Hvis jeg kunne valgt 10 bøker fra mammutsalget 2025

Ja det var det jeg tenkte å presentere, 10 bøker fra mammutkatalogen.

Det var så mange bra bøker der i år.

Når det gjelder bøker og man er bokidiot, ja da klarer man ikke å velge noen få.

Derfor presenterer jeg mange av de jeg har lest og likt, i ulike sjangre, men krim er ikke med her.

Mammutsalget 2025 foregår i uke 8, 9 og 10, fra mandag 17. februar. Hvert år trekker salget tusener av mennesker til bokhandelen for å handle bøker på Mammutsalget. Salget har spiss, bredde og kvalitet, og er et unikt salg i bransjen.

 

Ken Follet, Lysets rustning

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg elsker de historiske bøkene til Follett. Nå er det kommet en etterlengtet oppfølger av Stormenes tid serien. Jeg kjenner det kribler i hele meg.

 

Ken Follett, Aftentid og morgengry

Den evige ilden, Ken Follett

 

Dette er fantastiske bøker, hvis du liker historiske bøker. Ekstra moro var det at det handler mye denne gangen om utviklingen av spinneriene. Nye maskiner utvikles og folk protesterer mot at maskinene tar over arbeidsplassene. Vi har jo en ullvarefabrikk her på stedet og det er ikke så lenge siden jeg var der på fabrikkbesøk og vi fikk høre litt av denne historien.

Raumagarn-event, som å komme i garnparadis

Denne gangen følger vi maktkamp og industriell utvikling, det er ikke grusomheter fra krigen. Kjempegøy lesing.

Og verst er det å lese om hvor lite makt det arbeidende menneske hadde. Fagforeninger var forbud og ble du arrestert, ble du gjerne dømt om du var uskyldig. Enten ble du henrettet eller du ble sendt på straffearbeid eller til Australia. Det var stor forskjell på rik og fattig. Folk sulter og må stjele for å overleve og blir de tatt, ja da venter henrettelse.

 

 

Fra omslaget:England 1770. Oppfinnelsen av «spinning Jenny» varsler en ny æra innen produksjon og industri. I løpet av bare én generasjon endret vevemaskinen menneskers liv fundamentalt. Verden er i opprør, inkludert i Kingsbridge. Maskiner gjør det tradisjonelle manuelle arbeidet til veverne overflødig – og farlig. En arbeider dør i en arbeidsulykke forårsaket av uaktsomhet, og etterlater seg enke og barn. En ung kvinne sliter med å finansiere skolen hun driver for barn fra fattige familier. En velvillig ung mann får en uventet arv. En annen beskytter hensynsløst sin rikdom, uansett hva det koster.

Samtidig som Englands herskere forsøker å forme kongeriket til en dominerende handelsmakt, legger Napoleon Bonaparte en storslått plan for å ta over verden. Plutselig er det krig i Europa, og alt er i forandring. Vil folk være i stand til å finne veien i den nye verden og reise seg fra krigens aske?

For over tretti år siden ga Ken Follett ut sin mest populære roman, Stormenes tid. Den femte boken i den banebrytende Kingsbridge-serien tar deg nok en gang rett til hjertet av historien. Det er Ken Folletts mest ambisiøse verk til nå, og skildrer på en mesterlig måte de omfattende endringene som rystet Europa på 1800-tallet.

 

Douglas Stuart, Shuggie Bain

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Shuggie Bain er også en roman jeg hadde stor forventning til ville gripe meg. Vg gir en sekser, selv om det de mener ikke bestandig stemmer med hva jeg mener, så skaper det forventning.

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/eK51bQ/en-knyttneve-av-en-roman-bokanmeldelse-shuggie-bain-av-douglas-stuart

Jeg har også sett mange sterke omtaler av denne romanen, så jeg gledet meg og etter å være ferdig sitter jeg nesten bare og gisper. For et mesterverk, Den er vanvittig bra skrevet og innmari gripende. For meg føles den veldig ekte. Historien er inspirert av forfatterens egen oppvekst. Han brukte 10 år på å skrive den og ble avvist av 32 forlag. Glad er jeg at det ikke er 900 sider slik det opprinnelige manuset var. 453 sider var akkurat passe. Dette er en lese sakte bok, ikke en bok man pløyer gjennom sidene.

Denne romanen grep meg slik at jeg har tårer i øynenen når jeg skriver omtalen, dagen etter at jeg er ferdig med den. En av de bøkene jeg aldri vil glemme. Jeg tenker på alle de som vokser opp i hjem med foreldre som har en avhengighet. Mor elsker sine barn i denne historien, det kommer tydelig frem, men alkoholen har makten. Først øl og røyk og blir det noe til overs, da kjøper man mat. Ikke omvendt.

Og for ikke å snakke om håpet. Jeg holdt pusten i perioder i boka. Jeg kjente så innmari på håpet, man vil så gjerne det skal gå bra, ikke sant?

Stuart skildrer også utrolig bra hvordan barn er lojale overfor foreldrene, hvor de er medhjelpelig med å skjule og legge til rette fordi de vil bare vel, uansett hvor ille de har det. Og hvordan egne behov settes tilside, de teller ikke i det hele tatt.

Derfor er dette også en svært viktig for bok, for avhengighet rammer så mange og det å møte de som rammes med forståelse, det er utrolig viktig. Det man opplever som barn, følger en resten av livet.

Romanen er også glimrende oversatt. Så bra at jeg bare følte for å sende en melding til oversetteren, Hilde Stubhaug og skryte. Ofte må jeg innrømme at det er lett å glemme de som oversetter bøkene.

 

Jeg skulle gitt dere noen sitater, for det er så bra skrevet, men når jeg begynner å lese må jeg bare lese litt til og litt til, for det er bare så bra skrevet og det blir umulig å rive et sitat løs fra resten av teksten, uten å ødelegge, men skal gi dere ett, der storebror, mens han pakker for å rømme på hybel,  prøver å oppmuntre lillebror til å tenke på seg selv, ikke gi opp alt for moren, . De lever jo hele tiden i håpet at hun skal bli bedre.

Sitat:

“Du, nå er det du som er mannen i huset. Så du er nødt til å bli voksen og ta deg av noen ting. Du er nødt til å passe på pengene for hu. Når hu hever mandags- og tirsdagsboka, så må du legge unna litt for å ha til mat seinere i uka. Tror du at du kan klare det?”

Shuggie ville si at han allerede gjorde det. At han hadde gjort det siden han var sju.

“Du blir nødt til å holde henne i huset og holde de andre alkisjævlene ute. trekk ut telefonledninga når hu ikke ser det, og hvis de kommer på døra, prøv å sende dem vekk. Si at hu ikke er hjemme. Det er ekstra viktig når det er menn, greit?” Leek fylte fortsatt søppelposer med innholdet i livet sitt, og det han ikke ville ha og trengte lenger, kastet han inn i hjørnet. Selv om han fortet seg, fikk han det til å se lett ut, som om han hadde gjort det hundre ganger før. “Menn vil bare såre og utnytte hu.” Han nølte. “Skjønner du hva jeg mener med det?”

Ja. Han visste alt om det, mer enn Leek kunne forestilt seg.

“Kommer du til å henge i på skolen?”

“Jeg skal prøve.”

“Ja, prøv hardere. Ikke gjør samme feil som meg, Shuggie. Sørg for å bli til noe.” Leek samlet litt av håret til Shuggie i neven og ristet forsiktig på hodet. “Hvis du er redd for å gå fra hu, så gjøm alle pillene på badet. Gjøm barberblader og skarpe kniver mens du er i gang. Pakk det inn i et kjøkkenhåndkle, ta det med ut og gjøm det i buskene, greit?”

Leek gransket broren et øyeblikk. “Hvor gammel er du igjen, tretten?” Leek blåste opp i luggen sin. “Herregud, snart får du faktisk baller, Du, dette blir ikke så lenge. Bare litt til, så kan du også dra.”

Shuggie trakk frastøtt hodet til seg. “Hvem skal passe på henne da?”

“Tja. Hun blir nesten nødt til å passe på seg sjøl.”

Leek sluttet å pakke. Han satte seg ned på ett kne slik at han så opp på Shuggie. Leppene beveget seg lydløst, nesten som om han ikke visste hvor han skulle begynne. “Ikke gjør samme feilen som meg. Hu kommer aldri til å bli bedre. Når tida er inne, må du dra. Den eneste du kan redde, er deg sjøl.”

