Tenk om vi alle kunne se hvilke mirakel vi virkelig er

 

Det er så mange som sliter i dag

De sliter med å se sin egen verdi

De føler seg så ubrukelig

Det synes jeg er så trist

Når vi tenker på hvor mye mirakel som skal til for at en eggcelle og en sædcelle skal smelte sammen og bli tll et nytt liv

Det er et kjempestort mirakel

I dag skal vi alle måles etter samme standard

Eller kanskje vi heller skal se at vi måler oss selv etter samme standard som de vi mener er vakrest i verden og har mest suksess

Vi dømmer oss selv nord og ned som ikke bra nok

Men bra nok for hvem

Jo for ingen andre enn oss selv

Vi kan ikke dømme oss selv etter andre

Hadde det vært en flott verden hvis vi alle så likedan ut

Samme klærne, håret, kroppsformen

Mange i dag velger å ta plastiske operasjoner for å prøve å forme en annen person enn det de er

Spørsmålet er bare om de blir lykkeligere

Er det der lykken ligger

Får vi bedre selvtillitt av det, vil vi føle oss bedre i det lange løp

Ja, kanskje med det samme, men hva om 5 til 10 år

Er det da noe nytt vi ikke er fornøyd med

Mest sannsynlig er det det, hvis vi da i mellomtiden ikke har lært å bli glad i oss selv som vi er

I dag finnes det kosmetikk mot det meste

I mitt hode tror jeg vi blir grundig lurt

Hvorfor får flere og flere unge rynker som vi før ikke fikk før vi var 50

Hvorfor har vi mer allergier og astma og eksemer enn noen gang

Hvordan vil leppene våre se ut om noen år etter jevnlige innsprøytninger

Hva med rynkene i pannen, hvor nervene blir lagt død gang på gang

Vil det føre oss mot et lykkeligere liv

Vil vi bli så mye penere enn det vi var opprinnelig

Jeg vet det er ikke mange som tenker som meg, men jeg er sikker på at vi blir grundig lurt

Vi blir lurt trill rundt av de som skal tjene penger på oss

Rynkekremer og smøring av hud skaper mer rynker og tørr hud,…………tror jeg

Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste, det betyr at det vi tror vi gjør som er bra, slett ikke er det

Tenk om vi alle kunne se hvilke mirakel vi virkelig er

Vi skal ikke være like

Vi vet egentlig innmari godt inni oss at  skjønneheten kommer innenfra

Det er de som har utstråling vi tiltrekkes av

Når vi finner nye venner, velger vi dem ut etter utseende

Neppe

Det må være en kjemi mellom oss, vi må like å være sammen

Du velger vel ikke bort en venn fordi du synes hun har for små pupper eller rynker i pannen eller for tynne lepper

Tenk hvis vi kunne forstå at vi er bra nok, mer enn bra nok

Hvordan vi er som menneske har ikke noe med utseende  gjøre

En rynke her eller en rynke der, hvilken betydning har det egentlig

De vakreste menneskene for meg er de som stråler

Ungene er et godt eksempel på det, de tillater seg å stråle

De skinner som soler og er aldeles bedårende

Når forsvinner dette,i hvilken alder begynner vi å bli misfornøyd

I dagens samfunn begynner kroppsfikseringen mye tidligere enn før

Vi blir hjernevasket av alle som vil tjene penger på oss

Kan vi ikke heller innbille oss at vi smører oss med kremer av glede

Vi fyller kroppen vår med injeksjoner med lykke over å få være til, at de små cellene ble akkurat meg

Arrene inni oss etter dårlige opplevelser, de opererer vi bort inne i hodet, de er forbi, nå er det vi selv som bestemmer

Vi åpner opp hjertene våre og ser det fine rundt oss, alle de små miraklene som er rundt oss i hverdagen

Vi fyller sjelen med fin musikk, kunst, alt det vi gledes over

Vi omkranser oss med gode venner og ler sammen med dem så vi produserer lykkehormoner i hjernen til den store gullmedalje

Daglige doser med tankekraft der vi forteller oss selv hvilke sterke sider vi har og at vi er mer enn god nok, akkurat som vi er

Vi tar på oss vårt vakreste smil når vi møter medmennesker

Vi lar oss fortrylle over at det er ingen andre i verden som er akkurat lik oss

Vi ser styrken i egne tanker og hvilke hverdag vi kan skape for oss selv hvis vi bruker den riktig

Og alt dette er helt gratis, bedre kan det ikke bli

Visste du ikke at du var et mirakel du kanskje

I dag

 

Lene Julsen, Redd deg selv først

 

Lene Julsen, Redd deg selv først

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg tenkte kanskje at dette var en bok om å hjelpe deg selv før du kan hjelpe andre. Mange er så opptatt av å gi, at de møter veggen til slutt fordi de glemmer egne behov. Det var det ikke. Det var egentlig en bok om å lære oss å se bak egne fasader og mønster. Tankevekkende og det satte i gang noen prosesser her. Og det er vel det som er meningen med en slik bok.

Ofte ønsker vi nemlig ikke å se våre handlingsmønstre for det kan være ganske så ubehagelig. Ofte kan vi møte oss selv i døren ved at vi gjør akkurat det vi ikke liker andre gjør. Det er sjelden moro, men skal du finne ut hvem du selv er innerst inne, må du igjennom de fasadene der du lar maskene falle.

Hva gjør du for at du skal virke flink, perfekt, bli likt. Går du hele tiden på tå hev for å være bra nok? En dag kan det smelle nemlig hvis du hele tiden står i giv akt.

Julsen skriver mye om meditasjon og mindfulness og selv elsker jeg å meditere. Det rare er at selv om det gjør så godt for kroppen min, lurer meg ofte unna. Merkelige greier.

Når du mediterer får du som Julsen skriver om, plutselig opp det som skjer bak fasaden din, den ekte stemmen fra inni deg som ser hva du holder på med.

