November stod for døren og vi skulle være hjemme hele måneden.

Det var derfor fantastisk å kunne ha så mye spennende å lese.

Det er stor variasjon og alt er nytt av året.

Noen er så ferske fra trykkeriet at det ryker nesten av de.

Andre har fått godgjøre seg litt i stablene her, blitt litt kjent.

Det er jo sånn at det er så mange jeg ønsker å lese, men jeg når ikke over alle.

Jeg trodde jo jeg skulle lese så mange, men det blir mer tv-titting nå når jeg har en pensjonist i hus.

Men målet er heller ikke at jeg må lese alle.

Jeg leste 10 bøker, pluss at jeg begynte på en som jeg la bort.

Jeg stabler for å inspirere meg til lesing, ikke for at jeg må nå et visst antall.

Noen blir med til neste måned, andre må vente på nytt år.

Jeg merker at tykke bøker og bøker med liten skrift, ofte havner bak i køen, men det ble lest et par av de også.

Det er leseeksemplarer fra forlag og forfattere, men jeg har ikke betalt eller er pålagt å lese de.

Tekst over bildene er min, under er det tekst fra omslagene.

Gudrun Skretting, Vilma for alltid

Leseeksemplar fra Aschehoug

Gudrun Skretting, Din Vilma

Gudrun Skretting, Tre menn til Vilma

Du verden hvor jeg gleder meg til tredje bok om Vilma. Vilma er jo en man blir veldig glad i.

Jeg anbefaler å begynne på første bok, for man må bli kjent med henne.

Nå har Vilma gått til filmen også, ja på riktig altså. Den gleder jeg meg til å se.

Vilma er gravid. Nå har det gått fort i svingene. Kjæreste og nå gravid, alt har skjedd i full fart.

Og med det kommer bekymringene for alt som kan skje. Det finnes ikke den ting hun ikke bekymrer seg for og jeg kunne nok midt inni der, hatt noen færre syndromer å være redd for, men slik er Vilma.

Og så drar hun på flytur med en kjæreste som har både tourettes og flyskrekk.

Hun må også forske for å finne ut hvem brevene til faren er fra, som de finner i leiligheten hans.

Og ikke er det så enkelt å presentere sin kjæreste for naboene like etter at hun har fortalt at han er veltalende.

Ja det er forviklinger, det er humor og det er hjertevarmt.

Vilma blir en glad i. Anbefales varmt, men begynn på bok 1. Du må få med deg hele historien hennes.

Alle kan trenge en familie. Og Vilma jobber med saken.

Vilma Veierød er blitt en seksuelt erfaren kvinne. På selveste nyttårsaften, og et stykke ut i det nye året. Hun er blitt gravid også. Med Robert, som har verbal Tourettes og akkurat passelig med hår på brystkassa.

Men selv om livet begynner å falle på plass, føles tilværelsen farlig. Verden er jo full av toksoplasmose og blåmuggost og rekorder i fødselsvekt. Og etter fødselen, når man skal være mor? Kan man elske, hvis man selv aldri ble elsket?

Vilma har også død familie å ordne opp i. Nå kjøper hun livets første flybillett, og drar til London for å rydde i sin fars leilighet. Der dukker det opp en fullskrevet notatblokk som vender opp ned på hele familiehistorien.

Vilma for alltid er en humoristisk og hjertevarm roman om alt man bærer med seg, om lengselen etter tilhørighet, og hvordan man kanskje blir hel.

Ingrid Berglund, Den trettende statuen

Leseeksemplar fra Gyldendal

Jeg gleder meg også innmari til ny bok av Ingrid Berglund.

Ingrid Berglund, Den svarte svanen

Ingrid Berglund, En skygge på min grav.

Tredje bok om Oda Krogh og Reidar Simonsen.

Dette er krim jeg liker og den type krim jeg kommer til å prioritere fremover. Ikke makabert, en krimgåte å løse og at jeg skal like hovedpersonene.

Jeg når ikke å lese alt jeg har lyst til å lese og jeg er lei makabre drap, så jeg bil begynne å sile ut mange krimforfattere.

Jeg vil også svært gjerne ha et aktuelt tema i bøkene jeg skal lese og det har Berglund hatt i sine bøker.

Hun har gitt ut tre bøker tidligere, med andre hovedpersoner.