Det svake grepet Leek måtte ha hatt om huset, forsvant med de siste søppelposene hans. De nedrigste djevlene kom ut fra ølkiosker og bookmakersjapper , og de skjenket henne full. De drakk og de røyka sammen, og så sovnet de i lenestolene hennes, og når de våknet, var det på`n igjen. Shuggie prøvde å holde dem unna, han prøvde å stikke unna litt penger og komme seg på skolen. Han ville bare gjøre sitt beste så han kunne vise Leek at hun kunne bli bedre, for da kanskje han ville komme hjem igjen. Men det var vanskelig

 

 

Fra omslaget:Handlingen i Shuggie Bain utspiller seg i Glasgows arbeiderklassestrøk på 80-tallet. I skyggen av en teknologisk revolusjon og økende arbeidsledighet ser mange drømmene sine forvitre. Midt i alt dette står Agnes Bain. Som forelder ønsker hun det aller beste for seg og barna sine, og visst har hun store forventninger til livet. Men så blir hun forlatt av barnas far, og mens Agnes døyver smerten med et stadig økende alkoholmisbruk, forlater barna henne, en etter en. Den som holder ut til sist, er lille Shuggie Bain – gutten som ikke finner seg til rette, og som elsker sin mor over alt.

Douglas Stuarts store verk Shuggie Bain er av flere kritikere løftet fram som den store Glasgow-romanen, og for den er han nominert til både Bookerprisen og National Book Award. Med et språk fullt av driv og med en varme for karakterene speiler han en periode i britisk historie med enorm politisk og samfunnsmessig omveltning. Midt i dette står en familie på vei mot avgrunnen. Det som binder dem sammen, er en intens, gjensidig kjærlighet og en drøm om at noe bedre skal komme.

 

Simon Stranger, Museum for mordere og redningsmenn

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Simon Stranger, 304 dager

Simon Stranger, Adventstjernen

Simon Stranger, Leksikon om lys og mørke

 

Stranger er en fantastisk flink forfatter og har du ikke lest noe av han, anbefaler jeg varmt hans bøker.

Jeg har selv en eller to av hans første, igjen å lese.

Denne både gruer jeg og gleder meg til, for det bruker å falle noen tårer når man leser Simon Strangers bøker.

Det er en utrolig bra bok, skrevet på en helt annerledes måte, slik han gjorde med Leksikom om lys og mørke.

Nå er det ikke et leksikon, men et museumsarkiv med, gjenstander og bilder. Han skriver om  både mordere og redningsmenn og redningsmenn som ender opp som mordere.
Stranger skriver om flukten til hans kones familie, for de var jødisk og om sine egen oldefar som hadde trykkeri og var den som trykket mange av tyskernes publifikasjoner.
En lærerik og interessant roman. Det er kvalitet over det Simon Stranger gjør. Han skriver bøker du aldri glemmer.

 

 

Fra omslaget:Dette er fortellingen om det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann som blir drept av grenselosene de trodde skulle redde dem. Om Ellen Glotts familie som ble frarøvet enebolig, eiendeler og fremtidsdrømmer, før de ble jaget på flukt fra utslettelsen. To generasjoner senere skal Ellens barnebarn gifte seg med forfatteren Simon Stranger. Under et skrivearbeid om det norske folkemordet kommer Stranger over opplysninger om egen slekt, som gir nye perspektiver på det mørkeste kapittelet i moderne historie.

Romanen er utformet som et museum. Hvert kapittel er en sal, fylt med gjenstander, fotografier og minner. Til sammen danner de en mosaikk fra virkelighetens verden, der hver bestanddel avdekker en historie så merkverdig og makaber at den overgår fantasien. Museum for mordere og redningsmenn er en roman om ytterpunktene i det menneskelige, om skyld og ansvar, og om hvordan vi iblant kan være avhengig av fremmede for å overleve.

 

 

Abi Daré, Jenta som fikk en stemme

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Denne romanen likte jeg svært godt.

Jeg stusset veldig over språket i boken, om det var en dialekt eller noe forfatteren ville ha fram, men når jeg kom et stykke uti og språket ble bedre, forstod jeg.

Forfatteren skriver:

Takk Adunni, for at du ville dele din verden med meg. Du kom på et tidspunkt da jeg var langt nede på skrivereisen min. Å høre de første ordene dine på et gebrokkent, desperat engelsk, først som en hvisken i ørene mine en morgen, og deretter som en vedvarende høy stemme de neste tre årene, forandret alt for meg, for deg og andre jenter som deg, fulle av håp. 

 

Boken ble gitt henne via en stemme på engelsk. Den engelsken er veldig gebrokken i starten, mye feil bruk av ord, men etterhvert som Adunni lærer mer og mer, blir språket mye bedre.

Hun har så mange morsomme beskrivelser av mennesker, så mange ganger lo jeg godt.

Sitat:

Der stien stopper er det en kvinne med samme slags kjole som profeten, og hun møter  oss med et opp-ned-smil. Hun minner meg om en husflue, denne kvinnen, med en tynn kropp og tynne armer som er fulle av hår og mørk hud, hvite øyeepler som rekker til sida av hodet, og en lang, tynn fiolett kjole rundt kroppen som ligner tynne vinger. Hun har på seg samme slags lue som profeten, men hennes ser ut som den vokser. Jeg ser en rød parykk under lua, og den ligner på noe som en bil har kjørt over og most mange ganger.

 

Vi får et rystende innblikk i livet til kvinnene i Nigeria og mye lærdom om landet også. Når Adunni blir mer skolert, får vi også faktaopplysninger i starten på kapitlene.  Jeg visste ikke at Nigeria var det  7. største landet i verden, blant annet.

Skal du lese kun noen få bøker i år og liker romaner som griper deg, ja da anbefaler jeg varmt Jenta som fikk en stemme. Og irriterer du deg over språket,  da vet du at det har en årsak. Det ville ikke vært det samme, tenker jeg, hvis hun snakket språklig helt korrekt. 4 års skolegang er ikke mye. Utdannelse er viktig og skal verden bli et bedre sted å være, ja da må vi få jentene ut i skole. Og dette er jo Adunnis stemme som snakker.

Moren til Adunni går bort og faren gifter henne bort til en eldre mann, som kone nummer tre.

Jeg kjenner jeg kunne tenkt meg å høre hvordan det går videre med Adunni.

Det har kommet en oppfølger, men den er foreløpig ikke oversatt til norsk.

 

Vg’s omtale:

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/15XeMM/bok-anmeldelse-av-jenta-som-fikk-en-stemme-av-abi-dare-fascinerende-og-underholdende

 

Fjorten år gamle Adunni vokser opp på den nigerianske landsbygda og drømmer bare om én ting. Å få utdannelse.

Moren hennes har alltid sagt at det er den eneste måten å få en stemme på, en mulighet til å bli hørt og bestemme sin egen framtid.

 

Maaza Mengiste, Skyggekongen

Leseeksemplar fra forlaget Press

 

Jeg elsker å lese bøker fra andre land og tidsepoker.

 

Etiopia 1935. Italia angriper og etiopierne forsvarer seg. Dette er en helt fantastisk lese sakte bok.

Jeg ble veldig grepet av denne romanen, der vi følger ulike personer, både kvinner og menn.

Historien er fiktiv, basert på virkelige hendelser, men fiktive personer, utenom Haile Selassie, presidenten.

Kvinnene er aktive som soldater. Og mens Mengiste skrev romanen, fant hun ut at hennes egen oldemor var en av soldatene som kjempet mot italienerne.
Romanen er utrolig velskrevet. I partier er den nærmest poetisk. Mange vakre partier å lese.

Den er ikke grotesk og grusom, så den er ikke veldig vond å lese, selv om det handler om krig og sorg,

Liker du å lese kvalitetsromaner fra andre land, anbefaler jeg Skyggekongen varmt. Den kommer på min favorittliste i år. Kanskje til og med blant de høyest oppe.

Jeg fant denne nettsiden der boken er fint beskrevet.

https://readingproject.neocities.org/BookReviews/TheShadowKing_MaazaMengis

 

 

 

Har krigen et kvinnelig ansikt? Eller et ansikt i det hele tatt? 

 

Skyggekongen er en storslått episk roman som kaster lys over de kvinnelige soldatene som er utelatt fra den afrikanske og europeiske historiefortellingen. 

Etiopia, 1935. Ungjenta Hirut har nylig mistet begge foreldrene og strever med å finne sin plass som hushjelp hos Kidane, offiser i keiser Haile Selassies hær, og hans kone Aster. Mussolinis styrker nærmer seg, og Kidane skynder seg å mobilisere sine beste menn før italienerne invaderer. Hirut befinner seg brått i en verden av tyveri og vold, av svik og voldsomt sinne. 

Idet krigen begynner for alvor, lengter Hirut, Aster og de andre kvinnene etter å gjøre noe mer enn å pleie de syke og begrave de døde. Når de dårlig utstyrte etiopierne taper slag etter slag og keiser Haile Selassie til slutt drar i eksil, kommer Hirut opp med en plan for å opprettholde kampmoralen – og inspirerer andre kvinner til å ta til våpen mot italienerne.