Mange tror at hvis du mediterer blir det helt stille inni deg. Ja da skal du meditere mye, her blir det sjelden stille i mitt hode. Men likevel gir det meg en ro og jeg får input jeg har behov for. Ikke bare den masende som sitter på skulderen din og glefser og maser, men den indre stemmen fra hjertet.

Heldigvis blir meditasjon brukt mer og mer i helsevesenet også, både for psykiske lidelser og for smertelindring. I Danmark vet jeg det har vært forskning på meditasjon for kreftsyke. At de mediterer får å visualisere tilfriskning og for å gi kroppen ro til å bli friskere.

Sitat:

Ærlighet er egentlig det eneste du trenger. Ærlighet er ikke tillært, men skinner t av det dypeste i deg og viser deg din vei.

 

Og akkurat den setningen trengte jeg for å ta et standpunkt i noe jeg har fundert på.

 

Sitat:

Oppgaven når du mediterer, er å øve deg på å holde oppmerksomheten på pusten. Da vil du nok oppleve at oppmerksomheten etter kort tid trekkes av gårde til tanker, følelser eller fornemmelser i kroppen. Når du registrerer det, skal du ikke gjøre noe med det du legger merke til, men lede oppmerksomheten tilbake til pusten. Det må du gjøre igjen og igjen. På den måten får du trent på å la tanker, følelser, vondter i kroppen, og så videre, være i fred. Det vil si at du øver på å ikke styre med alt, Da vil konsentrasjonen din øke, nettopp fordi du ikke bryr deg med alt hele tiden. Da vil du kunne se enda mer. Klarere. Og hver gang du leder oppmerksomheten din tilbake til pusten og hviler der, så styrker du hjernen din i de områdene som regulerer oppmerksomheten og stressresponsen.

 

For meg som dårlig  stressmestring, grunnet lavt stoffskifte, er det gull verd. Hvis jeg nå bare gjorde det og ikke lurte meg unna. Er det ikke merkelig at man lurer seg unna noe som bare gjør så innmari godt?

 

Selv for livets glade jenter går solen av og til ned. Redd deg selv først er en bok om å falle og reise seg igjen – men ikke på den vanlige måten.

På veien tilbake til livet og seg selv, som Julsen beskriver med et skarpt blikk og en befriende, sjelden humor, tar hun oss med på kostelige mindfulnesskurs, gå-meditasjoner og til sykehuskorridoren – og hjem til leiligheten på Lambertseter, der hun irriterer seg over at mannen behandler henne annerledes enn før smellen, alt fortalt med den samme selvutleverende og humoristiske pennen som vi kjenner fra suksessdebutenNaturmannen og jeg.

I boka finnes dyptpløyende beskrivelser av menneskesinnet, rødmende, gjenkjennende tankemønstre og interessante faglige partier om det vi kan kalle menneskenaturen. Her har Lene Julsen sendt en ekspedisjon inn i seg selv, med ett hovedmål: å finne ut hvorfor hun gikk på tidenes smell, og ikke minst hvordan hun skal reise seg og unngå at det skjer igjen. For å lykkes med dette må hun finne ut mer av hvem hun er – hun må rett og slett bli mer hel ved. Som leser blir man sittende igjen og tenke over sitt eget liv. Og det er da man skjønner at dette ikke «bare» er en bok om henne, men om oss alle.

 

Nå leser jeg om kvelden:

Gill Thompson, Et hav mellom oss
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Dette er også en feelgood jeg har store forventninger til.

 

Inspirert av ekte hendelser.
En mor kjemper for å finne sin sønn, og et barn kjemper for å overleve i denne gripende debutromanen.

For lesere av Lisa Wingate, Barna fra elven, Syrinpikene av Martha Hall Kelly, og Brevet av Kathryn Hughes.

En såret kvinne blir funnet vandrende i Londons gater etter et luftangrep. Hun husker ikke hvem hun er, bare at hun har mistet noe svært verdifullt.

En liten gutt på et barnehjem venter forgjeves på sin mor. Da han blir satt på en båt på vei til Australia, med løfter om en lys tilværelse foran seg, lurer han på hvordan moren skal klare å finne ham så langt borte. Med et stort hav mellom dem.

I Perth får en ensom hustru ansvaret for den foreldreløse gutten. Men hva skal hun gjøre da hun en dag oppdager at hans mor lever og leter etter ham? Skal hun fortelle sannheten og risikere å miste barnet som er blitt hele hennes liv?

«En varmhjertet fortelling om kjærlighet, tap og om å aldri gi opp.» Kathryn Hughes

«En mors tap og en sønns mot … En gripende fortelling som spenner over hele verden.» Diney Costleloe

 

På dagtid en krim:

Yrsa Sigurdardottir, De tause

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

En ny Yrsa, er bestandig en glede og spenning. Jeg har likt de aller fleste av henne, tror det er bare et par jeg ikke har likt fordi de var så spøkelseshistorieaktig. Jeg liker ikke bøker der de legger an til at det skal være gjenferd som skal skade en. Har fortsatt noen få jeg ikke har lest stående i hylla.

 

Yrsa Sigurdardottir, Dukken

Yrsa sigurdardóttir, Galgen

Yrsa Sigurdardottir, Syndsforlatelse

Løgnen

Bøker lest oktober 2016

 

 

En kald dag forsvinner et lite barn fra en barnevogn i Reykjavik. Elleve år senere dør en jente av meslinger, og faren søker oppgjør med personen som smittet henne. En kvinne blir funnet død i en forlatt bil.

Politimannen Huldar og psykologen Freyja må igjen samarbeide om en sak med mange irrganger, der ingen svar er åpenbare. Rundt alle involverte hersker en taushet som ingen vil bryte.

Yrsa Sigurdardóttir har etablert seg som Islands store krimdronning. “De tause” er hennes siste bok i den bestselgende serien om Huldar og Freyja.

 

 

 

 

Leselisten for april:

 

Aprillesestabelen, Tema Nyheter 2021

Janet Skeslien Charles, Biblioteket i Paris

Douglas Stuart, Shuggie Bain

Sofie Sarenbrant, Syndebukken

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Har du hørt dette tipset?