Ingrid Berglund, Det svakeste ledd

Ingrid Berglund, Lykkeformelen

Hun som ingen unnslipper:

https://lillasjel.blogg.no/boker-lest-mars-24-13-boker.html

Berglund har greid det igjen. Få meg til å nilese for å finne ut hvordan alt henger sammen. Og tema? Det vil jeg ikke si noe om, for her ligger det mange hemmeligheter og lurer. Men temaet er brennhett, det kan jeg love dere og det er et tema som er alt for lite diskutert.
Så mye kan jeg si.

Og jeg leste så fort at jeg måtte lese om igjen de siste sidene, for jeg fikk meg en aha-opplevelse der på slutten. Det gikk nemlig opp et lys for meg og det er gøy. Hvem dreier dette seg om? Hvem er morderen og hvem er til å stole på? Jeg turde nemlig ikke å stole på noen her, særlig etter den første tvisten og så den neste og så den neste. Er det de som tilsynelatende er snille, som egentlig er de skumle, blir vi lurt?

Dette var gøy. Spennende og lettlest, sidene fyker svgårde. Umulig å legge fra seg
Men husk, les nøye, så du ikke må gjøre som meg, få et aha-øyeblikk og må bla tilbake.

Anbefaler varmt alle Berglunds bøker, også til dere som er litt sart for krim. Her er det ikke noe å være redd for.

Og nå kom også en annen hjertevenn, nemlig hunden Hermann, som Oda tar til seg etter et arveoppgjør.

Fra omslaget:

På sommeravslutningen får en klasse på Høvik barneskole i oppgave å telle de menneskestore statuene i undervannsparken på barnekunstsenteret i Sandvika. I fasiten står det at skulpturparken består av tolv statuer, men barna insisterer på at det er tretten. Barneskolelærer Aud Hilde dykker selv for å undersøke, og finner den trettende statuen, et menneske i kjøtt og blod. Dødsboadvokat Oda Krohg og hennes aldrende assistent Reidar Simonsen, får oppdraget med å finne de etterlatte og fordele arven etter offeret, Muhammed Ikra. Det skal imidlertid vise seg at Ikra egentlig døde for sju år siden, før han søkte om asyl i Norge.

Hvem er egentlig den trettende statuen? Og hvorfor ble liket satt på utstilling, som om det å drepe ham ikke var nok? Oda og Reidar vikles inn i en verden av svik og bedrag, som etter hvert gjør det umulig å vite hvem de kan stole på. For ingen ser ut til å være hvem de utgir seg for.

Erika Fatland, Sjøfareren

Leseeksemplar fra Kagge forlag..

Fatland er en forfatter som mange liker svært godt. Jeg har ikke lest noen av henne, så jeg gledet meg.

Det var ikke noe enkel lesing disse 700 sidene for meg. Mye historie, navn, informasjon, årstall. Det går ikke inn hos meg. Jeg leser men huske, nei det gjør jeg ikke.

Dette er historien til Portugal og alle koloniene de oppdaget og tok eierskap i og mistet eierskap til. Frankrike, Spania, England og Portugal kriget jo om alle rikdommene i koloniene.
Og hvordan de strevde med å komme seg rundt Afrika og kjære vene alle sjøfolkene som døde og skip som forliste.

Men….

Likevel koste jeg med veldig med Sjøfareren. Jeg elsket å lese om selve reisen til Fatland og alle opplevelsene hun hadde og menneskene hun møtte. Slik sett var det en flott leseopplevelse og jeg er glad jeg har fått lese den.

Ekstra moro for meg var det når hun kom ned til det indiske hav, for vi har bestilt 24 dagers cruise i 2026, til nettopp disse landene.

Jeg har tegnet opp sånn noenlunde de to rutene vi skal på, først 11 dager og så 13 dager.

Det er et omfattende arbeid som ligger bak et slikt mesterverk.

Det slår meg også at hun er svært modig som drar alene. Særlig til alle disse landene der de ikke er vant til at en kvinne reiser alene.

Jeg var også skrekkslagen over hvor mange land der det fortsatt er krig og stor fattigdom og det var nok reisene til de landene som grep meg mest, møte med menneskene der.