 

 

Elizabeth Strout, Jeg heter Lucy Barton
Leseeksemplar fra forlaget Press
Jeg har lest bok 3 i serien om Lucy og da savnet jeg å ha lest bok 1 og 2, selv om de kan leses frittstående. Og etter å ha lest 1 og 2, må jeg bare si at å ja, for all del, les disse først.
De første bøkene kan kjøpes nå billig som pocket, ser jeg og nå har bok 4 kommet, Lucy ved havet. Nå fikk jeg lest begge to i ferien så jeg kan lese den siste i juni. Nydelige, velskrevne romaner av Elisabeth Strout. Jeg liker henne godt.
Første boken handler om oppveksten til Lucy Barton. Den legger grunnlaget for de andre bøkene, forståelsen for Lucy Barton, hva hun har opplevd.
Sårt og vakkert, om savn og vond oppvekst, men også kjærlighet på tross av det vonde.
Og det geniale med bok 2, Hva som helst er mulig, er at her får man enda mer forklaring på hva som ligger mellom linjene i bok 1.
Det er helt genialt, for her forteller mennesker Lucy har møtt, sine historier. Tror ikke jeg har lest en lignende roman der mange som har møttes i ulike situasjoner, forteller sin historie, fra sitt ståsted.

Strout er rett og slett en fantastisk forfatter, som skildrer så fint det som slett ikke er så enkelt i menneskers liv. Her er det ikke bare solskinn og glede.

Dette er bøker jeg likte svært godt.

Fra omslaget:Lucy ligger på sykehus. Det er lenge siden hun har fått komme hjem, hun savner barna sine, de er redde og anspente når de besøker henne. Hun snakker med mannen på telefonen. En dag sitter moren hennes ved vinduet på sykehusværelset, hun ser ut over New York. Det er lenge siden de to har sett hverandre – etter at Lucy giftet seg har hun knapt hatt kontakt med foreldrene. For å få datteren til å roe seg begynner moren å fortelle, historier om menneskene i småbyen de kommer fra, skikkelser de begge en gang kjente. Samtidig forteller Lucy sin egen historie, til oss som leser – om en oppvekst i fattigdom og ensomhet, om ekteskapet og familien, om den langsomme oppvåkningen mot det hun drømmer om: om å bli forfatter, en som forteller, en som gir mening til verden med ord.

Elizabeth Strout vant mange venner blant norske lesere og litteraturanmeldere i fjor med sin Pulitzer-vinnende storsuksess OIive Kitteridge. Få forfattere skildrer vanlige folks følelsesliv og erfaringer med samme varme, dybde og kompleksitet som Strout gjør det. Jeg heter Lucy Barton er en klok og vakker utforsking av familieliv og kjærlighet, av fortidens og minnenes makt, og av fortellingen som et middel til innsikt og frihet – skrevet av en av USAs fremste nålevende forfattere.

 

Elizabeth Strout, Lucy ved havet

Leseeksemplar fra Press forlag

Elizabeth Strout, Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig.

Elizabeth Strout, Åh, William

Elisabeth Strout, Olive igjen

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Elizabeth Strout, Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig.

 

Jeg kan ikke helt forklare hvorfor, men jeg elsker disse bøkene. Det føles så ekte.

Dette er heller ikke noe actionbøker, det er stille og rolig. Betraktninger om mennesker. Lucy er forfatter og sier at det er menneskene som gjør at hun er forfatter, uten dem, ville hun ikke vært det. Det å betrakte menneskene og lære om deres historie. Og det er nettopp det vi får i Strouts romaner. De samme personene går igjen i bøkene og jeg anbefaler sterkt å lese de i rekkefølge de ble gitt ut. Til og med Olive Kitteridge dukker opp, i en liten birolle.

Jeg leste først Åh William og da savnet jeg å vite Lucys historie. Så leste jeg de to første, Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig og da ble jeg så glad, for nå forstod jeg så mye mer. Hun fletter karakterene sammen på et vis, vi møter de igjen. De kan leses frittstående, men jeg tror at da mister man mye. Man vil ikke lære Lucy så godt å kjenne og vite hvorfor hun er som hun er. Hun hadde en svært spesiell oppvekst og familie.

Lucy ved havet var bare magisk for meg. Egentlig rart, for det er så rolig en bok og jeg er en som liker drama og action.

Det handler om at eksmannen William tar med seg Lucy og flytter ut til havet, når coronapandemien rammer verden. Sammen lager de seg sin egen hverdag der, og vi får møte mennesker som bor der og døtrene og deres familier. I tillegg til pandemien, er hun også innom presidenvalget og demonstrasjonene som herjet Usa, men hun gjør ikke noe stor sak av de, bare betrakter det som skjer, ut fra sitt ståsted.

Det er så merkelig, men det er som om jeg ser de foran meg. Hun beskriver mennesker så fint. Alt er ikke bare solskinn, noen blir Lucy glad i og noen liker hun ikke, akkurat slik det er i det virkelige liv, men hun tillater mennesker å være seg selv likevel, på et vis.

Jeg har faktisk ikke ord, jeg blir bare grepet av noe jeg tror mange ikke helt forstår, mange vil nok tenke kjedelig, men for meg er det selv livet hun beskriver. Jeg synes det er usedvanlig vakkert.

 

Idet en verden i panikk går i lockdown blir Lucy hentet av sin eksmann William og flyttet fra Manhattan til en småby i Maine. De neste månedene er det bare de to, Lucy og William – og deres kompliserte fortid – i et lite hus ved havet.  

 

Elizabeth Strouts bøker er elsket av lesere og kritikere over hele verden. I denne fjerde frittstående romanen om Lucy Barton skildres frykten og utfordringene i et liv i isolasjon, så vel som håpet, roen og mulighetene som de lange, stille dagene kan inspirere til. I hjertet av historien ligger de dype menneskelige relasjonene som forener oss også når vi ikke er sammen. 

«Ingen romanforfattere i samtiden har Strouts ekstraordinære evne til radikal empati, til å se inn i menneskenes essens, til å forene oss uten sentimentalitet. Det var ikke bare at jeg elsket Lucy ved havet; jeg trengte den. Måtte horder av lesere føle seg styrket, trøstet og på alle måter oppløftet av Lucys historie.» 

The Boston Globe 

Kåret til en av årets beste bøker 2022 av The New York Times Book Review, The New Yorker, Oprah Daily, Entertainment Weekly, San Francisco Chronicle, NPR, Time, The Washington Post, PopSugar, She Reads 

Lucy ved havet er en frittstående roman om Lucy Barton.

 

 

Trude Teige, Morfar pustet med havet

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Da har jeg lest den nyeste boken til Teige, som får glimrende omtaler. Jeg bøyer meg i støvet for Trude Teige. Du verden hvor europeiske som ble tatt i fange av japanerne under 2. verdenskrig.

900 nordmenn satt i japanske fangeleire. Jeg har ikke lest noen bøker før om dette før, kun de tyske og russiske.
Midt opp i elendigheten blomstrer også håp, vennskap og kjærlighet. Og en fantastisk måte å få de to bøkene til å henge sammen på, Mormor danser i regnet og Morfar pustet med havet. De kan leses frittstående men fint å lese Mormor først, synes jeg.

Trude Teige, Mormor danset i regnet

Og nå har jo også nummer tre kommet, Mormors utrolige venninner.

Storslått roman om kjærlighet og overlevelse fra en ukjent del av norsk krigshistorie.

Et norsk skip blir torpedert i Det indiske hav i 1943. Konrad og Sverre, to brødre fra Sørlandet, er blant de få som overlever. Men de kommer bort fra hverandre, og Konrad ender opp på et sykehus på Java. Der forelsker han seg i den norske sykepleieren Sigrid.

Både Konrad og Sigrid havner i japanske fangeleirer, og brått handler livet kun om å overleve krigens grusomheter. Begge kjemper for å bevare håpet om en bedre framtid, men vil de noen gang treffes igjen? Hva skjedde med Konrads bror?

En gripende, opprørende og vakker fortelling som viser hvordan kjærlighet, mot og vennskap kan berge mennesker når livet faller fra hverandre.

 

 

Isabel Allende, Vinden kjenner mitt navn

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Isabel Allende, Violeta

Isabel Allende, Den japanske elskeren

Isabel Allende, Over havet

Isabel Allende, Etter vinteren

Isabel Allende, Et portrett i sepia

Isabel Allende, Inés jeg elsker deg

Isabel Allende, En lykkens datter

 

Blogg med feil overskrift, handler om de bøkene av Allende jeg til da hadde lest:

BØKER LEST I AUGUST 2013

 

Vinden kjenner mitt navn er også en svært sterk historie, der en gammel mann møter et barn som møter den samme livskrisen som han selv hadde,  når han var på samme alder, nemlig å måtte bli sendt bort, alene, uten sine foreldre.

Men…. Denne gangen føler jeg meg litt snytt. Er det et manus som måtte ut innen en tidsfrist? Under 300 sider. Jeg føler jeg ville hatt mye mer. Mer om hva Samuel opplevde som barn. Mer om flukten til Anita og moren. Mer om hva som skjedde videre med moren.
Amerikansk jord av Jeanine Cummins, handler om flukten på toppen av togene for å komme seg til USA.

Jeanine Cummins, Amerikansk jord

Å ja, en sterk historie men jeg ville hatt mer for å bli skikkelig grepet av historien. Kunne vært 500 sider og det ville vært helt bedre. Ofte vil jeg gjerne kutte sider, her ville jeg hatt mer.

