Maren Uthaug er en forfatter jeg finner svært spennende. Hun skriver det andre ikke tør å skrive eller kommer på å skrive. Jeg leste Ein lykkeleg slutt og var hekta. Den er ikke for den sarte, for den var til tider ganske så makaber, men samtidig morsomt å se hva vi mennesker reagerer på med grøss og gru.
Der det finns fuglar, hadde jeg også som mål å lese, men det har jeg ikke nådd enda. Den må vente litt til i hylla.
Uthaug har gjort det igjen. Jeg begynner på romanen og tenker hva i all verden, skal jeg lese dette?
Akkurat det samme tenkte jeg når jeg begynte på Ein lykkeleg slutt. Likevel er jeg trigget og plutselig sitter jeg der oppslukt, til boken er ferdig.
Den er ikke makaber på samme måte som Ein lykkeleg slutt var, men den fascinerer meg. Den gjør meg nysgjerrig og driver meg videre i historien. Jeg må vite hvor dette fører meg.
Uthaug er for meg en helt spesiell forfatter for hun fanger interessen min.
Nå må jeg bare få lest Der det finns fuglar.
En slik forfatter jeg gleder meg allerede til hun gir ut neste bok.
Fra omslaget: Brutale oppbrot. Risten veks opp i Danmark med sin norske far, Knut, og si danske stemor, Grethe. Heime i Noreg sit Ristens samiske mor, Rihtta. Risten får etter kvart namnet Kirsten og gløymer det meste av livet i nord – bortsett frå forteljingane om dei underjordiske som ho fekk høyre av si læstadianske bestemor, Áhkku. Kirsten er ofte så redd om kveldane at ho ikkje får sove, og ho ber dei kvenske bønene Áhkku lærte henne. Grethe og Knut er for opptatt med andre ting til å bry seg med Kirstens kvalar – for eksempel har Grethe ein god del hundar ho må mate, og fem vietnamesiske båtflyktningar i kjellaren. Etter kvart finn Kirsten trøyst i venskapen ho utviklar til den vietnamesiske guten Niels. Og som vaksen reiser ho tilbake til Noreg for å finne ut meir om kvar ho kjem frå. «Og sånn blei det» er ei barndomserindring om å bli trekt opp med rota. Med sitt sedvanlege skråblikk og glimt i auget fortel Maren Uthaug om familieløyndommar, overtru og forboden kjærleik. Til norsk ved Ingvild Holvik
Nå leser jeg :
Veronica Henry, En familieoppskrift
Leseeksemplar fra Gyldendal forlag
Ukjent forfatter, bestandig spennende
Livet er i ferd med å endres for Laura Griffin. Begge døtrene har flyttet hjemmefra, og det lille huset i Bath er plutselig blitt så stille. Samtidig får hun endelig anledning til å gjøre noe for seg selv. Ikke minst får hun tid til ektemannen, Dom.
Men det viser seg at Dom har skjult noe for henne, og nå ser ekteskapet ut til å rakne. Rasende og ydmyket dukker Laura ned i mormorens gamle oppskrifter for å glemme omverdenen, og mens duften av varmt eplesyltetøy brer seg over kjøkkenet, blir vi kjent med mormorens egen fortelling fra Bath og andre verdenskrig. Gradvis finner Laura tilbake til røttene sine og til seg selv. Men vil hun samtidig finne lykken?
Veronica Henrys fortellinger fra den britiske landsbygda er fylt med varme, klokskap og håp. Med temaer som berører oss alle, og gjennom uforglemmelige og inspirerende karakterer, både underholder og beriker hun leserne med romanene sine.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?
Jeg er veldig glad i feelgoodsjangeren, men også utrolig kresen og gjerne kritisk til den type bøker. Jeg kan nemlig ikke fordra side på side med beskrivelser av savn og lengsel og hvor fantastisk noen er. Kyss, klapp og klem, i det uendelige, kjeder livet av meg.
Enten må det være en god historisk feelgood, gripende historie eller en som rommer alt livet byr på og der har Jenny Colgan vært.
Jeg har vært svært glad i hennes bøker. Det er romantikk ja, men ikke overdrevet. Det er en varme i de og medmenneskelighet og favner de sorger og gleder livet byr på.
Jeg var derfor svært spent om Den lille bokhandelen på hjørnet, ville gi meg samme glede. Dette er en ny serie, der bøkene kan leses frittstående.
Dette var skuffende for meg, Dette er ikke Colgan som tar tak i livets utfordringer. Jo da, hun har flere hun kunne tatt tak i og gjort til noe veldig, veldig bra, slik hun gjorde med den forrige trilogien, men her løses utfordringene lett som en fjert og er altfor urealistisk og overfladisk.
Dette er boken for de som elsker lette underholdningsbøker og ikke er en sånn kritisk pirkedame som meg.
Vil du ha en bok, blott til avslapping, med hjerte og smerte, da må du lese denne.
Nina Redmond elsker bøker, og hun elsker å finne rett bok til rett leser – til nå har dette vært jobben hennes. Men da byens bibliotek legges ned, står hun uten jobb eller framtidsutsikter.
Så får hun en idé. Hun flytter til en søvnig landsby i det skotske høylandet og kjøper en buss som hun bygger om til en omreisende bokhandel. Med den tar hun bøkene med seg fra det ene nabolaget til det andre, og med fortellingens kraft endrer hun livet til menneskene hun møter på sin vei. Snart oppdager hun at disse menneskene endrer hennes liv også. Er det mulig at Ninas eventyr får en lykkelig slutt?
