Hurra. I går kom linsene mine.
Utrolig god service hos Specsavers.
Nå har jeg nok til langt etter ferien.
Progressive linser er fabelaktig.
Dagen i går begynte bra.
Jeg var ferdig med diett, men tenkte å vente med frokost til brød var stekt.
Og i går ble de så store og fine.
Jeg hadde koselig besøk på formiddagen.
Så gjorde jeg første tabbe, for jeg hadde lyst på mer besøk.
Jeg inviterte til lunsj, dvs frokost for meg.
Og så var det så mye jeg hadde lyst på at jeg stod en time på kjøkkenet.
Når man er tom for krefter er det veldig dumt.
Jeg lagde eggerøre, potetsalat, waldorf.
Jeg lagde tartarsaus til middagen.
Og jeg stekte bacon og kylling og kokte pasta til kveldskosen.
Og jeg kjente hvor sliten jeg var.
Jeg forstår at i dette året må det bli lengre pause mellom hver faste.
Dette er hardt for en kropp som ikke er tipp topp.
Og det rare er at i desember la jeg på meg.
Det har jeg ikke gjort i de tre årene jeg har holdt på med disse diettene.
Uansett jul eller ferier, har jeg holdt meg nede.
Og jeg gikk ikke mye ned under dietten heller.
Men nå er det egentlig ikke vekta jeg gjør det for, det er for å få ned insulinet.
Produserer man for mye insulin, legger man på seg uansett hva man gjør.
Og indre stress påvirker insulinproduksjonen, insulinet trigger fettlagring.
Og slik har man det gående.
Men mandag skal jeg tappe blod, kanskje vil det hjelpe å få ned ferritinet.
Det er levera som styrer forbrenningen, så den skal også fungere bra og min lever liker ikke når jernet stiger.
Kroppen er en kompleks maskin der alt henger sammen.
Å spise for lite er i hvert fall det siste jeg skal gjøre.
Nok næring er bra for en god alderdom.
Men så var det neste tabbe.
Fish & chips, av klippfisk, er godt, men magen min satte ikke pris på friteringen.
Dessuten kom gubben ikke hjem fra oppdrag før sent på ettermiddagen og ødela hele planen min.
Så sent på kvelden ble det pastasalat med kylling og det ble magen glad for.
Men kroppen var helt kake.
Kroppsverken slo til, i løpet av sekunder, kom den såre halsen.
Nå må du høre etter kjerring ropte den.
For deg er timer på kjøkkenet hard trening og det skal du ikke i dag.
Men jeg hadde ikke hørt etter.
Men jeg sov til klokka 10 i dag.
Mørbanket men fornøyd.
Jeg sendte gubben på kafé og hviler hjemme.
Jeg leste disse ordene i går og de er så sanne.
Ord har ikke bare en tendens til å spre seg, de får armer og bein på veien.
Og innen de når frem til personen det snakkes om, er de ugjenkjennelige.
Sitatet er fra boken Kintu.
Jeg leser i begge disse to bøkene på dagtid.
Begge er historiske bøker, en fra Uganda og en fra Romerriket.
Jeg leser denne på senga.
Det er en blanding av kjærlighetshistorie og et mysterie om en død kvinne, om hun ble drept.
Litt treg før jeg kom inn i den, men har lest 200 sider nå og koser meg.
De neste dagene skal jeg holde meg mest i ro.
Da skal jeg jobbe med presentasjon av Lesestabel februar/mars, en kombinasjon av feriebøker, nyheter, pluss et par som har ropt om oppmerksomhet i det siste.
I tillegg skal jeg klippe og lime og gjøre klart for omtale av feriebøkene når jeg er på tur, slik at det bare er igjen å skrive hva jeg synes om de.
Så er det kveldsunderholdningen.
Denne ser litt spennende ut.
Den skal jeg finne frem i kveld.
Og så en episode av dyrlegen tenker jeg, for vi var ikke ferdig med den.
Så har vi ledd godt av Sistemann ut.
De siste episodene har vært kjempemorsomme.
Jeg lo og lo i går når de skulle lage tyggegummiboble.
Vi har bare finalen igjen.
Og så så vi the Voice i går.
Og jeg opplevde å ha gåsehud og tårer allerede før vedkommende sang.
Kroppen min visste hva som kom
Da er jeg lykkelig over å være ferdig med ny diett og koser meg.
I dag