 

Ja du har kanskje hørt dette tipset før.

Du vet alle disse tubene og plastflaskene som blir tomme.

Det blir umulig å klemme noe mer ut av dem.

Du setter dem først opp ned, så det får renne ned.

Da får du ut litt til.

Da kjennes det tomt ut.

Æsj akkurat for lite solkrem når du trengte det som mest.

 

Det er da du finner frem saksa eller en skarp kniv.

Du klipper bunnen av tuben eller flaska.

Ofte er det da nok til flere ganger igjen inni tuben.

Dette var kremen jeg bruker til eksemen min.

Den har jeg brukt i flere uker etter at den liksom var tom.

Men husk å like enden, hvis ikke tørker det fort ut.

Og de lukkeklypene er genial.

Jeg bruker de mye på poser jeg åpner.

Posen med pasta som liker å velte så du får pasta i hele skuffen.

Eller posen med frosne jordbær som tilfeldigvis faller ut når du tar ut et brød fra fryseskapet.

Genialt rett og slett.

Er vel ikke jeg smart?

I dag

La ikke fortiden styre fremtiden

Det kommer en dag når det går opp for deg at du har valg i livet og det å velge å være lykkelig er et av dem.

Hvorfor forsurer så mange livene sine ved å bestemme seg for å være et offer.

Hvorfor ser ikke folk at de bestandig har et valg.

Uansett hva du har vært igjennom i livet, så har du valg.

Du kan velge å legge ting bak deg og gå videre.

Ingen sier at det er lett, men det går an.

 

Kanskje har du sykdom som begrenser deg.

Kanskje du må leve med det resten av livet.

Det kan være tungt.

Du kan velge å la det tynge deg og fokusere på hvor ille det er, og tenke på alt du ikke kan være med på.

Eller

Du kan finne ut hvilke muligheter du har og gå for de, og gi de fokus.

Glede deg over det du kan få til.

Det er mange forbilder ute der man kan la seg inspirere av.

Cato Zahl Pedersen er en av de jeg liker, for han ser ikke på begrensningene sine, kun på mulighetene.

Ting er ikke umulig sier han, man må kanskje bruke litt mer tid eller gjøre det på en annen måte.

Jeg kjenner mange som lever i smerte hver dag, men som fryder seg over masse i livet sitt og ser positivt på det.

Selvfølgelig har de dårlige dager som de må igjennom, men det er ikke de som får fokus.

 

 

En del ting er ødelagt og kan ikke fikses.

Kanskje man må begynne på nytt og håpe det blir bedre.

Mange har mistet noen de er glad i.

Mange har mistet barn.

Man kan ikke sette seg inn i hvor stort og svart det er det hullet man faller i da.

Man kan bare håpe man slipper.

Likevel ser jeg hvordan de kommer seg videre.

De lever videre med sorgen og savnet.

De velger å gjøre så godt de kan for å ha det så godt som det er mulig med sorgen i ryggsekken.

Når tiden er kommet til at de kjenner at  de greier det, setter de fra seg ryggsekken med det vonde såret og går videre i livet med minnet om sine kjære dypt lagret i hjertet sitt for alltid.

De velger å leve de som er så heldig å ha mulighet til det.

 

Mange opplever samlivsbrudd i dag.

Både unger og voksne.

Når mor og far velger å gå fra hverandre skapes en ny situasjon for hele familien.

Da må man velge å gjøre det på best mulig måte for barna.

Ikke trekke dem inn i striden.

La de få se både mor og far.

La de få skjønne at det er ikke deres skyld.

La de forstå at mor og far er like glad i dem som før.

Man må ta et valg i at barna ikke skal være en del av en konflikt.

I tillegg må man velge å legge opplevelsen bak seg.

Det er veldig vondt og sårt for mange når man ser seg nødt til å bryte opp hjemmet sitt.

Noen blir forlatt selv om de ikke ønsker det.

Det kan være en stor sorg.

Men det blir enda vondere hvis man lar de vonde følelsene styre resten av livet.

En dag må komme der man bestemmer seg for å gå veien videre.

Mange blir mobbet på skole eller arbeidsplass.

Mange av de som har gjort stor sukess med gode karrierer står frem i dag som mobbeoffer.

Det kan ramme alle.

Det viktigste de kan gjøre er å gjøre det til fortid.

Det er ille nok at barndommen ble redselsfull om ikke mobberne skal få ødelegge nåtid og fremtid i tillegg.

Den må du velge å styre selv.

Man skal ikke glemme og si det var ok men man skal ta av seg ryggsekken og gå videre i livet.

 

 

Å tilgi er å være så glad i seg selv at man tillater seg å gå videre i livet.

Mange er misbrukt eller vokst opp med vold eller rus.

Det skaper store traumer for både barn og voksne som må igjennom sånne overgrep.

Det er umenneskelig.

Man er et offer når det står på, for man er helt uskyldig kommet opp i noe man ikke greier å komme seg utav alene.

De som står en nærmest blir ens verste fiende.

Da er det enda viktigere å søke hjelp.

Lete til man finner noen som kan hjelpe en ut av situasjonen.

Vite at en selv ikke har gjort noe galt.

Det er overgrep som er gjort mot en.

Man må ta valg om hvilke hjelp man trenger for å få bearbeidet det vonde.

Man må ta tiden til hjelp.

En dag må man bestemme seg for å sette ned ryggsekken og si at beklager du tilhører fortiden og jeg vil ikke ha deg med videre.

 

Steng noen dører, ganske enkelt fordi de ikke lenger fører deg noe sted.

I dag er det du som bestemmer over eget liv.

Sett ned ryggsekken du har bært på og ta sjefsrollen i eget liv.

Uansett hvem og hva som har ødelagt for deg før.

La dem stå igjen på stien og gå videre uten dem.

De får ikke være med deg lenger.

Du har det så mye bedre uten.

Finn noen som kan hjelpe deg hvis du trenger det.