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?
Her om dagen ble jeg gyselig inspirert. Det er jo en kjensgjerning at en bokidiot har mange bøker. Litt flere enn en gjennomsnittsleser, kan du si. Mer som en velassortert bokhandel egentlig. En bokidiot er jo livredd for å gå glipp av en perle av en leseopplevelse. Nesten så man har mareritt om natten hvis det er snakk om å gi fra seg noen. Man gir jo ikke bort barna sine!
Jeg prøver å holde er visst system, men noen ganger må jeg innrømme at når det blir litt for fullt, sklir det ut og blir rotete.
Jeg har noen julehefter liggende og plutselig var det så fullt at jeg visste ikke helt hvor jeg skulle legge de. Hun derre Hverdagsnett-dama, hun foreslo at jeg kunne gi de bort. Gi bort? Ja, gi bort er en mulighet. Jeg er jo ellers ganske så gavmild og godhjertet av meg.
Men det er da frykten tar meg. Plutselig går det opp et lys. Er stort lyn nærmest. Flere hjerneceller tar seg sammen og våkner på samme tid. Tenk om det ikke blir plass til flere. Kjære vene, hva gjør jeg da liksom? Jeg kjenner angsten gripe om meg som ei klo og jeg hiver etter pusten.
Heldigvis er det nå så moderne å rydde. Det er blitt en salgsvare det også. Det er bøker om rydding, facebooksider og grupper, både her og der. Vi har så mye at vi både selger og gir bort, her i vårt lille hjørne av velstand. Det er til og med tv-serier om rydding. Det var da jeg fikk noen tips. Riktignok dreide disse rådene seg om rydding av klær, men jeg byttet lett ut ordet klær, med bøker, for det gjør jeg jo ellers også. Klær er underordnet bøker, hos en bokidiot. Ja, nå er ikke jeg noe tilhenger av nudiststrender, men måtte jeg velge klær eller bøker, ja da hadde jeg nok kastet klærne.
Vel, da var jeg i gang. Nå skulle det ryddes. Jeg måtte ha system og mer plass.
Vel, det første disse rådene sa, var at man burde vurdere hva hvert enkelt plagg, les bok, betydde for en. Jeg tok opp bok for bok. Snakket varsomt med dem, kjærtegnet dem, la de inn til hjertet og kjente hjertebanken og hvordan de varmet. Bok for bok, hva gir du meg av glede, kan jeg være deg foruten? Ønsker jeg å ha deg med videre i livet?
Så skulle jeg øve meg på å si nei takk, til å arve. Det er jeg flink til. Det er noe av det jeg er aller best på faktisk. Jeg sier fra klart og tydelig at jeg tar imot kun de jeg ikke har fra før. Den saken er grei.
Det tredje var at man skulle lage system. Det er jeg innmari god på. Jeg har et flott system, ja sånn egentlig, før det flyter som sagt litt ut, innimellom. En som er bokidiot til det ekstreme, bruker jo så mange timer på bøker, at man også får en del gitt gratis. Eller gratis og gratis, fru Blom, skal man regne timer man bruker på å fremme de bøkene, så hadde det vel lønt seg å kjøpe de. Systemet er sånn. Kjøpt selv. Krim innbundet, krim pocket. Bøker fått, krim norsk, krim utenlandsk, romaner kjøpt selv, romaner fått. Enkelt og greit, eller? Og en hylle der jeg samler alle jeg tror jeg aldri kommer til å lese. Man skal jo aldri si aldri.
Jo da, jeg går i gang.
En for en, holder de inntil meg, hvem skal jeg kvitte meg med?
……..HÆ
Kvitte meg med? Er du gal? Jeg kan da ikke kvitte meg med noen.
Oj. De to bøkene kan jeg ta bort. Kaste de? Nei, aldri i verden. Gi de bort? Nei. Jeg bærer de heller ned i kjelleren og setter de inn i en av de tre bokreolene jeg har der.
Da fikk jeg en brilliant ide. Jeg satte bøkene i to rekker, en foran og en bak.
Nå har jeg plutselig kjempegod plass.
Er det fortsatt Mammutsalg? Jeg har litt ledig plass.
Crux av en av to desidert høydepunkter denne måneden.
Allerede fra første side er jeg hekta. Dette er fabelaktig rett og slett.
Når jeg var på krimhelg på Osterøy i høst, hørte vi at krimforfatterne ofte tar opp viktige, samfunnsaktuelle temaer i sine bøker. Det har jeg ikke tenkt over før.
Simonsen fronter her flere viktige saker som er både høyaktuelle og svært interessante, men nå kan jeg ikke røpe noe her, for da tar jeg bort spenningen fra de som ikke har lest boken.
Liv er jo ingen etterforsker, så hun går sine egne veier og velger nok litt utenfor regelboken. Jeg ville elsket å se henne i en spenningsfilm.
Jeg har absolutt ingenting å utsette på denne spenningsboken. Den er både velskrevet og spennende.
Helt fri for makabre utbroderinger, for de som ikke liker det.
Jeg slår derfor til med et unntak og deler ut terningkast 6. Det kunne ikke vært gjort bedre for meg.
