Jeg liker tradisjoner.
Lutefisk lille julaften, pinnekjøtt julaften.
Men jeg har også stor tro på at det innimellom er sunt å bryte en tradisjon.
Å ikke tviholde på den, for enhver pris, men være tilpasningsdyktig.
Det er bra for hjernen å tenke nytt, lage nye spor.
To år nå har vi vært på veien lille julaften og ikke spist lutefisk.
Julaften har vi spist både svineribbe og pinnekjøtt.
Vi bruker å ha riskrem, men gutta skulle stå for desserten i år og de ville lage sjokoladefondant.
Men så ombestemte de seg og ville ha dajm-iskake.
Men den glemte de igjen hjemme hos seg selv, så vi hadde ingen dessert julaften.
Jo da, vi kunne spist is eller funnet på noe, men vi var mett, så vi gadd ikke.
1. juledag har vi som regel hatt svineribbe.
Jeg har jo noen på lur i fryseren, men minstemann er ikke overvettes glad i svineribbe og kroppen min er ikke så glad i tung mat flere dager på rad.
Derfor tenkte jeg at raclette er tingen etter pinnekjøttet i går.
Og det er jeg så glad jeg gjorde.
Det var utrolig godt og med masse grønnsaker blir det ikke så travelt for magen.
Så nå har jeg kanskje innført en ny tradisjon.
i dag