Man trenger ikke gjøre alt alene.

Men stopp å være et offer.

Innse at du kan bestemme over deg selv.

Kanskje du har begrensninger som gjør at det er ting du må stå over.

Ikke fokuser på dem.

Se på det du kan gjøre.

Grip mulighetene.

Gjør livet ditt best mulig med de ressursene du har til rådighet.

La fortid være fortid.

Gjør det beste utav dagen i dag.

I dag

 

 

Sofie Sarenbrant, Syndebukken

Sofie Sarenbrant, Syndebukken

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har ikke lest noe av Sarenbrant før, så jeg håpte det gikk fint å komme inn i serien uten å ha lest de fem første. Hvis jeg liker den godt nok, skal jeg skaffe meg de første, de to første er kommet nå i pocket. Det var det jeg tenkte før jeg leste, men når Sarenbrant røper hva som skjedde i boken før, ja da var det jo ingen vits i å lese den ihvertfall. Er jo ikke så moro når man vet hvem som er morderen. Hun kunne  godt omtalt saken uten å navngi forbryterne.

Dette er en lettlest og ganske forutsigbar krim, helt grei. For meg ble den ikke så veldig spennende for det var litt lett å skjønne hvem som stod bak. Men liker du etterforskingskrim av den lettleste typen, da er dette en fin krim. Ikke makabert og groteskt og ganske rolig med litt spenning på slutten. Hadde vært veldig fin på en solseng i syden istedetfor i snøkave i april hjemme.

Det som er veldig aktuelt er temaet grupper på sosiale media der kommentarene flagrer i øst og vest of det spres rykter. Dette er en uting. Det er som om folk ikke forstår at de opptrer ute i det offentlige rom. Har man ikke moderatorer som sletter, kan det ofte bli veldig stygt. Og når det gjelder ulykker hender det at pårørende får nyheten her fremfor fra de riktige kildene.

 

 

Syndebukken er en lettlest og fengslende samtidskrim om løgner, hevn og dysfunksjonelle familier. Krimromanen er solgt i over 250 000 eksemplarer bare i Sverige.

En rekke innbrudd rammer fredelige Bromma. Da en tenåringsgutt blir drept i noe som ser ut som et innbrudd som endte fryktelig galt, blir Emma Sköld satt på saken. Mistanken rettes først mot familiens vaskehjelp som fant offeret. Saken tilspisses da et nettforum begynner å spre hatefulle ytringer om henne og utenlandske arbeidere. Men da flere mennesker dør, tar Emma saken i egne hender.

Sofie Sarenbrant (1978) har skrevet elleve kriminalromaner. Den svenske forfatteren som debuterte som forfatter i Sverige i 2010, har hatt stor framgang de seneste årene og ble kåret til Årets krimforfatter i Sverige i 2019 og i 2020. Bøkene er solgt til 15 land og har solgt over 3 millioner eksemplarer. Forfatteren bor i Bromma i Stockholm med mann og to barn. Visning, Avdeling 73 og Tiggeren er utgitt på norsk. Våren 2021 lanseres Syndebukken, den sjette boken i serien om politietterforsker Emma Sköld. I tillegg utgis bok 1 og 2 i serien, Hvil i fred og Andre åndedrag, i pocket.

Et flott intervju med forfatteren under Krimfestivalen nå i mars.

 

 

På sengekanten leser jeg:

Gill Thompson, Et hav mellom oss
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Dette er også en feelgood jeg har store forventninger til.

 

Inspirert av ekte hendelser.
En mor kjemper for å finne sin sønn, og et barn kjemper for å overleve i denne gripende debutromanen.

For lesere av Lisa Wingate, Barna fra elven, Syrinpikene av Martha Hall Kelly, og Brevet av Kathryn Hughes.

En såret kvinne blir funnet vandrende i Londons gater etter et luftangrep. Hun husker ikke hvem hun er, bare at hun har mistet noe svært verdifullt.

En liten gutt på et barnehjem venter forgjeves på sin mor. Da han blir satt på en båt på vei til Australia, med løfter om en lys tilværelse foran seg, lurer han på hvordan moren skal klare å finne ham så langt borte. Med et stort hav mellom dem.

I Perth får en ensom hustru ansvaret for den foreldreløse gutten. Men hva skal hun gjøre da hun en dag oppdager at hans mor lever og leter etter ham? Skal hun fortelle sannheten og risikere å miste barnet som er blitt hele hennes liv?

«En varmhjertet fortelling om kjærlighet, tap og om å aldri gi opp.» Kathryn Hughes

«En mors tap og en sønns mot … En gripende fortelling som spenner over hele verden.» Diney Costleloe

 

På dagtid skal jeg nå lese:

Lene Julsen, Redd deg selv først

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

En bok om et tema jeg skriver mye om i bloggen min. Du må hjelpe deg selv før du kan hjelpe andre. Mange er så opptatt av å gi at de møter veggen til slutt fordi de glemmer egne behov. Jeg håper det er dette Julsen skriver om i sin bok.

 

 

Selv for livets glade jenter går solen av og til ned. Redd deg selv først er en bok om å falle og reise seg igjen – men ikke på den vanlige måten.

På veien tilbake til livet og seg selv, som Julsen beskriver med et skarpt blikk og en befriende, sjelden humor, tar hun oss med på kostelige mindfulnesskurs, gå-meditasjoner og til sykehuskorridoren – og hjem til leiligheten på Lambertseter, der hun irriterer seg over at mannen behandler henne annerledes enn før smellen, alt fortalt med den samme selvutleverende og humoristiske pennen som vi kjenner fra suksessdebutenNaturmannen og jeg.

I boka finnes dyptpløyende beskrivelser av menneskesinnet, rødmende, gjenkjennende tankemønstre og interessante faglige partier om det vi kan kalle menneskenaturen. Her har Lene Julsen sendt en ekspedisjon inn i seg selv, med ett hovedmål: å finne ut hvorfor hun gikk på tidenes smell, og ikke minst hvordan hun skal reise seg og unngå at det skjer igjen. For å lykkes med dette må hun finne ut mer av hvem hun er – hun må rett og slett bli mer hel ved. Som leser blir man sittende igjen og tenke over sitt eget liv. Og det er da man skjønner at dette ikke «bare» er en bok om henne, men om oss alle.