Absolutt en roman du bør lese. Allende skriver alltid bra.

 

Fra omslaget:Wien, 1938: Samuel Adler er fem år gammel da faren forsvinner under Krystallnatten. Denne natten mister familien alt, og for å redde sønnen skaffer Samuels mor ham en plass på et tog fra det nazi-okkuperte Østerrike til England. Han går om bord alene, og med seg har han ikke annet enn et klesskift og fiolinen sin.

Arizona, 2019: Åtti år senere går Anita Díaz og moren hennes om bord på et annet tog, på flukt fra El Salvador til USA. Men ved ankomst blir de skilt fra hverandre, og syv år gamle Anita befinner seg plutselig alene i en flyktningleir for barn. Mens en ung sosialarbeider prøver å spore opp moren hennes, søker Anita trøst i en magisk fantasiverden.

Vinden kjenner mitt navn er både aktuell og tidløs – en roman om skjebnene til de mest uskyldige ofrene for krig og flukt: barna. På gripende vis skildrer Allende barns utrolige evne til å finne trøst i fantasien, musikken og fortellingene – også når virkeligheten er som mørkest.

 

Susanna Alakoski, Bomullsengelen
Leseeksemplar fra Samlaget
 Dette er en les sakte og nyt bok. Bomullsengelen er bare helt fantastisk.
Den er på nynorsk og derfor litt mer krevende å lese.
Den er detaljert og jeg har ikke ord for å beskrive hvor bra den er.
Forfatteren forteller fra Finland og Sverige fra 1900-tallet. Det er detaljert om de små ting i hverdagen samt store politiske skiftninger i samfunnet. Hun skriver så du føler du går der sammen med hovedpersonene.
Dette er definitivt ikke noe lett feelgood, her er det gleder og sorger, hverdag og lite fest, for fattigdom og krig rår.
Det må ligge år med research bak en slik bok men forfatteren sier at det er mye hun har endret på, så ikke alt er autentisk, hun har diktet opp det meste av hendelser. Likevel får vi et innblikk i historien få klarer å gi oss.
Liker du solide romaner, må du bare lese Bomullsengelen.
 

Fra omslaget:SUSANNA ALAKOSKI (f. 1962) debuterte i 2006 med romanen Svinalängorna, som fekk Augustprisen same året. I 2019 kom Bomullsängeln, som er første bok i ein kvartett om fire generasjonar kvinner, mødrer og døtrer, i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Andre bok i kvartetten, Londonflickan, kom på svensk i 2021 og er planlagd utgitt på norsk i 2024, med tittelen Londonjenta.

Rikt storverk om kvinneliv gjennom fire generasjonar.

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt.

Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv.

«Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

 

Alex Schulman, Malma stasjon

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Alex Schulman, Overleverne

Jeg anbefaler ofte Overleverne som jeg syntes var en fantastisk roman. Jeg hadde derfor høye forventninger.

Schulman skriver utrolig bra. Det er det ikke noe tvil om. Malma stasjon er også en sterk bok. Jeg ble ikke så grepet av den som jeg ble av Overleverne, men det er ikke så langt i fra.

Vi følger fem personers historie på togreisen til Malma stasjon.

Det er Bo og datteren Harriet.

Det er Harriet som voksen og mannen Oskar.

Det er datteren deres Yana.

Harriet, Oskar og Yana veksler mellom å fortelle, tre togreiser i tre ulike tidsrom.

Tre togreiser, tre ulike tidsperspektiver. Deres tanker om hvordan livet har vært.

Det er ingen roman med full fart og spenning, det er en lese sakte roman, så den passer kanskje ikke til alle, men jeg likte den svært godt.

Schulman er en forfatter jeg vil følge fremover. Anbefales for de som liker solide, gode romaner.

 

Fem personer sitter på et tog: et ektepar i krise, en alenefar med datteren sin, og en kvinne som vil finne svaret på en gåte moren etterlot seg.

Alle er på vei til Malma stasjon, men ingen av dem vet hvordan skjebnene deres er knyttet sammen, eller at det som skjer på holdeplassen og ved innsjøen, skal forandre livene deres.

Malma stasjon er en besettende fortelling om familiehemmeligheter og urettferdighet som har gått i arv i generasjoner – og jakten på sannheten som kan endre på alt.

Alex Schulman har skrevet en rekke kritikerroste bøker. Han behandler familierelasjoner med en spesiell følsomhet og skildrer klokt hvordan et felles minne kan oppleves forskjellig, og preger forholdet til dem som burde stå oss nærmest.

 

Erin Litteken, Minnevokteren fra Kiev

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Dette er av min favorittsjanger, historisk drama, det måtte bare bli bra og det ble det. Dette er debutboken til Litteken. Hun har skrevet en til og jeg gleder meg allerede.
Dette ble boken der jeg leste mens jeg gikk og leste mens jeg lagde mat. Jeg greide ikke å legge den fra meg. Den er basert på virkelige hendelser og personer, selv om personene ikke har opplevd alt Litteken skriver om. Noe av historien er inspirert av historien til forfatterens bestemor.

Holodonor er et ord jeg aldri har hørt før. Det er menneskestyrt hungersnød. Over 3 millioner ukrainere døde fordi Stalin sultet dem. De ble lokket med kommunismen, alle skulle få likt. Men de hadde ikke valgmulighet. De ble fratatt gårder og dyr og tvunget til å arbeide for staten. Store matlagre stod og råtnet mens innbyggerne ble sultet til døde.

Jeg undres på om det finnes et land der folk lever godt med kommunisme eller om det kun er en romantisk drøm. Sterke diktatorer som holder folket nede, er ofte det som rår i disse landene.

Anbefales varmt hvis du liker historiske romaner. Den er gripende, så det er trist å lese, men den veksler i tid så man får jevnlig pause fra den vonde historien.

 

I 1929 er Katya 16 år, bor på familiens gård og er forelsket i nabogutten. Så kommer Stalins aktivister med sine krav om kollektivisering. Deretter forsvinner de første naboene. Motstanden har sin pris – de som tør å protestere blir borte. En desperat sult rammer landsbygda, kampen om å finne mat utgjør Katyas hverdag. Overlevelse virker som en drøm snarere enn mulighet. Men, selv i de mørkeste stundene finnes det kjærlighet og menneskelighet.
70 år seinere i USA, er Cassie 31, nylig blitt enke med en liten datter. Hun flytter til bestemoren for å ta vare på henne. Der oppdager hun dagboken, som er skrevet på ukrainsk. Hun får uventet hjelp av naboen, Nick. Etter hvert blir hun mer kjent med og tiltrukket av denne mannen. Sammen avdekker de historie. Den bestemorens hadde ønsket å fortelle, men som ble altfor smertefull til å formidle.

«En romantisk kjærlighetshistorie med en mørk fortid. (…) er du på leting etter en kjærlighetsroman, vil jeg absolutt anbefale deg denne.» Nancy Øvrehus, Stavanger Aftenblad

 

Abdulrazak Gurnah, Svik

Leseeksemplar fra Gyldendal forlag

 

 

Jeg leste en roman av Gurnah tidligere i år, Etterliv, og føyde han til i listen over, må lese flere av.

Abdulrazak Gurnah, Etterliv

Jeg likte denne romanen også. Interessant, tankevekkende og lærerik. Om kvinnesyn og ulovlige kjærlighetsforhold, på Afrikas østkyst i to tidsepoker.

Det er barbarisk hvordan de europeiske landene duret frem og og tok seg til rette med den største selvfølgelighet og en nedlatenhet som er rett og slett flaut. Selv om mye fortsatt gjenstår og det ikke er fred i verden, går det tross alt fremover.

Dette er en saktelesings bok, selv om den ikke er tung å lese.

 

 

 

 

Fra omslaget:I 1899, i en landsby på Afrikas østkyst, er Hassanali på vei til moskeen for å gjøre alt klart til morgenbønnen. Men før han kommer så langt, ramler en engelskmann inn fra en sidegate og kollapser ved føttene hans. Hassanali får med seg mannen hjem, der han langsomt friskner til. Mannen viser seg å være Martin Pearce, forfatter, eventyrer og litt av en orientalist. Han forelsker seg i den vakre søsteren til Hassanali, Rehana, som har pleiet ham mens han lå syk.

Femti år senere, rett før løsrivelsen fra det britiske imperiet, er det Amin som forelsker seg i Jamila, barnebarnet til Martin og Rehana. Gjennom fortellingen om to forbudte kjærlighetsforhold fra to tidsepoker utforsker Abdulrazak Gurnah de personlige og politiske konsekvensene av kolonialismen, kjærlighetens omskiftninger og fortellingens kraft.

 

 

Lotta Elstad, Xania

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Denne så utrolig spennende ut og det var den.

Det er et høyt tempo i boken, her kommer informasjon på rekke og rad i forrykende fart. Historiske fakta på løpende bånd. Hva er de opptatt av i Kristiania for hundre år siden. Språket føles for meg som mer av i dag, men nå er ikke jeg utdannet innen litteratur så jeg kan ta feil.