Og for ikke å snakke om reisene med motorsykler der sjåføren er full, biler som bryter sammen, ufremkommelige veier og båter som ikke kan nå land så de må vasse opp til skuldrene.
Ja jeg anbefaler virkelig Sjøfareren hvis du vil ha en lesefest av de sjeldne, men vær tålmodig, dette er ikke en bok du pløyer igjennom på kort tid. Da er du god. Og kanskje må du som meg, sile litt historie mellom tennene for du ikke greier å ta inn alt. For meg er det helt ok.

Jeg gleder meg til hvor hun skal reise neste gang.

Ingeborg Arvola, Vestersand

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Det er så mange jeg gleder meg til denne måneden så jeg har nesten panikk hvilke jeg skal velge. Håper det blir en god lesemåned.

Ingeborg Arvola, Kniven i ilden

Jeg liker historiske bøker og nå har jeg vært ulike steder i Norge denne måneden.

Therese Lund Stathatos, Det sjette barnet var en gutt

Gaute Heivoll. Min tid i disse skogene

Denne gang var jeg opp i nord, i Øst-Finnmark, og det er bestandig spennende.

Det er så gøy å se forskjellene det er på levesett og språk de ulike stedene i landet vårt.

Min mor er fra Finnmark, Vest-finnmark, hennes forfedre kom fra Nord-Sverige så jeg føler på et vis nærheten til området der oppe.

Det er ikke enkelt for Brita Caisa (min mor het også Brita) og Mikko. Boken starter med at de begge er i fengsel for utroskap siden Mikko er gift. De drømmer om å sette opp en tømmerkoie, men eksen til Mikko truer dem og de er redd for å havne i fengsel på nytt.

Det er harde kår. Frost og sult. Det er fisken som berger dem, men mange mister også livet på havet.

Spennende er det også lese om overtroen og måten Brita Caisa bruker healingevnene sine på. Jeg er glad jeg slipper å ta hensyn til all overtroen når jeg healer.
Fint er det å lese om nære vennskap og familie, hvordan de hjelper hverandre.

Liker du historiske bøker må du lese Arvola. Men les bok 1 først.

Jeg gleder meg til den neste for jeg er spent på fortsettelsen.

Fra omslaget:

Vestersand er andre bok i den populære serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Kniven i ilden, første bok i serien, vant norske leseres hjerter i 2022 og ble tildelt Brageprisen.

Vestersand tar oss med til Neiden og Pykeijä, til hvalfangst og amerikabåt, til sommerfiske og sauna, til livsfarlig sjalusi og stor kjærlighet.

Året er 1862. Brita Caisa slipper ut fra fengselet etter forargerlig samliv med Mikko. Høygravid tråkker hun i snødrevet, hun vet ikke hvor hun skal ta veien. Hun drømmer om et hjem, en tømmerpirtti. Mikko soner fremdeles, og han vet ennå ikke om barnet Brita Caisa bærer i magen.

Kirsti Eline Torhaug, Fragmenter av et liv

Leseeksemplar fra Pitch forlag.

Kirsti Eline Torhaug, Fornuftens skjøre grense

Kirsti Eline Torhaug, Begjærets anatomi

Jeg gledet meg til bok 3 i denne fantastiske trilogien.

Torhaug skriver så vakkert og gripende denne historien,  som er basert på opplevelsene til sin onkel og andre familiemedlemmer.

Men det er sterk lesing,  for i tredje bok drar Per til Vietnam når krigen pågår. Han og kompisen Helmer smugler våpen inn til vietnameserne. Med livet som innsats.

Begge, men særlig Helmer, føler seg alle mest levende, midt inni en krig, og de er begge preget av at de satt i fangenskap under andre verdenskrig.  Det er vanskelig å leve i fred,  når kroppen er vant til å være i krig.

Per oppdager at det er vanskelig å bo i utkanten av krigen også. Han får bo hos mennesker som har store utfordringer med å takle livet sitt, selv om de ikke bor midt i sentrum for krigshandlingene. Det er lett å miste grepet om virkeligheten.

Men Per finner også den store kjærligheten igjen og klarer tross alt å skape seg et godt liv etterhvert.

Det som imponerer meg med denne trilogien,  er hvordan Torhaug klarer å beskrive de ekstreme forholdene, og også følelsene til Per, uten at hun har opplevd de på kroppen selv.

Det er som om det er Per som forteller selv. Det er helt utrolig, synes jeg.