 

 

 

 

Leselisten for april:

 

Aprillesestabelen, Tema Nyheter 2021

Janet Skeslien Charles, Biblioteket i Paris

Douglas Stuart, Shuggie Bain

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Nå flytter jeg

Det er surt og kaldt, snø og vind.

Rett og slett ufyselig ute.

Kanskje litt ekstra når man har lengtet etter nydelig utevær.

Men slik er det mange steder i april i Norge.

Vil vi bo her så får vi ta det som det kommer.

Vi må gjøre det beste utav det.

Å klage hjelper ihvertfall ikke.

 

Men nå er jeg klar for flytting.

Skrivestua skal flyttes på loftstua.

Jeg må bare fri til gubben som skal hjelpe meg å flytte pc og skriver.

Nå får jeg utsikt.

Så må jeg prøve å pushe meg selv til å sitte litt der hver dag.

Det var en som skadet skulderen sin her en dag og måtte ta livet med ro.

Han sa at det gjorde han tiltaksløs så nå forstod han bedre hvor vanskelig det er å få noe gjort, når man er i ro hele tiden.

Det har han rett i.

Det er vanskelig å ta seg selv i nakken og komme i gang med noe hver eneste dag.

Likevel er det veldig viktig.

Nettopp derfor er bloggen viktig for meg.

Jeg har ikke så mye å skrive hver dag, men likevel holder den meg litt i aktivitet.

Jeg er jo ikke nødt til å skrive heller, men jeg gjør det for å holde vanen gående.

Hvis jeg begynner å sluntre unna, ja da er det slutt.

 

Derfor får dere litt hverdagsliv herfra.

Kanskje ikke så interessant for alle, men viktig for meg.

Nå skal jeg stort sett hver dag true meg til å sitte ved mine nye skrivpulter.

Om så bare for å se på utsikten.

Jeg trenger endring for da skjer det noe med energiene mine.

Jeg får litt ny giv.

Når den gamle skrivpulten blir borte, skal jeg opp med en bokhylle til.

Da skal jeg lage litt mer system på bøkene mine så jeg vet hva jeg har å lese.

Samtidig blir det et litt ryddigere healingrom til jeg får gjester igjen.

Det går ikke så fort i svingene her, men litt skjer det.

Og litt vet dere, er mye mer enn ingenting.

I dag

Douglas Stuart, Shuggie Bain

Douglas Stuart, Shuggie Bain

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Shuggie Bain er også en roman jeg hadde stor forventning til ville gripe meg. Vg gir en sekser, selv om det de mener ikke bestandig stemmer med hva jeg mener, så skaper det forventning.

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/eK51bQ/en-knyttneve-av-en-roman-bokanmeldelse-shuggie-bain-av-douglas-stuart

Jeg har også sett mange sterke omtaler av denne romanen, så jeg gledet meg og etter å være ferdig sitter jeg nesten bare og gisper. For et mesterverk, Den er vanvittig bra skrevet og innmari gripende. For meg føles den veldig ekte. Historien er inspirert av forfatterens egen oppvekst. Han brukte 10 år på å skrive den og ble avvist av 32 forlag. Glad er jeg at det ikke er 900 sider slik det opprinnelige manuset var. 453 sider var akkurat passe. Dette er en lese sakte bok, ikke en bok man pløyer gjennom sidene.

Denne romanen grep meg slik at jeg har tårer i øynenen når jeg skriver omtalen, dagen etter at jeg er ferdig med den. En av de bøkene jeg aldri vil glemme. Jeg tenker på alle de som vokser opp i hjem med foreldre som har en avhengighet. Mor elsker sine barn i denne historien, det kommer tydelig frem, men alkoholen har makten. Først øl og røyk og blir det noe til overs, da kjøper man mat. Ikke omvendt.

Og for ikke å snakke om håpet. Jeg holdt pusten i perioder i boka. Jeg kjente så innmari på håpet, man vil så gjerne det skal gå bra, ikke sant?

Stuart skildrer også utrolig bra hvordan barn er lojale overfor foreldrene, hvor de er medhjelpelig med å skjule og legge til rette fordi de vil bare vel, uansett hvor ille de har det. Og hvordan egne behov settes tilside, de teller ikke i det hele tatt.

Derfor er dette også en svært viktig for bok, for avhengighet rammer så mange og det å møte de som rammes med forståelse, det er utrolig viktig. Det man opplever som barn, følger en resten av livet.

Romanen er også glimrende oversatt. Så bra at jeg bare følte for å sende en melding til oversetteren, Hilde Stubhaug og skryte. Ofte må jeg innrømme at det er lett å glemme de som oversetter bøkene.

 

Jeg skulle gitt dere noen sitater, for det er så bra skrevet, men når jeg begynner å lese må jeg bare lese litt til og litt til, for det er bare så bra skrevet og det blir umulig å rive et sitat løs fra resten av teksten, uten å ødelegge, men skal gi dere ett, der storebror, mens han pakker for å rømme på hybel,  prøver å oppmuntre lillebror til å tenke på seg selv, ikke gi opp alt for moren, . De lever jo hele tiden i håpet at hun skal bli bedre.

Sitat:

“Du, nå er det du som er mannen i huset. Så du er nødt til å bli voksen og ta deg av noen ting. Du er nødt til å passe på pengene for hu. Når hu hever mandags- og tirsdagsboka, så må du legge unna litt for å ha til mat seinere i uka. Tror du at du kan klare det?”

Shuggie ville si at han allerede gjorde det. At han hadde gjort det siden han var sju.