Jeg spekulerte fælt på hvordan de kunne ha hovedpersonen boende uten at hun hadde arbeid, men svaret kommer i slutten av boken. Hadde ikke gjort noe for meg om jeg forstod det tidligere, men det skal vel være et lite mysterium.

Jeg er imponert over alle de historiske fakta vi får. Forfatteren må ha gjort mye research for det er hendelser fra hele verden.

Men det er ikke noe tungt stoff, ofte blir det for meg nesten en heseblesende oppramsing som om hun vil innom mest mulig på kort tid. Men det er gøy det også.

En roman der hovedpersonen ikke lever i ekstrem fattigdom slik det ofte er i historiske romaner, men hun er ute etter eventyr, både når det gjelder fest og moro og elskere. En roman litt utenom det vanlige.

Første bok i en serie. Bok 2:

Xiania 2, Ada

Bøker lest november 24, 10 bøker

 

 

Fra omslaget:Xiania 1 er et glamorøst og gjørmete drama om smugling, kvinnefrigjøring, dans, fyll, dotømmerstreik og forelskelser i 1922.

Klara (19) tar toget fra Hamar til Kristiania (Xiania) for å få hjelp med en uønsket graviditet. For å si det med hennes ord: «Min del av historien begynner som de fleste: med et støt og en tidlig sædavgang.»

I hånda har Klara en lapp med en adresse til madam Zavarella i Elvegata 2 på Vaterland. Etter en abort som nesten koster Klara livet, får hun en usedvanlig jobb hos den eksentriske og velhavende Freddi på Bygdøy. Klara beveger seg mellom to verdener: overdådig fest og fyll i Freddis villa og myldrende Vaterland der søpla og pengene flyter om hverandre.

Madam Zavarella organiserer fosterfordrivelser i kjelleren under en hatteforretning. Den revolusjonære sønnen hennes Matteo er med i Petrograd-gjengen på Kampen og kjører Klara i bil til hvor det skal være. Klara selv søker lykke og ulykke, hun forelsker seg selvsagt i feil mann. Bli med til Elvegata, Rødfyllgata, Pølsesunden og Det tredobbelte helvete – en sydende del av hovedstaden som ikke fins lenger.

 

 

Maren Uthaug, 11 %

Leseeksemplar fra Samlaget

 

Jeg digger Maren Uthaug. Hun er den eneste av sitt slag, hun skriver så annerledes. Dette er en fremtidsvisjon og det liker jeg egentlig ikke, men likevel hørtes den innmari morsom ut, og med Uthaug vet man aldri hva man kan forvente, så jeg var spent.

Maren Uthaug, Og sånn blei det

Maren Uthaug, Ein lykkeleg slutt

Jeg har en i hylla som jeg enda ikke har fått lest også, Der det fins fuglar. Den skal visstnok også være både makaber og morsom på samme tid.

 

Når jeg leser 11% tenker jeg at kjære deg Mariann, dette kan du da ikke lese. Og ihvertfall ikke anbefale. Men leser gjør jeg. Jeg rister på hodet og tenker at nå er det nok, men i neste øyeblikk humrer jeg og tenker, går det an å skrive sånt. Det er helt sykt. Hun spiller på våre fordommer og frykter.

Her er et samfunn der menn er satt i fangenskap fordi testosteron er farlig. De brukes kun til avl. Mennene er temmet og medisinert. Det er damer som får påsydd silikonpeniser og tilbyr sine tjenester. Det lages kjærlighetskaker av menstruasjonsblod og spiser du de, elsker du den du har fått de med. Det er skole i kropp, hvor man lærer onaniens kunst og styrke.

Ja, det er rett og slett sykt og motbydelig, men likevel synes jeg det blir morsomt.

Og for ikke snakke om fryktene våre. Her er det ormer i dusinvis og rotter.

Underveis lurte jeg på, akkurat som når jeg leste Èin lykkeleg slutt, om jeg skulle gi meg, men fortsatte og må bare innrømme at jeg sitter igjen med et smil om munnen. Bisarr, men utfordrende å lese. Og for meg er det gøy, for det gjør meg engasjert.

 

 

 

Fra omslaget:Velkommen til matriarkatets tidsalder! «Du kan jo fundere på korfor det er så mange ord som aldri har blitt danna i feminin form. Som drapsmann og valdtektsmann. Eller krigsherre.» Det er ei ny tid, heilt utan menn. Med unntak av nokre få hannar som blir forvara i eit avlssenter på Lolland. Fire kvinneliv blir motvillig vikla inn i kvarandre, men dei blir tvinga til å samarbeide då det dukkar opp ein gut i det fri. Spørsmålet er på kva tidspunkt guten inneheld så mykje testosteron at han blir eit trugsmål mot dei alle. Romanen er omsett av Ingvild Holvik.

 

 

Jeg liker også godt feelgood sjangeren, hvis det ikke er for mye av det jeg kaller hjerte/smerte. Her er noen av de jeg har likt godt.

 

 

Ellen Vahr, Sykehuset på Ellis Island

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Jeg har lest de to første i trilogien til Ellen Vahr, inspirert av historien til hennes bestemor, som dro til Amerika, under første verdenskrig.

Miss Marie er første bok, men den heter nå Reisen til Idle hour

Ellen Vahr, Miss Marie

Bok 2:

Ellen Vahr, Bakeriet i Brooklyn

Sykehuset på Elis Island, er bok nummer tre.

Dette er lettleste, koselige bøker. Underholdningsbøker. Blanding av en sann historie og fiksjon.

Liker du feelgoodbøker, bør du absolutt lese denne serien.

Selv ville jeg nok ønsket meg litt mer drama og dybde, litt mer om hver situasjon, for vi er innom mange interessante temaer.

Innvandringen, at man må være frisk for å få komme inn i landet. Barn som kommer, må ha familie som kan dokumentere at de har råd til å forsørge dem, ellers sender de dem med skip tilbake, tenk på de stakkars barna, alene i dagesvis, på et skip sammen med fremmede mennesker. Jobbe på sykehuset der, med alle de smittsomme sykdommene, tøffe tak. All ære til alle som jobber frivillig, uten lønn.

Homofili er et annet tema, det var forbudt.  Det var hemmelige klubber og razzia der de arresterte de besøkende.
Begge brødrene til Paul er i hardt vær.

Og hvor mye lyver Aislynn? Er hun til å stole på? Hva er det som foregår mellom Aislynn og Paul?

Jeg  synes også ar det ble en litt hastig slutt, ville hatt litt mer,  men jeg har kost meg sammen med Thea i Amerika.

Og vil du ha svarene, ja da må du lese serien. Les dem kronologisk.

 

 

Første verdenskrig er over. Thea er tilbake hos familien Vanderbilt på Manhattan. Kjæresten Paul har falt i krigen, og hun har bestemt seg for å vende hjem til Kristiania. Før hun drar, lover hun å hjelpe sin venninne Aislynn med å få datteren Anna inn i landet. Men Anna blir syk på overfarten og isolert på sykehuset på Ellis Island. Thea må utsette hjemreisen.

En dag dukker en mystisk mann med hukommelsestap opp. Gradvis avsløres hemmeligheter om Annas bakgrunn, og Thea blir tvunget til å ta sitt livs største valg.

Sykehuset på Ellis Island avslutter Ellen Vahrs trilogi om bakerdatteren Thea fra Kampen, som reiser til Amerika for å arbeide for den velstående Vanderbilt-familien. De to andre bøkene er Reisen til Idle Hour og Bakeriet i Brooklyn

 

 

Jenny Fagerlund, Begynnelsen på noe nytt

Leseeksemplar fra Gyldendal

Jenny Fagerlund, Mitt hemmelige liv

Jenny Fagerlund, 24 gode gjerninger

 

Dette er feelgood. Jeg liker godt varmen i Fagerlunds bøker.

Dette var ikke noe unntak. En fulltreffer for meg, god feelgood, som virkelig gjorde at jeg koste meg.

Den ga meg også inspirasjon til å skrive om vennskap og hvor glad man kan bli i venner, selv om de er helt ulik en selv.

Forutsigbar, ja, men også virkelighetsnær på et vis, hvor vanskelig relasjoner kan være.

Hvor tungt det er når noe tar slutt og vi ikke har annet valg enn å begynne på nytt.

Det krever mye av en når man må stake ut en ny kurs i livet.

Har du ikke oppdaget Jenny Fagerlund enda, anbefaler jeg henne varmt. Jeg tror hun kan slå an også for de som er litt skeptisk til feelgood.