Dette er en fantastisk trilogi. Jeg anbefaler den varmt til alle som liker solide, velskrevne, historiske romaner, basert på virkelige hendelser.

Mesterlig skrevet.

Litt rart å tenke på at om litt over ett år, skal jeg innom Vietnam, på det store Asia-cruiset vårt. Da har jeg bestilt utflukt på Mekong deltaet, der Per og Helmer, seilte med våpen.

Fra omslaget:Året er 1965. Per og Helmer reiser til Vietnam for å hjelpe FNL i opprøret mot den sørvietnamesiske regjeringen og USA. Nok en gang befinner vennene seg i krigens midte, nok en gang føler de seg levende. Men langsomt vekker grusomhetene Pers traumer fra fangenskapet i Sachsenhausen under andre verdenskrig, og vennskapet deres settes på prøve. Per lengter tilbake til Norge og normaliteten. Men kan han finne veien tilbake til hverdagen?
Amazonas-trilogien forteller livshistorien til Per. Den spenner over et århundre og tre verdensdeler og forteller om menneskelig ondskap og smerte, om krig og dens konsekvenser, men også om vennskap, håp og eventyrlyst. Fragmenter av et liv er tredje og siste bok.

Jesper Wung-Sung, En annen gren

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Jeg elsker historiske bøker. Dette var en spesiell leseopplevelse. Forfatteren skriver historien om sine oldeforeldre. Man skulle nesten trodd han skrev om seg selv, så levende og full av følelser er det han skriver.
Det er litt tungt for meg å lese den første delen før Ingeborg og San møtes. Jeg må lese om igjen noe, for å forstå ordbildene. Men etterhvert blir det lettere.

For et liv de levde, huttetu. San er kineser, kommer til København for å være en attraksjon på tivoli. Heldigvis har verden gått litt fremover når det gjelder vårt syn på mennesker fra andre kulturer, selv om vi fortsatt ikke er i mål i dag heller, så er det heldigvis milevis fra slik det var den gangen.

Ingeborg har alltid følt seg utenfor og bedre blir det ikke når hun blir kjæreste med en kineser. De blir utstøtt overalt hvor de ferdes. Og når første verdenskrig starter og japaneserne er i krig med Tyskland, blir det enda verre. Det nytter ikke for San å si at han er ikke japaneser, men kineser og at han er på lag mot japanerne.

Og for ikke snakke om barna. De blir jo også mobbet.

Og fattigdom. De når ikke før å komme seg på beina, før de slås ned i bakken igjen.

For et liv og for en styrke de har. Særlig Ingeborg, som står som en støtte uansett hva hun settes ut for.

Det er i slike historier jeg lurer på om forfatteren får historien fortalt fra de som har opplevd det han forteller om. Går det an å skrive så levende uten å ha erfart det?
Og når jeg hører han fortelle at han begynte å “se” sine oldeforeldre og at han skrev og skrev, helt manisk, da forstår jeg at det er nettopp slik det er, at historien blir fortalt av oldeforeldrene og kanskje nettopp derfor blir språket litt tungt og “gammeldags ” i starten. Men det er bare mine tanker.

Det er slike romaner jeg liker best for da føles de ekte.

Anbefales varmt hvis du liker historiske romaner, men det er en lese sakte roman, ikke en du pløyer gjennom på få timer.

550 sider, basert på historien til Ingeborg og San Wung-Sung.

Forfatteren er barnebarnet til Herbert.

Bilde lånt fra boken.

Fra omslaget:En annen gren er Jesper Wung-Sungs gripende roman om sine oldeforeldres historie, en slående fortelling om brennende kjærlighet og utenforskap. For den vant han den høythengende danske bokhandlerprisen, De Gyldne Laurbær.
Det er 1902, og fornøyelsesparken Tivoli åpner dørene for en spektakulær forestilling. På programmet står ekte kinesere. Blant kineserne er San Wung Sung. Blant gjestene: Ingeborg Danielsen. Kineserne er kommet direkte fra Canton, Shanghai og Hong Kong. De skuelystne kan se dem arbeide, lage mat og underholde. I programmet heter det blant annet at det er aldeles forbausende og grenser til det utrolige, hvad en Kineser kan udholde af legemlige Pinsler.
San og Ingeborgs kjærlighet skaper skandale. Kvinner som omgås kinesere, blir utstøtte og latterliggjorte. Men Ingeborg er Ingeborg, og det fins knapt noen grenser for hva hun vil holde ut for mannen hun, ordløst og kraftfullt, har forelsket seg

Frøydis Lilledalen, Gjør ingen skade

Leseeksemplar Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag.