Fra omslaget
Nationaltheatret T-banestasjon: Norges nyutnevnte utviklingsminister blir alvorlig skadet i det som kan være et terrorangrep. Noen uker senere blir Liv Eriksson kalt inn til en konfidensiell samtale på politihuset. Hun får vite at Dawit, en ung venn og flyktning fra Eritrea, er blitt dratt inn i en kriminell gjeng. Da statsråden ble forsøkt drept, befant Dawit seg like ved, sammen med den karismatiske gjenglederen Yonas. Angrepet på statsråden er fremdeles et mysterium for etterforskerne. Ligger løsningen i det media kaller ‘gjengsporet’? For Liv haster det med å bevise Dawits uskyld, og redde ham ut av Yonas’ grep. En mistanke får Liv til å reise til Haiti for å finne svar. For sent oppdager hun at hun samtidig river opp gamle sår, og hun tvinges til å mobilisere alt hun har av ressurser for å redde seg selv og andre.
Emilie Schepp, Merket for livet
Jeg har seks bøker av Schepp i hylla og de har ventet lenge. 2 kjøpt, 3 fått av bokvenn og en fra Gyldendal.
Nå skulle bok 1 prioriteres..
Jeg begynte på den og la den knapt ned, før den var ferdig lest. Utrolig spennende og grusom, men vi vet jo at problemstillingen er aktuell. Menneskehandel og kyniske overgrep både mot barn og voksne.
Jeg hører alle bøkene hennes er spennende, så da må de inn i stablene etterhvert.
Det er bra at mange ferieturer er bestilt. Anbefales ikke, hvis du er sart. Det er ingen solskinnshistorie.
Sommeren 1991 våkner den ni år gamle Jana Berzelius opp på et sykehus. Hun husker ikke hvem hun er, eller hvor hun kommer fra.
Tjueen år senere er Jana en vellykket jurist og arbeider som statsadvokat. Sammen med politiet skal hun etterforske drapet på avdelingslederen for Migrationsverket, Hans Juhlén. På drapsstedet finner de flere fingeravtrykk som er så små at de må tilhøre et barn.
Etterforskningen tar en uventet vending da det dukker opp et nytt lik, denne gangen en ung gutt. Jo mer Jana graver i guttens bakgrunn, desto nærmere kommer hun sannheten om sin egen fortid.
Mohlin og Nystrøm, Det siste livet
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Bok 2 er nå kommet, Den andre søsteren, så nå vil jeg lese bok 1, så jeg ikke blir hengende for langt etter.
Enda en superspennende bok, med en grusom cliffhanger, som gjør at jeg fristes til å lese bok 2. Men jeg må bare holde meg til mai, når jeg skal ha en ny måned med samme tema.
Vi følger to ulike historier, både drapssaken og i tillegg hemmeligholdelsen av FBI-agent Johns identitet.
Spennende fra første side uten noe makabert.
Første bok i serien om FBI-agenten John Adderley som møter mørke gjerninger i svensk småby. Datteren til sjefen for en av Sveriges mest suksessrike bedrifter forsvinner sporløst i Karlstad. Hun antas myrdet, men kroppen blir aldri funnet. Ti år senere blir FBI-agenten John Adderley vitne i en høyprofilert rettssak i Baltimore, og som beskyttelse får han ny identitet. Han krever å bli utplassert i Karlstad, og snart er han i jobb på politistasjonen i den svenske småbyen. Det blir raskt klart for leseren at John har skjulte motiver for å oppsøke nettopp dette stedet – og når han begynner å grave i den gamle forsvinningssaken, er det ikke bare av profesjonell nysgjerrighet. Samtidig vokser uroen for at hans virkelige identitet skal avsløres, og han får stadig større problemer med å balansere alle sine hemmeligheter.
Kristina Ohlsson, Stormvakt
Leseeksemplar fra Gyldendal
Ohlsson har gitt ut enda en ny serie der bok 2 nå har kommet, så for ikke igjen å ikke være ajour, ville jeg få lest denne.
Jeg gledet meg veldig, for jeg har lest så mange spennende bøker av Kristina Ohlsson. Når jeg hørte henne på Krimfestivalen, ble jeg så inspirert og ville bli kjent med August Strindberg, men jeg ble dessverre ikke dratt inn i noe spenning.
Det ble en mer type psykologisk thriller igjen og det vil nok passe veldig mange, men jeg vil ha mer action og mindre prat. Jeg vil ha spennende etterforsking. I tillegg syntes jeg hun fortalte for mye så 2+2, ble raskt 4. Men så ble det likevel veldig overdrevent på slutten.
Nå er jeg litt streng men det har egentlig ikke noe med boken å gjøre. Det går mest på egne preferanser, hva jeg liker å lese.
Liker du spenningsbøker med en forsvinningssak, fundere på hvordan alt henger sammen, da vil du nok like Stormvakt godt.
Jeg har sett veldig mange gode omtaler.
Jeg skal også lese den nyeste, Isbryter. I tillegg har jeg igjen Mios blues og Henrys hemmelighet, fra en annen serie.
Men jeg savner de spennende bøkene fra første serien hennes, det må jeg bare innrømme.
Første bok i August Strindberg-serien. Samme stormfulle natt som August Strindberg kommer til Hovenäset i Bohuslän, forsvinner den populære læreren Agnes sporløst. August har lagt Stockholm og en fremgangsrik karriere i finansbransjen bak seg for å følge drømmen om å åpne «Strindbergs second hand». Endelig skal han få drive med noe han elsker å gjøre – kjøpe og selge brukte ting – og dessuten på et sted som han har lengtet etter å dra tilbake til. Men hele vestkystidyllen rystes av Agnes’ forsvinning. Politiet, med den empatiske og engasjerte Maria Martinsson i spissen, leter etter Agnes dag og natt. Håpet om å finne henne i live svinner. Hva er det som har skjedd? Og hvorfor får August Strindberg en ubehagelig følelse av at han sitter på en del av løsningen?