 

 

 

Når et flyktig møte kan vise seg å bli begynnelsen på noe nytt. Johanna har akkurat flyttet med familien til den svenske småbyen Båstad. Endelig skal hun realisere seg selv og skrive en roman. Men hun finner seg ikke til rette, romanen er vanskeligere å skrive enn først antatt, og snart begynner hun å lure på om hele flytteprosessen var et feiltrinn. Alex har gjort karriere som influenser, mens vennene har slått seg til ro og fått barn. Etter et brått samlivsbrudd flykter hun til familiens sommerhus i Båstad. Langt unna den sedvanlige støyen hun er omgitt av, innser hun hvor ensom hun er. Hvem skal hun lene seg mot når det stormer som verst? Mona har motvillig gått av med pensjon etter førti år som flyvertinne. Men det som burde blitt en herlig tid, føles tvert imot som et fengsel. Hun aner ikke hva hun skal gjøre med all tiden hun har fått til rådighet. Og hvordan kan hun håndtere sorg og smerte når hun ikke har en jobb å gå til? Disse tre kvinnene møtes helt tilfeldig, og bestemmer seg for å delta i en konkurranse sammen. Og det som først fremstår som et flyktig møte, viser seg å bli begynnelsen på noe nytt.

 

Caroline Säfstrand, Sannheten om østersjenta

Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag

 

Säfstrand liker jeg svært godt og jeg gledet meg veldig mye til å lese Østersjenta.

Caroline Säfstrand, Den hemmelige ingrediensen

Caroline Säfstrand, Klubben for lykkelige avslutninger

Caroline Säfstrand, Villa havbris

 

Säfstrand skriver så tærne krøller seg i velvære her og verden forsvinner rundt meg. Jeg koste meg innmari mye med denne romanen. En liten dose romantikk, bare akkurat passe, slik det skal være.

Men en stor, kjempestor, dose vennskap, varme og medmenneskelighet.

Det er ikke enkelt å være en perfekt mamma når bagasjen man bærer på i ryggsekken, er ganske tung.

Jeg har ikke så mye mer å si enn det som står på omslaget, annet enn at dette er en roman jeg tror alle vil like.

Jeg skal lese hver eneste bok Caroline Säfstrand gir ut.

 

Fra omslaget:En hjertevarm roman fra Sveriges feelgood-dronning, Caroline Säfstrand! Den aldrende forfatteren Inez bestemmer seg for å gjøre to ting: å rydde ut av huset og skrive sin siste bok. Men denne gangen blir det ingen roman, snarere en personlig bekjennelse fra sin yngre dager: sannheten om østersjenta. Da Inez faller og skader seg, blir hun tvunget til å ta imot hjelp av den unge vaskehjelpen Meja. Møtet mellom Inez, som må ta et oppgjør med fortiden, og Meja, som søker kjærligheten og en fremtid, får uforutsette konsekvenser. Vil de to kvinnene, til tross for forskjellene, være i stand til å hjelpe hverandre? En rørende og lun roman om vennskap, kjærlighet, mot og bekjennelser fra bestselgende Caroline Säfstrand, som har solgt over 300 000 bøker i hjemlandet.

 

Kristin Harmel, Datteren i Paris

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Harmel svikter ikke. Enda en altoppslukende bok fra Paris, andre verdenskrig. Umulig å legge fra seg før den var ferdig lest.

Det handler om de som måtte sende barna sine bort for at de skulle være trygge.

Hvordan traumene forfølger en og det er vanskelig å leve videre.

Jeg liker å lese forfatterens merknader bakerst i boken, men gjør ikke dette før etter at boken er lest, for her røpes noe av handlingen som er svært viktig. Det gjorde ikke meg så veldig mye, men jeg tror det vil ta bort mye av spenningen fir mange.

Dette er Kristin Harmel på sitt beste, synes jeg. Jeg har likt alle bøkene hun har skrevet, noen dog litt mer enn andre. Hun er i denne romanen tilbake i den lille landsbyen hun var i Boken med glemte navn, men bøkene er ikke i serie, så de kan leses frittstående

 

Andre bøker av forfatteren:

Kristin Harmel, Skogens usynlige stjerner

Kristin Harmel. Boken med glemte navn

Kristin Harmel, Vingårdens hemmelighet

Kristin Harmel, Når vi møtes igjen

Kristin Harmel, Der valmuene vokser

 

 

To mødre må ta hjerteskjærende valg når de står ansikt til ansikt med nazistene. Disse valgene får konsekvenser i flere generasjoner fremover.
Elise og Juliette møtes i Paris i 1939 og blir raskt nære venner. Begge venter barn, og med kort mellomrom føder de hver sin pike. De tror ikke noe kan skille dem, men ingen av dem kan vite hvordan krigen skal endre livene deres.
Da Elise må flykte fra nazistene, overlater hun sin lille datter, det mest dyrebare hun har, til Juliette. Jenta vokser opp sammen med Juliettes egen lille jente. Men ingen er trygge i krig, ei heller i en bortgjemt liten bokhandel som La Librairie des Rêves … og da en bombe treffer nabolaget, faller Juliettes verden i grus.
Så fort krigen er over, reiser Elise tilbake til Paris for å finne datteren sin. Juliette har overlevd, det samme har én av jentene. Men er det Elises eller Juliettes datter som lever? Elises desperate jakt på sannheten leder henne til slutt til New York, og til et siste, skjebnesvangert møte med Juliette.

 

 

Jenny Colgan, En evighet for deg

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg koste meg så innmari med denne.  Egentlig ville jeg ikke at det skulle ta slutt.

På vei til feelgood

Feelgood-aften til gangs

Forlagsbesøk er gøy

 

Dette ble for meg den beste boken i denne serien som kan leses frittstående.

En evighet fra deg er fra samme miljø som denne serien:

Jenny Colgan, Den lille bokhandelen på hjørnet

Jenny Colgan, Den lille bokhandelen på stranden

 

Det er ulike historier om forskjellige mennesker i hver bok, men samtidig møtes disse menneskene,  så det er kjekt å lese de fra starten.

Jeg synes det var veldig morsomt med rollebyttet. Å sette en fra landsbygda i byen og et stresset bymenneske til et lite tettsted på landet.

Jeg storkoste meg med denne romanen. Det er underholdning, litt romantikk men også avslappende, lun humor og en god porsjon varme.

Forutsigbart, ja, men herlig. Jeg håper inderlig vi får flere bøker fra dette lille tettstedet i Skottland. Nå vil vi jo vite hvordan det går med alle de vi er blitt kjent med så langt.
Noen med litt utfordringer i livet, fikk arbeid på en gård der, så vi vil jo høre hvordan det går med de. Ja, jeg vil ha mer.

Liker du feelgood og enda ikke har oppdaget Jenny Colgan, ja da har du mange timer koselig lesing foran deg.

Jeg har en bokvenn som er skeptisk til feelgood, men også hun har fått sansen for Colgan.

 

Jeg leser to serier av Colgan.

Bok 1 til 4, fra øya Mure, bok 5, Bryllup på øya blir også utgitt nå i år.

Jenny Colgan, Velkommen til Floras kafé

Jenny Colgan, Den endeløse stranden

Jenny Colgan, Jul på øya

Jenny Colgan, Jul på øyas hotell

 

 


Fra omslaget:Lissie jobber som sykepleier i en hektisk del av London. Etter en traumatisk hendelse blir hun diagnostisert med PTSD, så når hun får mulighet til å bytte jobb med en sykepleier i en liten by på det skotske høylandet, griper hun sjansen.

Den som tar Lissies plass i London, er Cormac – en yrkesmilitær som bosatte seg i Skottland i søken etter ro og fred. Men i det siste har han begynt å føle seg rastløs, så kanskje er et miljøskifte akkurat det han trenger?

Lissie og Cormac mailer fram og tilbake om stort og smått, og endelig begynner ting å falle på plass for dem begge. Men fortsatt er det en bit av puslespillet som mangler. Hva – eller hvem – kan det være?

En evighet fra deg er en sjarmerende roman, satt i samme miljø som bøkene Den lille bokhandelen på hjørnet og Den lille bokhandelen på stranden.

 

Jenny Colgan, Bryllup på øyas

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg har lest og likt alle bøkene fra den lille øya Mure. Gledet meg derfor til å sluke denne. Det er både varme, alvor og humor i bøkene til Colgan og ikke gjennomsyret av hjerte og smerte.

Åpner du denne linken, finner du oversikt over de jeg har lest, med omtaler.

Jenny Colgan, En evighet for deg

Jeg koste meg med Bryllup på øya, men det ble vel mye bryllup. Hvis du vil lese denne serien, anbefaler jeg sterkt å begynne fra bok 1.

Å lese denne frittstående, vil være en banal affære. Når du har lest flere av bøkene før og er blitt glad i personene, ja da er det noe annet.

Jeg synes nok dette var den svakeste av de og kanskje en som er skrevet for å flyte litt på suksessen med folket på Mure, men likevel koste jeg meg.

Liker du lette underholdningsbøker, da anbefaler jeg deg varmt Jenny Colgan, men begynn fra bok 1 og ikke hopp over noen.