Så interessant ut. Jeg sliter selv med mye av de samme utfordringene som de har de som har Me, så jeg vil nok kjenne meg igjen i mye.
I starten gikk det greit å lese, men for meg ble det tyngre etterhvert. Men jeg kjente meg mye igjen i det hun fortalte om hvordan hun ble møtt. Selv om jeg ikke har me-diagnose, har jeg utmattelse i kroppen og får også reaksjoner hvis jeg gjør for mye. Hele tiden en balansegang.

Men så ble det etterhvert for tungt for meg å lese, så den ble lagt bort.

Bør leses av de som møter me-pasienter i sitt yrke.

Fra omslaget:Gjør ingen skade” er en sakprosabok om sykdommen Myalgisk Encefalomyelitt, mest kjent som ME. Gjennom personlige erfaringer forteller forfatteren hvordan det er å leve med sykdommen. Boken reiser spørsmål om dagens behandlingstilbud er til mer skade enn nytte og fremmer et kritisk blikk mot teorier som peker på psykososiale årsaker til sykdommen. Begrepet «ME-aktivister» er nesten like kjent som sykdommen. Leseren inviteres til å reflektere over hvordan – og hvorfor – fordommer om pasientgrupper oppstår, hvordan de opprettholdes, og hvordan vi kan endre dem. Boka gir også innblikk i ny forskning på ME-feltet. Målet med “Gjør ingen skade” er å spre kunnskap, skape debatt, og gi håp.

Lotta Elstad, Xiania, Ada

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Lotta Elstad, Xania

Det er en “hektisk” bok å lese. Med det mener jeg at det er høyt tempo. Oppramsing.

Legger ved et bilde som viser hva jeg mener.

Samtidig er det også mange korte kapitler.

Det blir derfor ingen tung bok å lese, men det er ikke en bok for de sarte.

Det er et rått liv Ada lever.

Hun leier en skitten madrass i et kjellerrom på et horehus.

Hun er innom ulike harde fabrikkjobber som går på helsa løs, til hun får innpass som hushjelp på horehuset.

Gulvet over dem, faller ned, men blir ikke reparert.

Ada hjelper damer i nød, ikke alltid med godt resultat.

Uten bedøvelse, uten desinfeksjon.

Lite lovlydig som hun er, er politiet ute etter henne.

Dette er fattigdommen i Xiania på 1800~tallet.

Dette er forløperen til bok 1, så egentlig hadde det vært fint å lese denne før den første, men de kan også fint leses frittstående.

Det kommer en tredje bok og det gleder jeg meg til.

Eleanor Sheaer, Elven synger deg hjem 

Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag

Denne grep meg med en gang jeg så den og hadde store forventninger til at den også griper meg når jeg leser den.

Og det gjorde den.

Denne romanen er fiksjon, men basert på historien til virkelige mennesker, noen av dem forfatterens familie,  og hendelser som har skjedd i virkeligheten.

Fra de karibiske øyene, i tiden når slavene skulle settes fri, noe de ikke alltid ble.

Mødrene startet letingen etter barna som ble tatt fra dem. Det gjør også hovedpersonen i denne romanen, Rachel.

Med ulikt resultat, nok for å beskrive de ulike situasjonene disse mødrene vil møte. Ikke bare happy endinger. Det gjør jo også boken spennende.

Det er noen båtturer der, blant annet, jeg ser for meg med skrekk og gru. Nede i et lasteskip, sammen med kyr, sauer og høner. Huttetu. Ikke noe cruiseliv det nei.

Det er gripende å lese men det er ikke vonde, groteske beskrivelser, så man trenger ikke være redd for det.

Dette er en historisk roman jeg tror alle vil like å lese.

Romanen er lettlest og velskrevet. Både forfatteren og oversetteren har en notat bak i boken, der de skriver om språket de bruker.

