Løvetanna har kommet bare så det er sagt
Nå når kroppen har en litt bedre periode, må den brukes litt mer.
Noe bruker jeg den på matlaging.
Det krever nemlig energi og stå på kjøkkenet og prøve ut nye retter.
Men jeg må også prøve å gå litt tur.
I dag gikk jeg derfor på butikken en tur, ikke så mange meter, men er nå likevel bevegelse.
Se på de nydelig trærne. De er som skulpturer, nydelige kunstverk.
Innimellom tenker jeg at folk må da synes jeg er rar, som dokumenterer alt jeg gjør.
Men bare fint de har noe å fundere på.
Jeg må ha noe å fylle dagen med og da er skrivingen viktig for meg.
At den er uten betydning for noen, ja det bryr jeg meg ikke om.
På veien dit, møtte jeg to store griser.
Ja, bokstavelig talt altså.
De gikk der og grov og gryntet.
Koselig å se dyrene ute.
Når jeg hadde handlet, snudde jeg for å gå hjem.
Men så er det dette hodet mitt da og stemmen som jabber i vei.
Kanskje du skulle gått på kafeen en tur.
Nei, gå på kafé alene, her hjemme, nei det har jeg aldri gjort før.
Det kan jo være noen der du kjenner vet du.
Ja, jeg kan jo gå igjen hvis jeg ikke finner noen.
Da blir det noen skritt ekstra, ihvertfall 50 meter, tjohei.
Vel. Jeg snur og går til kafeen og går inn.
Og da blir jeg litt rådvill, for ja det er bekjente der, men ingen jeg kan sette meg ned sammen med.
Og kafeen er liten, så det ser litt dumt ut at jeg bare går også, så da går jeg bort til disken.
Og da blir det enda dummere å gå igjen, så jeg kjøper meg kaffe.
Var vel ikke det en fin lysestake?
Det er et bord ved vinduet hvor det er ok å sitte og se ut på Isfjordsfjella.
Så der sitter jeg på kafé alene og glor.
Tenker på at så mange vil bo her i Isfjorden nå at husprisene nesten er doblet på få år.
Heldigvis har vi telefon i dag vi kan fikle med.
Merkelige greier.
Jeg har jo vært alene på kafé før, men aldri her hjemme.
Da tenkte jeg at gratulerer, nå har du gjort noe du ikke har gjort før.
Det er innmari sunt.
Og du som trodde du skulle treffe noen, ja det gjorde du heller ikke.
Jeg drakk kaffen og tuslet meg hjem.
Egentlig med en mestringsfølelse, en følelse av ikke å la seg stoppe.
Den siste uken har kroppen også minnet meg på at det er over et år siden jeg har lagd smoothie.
Blåbær er veldig bra for insulinet nemlig.
Jeg kjøpte derfor gresk youghurt på butikken.
Jeg var litt sliten når jeg kom hjem, men nå ble jeg dyttet i gang.
Bær hadde ligget så lenge i fryseren at de var nesten blitt harde klumper, så jaggu på tide.
Blåbær, bringebær, banan, mango, 2 mandariner, 1 sitron, 1 rødbete, litt bladpersille, youghurt, i blenderen.
Blenderen ble nesten forundret over hvor lyst det ble, når den endelig fikk komme frem fra skapet igjen.
Jeg hadde i en ts rå eplesidereddik i glasset før jeg tømte i smoothie.
Kroppen sier at det er bra for magen og jeg hører jo etter jeg.
Hørte ikke etter når jeg kjøpe en stor boks Jacobs trøfler med kakao, på butikken, så hysj, hysj.
Nå har jeg snart brukt opp hele lesedagen, uten å ha lest.
Jeg må nok derfor velge å begynne på den boken til høyre, med færrest sider.
Jeg har en bokblogg jeg skal skrive også, Sofia Lundbergs nyeste, Som en fjær i vinden.
Heldigvis er jeg ferdig med månedens “hva skal jeg lese”.
Og så var det testing av airfryer igjen senere.
Travelt ja
Nå kom det inn bestilling på lunsj klokka 16, så da måtte jeg i tenkeboksen og der faderlig fort.
Noe lite sa de, ja vel, sier jeg
Jeg sa i går at jeg hadde tatt opp mer kylling og svinekjøtt enn jeg egentlig hadde bruk for, til oss to.
Men de frosne varene er jo umulig å skille så jeg tok de opp til tining.
Vel, da kan jeg jo bruke kylling og lage litt kyllingsalat med pasta.
Og så blir jeg hvitt noen poser med gammelt brød fra fryseren.
Tapenaden smører jeg på brødet og har litt olje i glasset og rister det så jeg får ut alt og har det i dressingen sammen med oljen fra fetaosten.
Jaha, da har vi kommet så langt på dag at jeg må innse at å lese en hel bok, det blir det ikke tid til.
Jeg skal jo forberede middag også og får lunsjbesøk.
Jeg tror derfor de to bøkene må begge flytte til junistabelen, som også snart er breddfull.
Så får jeg heller lure meg til å begynne på første boken for mai.
I dag
Men enkelte har ligget her helt uanfektet hele dagen