Kurt Aust, Vredens dag.
Her har jeg også hele serien, kjøpt selv utenom den nyeste, som jeg har fått fra Aschehoug
Jeg la de to første i lesestabelen denne måneden, men flyttet en til neste måned jeg har samme tema.
Når jeg søkte etter boken på Aschehoug, står det at den er gratis som e-bok
Dette er historisk krim. År 1699. For meg er det fornøyelig og vanskelig på samme tid. Det er mye informasjon og jeg er ikke så god på konsentrasjon, så jeg kan ikke ha som mål hverken å huske alt eller forstå alt. Boken er skrevet i litt gammel stil som skal passe handlingen.
Det jeg liker så godt med historisk krim, er at det blir så annerledes plott.
Nå har jeg blitt kjent med hovedpersonene og gleder meg til å være med dem inn i det nye århundre.
Fra omslaget:Datoen er 28. desember 1699. Et nytt sekel står for døren. Den unge nordmannen Petter Hortten og hans danske læremester, professor Thomas av Boueberge, er på vei til Ribe i Danmark for å feire nyttår. Men de to blir overrasket av en voldsom snøstorm og må søke ly i en tilfeldig kro. Umiddelbart etter deres ankomst blir en av gjestene på kroen funnet død i snøen. Thomas finner dødsfallet mistenkelig, og med vitenskapsmannens systematiske tålmodighet begynner han å stille spørsmål og søke svar, men folk på kroen synes motvillige til å ville hjelpe ham. Stormen tiltar, og ingen av de ni menneskene på kroen kan komme derifra. Ikke alle gjør det heller.
I og med at dette er den første i en serie og ikke krim, får den være med denne måneden.
Siden det gikk lekende lett å lese krim, prioriterte jeg det denne måneden, så denne måtte vente. Men skal leses snart, for den ser spennende ut.
Første bok i Dinah Jefferies’ storslåtte trilogi om søstre, hemmeligheter og mot under andre verdenskrig i Frankrike.
1944. I en gammel steinhytte i det innerste av Dordogne, i utkanten av en liten landsby, lengter de tre søstrene Hélène, Elise og Florence etter en slutt på krigen.
Hélène som er eldst, forsøker å holde familien samlet under den tyske okkupasjonen. Den mer rebelske Elise er oppsatt på å hjelpe motstandsbevegelsen, koste hva det koste vil. Og Florence, den mest drømmende av de tre, ønsker seg bare friheten tilbake.
En mørk kveld banker de allierte på døren deres. Tiden er kommet for å engasjere seg.
Men beslutningen medfører også at hemmeligheter fra deres egen fortid vil komme for en dag.
Espen Skjerven, Blod er tykkere enn vann
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Bok 1, Slakt var svært god. Derfor gleder jeg meg til bok 2.
Dette er den andre av de to store høydepunktene denne måneden. Enda en jeg kan egentlig gi terningkast, selv om jeg ikke vanligvis gjør det. Men det var så bra, at jeg kan ikke sette fingeren på en eneste ting jeg var misfornøyd med.
Blod er tykkere enn vann, dette var en fantastisk bra krimbok.
Aktuelle saker blir belyst. Jeg kan ikke røpe alle, for de kommer utover i boken og jeg røper aldri handlingen.
Men barnevern, fosterbarn og flyktninger, kommer tidlig, da et ektepar som blir drept, er fosterforeldre. Første del av boken belyser Skjerven disse temaene på en flott måte. Han belyser de fra ulike synsvinkler og er helt nøytral. Veldig interessant lesing.
Nordiske krimforfattere belyser ofte aktuelle samfunnsutfordringer i sine bøker. En krimbok kan derfor være både lærerik og tankevekkende, ikke kun drap som underholdning.
Dette var noe det ble snakket mye om av de forfatterne som var på scenen under Krimfestivalen.
Skjerven er utdannet jurist og jobber som tingrettsdommer og det er tydelig at han har kunnskap om det han skriver om.
Jeg begynte å lese en ettermiddag og alt annet måtte vike, for jeg ville ikke legge boken bort.
Enda en fulltreffer for meg fra Espen Skerven. Etterforskingskrim akkurat slik jeg liker det.
Fra omslaget: Fosterforeldrene Ernst og Helga Vadland blir funnet drept hjemme på gården på Jæren. Når politibetjent Tom Grayston og makkeren Dagny Stokka ankommer åstedet, viser det seg at et fosterbarn mangler. Hvem er fosterbarnet, og kan det kobles til drapene? I jakten på sannheten viser det seg at fosterbarnet ikke er den eneste som bærer på hemmeligheter. “Blod er tykkere enn vann” er den andre krimromanen i serien om politimannen Tom Grayston, etter krimdebuten “Slakt” i 2019.
Hjort og Rosenfeldt, Som man sår
Leseeksemplar fra Aschehoug
Sebastian Bergmann-serien er en av mine favorittserier, men det er mulig at den må vente til neste måned.
Den forrige boken syntes jeg det ble litt mye Vanja/Sebastian. Jeg liker at krimgåten står i fokus. Ja ok å følge etterforskerne litt på hjemmebane, man skal bli kjent med dem, men de skal ikke dominere historien.