“Du blir nødt til å holde henne i huset og holde de andre alkisjævlene ute. trekk ut telefonledninga når hu ikke ser det, og hvis de kommer på døra, prøv å sende dem vekk. Si at hu ikke er hjemme. Det er ekstra viktig når det er menn, greit?” Leek fylte fortsatt søppelposer med innholdet i livet sitt, og det han ikke ville ha og trengte lenger, kastet han inn i hjørnet. Selv om han fortet seg, fikk han det til å se lett ut, som om han hadde gjort det hundre ganger før. “Menn vil bare såre og utnytte hu.” Han nølte. “Skjønner du hva jeg mener med det?”

Ja. Han visste alt om det, mer enn Leek kunne forestilt seg.

“Kommer du til å henge i på skolen?”

“Jeg skal prøve.”

“Ja, prøv hardere. Ikke gjør samme feil som meg, Shuggie. Sørg for å bli til noe.” Leek samlet litt av håret til Shuggie i neven og ristet forsiktig på hodet. “Hvis du er redd for å gå fra hu, så gjøm alle pillene på badet. Gjøm barberblader og skarpe kniver mens du er i gang. Pakk det inn i et kjøkkenhåndkle, ta det med ut og gjøm det i buskene, greit?”

Leek gransket broren et øyeblikk. “Hvor gammel er du igjen, tretten?” Leek blåste opp i luggen sin. “Herregud, snart får du faktisk baller, Du, dette blir ikke så lenge. Bare litt til, så kan du også dra.”

Shuggie trakk frastøtt hodet til seg. “Hvem skal passe på henne da?”

“Tja. Hun blir nesten nødt til å passe på seg sjøl.”

Leek sluttet å pakke. Han satte seg ned på ett kne slik at han så opp på Shuggie. Leppene beveget seg lydløst, nesten som om han ikke visste hvor han skulle begynne. “Ikke gjør samme feilen som meg. Hu kommer aldri til å bli bedre. Når tida er inne, må du dra. Den eneste du kan redde, er deg sjøl.”

Det svake grepet Leek måtte ha hatt om huset, forsvant med de siste søppelposene hans. De nedrigste djevlene kom ut fra ølkiosker og bookmakersjapper , og de skjenket henne full. De drakk og de røyka sammen, og så sovnet de i lenestolene hennes, og når de våknet, var det på`n igjen. Shuggie prøvde å holde dem unna, han prøvde å stikke unna litt penger og komme seg på skolen. Han ville bare gjøre sitt beste så han kunne vise Leek at hun kunne bli bedre, for da kanskje han ville komme hjem igjen. Men det var vanskelig

 

 

 

Fra omslaget:Handlingen i Shuggie Bain utspiller seg i Glasgows arbeiderklassestrøk på 80-tallet. I skyggen av en teknologisk revolusjon og økende arbeidsledighet ser mange drømmene sine forvitre. Midt i alt dette står Agnes Bain. Som forelder ønsker hun det aller beste for seg og barna sine, og visst har hun store forventninger til livet. Men så blir hun forlatt av barnas far, og mens Agnes døyver smerten med et stadig økende alkoholmisbruk, forlater barna henne, en etter en. Den som holder ut til sist, er lille Shuggie Bain – gutten som ikke finner seg til rette, og som elsker sin mor over alt.

Douglas Stuarts store verk Shuggie Bain er av flere kritikere løftet fram som den store Glasgow-romanen, og for den er han nominert til både Bookerprisen og National Book Award. Med et språk fullt av driv og med en varme for karakterene speiler han en periode i britisk historie med enorm politisk og samfunnsmessig omveltning. Midt i dette står en familie på vei mot avgrunnen. Det som binder dem sammen, er en intens, gjensidig kjærlighet og en drøm om at noe bedre skal komme.

 

 

Nå leser jeg på dagtid:

Sofie Sarenbrant, Syndebukken

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har ikke lest noe av Sarenbrant før, så jeg håper det går fint å komme inn i serien uten å ha lest de fem første. Hvis jeg liker den godt nok, skal jeg skaffe meg de første, de to første er kommet nå i pocket.

 

 

Syndebukken er en lettlest og fengslende samtidskrim om løgner, hevn og dysfunksjonelle familier. Krimromanen er solgt i over 250 000 eksemplarer bare i Sverige.

En rekke innbrudd rammer fredelige Bromma. Da en tenåringsgutt blir drept i noe som ser ut som et innbrudd som endte fryktelig galt, blir Emma Sköld satt på saken. Mistanken rettes først mot familiens vaskehjelp som fant offeret. Saken tilspisses da et nettforum begynner å spre hatefulle ytringer om henne og utenlandske arbeidere. Men da flere mennesker dør, tar Emma saken i egne hender.

Sofie Sarenbrant (1978) har skrevet elleve kriminalromaner. Den svenske forfatteren som debuterte som forfatter i Sverige i 2010, har hatt stor framgang de seneste årene og ble kåret til Årets krimforfatter i Sverige i 2019 og i 2020. Bøkene er solgt til 15 land og har solgt over 3 millioner eksemplarer. Forfatteren bor i Bromma i Stockholm med mann og to barn. Visning, Avdeling 73 og Tiggeren er utgitt på norsk. Våren 2021 lanseres Syndebukken, den sjette boken i serien om politietterforsker Emma Sköld. I tillegg utgis bok 1 og 2 i serien, Hvil i fred og Andre åndedrag, i pocket.

Et flott intervju med forfatteren under Krimfestivalen nå i mars.

 

 

På sengekanten leser jeg:

Gill Thompson, Et hav mellom oss
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Dette er også en feelgood jeg har store forventninger til.

 

Inspirert av ekte hendelser.
En mor kjemper for å finne sin sønn, og et barn kjemper for å overleve i denne gripende debutromanen.

For lesere av Lisa Wingate, Barna fra elven, Syrinpikene av Martha Hall Kelly, og Brevet av Kathryn Hughes.

En såret kvinne blir funnet vandrende i Londons gater etter et luftangrep. Hun husker ikke hvem hun er, bare at hun har mistet noe svært verdifullt.