Karibisk engelsk må ha litt forenkling, for at vi skal

Fra omslaget:Rachel er en mor med et oppdrag. I forkant av den britiske frigjøringsloven i 1834 rømmer hun fra plantasjen Providence og legger ut på en reise mellom de karibiske øyer for å finne hvert av sine fem barn som ble solgt som slaver.
Uutdannet og uten ressurser er Rachel avhengig av instinkt, arbeidsmoral og fremmede menneskers godhet på veien. Steg for steg begir Rachel seg ut på en kjærlighetsdrevet ferd for å bli gjenforent med barna – og hun gir seg ikke før hun har klart det.
Denne kritikerroste og gripende romanen er kåret til en av årets beste bøker av både Time Magazine og Amazon – og er allerede en internasjonal bestselger.

Therese Lund Stathatos, Det sjette barnet var en gutt

Leseeksemplar fra Fair forlag

Stathatos var jeg rimelig sikker på ville falle i smak, for jeg har likt godt hennes to første romaner og ser at også denne får gode omtaler.

Etter 50 sider var jeg oppslukt. En utrolig fin bygderoman fra Rendalen.

Det er som om du på et vis hører personene i boken fortelle selv.

Det er ofte korte kapitler, ned til en halv side innimellom og jeg liker det. Det er som om det er historier som blir fortalt.
Jeg liker at det også er noe på dialekt. For meg gjør det at jeg føler det ekte.

Et sant bilde på hvordan livet var i Rendalen, 1907~1932.

Handlingen oppsummeres fint på omslaget.

Dette er bok 1 så da går jeg ut fra at det kommer en bok 2 for det sluttet også med en teaser.

Og jeg gleder meg allerede til å følge de alle videre, både de unge og de gamle.

Anbefales varmt hvis du liker gode historiske bygderomaner.

Therese Lund Stathatos, Min ulydige mor

Therese Lund Stathatos, Det vi ikke sier

Fra omslaget:Det sjette barnet var en gutt
Et storstilt drama om menneske og samfunn. Østerdalen 1907–1932.
Dyp psykologisk innsikt, et fascinerende persongalleri.
Et samfunn i endring.
Historien om et samfunn under press, en bygd med storslagne skoger, fosser og elver, om
dyrtid, klassekamp, spanskesyke, konkurser, beinhardt slit på jordene og i de store skoger.
Kvinner dør i barsel, på låvene skapes begjær og ulovlig kjærlighet når den trolske fela spiller.
Småbrukene blir angrepet av sykdom og død og fattigdom, men har den fineste julefeiringa i
verden.Bygdedyret vokter ubarmhjertig over folk og fe.
Kari dukker plutselig opp i bygda, bosetter seg ved fossestryket. Ingen vet hvor hun kommer
fra. Hun er annerledes.
Kari blir venn med en småbruker og en livsudugelig poet. I steinrøysene ved fossestryket
holder ei gaupe til.
Småbrukerens arbeidsomme kone, Inga, får fem døtre, men sliter med fødslene. En av døtrene
er uberegnelig og manipulerende. Inga sliter med å holde familien sammen.
Småbrukeren ønsker seg en sønn, men når det sjette barnet blir født, settes alt på spill.
Familiens, Karis og poetens liv flettes sammen. I bakgrunnen lurer

Gaute Heivoll. Min tid i disse skogene

Leseeksemplar fra Tiden

Heivoll har jeg enda kun rukket å lese noen få av, men de jeg har lest, har jeg likt godt og jeg ser av omtaler at dette er en fin bok.

Gaute Heivoll, Drøm om de levende

Dette var en gripende bygderoman om livet til Johannes. Han gifter seg med Ingeborg og alt ser lyst ut, men Ingeborg sliter psykisk. De hadde lite kunnskap om psykiske sykdommer på denne tiden. Historien startet i 1932 og avsluttes i 1974.

Det er glimrende skrevet synes jeg. Det er i store deler en trist historie og Heivoll skriver så ekte at jeg føler tristheten mens jeg leser. Han nevner Heivollen i boka og jeg funderer på om han baserer historien på virkelige hendelser. Det føles for meg ekte.

Jeg ser i omtaler at han får kritikk for det erotiske. For meg var det ok. Jeg syntes det var fint å forstå hvilket begjær som oppsto mellom Johannes og Ingeborg, men så er ikke jeg noen litteraturkritiker , så jeg har ikke så god greie på hva som er riktig språk. Jeg er bare opptatt av om jeg liker eller ikke liker og jeg likte alt. De svinger dypt i dette ekteskapet fra det lykkelige til det aller mest strevsomme, der Johannes ikke vet om han holder ut.