 

 

 

Femte bok i Jenny Colgans suksesserie om Flora MacKenzie og innbyggerne på den lille øya i havet. Det er snart midtsommer. Olivia og Anthony planlegger Et Meget Ekstravagant Bryllup på hotellet på den lille øya Mure. Kokker, musikere og noe så outrert som en levende blomstervegg flys inn. Alt må være perfekt til den store dagen. Kanskje for perfekt? Samtidig gjør Flora alt hun kan for å ikke la bryllupet til Olivia og Anthony overskygge hennes egen store dag med Joel – og feiler totalt. Planleggingen går også på forholdet løs – for de greier ikke å enes om hvordan feiringen skal foregå. Og så er det Lorna og Said, som desperat forsøker å holde forholdet hemmelig for sønnene hans. Men når de bruker all sin tid på å beskytte guttene – hvem skal passe på dem?

 

Natasha Lester, Alix St. Pierres Tre liv

Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag

 

Jeg har lest og likt veldig godt alle Lesters bøker og jeg gleder meg sykt til denne. Hun skriver feelgooddrama, basert på virkelige hendelser.

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Natasha Lester, Den hemmelige gaven

Natasha Lester, Syersken fra Paris

Natasha Lester, Den franske fotografen

 

Natasha Lester seiler opp som en av mine favoritter når det gjelder historiske feelgooddrama, basert på virkelige hendelser. Har du ikke lest noe av henne enda, anbefaler jeg de veldig varmt. Det er gode romaner, ikke enkel feelgood.

En blanding av mote og motstandsarbeid, under krigen, flere av motehusene jobbet jo i motstandsbevegelsen i skjul, og senere etter krigen når hovedpersonen leter etter en som slapp unna straff. Men hun oppdager at vedkommende også er ute etter henne, og ikke enkelt når hun kun kjenner han på stemmen, hun vet ikke hvordan han ser ut.

 

Det som er gøy med bøkene til Lester, er at mye av det hun skriver har rot i virkeligheten og det er også mennesker som har levd, men det er blandet med en god del fiksjon. Hun skriver hva hun har endret og hva som er det korrekte, i etterordet.

Alle kjolene som er nevnt foreksempel, er kjoler designet av Dior. Googler du navnene på de, vil du se bilder av de.

Man kan også Google personer som er med i handlingen, som Allen Dulles.

https://www.britannica.com/biography/Allen-W-Dulles.

Nok en fulltreffer av Lester, eller nesten, må jeg si.

Det skal vel treffe målgruppen, de som liker kjærlighetsromaner. For meg ble det litt for mye hjerte/smerte men vet at veldig mange liker det. Jeg ble lei av setningen: Han tente en sigarett og ga henne. Av og til lurer jeg på om de er sponset. Det gjentas til det kjedsommelige……synes jeg. Andre vil nok ikke tenke over det, men repetisjoner kjeder meg.
I tillegg ble motstandsarbeidet for lett for meg. Det høres ut som om Alix fikser alt ved hjelp av noen telegrammer. Det virker som om Lester har slitt litt med historiefortellingen denne gang.

Samtidig vet jeg at det er en sjanger som selger godt og tusener vil ha kjærlighet og litt spenning, men ikke for vondt, så for alle de vil dette være en innertier.

En annen ting jeg undres over er at forsidepiken er mørk, når Alix beskrives flere ganger med hennes karakteristiske røde hår, men det er vel ikke Lesters feil og ganske så uvesentlig for handlingen.

Spennende er det også å gruble på hvorfor oppdraget som er omtalt, gikk galt. Hvem var det egentlig som sviktet? Her bringer hun inn nye overraskende vendinger. Og jeg røper ikke noe om det, at et oppdrag gikk galt, det vet vi.

 

Men alt i alt en svært bra bok, men for meg ikke hennes beste.

 

 

Fra omslaget:En usedvanlig medrivende og smart historie om kjærlighet og krigens offer. Fra den internasjonalt bestselgende forfatteren Natasha Lester som har solgt over 55 000 bøker i Norge. En skjult identitet og en hemmelighet som venter på å bli fortalt … 1943: Krigen raser, og unge Alix St. Pierre blir vervet som spion for de allierte. På oppdrag i Frankrike kommer hun nær en kilde som er villig til å hjelpe henne med informasjon, men det er også en mulighet for at han er dobbeltagent. Så går noe forferdelig galt … 1946: Fast bestemt på å unnslippe sin hemmelige fortid, flytter Alix til Paris for å jobbe for motehuset Christian Dior. Men når en skikkelse fra hennes gamle liv plutselig dukker opp igjen og truer med å sette fremtiden hennes i fare, innser Alix at hun må gjøre noe drastisk for å rette opp i fortidens urett.

 

 

Natasha Lester, En ny verden

Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag

 

Lester er en av mine favoritter når det gjelder historisk romaner,basert på virkelige personer. Jeg har likt svært godt alle hennes bøker.

Natasha Lester, Den franske fotografen

Natasha Lester, Syersken

Natasha Lester, Den hemmelige gaven

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Natasha Lester, Alix St. Pierres Tre liv

 

Lesters romaner er underholdningsromaner og fiksjon, men det er mye basert på virkelige hendelser, personer og steder. Denne gang fra 1920~ årene når det ikke fantes kvinnelige leger og hovedpersonen i historien, Evelyn vil bli nettopp det. Da blir hun en skam for familien som som ikke vil ha noe mer med henne å gjøre og noe økonomisk støtte kan hun derfor se langt etter. Hun begynner derfor som sparkepike for å tjene penger til studiet, noe hun også for enhver pris må holde skjult for familien.

Det er forutsigbart og det er en del hjerte/smerte men jeg skummer gladelig forbi kyss og klining og alskens romantiske hendelser, som jeg vet at de fleste liker svært godt. Det rødmet litt i romantikkallergien min men jeg forstår at det må til for så mange elsker dette i en underholdningsbok.

Jeg derimot,  likte best kampen hun må igjennom for å bli fødselslege, Og det ligger mye research bak historiene til Lester. Alle bøkene er historiske og de har samme tema, sterke kvinner, gjerne i et mannsdominert miljø. De blir motarbeidet og utestengt og må kjempe seg frem.

Spesielt likte jeg å lese om fødslene. Glad jeg ikke måtte føde den tiden når legene trodde smertene bare var hysteri.

Nå gleder jeg meg allerede til neste bok av Lester og er spent på hvilket yrke hun tar for seg da.

 

En liten del av forfatterens bemerkninger

Jeg anbefaler varmt alle Natasha Lesters bøker. Ikke få skrekken om dette er underholdningsbøker, ja det er romantikk, men når ikke romantikkallergien min slår ut i full blomst, da kan den leses av mange, også de som vanligvis skygger unna feelgood.

Dette er en engasjerende og følelsesfull roman inspirert av virkelige hendelser, fra bestselgende Natasha Lester som har solgt over 75 000 bøker i Norge.

Manhattan, 1922: Evelyn forlater sin konservative familie for å forfølge den usannsynlige drømmen om å bli en av landets første kvinnelige fødselsleger.

For å finansiere utdannelsen kaster hun seg inn i det famøse Broadway-showet Ziegfeld Follies som danser, og risikerer dermed sitt gode navn og rykte. Må hun vende familien ryggen for godt og ofre sjansene til den store kjærligheten – alt for å oppnå det tilsynelatende umulige?

 

 

Valérie Perrin, Glemt på en søndag

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Det er ikke ofte man ser en roman så lovprist og så slaktet,  som Perrins Å vanne blomster om kvelden. Jeg likte den godt.

Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden

De tre, var jeg derimot mer lunken til:

Valérie Perrin, De tre

Derfor var jeg svært spent på å lese debutboken hennes, Glemt på en søndag. Jeg ser at den får også både gode og dårlige omtaler.

320 sider.

Dette var egentlig en merkelig leseopplevelse. For meg ble det veldig forvirrende. Det er flere historier som fortelles om hverandre.

Det er historien til Hélène, som Justine skriver ned, pluss Justines egen historie, både nåtid og oppvekst. I tillegg til den personen vi ikke vet hvem det er, som ringer pårørende til de av de gamle som som ikke har fått besøk,  og sier de er døde.

Fedrene til Justine og Jules , søskenbarnet, var tvillinger og de døde, sammen med mødrene til barna, i en bilulykke, så de to vokste opp sammen hos besteforeldrene. Bilulykken begynner også Justine å grave i. Hva skjedde egentlig? Også det er en kronglete historie så her er det mye som skjer, nesten for mye.

Jeg er en litt ukonsentrert leser innimellom,  så jeg skulle nok ha lest saktere, for i siste del av romanen, forstår man mer av det som foregår og alt nøstes opp. Og i det det skjer, føles historien bedre.
For meg kunne nok historien hatt noen færre elementer og boken ville blitt bedre. Litt sånn too much, følelse.

Bedre enn De tre, men Å vanne blomster, var bedre….for meg.

 

 

 

 

Fra omslaget: Å vanne blomster om kvelden-forfatter Valérie Perrins debutbok Glemt på en søndag vant bl.a. Bokhandlerprisen i Frankrike og er solgt til 20 land. Den rommer både humor og nostalgi, og Perrin har selv sagt at den er hennes mest poetiske bok.