Som man sår, nådde heller ikke helt til topps for meg. Av en enkelt grunn og det er at jeg liker ikke å følge morderen. Jeg liker å spekulere i hvordan alt henger sammen og her blir det ferdig servert på et sølvfat, uten at jeg kan få ut og plukke ingredienser og prøve å sette de sammen.
Jeg synes også temaet er litt “gammelt”. I dag utgis det flere hundre krimbøker hvert år i Norden. Mange som tar opp interessante og høyaktuelle samfunnsutfordringer. For meg blir dette en bok som blir utgitt fordi Sebastian-serien har solgt i millioner rundt om i verden. Folk venter på en ny bok i serien og kaster seg over den, når den er i handelen.
Men dette er min mening og jeg ser veldig mange finner den superspennende.
Fra omslaget:I løpet av noen få dager begås det tre drap i Karlshamn. Vanja og kollegene i Riksmord står under hardt press for å stoppe snikskytteren før hen dreper igjen. Men det er ingen ledetråder, ingen vitner og ingen klare forbindelser mellom ofrene.
Sebastian Bergman har valgt en roligere livsstil etter at han ble morfar; nå jobber han deltid som psykolog og terapeut. Men når han en dag kontaktes av en australier som søker hjelp til å bearbeide traumer etter tsunamien i 2004 – der Sebastian selv mistet kone og barn – blir verden snudd på hodet.
Siden drapet i Uppsala for tre år siden har Billy fortsatt å drepe. Nå skal han bli far og bestemmer seg: aldri mer. Men fortiden trenger seg på, og spørsmålet er hvor langt Billy vil gå for å sikre at han ikke blir oppdaget?
Ella Candy, Juvelen i New York
Leseeksemplar fra Bastion forlag
Det står inni boken at det er den først i en serie med historisk bakteppe, men de kan leses frittstående. Da gav jeg den tillatelse til å komme inn denne måneden for jeg greier ikke bare å lese krim
Kan man velge bort kjærligheten for å følge drømmene sine?
New York 1942: Mens krigen raser i Europa, føler Lily Rose seg fanget i et privilegert sosietetsliv på Manhattan. Når hun får tilbud om drømmejobben som kokk på det mannsdominerte kjøkkenet til en av New Yorks fineste restauranter, setter flere rundt henne spørsmålstegn ved hennes karrierevalg, kunnskap og evner.
Hun finner støtte i Tom, en talentfull kokk med sicilianske aner. Men da Tom blir innkalt i militæret, endres alt. Lily står overfor sitt livs utfordring: Hvis hun fortsetter å følge drømmene sine, hva vil hun da stå tilbake med når krigen er over?
Juvelen av New York er en rørende og oppløftende roman om å følge lidenskapen, kjærligheten og drømmene sine i en tid hvor verden er i opprør.
Max Seeck, Heksejakt
Leseeksemplar fra Aschehoug
Enda en som har ventet i hylla lenge og nå fått besøk av nummer 2, Jenta under isen.
Dette var også en spennende krim, om enn et litt usannsynlig og uvanlig plott. Umulig er det ihvertfall å skjønne sammenhengen, for det var bare så vidt jeg klarte å forstå alt, selv om jeg fikk løsningen.
Det er godt gjort å snekre sammen en så avansert historie.
Det er noen groteske dødsfall, men det er ikke makabre utbroderinger, så jeg tror de fleste vil tåle de.
Et spennende nytt bekjentskap dette.
En snørik februarkveld blir kona til en kjent forfatter, Roger Koponen, funnet drept i sitt hjem ved sjøen i et idyllisk Helsingfors-nabolag. Ansiktet er manipulert til et uhyrlig glis, og alt tyder på at hun er drept i et bisart ritual. Etter hvert som det skjer flere drap, skjønner detektiv Jessica Niemi at hun etterforsker en drapssak helt utenom det vanlige.
Drapene er ikke tilfeldige – de følger et mønster hentet fra Koponens bestselgende trilogi. Har det klikka for en leser, eller er denne saken mer personlig enn som så? Hvordan kan Jessica stanse en seriemorder som kjenner hver eneste detalj i bøkene enda bedre enn forfatteren selv? Jessica fordyper seg i Koponens bøker for å prøve å forstå gjerningsmannen. Kan hun forutsi og forhindre ytterligere dødsfall?
Ketil Bjørnstad, Sekstitallet
Kjøpt selv
Jeg har hele serien i hylla så har litt panikk for at de blir stående der liksom. Jeg håper jeg kommer i gang.
Jeg kom ikke i gang med denne serien nå heller. Den må stå i hylla en stund til, sammen med alle de andre i serien.
Ketil Bjørnstad skriver sin egen dypt personlige historie opp mot den tiden han vokste opp i. Et dramatisk tiår som starter med frykten for atomkrig og verdens undergang, og som ender med studentopprør, frigjøring, månelanding og forfatterens eget farvel med den barndommen og oppveksten som formet ham. Familien Bjørnstad lever sitt liv på forskjellige steder i Oslo. Begge foreldrene arbeider hardt, og den yngste sønnen formes både av storpolitikken og av morens og farens private valg, deres sorger, krangler og gleder. Ketil er full av drømmer og gryende begjær. Han er sulten på livet, samtidig som han ønsker å gjemme seg bort. Dessuten leter han etter det trygge stedet der moren og faren ikke vil skille seg, der han slipper å delta i pianokonkurranser, og der han kan fortsette å drømme om jenter. Boka er første bind i en romansyklus som omhandler tiårene fra 1960 frem til i dag.