En liten gutt på et barnehjem venter forgjeves på sin mor. Da han blir satt på en båt på vei til Australia, med løfter om en lys tilværelse foran seg, lurer han på hvordan moren skal klare å finne ham så langt borte. Med et stort hav mellom dem.

I Perth får en ensom hustru ansvaret for den foreldreløse gutten. Men hva skal hun gjøre da hun en dag oppdager at hans mor lever og leter etter ham? Skal hun fortelle sannheten og risikere å miste barnet som er blitt hele hennes liv?

«En varmhjertet fortelling om kjærlighet, tap og om å aldri gi opp.» Kathryn Hughes

«En mors tap og en sønns mot … En gripende fortelling som spenner over hele verden.» Diney Costleloe

 

 

Leselisten for april:

 

Aprillesestabelen, Tema Nyheter 2021

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Når man føler seg like ufyselig som været

Der kom snøen igjen.

Det har vært lite av den i vinter, likevel liker jeg dårlig at den kommer nå i april.

Selv om det er ganske så normalt.

Akkurat nå blåser det surt i tillegg til snø.

Rett og slett ufyselig.

 

Jeg føler meg egentlig litt ufyselig også.

Jeg kjenner tålmodigheten er ganske slitt.

Jo mer det snakkes om vaksiner og åpning, jo mer rastløs blir jeg.

Vil det bli lettere nå?

Jeg er jo heldig som ikke har noe smitte rundt meg her jeg bor, men likevel lengter også jeg etter en normal verden.

Humøret skifter lett i takt med været.

Nå har påska kommet og gått,  og i morgen er det hverdag igjen.

Akkurat nå jobber gubben hjemme, men han skal snart bort på jobb igjen.

 

Det er som om dagene kommer og går i forrykende fart, men de har bare vært her uten å ha satt spor etter seg.

Jeg står opp om morgenen, lager mat, leser, ser litt tv og legger meg igjen.

Forunderlige greier hvor fort de dagene går, selv om man gjør lite.

Nå kribler det derfor av utålmodighet inni meg i dag.

For det første etter fint utevær,  så jeg kan sitte ute.

Kanskje prøve om knærne vil være med å gå en liten tur eller to.

Jeg er for lite i bevegelse.

Enn så lenge så sier jeg til meg selv at jeg må skjerpe meg.

Du har det bra på alle vis, skjenner jeg.

Ja jeg har det, men jeg lengter likevel.

Lengter etter det normale gjør jeg.

I dag

 

Janet Skeslien Charles, Biblioteket i Paris

Janet Skeslien Charles, Biblioteket i Paris

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Måneden startet med en nydelig leseopplevelse. En bok helt etter min smak. Basert på historiske hendelser og til dels virkelige mennesker. Og i tillegg handler det om lidenskapen for bøkene. Handlingen er lagt til Paris under andre verdenskrig men her er det en helt annen vinkling enn de bøkene man vanligvis leser. Det handler om Det amerikanske biblioteket. Den er heller ikke hjerteskjærende vond for de som ikke å greier å lese dette, men samtidig får vi med oss krigen som bakteppe.

Det som jeg sitter mest igjen med er tanken på alt vi sier og gjør. Hvor fort er det vel ikke å si noe vi ikke burde sagt uten å tenke på konsekvensene det kan føre til. Også det å misunne noen og deretter i sjalusi prøve å ødelegge for vedkommende. Vi er mennesker og ofte handler vi med egoismen på skulderen. Det er så lett å henge seg opp i hva andre gjør, helt til vi innser at vi kanskje gjør det samme selv, bare i en annen innpakning. Kanskje kan det bli et blogginnlegg av det temaet.

Sitat:

Vi har alle en bok som har preget oss for resten av livet, sa jeg. En som fikk oss til å føle at vi ikke var alene. Hvilken er din?

Sitat:

Hvorfor bøker? Fordi ingenting annet har den magiske evnen til å få folk til å se ting gjennom andres øyne. Biblioteket bygger broer av bøker mellom kulturene.

Sitat:

Folk er klønete. De vet ikke alltid hva de skal si eller gjøre. Ikke bruk det mot dem. Du vet aldri hva som gjemmer seg i hjertene deres. Ikke vær redd for å være annerledes. Stå på ditt. I vanskelige tider må du huske at ingenting varer evig. Aksepter folk som de er, ikke slik du vil at de skal være. Prøv å være i andres sko.

Hvis dere vil lese litt mer om biblioteket og dens ansatte som er nevnt i boken fant jeg noen artikler men fant ikke noe på youtube annet enn en times intervju med forfatteren.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/American_Library_in_Paris

https://no.wikipedia.org/wiki/Biblioth%C3%A8que_nationale_de_France

https://en.wikipedia.org/wiki/Dorothy_M._Reeder

https://simonandschusterpublishing.com/parislibrary-timeline/

 

 

 

 

Biblioteket i Paris er en sterk roman fra andre verdenskrig som utforsker vennskap, bøkenes makt og konsekvensene av våre valg. Boken viser at ekte heltemot også kan finnes på helt stille steder.

Paris, 1939: Lykken smiler til unge og ambisiøse Odile Souchet: Hun har fått drømmejobben på det amerikanske biblioteket i Paris, og hun har også fått seg kjæreste, en kjekk og sympatisk politimann. Men når nazistene gjør sitt inntog i Paris, står Odile i fare for å miste alt hun er glad i, inkludert sitt kjære bibliotek. Sammen med noen kollegaer blir hun med i motstandsbevegelsen med det beste våpenet de har, nemlig bøker. I all hemmelighet smugler de biblioteksbøker ut til byens jøder, som er nektet adgang til biblioteket. Når krigen omsider er over, er det ikke friheten som venter henne, men et ubeskrivelig svik.

Montana, 1983: Lily vokser opp i en amerikansk småby, mister moren sin tidlig og blir en ensom og frustrert tenåring. Hennes utferdstrang trigges av den franske, eldre damen i nabohuset. Etter hvert som Lily avslører stadig mer av naboens mystiske fortid, forstår hun at de har mer til felles enn hun kunne forestilt seg.