Glemt på en søndag handler om hvordan fortiden påvirker nåtiden, og hvordan uforløst kjærlighet kan skape dype arr.

Vi møter 21 år gamle Justine som har bodd sammen med besteforeldrene og fetteren Jules helt siden foreldrene døde. Hun jobber på et aldershjem og bruker mye av dagen på å stelle og høre på fortellingene til de gamle. Hun kommer særlig tett på den nesten 100 år gamle Hélène og bestemmer seg for å skrive ned livshistorien hennes i en blå notisbok.

Mens Justine hjelper Hélène med å bearbeide minner om både kjærlighet og krig, inspirerer Hélène Justine til å ta et oppgjør med fortidens hemmeligheter og til å takle hennes livs store tap.

Men én dag begynner de pårørende å motta mystiske telefonsamtaler fra aldershjemmet, og alt blir snudd på hodet.

 

 

 

Rebekka Alexander, Arven fra øya

Leseeksemplar fra Bonnier

 

Feelgood, ukjent forfatter for meg, men dette er en forfatter jeg vil lese mer av.

Ofte er det vanskelig å forklare hvorfor man liker en forfatter, men ikke en annen, selv om historiene i utgangspunktet kan være noenlunde like.

Hovedpersonen arver et hus, det er jo sånn typisk feelgoodhistorie. Delt inn i nåtid og fortid, der vi i tillegg til hovedpersonen også følger hennes bestemor, som hun har arvet huset av. Dog er det usikkert om det er hennes biologiske bestemor, for det finnes ingen papirer, hverken på fødsel eller adopsjon. Fødselsattesten viser at det var søsteren til hennes bestemor som egentlig var hennes bestemor, så et lite mysterie der.

Men det er livet på den lille øya, som er koselig. Det er ikke bare enkelt å bo på en liten avsides øy, værhardt og lite kommunikasjon med omverdenen.

Og litt romantikk må det jo være, men akkurat passe så hjerte/smerte-allergien min ikke slår ut. Og dramatikk blir det også.

Ja jeg koste meg sånn med denne historien at jeg vil også lese den neste boken til Rebecca Alexander. Minnene fra Morwen heter den og er nok 2 i serien, som heter Øya. Da skal vi til enda en av øyene utenfor Cornwall. Jeg gleder meg. Og ryktene sier at til våren kommer hun med en ny.

 

Fra omslaget:En uforglemmelig fortelling fra et sjarmerende øy-univers, perfekt til lesere av Tracy Rees og Victoria Hislop. Da Ellie arver et gammelt hus på en øy utenfor Cornwall, blir hun mildt sagt overrasket. Hun har aldri hørt om den forrige eieren, Patience. Med bagasjen full av ubesvarte spørsmål setter hun kurs mot den isolerte øya. Idet hun trår over dørstokken til det værbitte huset, oppleves stedet merkelig kjent og minner fra barndommen dukker opp. Etter hvert blir Ellie kjent med øyboeren Branok, som vil hjelpe henne å nøste opp i mysteriet. De to trekkes stadig nærmere hverandre, samtidig som Ellie innser at hun må utforske sin egen fortid før hun kan begynne å tenke på fremtiden. Men når de så finner en samling brev i den gamle skjenken til Patience, avsløres en hemmelighet som vil forandre Ellies liv for alltid…

 

Lucinda Riley, Atlas
 Leseeksemplar  fra Cappelen Damm
Så har vi fått slutten på historien om de syv søstre.
Jeg synes dette var sensasjonelt bra. Det ligger mange timers research bak denne serien. Det er helt sikkert. 5200 sider.

For de som ikke kjenner til disse bøkene, så handler det om 6 søstre.

De får melding om at faren er død og at han ikke er deres biologiske far, men adoptivfar.

De får hvert sitt brev med koordinater og spor, hvordan de skal finne sine familier.

I tillegg leter de etter en syvende søster.

Men omstendighetene rundt hans død, er uklart og hvor er kroppen hans?

Det viser seg at hver søster kommer fra hvert sitt land. Vi følger en søster i hver bok og får følge de når de leter etter sine familier.

Vi har vært i Brasil, England, Irland, Tyskland, Spania, Norge, Australia og flere.

Dette er jo også et sjakktrekk fra forfatteren, for dermed vekke interesse i mange land og lærerikt for oss lesere.

Jeg liker godt den historiske og geografiske biten i bøkene. Utrolig lærerikt. Etter å ha lest boken fra Irland fikk jeg tak i en av bøkene hun brukte som research, om borgerkrigen, men har ikke lest den. Det er nok den boken jeg likte best, etter denne siste.

I Atlas følger vi historien til faren. Særlig den første delen når vi hører om oppveksten hans, synes jeg er fascinerende, selv om jeg synes han er utrolig fremmelig til å være så liten, så er det morsomt. Vi drar så fra land til land  og får høre om mennesker han møtte der. De samme som vi har lest om i de første bøkene om søstrene. Til slutt får vi høre hva plottet dreide seg om i starten og akkurat den biten ble kanskje litt too much, men det er ok.

Men alt i alt er det en fantastisk serie. Og jeg kan jo ikke røpe noe av handlingen. Gled dere.

 

Lucinda Riley døde i 2021, før hun fikk avsluttet serien, men hun hadde skrevet ned 30 sider med hovedtrekk om hva som skulle skje. I tillegg hadde hun en tidslinje med notater.

Sønnen Harry lovte sin mor å skrive den ferdig.

Det har vært mange som har vært rimelig skeptisk til om det kunne bli bra.

Etter å ha lest 40 sider, tenker jeg at sønnen skriver bedre enn sin mor, så dette er lovende. Jeg syntes det var glimrende og det synes jeg om nesten hele boken.

Som Harry selv sa når jeg så intervju med han på feelgood festen,  så følte han at moren hjalp han med skrivingen.

Det er mange forfattere som sier at historiene daler ned til de mens de skriver, så det ser jeg ikke på som usannsynlig.

 

Men…. Når jeg har lest denne serien, har jeg alltid syntes at den historiske biten i hver bok har vært best.
Jeg har ofte irritert meg over nåtidsdelen og følt at det har vært mye mer banalt med mange gjentagelser.
Når jeg nå leser Atlas, synes jeg at det meste er brilliant skrevet, en helt annen rytme og ordbruk.
Det er da jeg undres på om det har vært en ghostwriter i bildet. En annen forfatter som skriver anonymt, at Lucinda har hatt hjelp. Om hun selv har jobbet med research og tidslinje og så hatt noen andre til å skrive den historiske delen og tatt seg av nåtiden selv, Hun var jo syk i flere år før hun døde og gitt ut 10-12 bøker på 10 år. Det er tøffe tak.
Hun har gitt ut bøker mellom søstrebøkene også og der har jeg også reagert på at mye er banalt og jeg har vært skuffet. Det har fått meg til å undres hvorfor noe er så bra og noe er dårlig.
Det er nemlig litt sånn i denne også. Selv om i Atlas, synes jeg det aller meste er utrolig bra skrevet. Noen kapitler føles annerledes å lese. Er det da Harry? Lucinda? Eller har Harry fått ferdigstilt serien ved hjelp av noen?
Hvis Harry Whittaker har skrevet Atlas, 740 sider, og det har han, bare jeg som tuller litt, er han ihvertfall en fantastisk flink forfatter. Og har han hatt hjelp med noe av skrivingen, har han jo likevel satt ting sammen og bidratt til en verdig og flott avslutning på serien.

 

Fra omslaget!Atlas – Historien om Pa Salt er den åttende og siste boken i Lucinda Rileys serie De syv søstre, og endelig blir seriens store spørsmål besvart: Hvem var Pa Salt, og hvorfor adopterte han de syv søstre? Atlas – historien om Pa Saltspenner over et helt liv med kjærlighet og tap, den krysser grenser og hav og fører serien De syv søstre til frem til en fantastisk, uforglemmelig avslutning.Paris, 1928 En gutt blir funnet, forkommen og døden nær, og en vennlig familie tar seg av ham. Den stille, talentfulle gutten blomstrer i sitt nye hjem, og familien gir ham et bedre liv enn han noen gang kunne ha drømt om. Etter hvert som han vokser opp til en ung mann, som forelsker seg og blir student ved det prestisjetunge Conservatoire de Paris, hender det at han iblant glemmer fortidens redsler og trusselen som henger over ham. Men i sitt hjerte vet han at den dagen vil komme hvor han må flykte igjen. Egeerhavet, 2008 For første gang er alle de syv søstrene samlet. De er om bord på Titanen for å ta et siste farvel med den gåtefulle faren de elsket så høyt. Til alles overraskelse har Pa Salt valgt å gi ledetråden til fortiden deres til Merry, den savnede søsteren, i form av en dagbok. Men for hver detalj som avsløres, dukker det opp nye spørsmål. Hvem var denne mannen som adopterte barn fra alle verdenshjørner? Søstrene må etter hvert innse at deres elskede far var en mann de knapt kjente. Og enda mer sjokkerende: Alle hans hemmeligheter kan få konsekvenser for dem den dag i dag.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg