Dette er bok to i serien Jomsviking og det er best å lese de fortløpende.
Dette er bøker som er fantastiske historier, men det er ikke for de sarte. Dette er så bloddryppende og makabert at man må la følelsene være igjen utenpå.
Liker du spennende krim, anbefaler jeg Jomsvikingbøkene, selv om det er historiske romaner, ikke krim. De er veldig spennende.
Det er mange navn og mange detaljer og hjernen min får ikke med seg alt, men det gjør ikke noe, for handlingen får jeg med meg.
Det må være uendelig mange timer med research bak denne serien.
Lærerikt er det også å lese bøker fra Vikingetiden.
Anbefales for de som tåler blod og gørr og action.
Torstein og hans familie flykter vestover for å slippe unna hevn fra Olav Tryggvasons menn etter slaget ved Svolder. Han er blitt høvding for en gruppe jomsvikinger og søker etter de sagnomsuste lerkeskogene på den andre siden av havet. Nå vil han gjøre seg rik på skipsbygging og skape en fremtid for seg og sine.
Men Torstein, krigeren som en gang var trell, skal snart måtte kjempe for livet og for å gjenforene sin familie.
I Vinland får vi et unikt innblikk i tilværelsen til Nord-Amerikas første nybyggere, og i konflikten som utviklet seg mellom dem og de mektige indianske stammesamfunnene. Her møter vi også historiske personer som Eirik Raude, hans datter Frøydis og hans sønn Leiv, samt ladejarlen Eirik Håkonson.
Dette er den andre boken i Jomsviking-serien, men den kan også leses som en frittstående fortelling. Den første boken, Jomsviking, gikk rett inn på de norske bestselgerlistene. Den har til nå et samlet opplag på 40 000, og er under utgivelse i åtte land.
Som jordmor er det Lacy Houghtons jobb å ta imot nye liv. Hun hadde ikke ventet at sønnen hennes skulle ta liv. Men det er akkurat det han gjør en marsmorgen, da han går inn på en skole med våpen i stedet for bøker og dreper ti mennesker. Det tar nitten minutter
Lacy grubler på når hennes sjenerte 17 år gamle sønn ble forvandlet til et monster. Og er det hennes feil? Hun går gjennom fortiden for å lete etter spor, og begynner å innse at til tross for – eller kanskje på grunn av – alle hennes forsøk på å være en god mor, har hun egentlig aldri kjent sin egen sønn.
Når naturverneren Luke Warren blir skadd i en bilulykke og havner i koma, konfronteres familien med et etisk dilemma. Datteren Cara håper på et mirakel, og vil gjøre alt for å holde faren i live. Sønnen Edward kan ikke forestille seg at en mann som en gang levde blant ulver, kan få et verdig liv som pleiepasient. Men Edward har ikke snakket med faren sin på seks år, så hvordan kan han bestemme på farens vegne? Til slutt må de velge: Skal de holde Luke i live? Eller skal de la ham slippe?
I tillegg står Hjertets valg i hylla fra før og venter å bli lest. Jeg kjenner det kribler av forventning. Jeg når bare ikke over alle jeg gjerne vil lese.
Junes datter trenger et nytt hjerte. Det eneste som passer, tilhører en morder.
Shay Bourne er den første på flere tiår som blir dømt til døden i New Hampshire. Han er funnet skyldig i et kaldblodig drap på en politimann og stedatteren hans. Etter elleve år i fengsel, nærmer hans siste dag seg. Så får han se en nyhetsnotis om en liten jente som desperat trenger et nytt hjerte.
Junes ektemann og datter ble drept av Shay Bourne, og June har vært overbevist om at hennes største ønske er at han skal dø. Helt til hennes gjenlevende datter havner på sykehuset, og hun innser at det er noe hun ønsker mer enn det: at Claire skal få leve. Shay Bourne tilbyr Junes datter et mirakel – en ny sjanse. Men til hvilken pris?
Jeg elsker slike bøker som er gripende historier og samtidig handler om aktuelle temaer og får meg til å tenke.