Stort sett er han heldig med naboene i bygda. Det var nok ikke alle som hadde taklet Ingeborgs sykdom. Før i tiden var jo psykiske sykdommer en skam. Men Johannes er heldig som har gode naboer som griper inn, uten å klage.

Barnløsheten føles også gjennom hele boken. Det står aldri direkte men man leser det mellom linjene. Det er ingen til å arve livsverket.

Jeg anbefaler Gaute Heivolls romaner hvis du liker det jeg kaller solide, gode romaner.

Fra omslaget:For alltid skal det være Johannes og Ingeborg. Hun er den ildfulle tjenestejenta på gården han har odelen til. Da faren dør, lar han likevel broren overta, og skaffer seg et eget sted, et sted for dem alene. Fremtiden synes å være sikret, slekter kan følge slekters gang, slik de alltid har gjort. Men ingenting blir som de har sett for seg. Gården blir tvangssolgt, og Ingeborgs mørke sider trer fram. Johannes kjemper for å holde det hele sammen. Og hvorfor kommer ikke barnet? Hvorfor får han ingen sønn? Min tid i disse skogene er en mektig, fengslende og rik livsskildring. Det er en roman om kjærlighet og tilhørighet, om barn og slekt, om hvem man til slutt er når alt er blitt tatt ifra

Her er de jeg ikke nådde å lese:

Øyvind Wingar Karlsen, Morgenstjerne

Leseeksemplar fra forfatteren

Bestandig nervepirrende å få spørsmål fra en forfatter om jeg vil lese boken vedkommende har skrevet og det er ikke alltid jeg takker ja. Jeg må føle at det er noe som kan passe og beskjemmet må jeg innrømme at jeg har noen i hylla fra før som venter på å bli lest.

Det er jo ikke noe gøy å lese og måtte si at en ikke liker, så jeg håper den vil falle i smak.

Flyttet til desember

Fra omslaget:Jula 1840. Vekter Peder Olaisen sitter alene i ei koie, midt i Nordmarkas vintermørke.
Han er beordret ut fra hovedstaden, for å arrestere den rømte livstidsfangen Ole Høiland. Og de dype skogene skjuler en mystisk verden, fjern fra kirke og øvrighet. Mellom markaplassene går det gjetord om underjordiske og folk som forsvinner i natten. Men vekteren har vært ute en vinternatt før. Nesten hver og en av dem de siste førti år. Og vekterens tause lepper gjemmer flere av mørkets hemmeligheter…
Morgestjerne er en bok innen sjangeren faksjon (av engelsk faction – fact and fiction). Morgenstjernes “nåtid” tar for seg årene 1839-1840, da bankraneren Ole Høiland var på rømmen. I denne perioden vet man lite om hva han faktisk foretok seg, frem til attentatet på ham, året etter. Dette gir rom for Morgenstjernes fiktive diktning, om en flukt til et gjemt samfunn i Nordmarkas nordligste skoger.
I boka figurerer Ole Høiland i tråd med de faktiske historiske skildringene av ham, og han snakker sin lokale Grindheimsdialekt, fra Indre Vest-Agder. Dette gjør denne boka spesiell, da forfatteren ikke har funnet eksempler på at han tidligere har gjort dette i populærkulturen.

Svein Indrelid, Utvandrerne

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Historiske bøker er jo det jeg liker best så jeg synes denne ser spennende ut.

Fra omslaget:I denne boken følger vi en liten gruppe mennesker som våren 1844 forlot Norge og steg ombord på det knirkende Amerika-skipet Juno. Store og små hørte mannskapet som sang mens de heiste seil. Det siste glimtet de fikk av hjemlandet var øyene utenfor Bergen. Deretter var de ute på det åpne havet. Nå var de overgitt til bølgene og vinden. I trange, dunkle rom under dekk blandet etter hvert lukten av oppkast og urin seg med sjøluften som sivet gjennom treveggene. Ville de overleve denne reisen inn i det ukjente? De bar med seg håp om et bedre liv, men også en nagende tvil om de hadde gjort det rette. * Basert på et stort kildemateriale følger vi disse menneskene og deres etterkommere i flere generasjoner fram mot vår tid. Utvandrerne er en saga som tar deg tett på fortidens drømmer og virkelighet – og på hvordan det er å bygge livet på nytt i et ukjent land. «Tettere på de norske utvandrerne enn i noen andre bøker jeg har lest.» (Øystein Morten, historiker og forfatter)

Jussi Adler-Olsen,  Sju kvadratmeter med lås

Leseeksemplar fra Aschehoug

Den siste boken om avdeling q. Det er jo trist.