Boken utgis i forbindelse med hundreårsjubileet til Det amerikanske biblioteket i Paris.

 

Fra Paris under andre verdenskrig og Amerika på 1980-tallet, drar jeg nå til Glasgow, England, også 1980-tallet

 

Douglas Stuart, Shuggie Bain

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Shuggie Bain er også en roman jeg har stor forventning til vil gripe meg. Vg gir en sekser, selv om det de mener ikke bestandig stemmer med hva jeg mener, så skaper det forventning.

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/eK51bQ/en-knyttneve-av-en-roman-bokanmeldelse-shuggie-bain-av-douglas-stuart

Jeg har også sett mange sterke omtaler av denne romanen, så jeg gleder meg.

 

 

Fra omslaget:Handlingen i Shuggie Bain utspiller seg i Glasgows arbeiderklassestrøk på 80-tallet. I skyggen av en teknologisk revolusjon og økende arbeidsledighet ser mange drømmene sine forvitre. Midt i alt dette står Agnes Bain. Som forelder ønsker hun det aller beste for seg og barna sine, og visst har hun store forventninger til livet. Men så blir hun forlatt av barnas far, og mens Agnes døyver smerten med et stadig økende alkoholmisbruk, forlater barna henne, en etter en. Den som holder ut til sist, er lille Shuggie Bain – gutten som ikke finner seg til rette, og som elsker sin mor over alt.

Douglas Stuarts store verk Shuggie Bain er av flere kritikere løftet fram som den store Glasgow-romanen, og for den er han nominert til både Bookerprisen og National Book Award. Med et språk fullt av driv og med en varme for karakterene speiler han en periode i britisk historie med enorm politisk og samfunnsmessig omveltning. Midt i dette står en familie på vei mot avgrunnen. Det som binder dem sammen, er en intens, gjensidig kjærlighet og en drøm om at noe bedre skal komme.

 

Leselisten for april:

 

Aprillesestabelen, Tema Nyheter 2021

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Kjære alle kvinner

Kjære alle kvinner

Kjære alle gudinner

Ja, tenk hadde alle kvinner sett hvilke gudinner de er

Tenk hadde alle sett sin egen skjønnhet

Hvem har sagt at vi alle skal være støpt i samme formen

At vi alle skal være høye og slanke og gå rett inn i modellene til toppdesignerne

Det er nesten ingen som er støpt i denne formen

Hvorfor skal vi alle være likedan

Det er jo en umulighet

Hvorfor skal vi definere oss selv ut fra utseendet

Hvem er det som ligger bak og lager et bilde av kvinnen som er så umulig å kopiere

Det må være de som skal tjene penger på at vi aldri når målet

Vi ødelegger oss på veien dit

Vi legger igjen milliard på milliard for å nå et skjønnhetsideal som er skapt av de som skal ta imot milliardene våre

Hvordan i all verden skal man kunne kjempe mot sånne giganter

Det er nesten en umulighet

Det er en selvfølge at de ikke lanserer et mål som er oppnåelig for mange flere

Da tjener de jo ikke en krone på kvinnekroppen

 

Jeg tror at å snu dette er like vanskelig som å få fred i verden

Det må begynne med hver enkelt

Hver enkelt kvinne må gå til aksjon

Det må bygges selvtillit fra ungene er bittesmå

Alle gudinner må bli fortalt at de er da aldeles vakre akkurat som de er

Det er ikke noe som kan kjøpes

Det kommer innenfra

Ja, jeg vet det er en floskel

Jeg vet mange ikke tror på det, men det er sånn det er

Hvis man har det godt inni seg, da utstråler man en glede som er vakker

Det er da man skinner

Det er da folk ser hvilken gudinne du er

Smilet

Smilet er det vakreste vi mennesker kan iføre oss

Og det er helt gratis

Smiler vi ,kan vi legge hele verden for våre føtter

 

Kjære gudinner

Vi finnes i alle fasonger

Vi er ikke like, vi skal ikke være like

Men som det sies i sangen, inni er vi like

Det er bare en kropp

Hvorfor er vi så opphengt i at den skal være lik et bilde i et magasin

Hvorfor lar vi andre bestemme hvordan vi skal se ut

Hvorfor heller ikke  legge forholdene tilrette så kroppen har det best mulig

Leve mest mulig sunt så vi har en frisk kropp

En frisk kropp er mye viktigere enn et uoppnåelig glansbilde

I kampen vår får å se ut som det glansbildet, legger vi opp til mye sykdom

Alle de negative tankene om eget useende skaper stress i kroppen

Indre stress fordi vi ikke er bra nok, pen nok, vellykket nok

Indre stress er det som skaper aller mest sykdommer i en kropp

Jo tidligere vi begynner, jo lettere er det å pådra seg ting

Klarer vi å være fornøyd og glad og tilfreds, da skaper vi grobunn for en frisk kropp

Tenk hvis vi gjør det fra barnsben av

Mange blir født med stress fra sine mødre

 

Jeg er fullstendig klar over hvor vanskelig det er å snu

Ja, det er like vanskelig som å få fred i verden

Hver og en må begynne med seg selv

Og for ikke å snakke om barna

Alle barna

Alle barna som vokser opp med dårlig selvtillit og dårlig tro på seg selv

Tenk hadde alle sett hvor herlig det er at vi alle er ulike

Tenk hadde vi sett øynene stråle på alle vi møter

Stråler av indre lykke

Kjære gudinner

Kjære gudinner i alle aldre

Se deres egen verdi

Se hvor vakker dere er inni dere

Skap lykken i eget liv, det er ingen som gir dere det opp i hendene

Vær glad i deg selv

Det er den beste gave du kan gi kroppen din

Det finnes ikke noe bedre skjønnhetsmiddel i hele verden

Det finnes ikke noe bedre medisin i  hele verden

La skjønnhetsidealene på alle plakater og reklamer seile sin egen sjø

I dag

 

ps. Ja det samme gjelder for menn.