Merete Junker er en krimforfatter som har gått under radaren min. Jeg innbilte meg at jeg visste mye om forfattere før jeg økte mengden leste bøker, men der tok jeg grundig feil. Ikke en gang de norske, har jeg kontroll på. De er så mange flere enn jeg innbilte meg.
Når det gjelder krim, prøver jeg å holde meg til det nordiske, for jeg vet at jeg når ikke over mer, men noen unntak er det, som Peter May og William Shaw.
Junker har jeg sett veldig mange har likt, så da gleder jeg meg til å lese de.
Jenta med ballongen er den første til Junker. Til høsten kommer hun med en ny, så disse fem skal leses før den tid.
Siden det var to av Picoult, var jeg oppe i 7 bøker og da måtte jeg jo bare ha to til.
Emilie Schepp er en forfatter jeg også ser mange omtaler av, men hun er en litt sånn elsk og hat forfatter, ut fra omtalene. Noen er helt hekta og elsker de, mens andre legger de fra seg og gidder ikke lese mer. Det gjør at jeg blir innmari nysgjerrig. Jeg kjøpte derfor de to første, men de kommer nok ikke først i lesekøen.
Det var ni nye bøker og i og med at jeg har kjøpt de selv, (les gubben), trenger jeg ikke å merke med reklame.
Dumme regler synes jeg. Hvis jeg får boken gratis, må jeg merke med reklame, i følge markedsføringsloven. Kjøper jeg de selv, er det ikke reklame.
Jeg åpnet også en Gruppe på fb, Bokinspirasjon for alle. Jeg ble litt lei av at det er så mange regler i gruppene om hva som er lov og ikke lov, derfor tenkte jeg at det var fint med en gruppe der alle er velkomne og kan publisere det de ønsker når det gjelder temaet bøker.
Bilder, artikler, omtaler, blogger, forfattere, lesere, alt som kan inspirere til lesing. Her kan du elske en bok eller hate den. Det eneste som ikke er lov er uhøflighet og personangrep.
Stor glede over ny Isabel Allende. Jeg har et mål om å lese alle hennes bøker, men jeg er langt fra i mål.
Dette sier forfatteren om romanen:
Det er en roman, men hendelsene og de historiske personen er virkelige. Karakterene er fiktive men inspirert av mennesker jeg har kjent. Men jeg har ikke måtte bruke fantasien stort, for gjennom de grundige undersøkelsene jeg bestandig utfører før hver bok, har jeg funnet mer enn nok materiale. Denne boken skrev seg slik sett selv, som om jeg ble fortalt hva jeg skal skrive.
Hun er en stor historieforteller. Lite avsnitt og jeg måtte holde tunga beint i munnen, men igjen en flott historie, både gripende og lærerikt, om borgerkrig i Spania og Chile. Rart å lese om fredelige Venezuela som tar imot flyktninger. De slapp ikke unna de heller. Leste i fjor høst Det ble natt i Caracas, fra Venezuela. Den anbefales også.
Fra bak på boken :
Mot slutten av den spanske borgerkrigen, da general Franco og hans fascister seirer på alle fronter, blir to unge mennesker tvunget til å forlate det krigsherjede Barcelona. Gravide Roser og svogeren Víctor krysser Pyreneene til fots for å komme seg i trygghet. Rosers kjæreste og Victors bror, Guillem, er død, og omstendighetene tvinger Roser og Victor til å inngå et ekteskap som ingen av dem ønsker.
Fra Frankrike reiser de over havet med skipet «Winnipeg», som ble chartret av poeten Pablo Neruda og brakte mer enn to tusen spanjoler til Chile – «det lange kronbladet av hav og snø» som det kalles med poetens ord. De starter et nytt liv som byr på mange prøvelser, og det som gir dem mot til å fortsette er håpet om en dag å kunne reise tilbake til Spania.
Vil du være med i den nystartede gruppen på Facebook for bokinspirasjon, velkommen.
Alle kjenner nok på nedstemthet fra tid til annen.
Jeg er blitt mye flinkere til å takle det enn jeg var før.
Nå snakker jeg ikke om depresjon, der du kanskje bør søke profesjonell hjelp.