Katrine Engberg, Krokodillevokteren
Kjøpt selv
Enda en serie, der jeg har alle i hylla og ikke bare det, men gubben har lest de tre første, mens jeg ikke har begynt. Det går da ikke an. Den første er også veldig bereist. Den har blitt med på mange ferieturer, for så å bli med hjem igjen.
Dette ble ikke noe fullkommen suksess for meg. Gubben likte den godt.
Jeg syntes plottet ble litt for usannsynlig. Det skulle jeg greid fint å leve med, men det som ødela for meg var alt utenomsnakket.
Når spenningen bygger seg opp, da stiger pulsen, man holder litt pusten, man leser i en forrykende fart. Alt annet forsvinner rundt en, ikke sant? Da er ikke jeg interessert i hva etterforskerne har på seg eller hva de spiser eller ikke spiser, hvordan humøret deres er eller at gresset er vått i parken, hvem som benyttet seg av parken på en søndag, i det vide og brede med dilldall som dreper spenningen for meg.
Da senker pulsen seg, jeg puster rolig og går og finner meg litt å spise, før jeg gidder å lese videre.
450 sider, kunne vært 380 og det ville vært et fyrverkeri av en krimbok. Det er også ganske mange makabre beskrivelser for de som ikke liker det. Forklaringer fra en hel obduksjon blant annet, som er helt unødvendig synes jeg, det hadde vært nok med det som har med drapet å gjøre.
Men når jeg har fått klagd litt, vil jeg også si at Engberg har stort potensiale. Det er slett ingen dårlig bok. Hun dreper bare litt av spenningen for meg. Det er også første bok og nå kjenner vi personene, så jeg håper neste bok, Blodmåne,blir enda bedre,
Fra omslaget: En tidlig morgen i en liten bygård i København finner pensjonisten Gregers Hermansen det blodige liket til en ung kvinne. I kvinnens ansikt er det laget et mønster. Hva betyr det? Er det en siste hilsen fra morderen?
Politibetjentene Jeppe Kørner og Anette Werner fra Københavns politi får ansvaret for etterforskningen av saken. Underveis avdekker de en forbindelse mellom drapsofferet og husverten, Esther de Laurenti. Morderen har fått tilgang til det uferdige krimmanuset til Laurenti og etterligner historien.
Da det skjer et nytt mord kjemper Jeppe og Anette mot tiden for å oppklare fortiden og hemmelighetene til begge kvinnene som av ukjent årsak har vært skjult i så mange år. Bevisene tyder på at både Esther og ofrene er brikker i en gal morders hevngjerrige spill. Hvem er denne personen som står bak og hvorfor skjer disse uhyrlighetene?
Krokodillevokteren er Katrine Engbergs kriminaldebut og den første boken i en ny serie hyllet for sin kunstneriske kvalitet.
Roy Jacobsen, de usynlige
kjøpt selv
Jeg har alle fire bøkene og håper å få lest de snart. Jeg har de i pocket, så da er de fine å ha med i kofferten på ferie også.
Denne ble heller ikke lest, men skal få være med på ferie i mai.
Ingrid vokser opp på Barrøy. Havet er hennes eventyr. Fisken, stormen, fattigdommen. Hun eier årstidene, fuglene og horisonten. Ingrid må lære alt det ingen lenger kan. En dag må hun lære enda mer.
Med De usynlige er Roy Jacobsen tilbake i samme miljø som er skildret i første del av Seierherrene, kystproletariatet. Handlingen utspiller seg på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten, i årene fra 1913 til 1928. Som forfatteren selv sier: «Det fantes tusenvis av slike øyer på norskekysten. I dag er det ingen. De fortjener å bli sett».
De usynlige er første av fire bøker
Kristina Ohlsson, Lotus blues
Kjøpt selv
Enda en serie, der gubben har lest 2 av tre og jeg ikke har startet. Jeg leser jo stort sett alt av Kristina Ohlsson. Mios blues og Henrys hemmelighet er bok 2 og tre i denne serien. Hun har også startet en ny serie, den første kom i fjor og heter Stormvakt. Jeg har også den i stabelen.
Jeg likte så innmari godt den første serien til Ohlsson, men etter det har jeg blitt litt skuffet. Jeg synes ikke Lotus Blues var noe høydare heller. Den er helt grei, men igjen denne lange fortellerstilen som ødelegger driven i historien. Jeg ønsker det litt mer spennende, men mange liker sikkert denne stilen også, der historien fortelles til en journalist i etterkant.
Det er ingen dårlig krimbok og plottet er veldig bra, men i likhet med Krokodillevokteren av Engberg som jeg leste før denne, blir spenningen drept av ord.
Når vi skrev revynummer, måtte vi hele tiden huske å skjerpe teksten, kutte det som er unødvendig, for hvis ikke dreper man latteren. Her blir det for meg spenningen man tar livet av. Det er forfattere som klarer å fengsle meg med å fortelle nesten en roman i tillegg til selve krimsaken, men det er ikke enkelt. Peter May er en av de.
Men som sagt, bra plott og ikke noe dårlig roman, men når ikke helt opp for meg. Ikke så mye at jeg kaster meg umiddelbart over den neste, Mios blues, for å få fortsettelsen. Henrys hemmelighet er bok 3.
