfall jeg.

Tutta forsetter med sitt, nemlig å sove, for det gjør hun stort sett hele tiden.

I dag