Men når du uten grunn plutselig føler deg motløs og nedstemt.
Slike humørsvingninger kommer ofte sammen med skifte i energier ved overgangene mellom lys og mørke. Vi “gamlinger”, som vet hva overgangsalder er, får også gjerne smake på disse følelsene.
Råd 1:
Den er ekstremt viktig og en felle vi lett lar oss fange av.
Gruble ikke frem bekymringer
Det er så lett å begynne å bekymre seg når vi er nedstemt og da forsterker vi de negative følelsene.
Første tanke, som vi gjerne må gjenta, er at det er ingenting som har forårsaket denne nedstemtheten. Det er ikke min skyld og det vil gå over.
Råd 2.
Hvis det kommer hyppig eller varer lenge,
sjekk om du har nok folsyre, D-vitamin og b12.
Mangel på disse kan gjøre at du føler deg deprimert.
Råd 3:
Ikke pøs på med sukker eller alkohol.
Sukker og alkohol kan forsterke nedstemtheten.
Råd 4:
Frisk luft og natur
Har du ikke mulighet til ut og gå tur, åpne døra, pust inn frisk luft.
Råd 5:
Sov ikke for lenge.
Man blir ofte veldig trøtt og sliten når man er litt nede mentalt og senga fanger en, vi har ikke lyst til å stå opp, vi vil bare sove.
Det er bare det at sover vi for mye, blir vi enda tyngre i kroppen. Sett heller på klokka og stå opp til rimelig tid. Gi deg heller tid til å våkne etter at du har stått opp med en koselig morgenstund. Kroppen min er ofte trøtt etter at jeg står opp og noen ganger sovner jeg igjen i stolen. Likevel føler jeg meg da våknere og lettere i form, enn om jeg hadde ligget i sengen.
Råd 6:
Meditasjon og healing
Selv få minutter med meditasjon og/eller healing, kan gjøre underverker. Det roer kroppen.
Se for deg at hvitt lys, (eller en annen farge du føler for), fyller kroppen din og tar med seg stresset i kroppen så det renses ut. La tanker som kommer, bare gå ut igjen, som om de bare går gjennom deg, uten at du griper tak i de. Jo mer du gjør dette, jo bedre blir effekten. Et vidunderlig verktøy og helt gratis og tilgjengelig samme hvor du er. Fargene gul og mørk blå liker jeg godt å bruke. Har jeg klump i magen, ser jeg for meg at jeg fyller magen med gulfargen. Mørk blå ser jeg for meg at jeg bader i, hvis jeg ikke får sove.
Råd 7:
Trening
Trening er et fantastisk verktøy for god mental helse, men mange av oss har ikke den muligheten.
Husk at ett minutts trening er bedre enn ingenting. For de som har utmattelse er det fint, for ett minutt bygger energi, men kroppen når ikke å bli tappet.
Råd 8:
Les eller lytt til en bok
Ser du film, tenker du ofte samtidig, men fordyper du deg i en bok, må du konsentrere deg om teksten og alt rundt deg forsvinner.
Råd 9:
Finn på noe å gjøre.
Selv om det kan være tungt å komme i gang med noe, er dette viktig. Å sitte og synes synd i seg selv, gjør det verre. Uansett hva det er, bare du får tankene over på noe annet.
Råd 10
Sett deg små mål
Dette er ikke tiden for å sette de store strabasiøse målene. Lag deg så små mål at du fullfører de, for mestringsfølelse gjør underverker for kroppen.
Råd 11.
Unngå stress
Unngå ting som vanligvis stresser deg eller gjør deg urolig, for da vokser gjerne det fysiske ubehaget og nedstemtheten forsterkes.
Råd 12:
Gi deg selv gleder
Gjør ting som gir deg glede, små og store. Legg vekt på at nå har du lov å kose deg og stelle godt med deg selv.
Skriv en liste over det du er takknemlig for. Det gir en god følelse inni en.
Råd 13.