Fra omslaget: Det regner den dagen alt går galt. En desperat mann henvender seg på advokat Martin Benners kontor og ber om hjelp til å renvaske sin søster, som er dømt for mord. Det er bare det at søsteren er død. Før hun tok sitt eget liv, erkjente hun seg skyldig i fem drap. I avisene kalles hun tidenes seriemorder og har fått kallenavnet Sara Texas. Broren vil kjempe for hennes uskyld og samtidig finne sønnen hennes, Mio, som er sporløst forsvunnet.
Martin Benner har det meste; karriere, kvinner og en liten datter. Men han har også svakheter. Og mest av alt har han utfordringer. I jakten på sannheten gjør han en alvorlig feilvurdering. Plutselig blir han en liten brikke i et farlig spill, der han til slutt tvinges til å ta et grusomt valg.
Kim Leine, Profetene i Evighetsfjorden
Kjøpt selv
En trilogi jeg har hatt lyst til å lese lenge. Jeg har med de to første i lesesestabelen, men de er så tykke, så det spørs hva jeg når. Ikke nok med at jeg har plukket ut mange bøker denne måneden, men mange av de, særlig de som ikke er krim, er tjukkaser.
Denne leste jeg på sengekanten og det er lenge siden jeg har brukt så mange kvelder på en bok, men det var 550 sider og veldig tungt å lese. Var skrevet i litt “gammelt” språk som skulle passe til handlingen og det er jo ok.
Egentlig forundrer det meg at jeg leste den ferdig, for det ble lite handling for meg, mye dobesøk og sengeaktivitet, ja ikke beskrevet, bare nevnt,men du verden mange ganger og så drikking av alkohol. Samtidig ble jeg nysgjerring på hvor dette ville føre meg hen og jeg har jo to bøker til i serien, enda tykkere, så jeg ville gi den en sjanse. Og jeg er glad jeg har lest den også, så vil nok fortsette på serien, men det er ikke lettlest det her.
Den hoppet også veldig i tid, det forvirret meg veldig i starten at den gikk frem i tid, og plutselig var vi tilbake og så helt slutten mange år frem i tid så jeg ikke forstod hvem det handlet om.
Presten snakker også mye med enken og man vet aldri om enken er der eller om han fantaserer, for hun er der, men så dør hun og så er hun der igjen, komplisert for et enkelt hode som mitt.
Men av og til er et kjekt å lese noe som utfordrer litt, ikke bare glir lett igjennom så jeg er litt spent på hvor bok 2 vil ta meg. Men den må nok vente en stund.
Fra omslaget:For Profetene i Evighetsfjorden fikk Kim Leine Nordisk råds litteraturpris i 2013. Romanen er inspirert av virkelige hendelser i det store dansk-norske riket mot slutten av 1700-tallet. Boken tar deg med til Københavns gater, Grønlands vidstrakte natur, på sjøreiser og hvalfangst, en fottur på tvers av Norge og Københavns store brann i 1795. Romanen er en bredt anlagt fortelling om et kulturmøte på godt og vondt, om umuligheten av å finne hjem og den store drømmen om frihet. Kolonien Sukkertoppen, Vestgrønland, 1793: En kvinne sparkes ut over en klippe og faller i døden. Koloniens dansk-norske prest, Morten Falck, har hjemlengsel. Hans grønlandske hjelpeprest fortæres av sinne og sorg. Fiendskapet mellom grønlendere og kolonister vokser. Det kommer skip én gang i året. Langt inne i landet er det brudt ut opprør blant de kristne grønlendere, ledet av profeten Habakuk og hans kone Maria Magdalena. De drømmer om frihet, likhet og brorskap, 4.000 km nordvest for Paris og Den Franske revolusjon. Morten Falck er splittet: Skal han håndheve den danske overmakt eller la seg beruse av de grønlandske frihetsdrømmene
Faber & Pedersen, Vinterland
Leseeksemplar fra Aschehoug
Vinterland er en av de som vil bli prioritert for nå kommer nummer tre i serien. Gubben har lest den første og da kan ikke jeg henge etter. Satans sommer er nummer to og i mars kommer Kveleren.
Vinterland var en av de jeg prioriterte denne måneden, for nå kommer nummer tre i serien. Gubben har lest den første og da kan ikke jeg henge etter. Satans sommer er nummer to og i mars kommer Kveleren.
Stort sett likte jeg godt Vinterland. Jeg la den nesten ikke fra meg før jeg hadde lest den ut. Det er mye som skjer, også en del om hovedpersonene, men nå kjenner vi dem så kanskje blir det tonet ned i neste bok. Slutten undret jeg meg litt på, den var kanskje litt på kanten, hvis jeg forstod det riktig.
Men Vinterland var lettlest og spennende og jeg gleder meg til fortsettelsen.
Fra omslaget:Skarp kriminalroman om terror, ondskap og maktesløshet
Det er lille julaften, Signe Kristiansen, etterforskningsleder ved Københavns drapsavsnitt, blir oppringt av sjefen. Ferien er avlyst: Det har vært en enorm eksplosjon ved julemarkedet på Kongens Nytorv. 19 personer er drept, mange flere skadd. Danmark er rystet, og alle kluter settes til for å finne ut hva som har skjedd og hvem som står bak.
Den tidligere stjernepolitimannen Martin Juncker, Signes gamle mentor, har etter en grov tjenestefeil blitt flyttet langt ut i provinsen. Her bor han hos sin stadig mer demente far, og fått ansvaret for å lede den nyopprettete lille politiavdelingen. Det burde være udramatisk, helt til en spektakulær drapssak havner på hans bord.
Etterforskningen i København står i stampe, og sporene endres stadig, inntil Signe får et tips som peker mot et sted hun ikke i sin villeste fantasi hadde forestilt seg.
Heine Bakkeid, St. Avenger
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bakkeid har gitt ut tre bøker med Thorkild Aske i hovedrollen. Aske er en som sliter hard psykisk og er ikke en helt A4 etterforsker. Bøkene er ihvertfall spennende og jeg gleder meg.
Jeg så nettopp dokumentaren om hvordan Bakkeid jobber for å få handlingen mest mulig realistisk.
Bakkeid skriver bra, er ikke tvil om det. Jeg liker ikke helt hvordan historien er bygd opp, uten at jeg kan si noe mer om det, for da røper jeg fra innholdet. Men jeg forstår hvorfor det er gjort sånn så det er ok.
Vi følger på et vis etterforskingen i to forskjellige tider.
En bra krim fra den Rivertonnominerte Bakkeid, men jeg ble ikke så revet med denne gangen, som jeg ble med de første.
Jeg har lest mye krim denne måneden og er blitt litt mer obs på hva jeg liker. Når man leser mye krim, vil gjerne temaene gå igjen og det ble litt gjenkjennelig her, at man forstod tidlig hvordan det hang sammen selv om man hadde noen ulike å velge blant som bakmenn.
Men jeg anbefaler gjerne de fire bøkene Bakkeid har skrevet. Det er god krim.
Stavanger – det var der det gikk til helvete. Det var der han mistet Frei. Det var der han mistet jobben.
Når det ille tilrede liket av det som antas å være politimannen Simon Bergeland blir funnet nedgravd i sanddynene på Solastranda, må Thorkild Aske vende tilbake til Stavanger på leting etter svar. Simon var ikke bare Freis kjæreste, han var også grunnen til at Thorkild fikk sparken i Spesialenheten. Det viser seg snart at ingenting i fortiden var slik han trodde, og når truslene begynner å hope seg opp, blir det også klart for Thorkild at returen til Stavanger ikke bare er uønsket, den kan også ende med å koste ham livet.
St. Avenger er Heine Bakkeids fjerde kriminalroman i den kritikerroste serien om Thorkild Aske.
Jane Gardam, En ulastelig mann
Leseeksemplar fra Gyldendal
Ble ikke lest
Denne romanen var en av de første jeg fikk som bokblogger. Jeg har selv kjøpt nummer tre, Venner til sist og hvis jeg liker denne, må jeg anskaffe meg bok 2, En trofast hustru
Imperiets barn, ble de kalt. De var født i Det fjerne østen, men sendt Hjem for å få sin dannelse på britiske kostskoler og hos ukjente fosterforeldre. Slik var det også for Edward Feathers – den lille gutten som stammet, men som ble både legendarisk advokat og dommer i Det britiske imperiets tjeneste.
I Hong Kong treffer den nyutdannede og lynende intelligente Edward Feathers, med tilnavnet Filth, både sitt livs store kjærlighet, Betty, og sin livslange erkerival Terence Veneering. Som gammel mann lever Filth på minnene om det barnløse ekteskapet og sin kjærlighetsløse barndom.
Hvordan lever man med en fortid man gjør sitt ytterste for å fortrenge, men som likevel presser seg på? Og: Hva kan vi egentlig vite om andre, og oss selv?
En ulastelig mann er første bok i Jane Gardams mesterlige romantrilogi om Sir Edward Feathers. Med psykologisk dybde og subtil, britisk humor skildrer Jane Gardam kjærlighet og vennskap, sjalusi og lojalitet.
Jens Henrik Jensen, Lupus
Leseeksemplar fra Aschehoug
Lupus måtte ihvertfall prioriteres for her kommer det snart en femte Oxen-bok. I tillegg har jeg tre til i Nina-serien, jeg ikke har begynt på, så her henger jeg virkelig etter. Og han skriver jo råbra og er en favoritt både til gubben og meg.
For meg ble det ikke samme driv over Lupus, som det var over de tre første i serien. Lupus er frittstående, men det hjelper å ha lest de tre første for å forstå bedre forhistorien.
Men for all del, det er kompliserte plott og bra krimbøker Jensen skriver. Men det tok litt tid å komme inn i handlingen og hele tiden får man nye hint og historien snus igjen, i typisk Jensen-stil. Jeg likte godt den overaskende vinklingen på slutten, hint halv tå.(røper ikke noe)
Jens Henrik Jensen er en bra forfatter. Det er det ihvertfall ikke noe tvil om
Fra omslaget: Ulver i mosen. Åndeløs spenning, politikk og moralske dilemmaer
Krigsveteranen Niels Oxen lever et stille liv i sin leilighet i Vangede. Hver fjortende dag ser han fram til å få besøk av sønnen – på tross av at de har et problemfylt forhold. Når Oxen får spørsmål om å reise til Jylland og lete etter en forsvunnet gårdeier og tidligere departementssjef, sier han først nei. Når han finner ut at han kan kombinere dette med en vinterferie med sønnen, sier han ja likevel.
Gården ligger ved Harrild Hede, et sted hvor det er observert ulv. Dette blir veien inn i ukjent terreng, hvor flere ulver krysser Oxens spor. Han ledes tilbake til sin gamle makker Margrethe Francks fortid – en fortid som er langt mer hemmelighetsfull og farlig enn noen aner.