Ha ikke dårlig samvittighet
Veldig viktig er det å tillate seg å ta livet litt med ro. Ha ikke dårlig samvittighet for at du føler som du gjør og at du ikke får gjort alt du burde burde. Det viktigste er å føle at det er ok at du ikke bestandig er på topp og at det er lov å gi seg selv en timeout, til man føler seg bedre.
Råd 14:
Snakk med noen
Å ha samvær med sine venner er fint. Tøm gjerne ut frustrasjon, men bli ikke værende i grøfta sammen. Få det ut og snakk heller om det som løfter humøret.
Wow, dette var en utrolig bra krimbok. Blanding av psykologisk thriller, roman, historisk og krim. Og også veldig lærerikt. Fra Sudetenland, et område i Tsjekkia. Jeg bare måtte lese ferdig, den ble umulig å legge fra seg.
Sitat fra forfatterens takk:
Dette er en roman. Stedene i boka er fiktive, men det som handler om fordrivelsene fra Sudetenland, er hentet fra virkeligheten.
…………
Sudetenland var ikke et geografisk område på kartet, men et fellesnavn for de delene av Böhmen, Mähren og Schlesien som hadde en stor tysk befolkning. Området tilhørte Østerike-Ungarn fram til 1918, og havnet siden innenfor grensene til den nye republikken Tjekkoslovakia.
I løpet av noen måneder var hele befolkningen skiftet ut, en hel kultur og landsdelens halve historie hadde forsvunnet. Det var før kommunistene tok makten, det gjorde de først i 1948. Til sammen nesten tre millioner mennesker ble fordrevet fra Sudetenland.
Boken begynner rolig, nesten så du ikke forstår at det skal være spennende, men så dukker det opp i en tunnel under jorden, liket av et barn. Sakte kryper spenningen inn i deg, og selv om ikke alt handler om mord, er det likevel gruelig spennende og umulig å forstå hvordan det henger sammen, da enda en kropp blir funnet drept.
Jeg gir sjelden terningkast, men her kaster jeg en sekser.
Jeg lærte blant annet noe nytt om demens, som får tankene mine over på min mor, som ble evakuert fra Finnmark under krigen og som hadde også annen tung bagasje med seg.
Sitat:
Demens er ikke bare en fysiologisk prosess, det kan også handle om minner og opplevelser som har blitt undertrykt. Posttraumatisk stress kan gi samme symptomer som Alzheimer mange år etterpå.
……………
En måte for hjernen å beskytte oss på, kan man si. Det er ikke uvanlig hos denne generasjonen som har opplevd krigen som barn. Demensen blir en flukt fra det vanskelige, samtidig som den slipper til minner som har blitt skjøvet til side. Det er som om nå og da eksisterer side om side, uten noen form for kronologi. Ofte beskrives den demente som glemsk.. Kanskje han heller har gått seg vill i sine egne minner.
Dette er første boken jeg leser som Alsterdal har skrevet, men jeg skal helt klart lese dem alle sammen. Ingen vei tilbake, har jeg i hylla og de andre skal få komme etterhvert.
Dyptpløyende thriller fra en av Sveriges beste krimforfattere.
Et barnelik i en forlatt tunnel vekker en farlig historie til live.
Daniel har mistet jobben og ønsker seg vekk fra livet i Sverige. Sonja går med på å selge rekkehuset og søke drømmen om et annet liv – på en vingård fjernt fra deres gamle hverdag.
Gården ligger i Tsjekkia, i området som en gang kaltes Sudetenland og var del av Hitlers rike. Den har stått tom i årtier, vinmarkene er overgrodde.
Når Daniel slår opp en gjenmurt vegg i kjelleren, forvandles det nye livsprosjektet til et mareritt. Snart forstår Sonja hvorfor huset mangler speil.
Blindtunnel er nominert til Årets beste krimroman i Sverige 2019!
Her er et klipp som viser hvor henrykte den tyske befolkningen i området var for de trodde Hitler var redningen, mens den ikke tyske delen av befolkningen måtte gå i skjul. De tyske angrep sine egne medborgere, som ikke var tysk og etter krigen var slutt, ble det omvendt. Mange flyktet i krigsårene.
Jeg har åpnet en ny bokinspirasjonsgruppe. Velkommen til å være med :