Vi har gledet oss over filmene også,  helt til det ble en endring,  med Marcoeffekten.

Nye skuespillere skuffet oss stort.

Men både jeg og gubben har likt svært godt bøkene om Carl og Assad og Rose.

Her kan du lese mer om finalen:

https://aschehoug.no/litteratur/bokmagasin/krim-og-spenning/finale-avdeling-q-jussi-adler-olsen

Jussi Adler-Olsen, Natrium-klorid

Jussi Adler-Olsen, Offer 2117

Selfies, Jussi Adler-Olsen

Fra omslaget:Andre juledag, 2020. Carl Mørck sitter i håndjern i baksetet av en politibil på vei mot Vestre Fengsel. Den 15 år gamle boltepistolsaken har kommet tilbake og tatt en grusom hevn over den erfarne etterforskeren: Anklager om narkotikasmugling og drap er i ferd med å ødelegge hele hans karriere – og liv. Kollegaene i Københavns politi vender ham ryggen. Carls liv ligger i hendene på innsatte voldsmenn, svindlere og korrupte fengselsbetjenter. Hvem av dem vil innkassere milliondusøren som er satt på hodet hans? Og hvem har utlyst den? Mens Carl Mørck kjemper i blinde mot den ukjente bakmannens håndlangere, må Rose, Assad og Gordon trosse en direkte ordre fra øverste hold og forsøke å nøste opp i boltepistolsakens lange, innviklede tråder – som strekker seg helt tilbake til Avdeling Qs begynnelse. I den etterlengtede finalen for Avdeling Q er verden snudd på hodet. De gode trer fram som onde, de onde som gode, og ofrene som de sterkeste av dem alle.

H.S.Palladino, Den som bærer skyld

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Jeg likte svært godt den forrige boken til Palladino, på tross av at psykologisk krim,  sjelden slår an hos meg.

Jeg er derfor spent på om også denne vil falle i smak.

Fra omslaget:H.S. Palladino har skrevet en karakterdrevet psykologisk krim om skyld og skam.

Et offer eller en overgriper?

Det er dirrende varm sommer, og profilerer Bjørk Isdahl får i oppdrag å lete etter en middelaldrende kvinne, Hege, som er sporløst forsvunnet. Raskt oppdager Bjørk ubehagelige likhetstrekk med dobbeltdrapssaken som endte karrieren hennes tre år tidligere. Da fikk hun feil mann siktet for de brutale drapene på ungjentene Lyra og Henriette. Det endte fatalt da mannen tok sitt eget liv i cella, og Bjørk måtte forlate Kripos i skam.

De gamle demonene vekkes til live når det viser seg at Heges datter forsvant på mystisk vis for atten år siden. Var datteren seriemorderens første offer? Kan han ha vært aktiv i to tiår?

Sammen med sin tidligere makker i Kripos, Absalon Lund, begynner Bjørk å grave i de mørke sannhetene. Men tiden renner ut når enda en ung jente forsvinner.

Barbara Kingsolver, Demon Kopperhead
Leseeksemplar fra Kagge

Jeg liker oppveksthistorier og har sett at mange skryter den opp i skyene. Jeg vil svært gjerne lese den. Derfor lå den også i stabelen i september, men andre lurte seg forbi. Kanskje skjer det samme nå og den får godgjøre seg sammen med kollegaer enda en måned?

Fra omslaget:Med Demon Copperhead har Barbara Kingsolver skrevet en moderne klassiker. Romanen vant både den høythengende Pulitzer-prisen 2023 og Women’s Prize for Fiction 2023, og har ligget over 1 år på toppen av New York Times bestselgerliste. I fjellene i det sørlige Appalachia vokser Demon Copperhead opp under svært trange kår. Han er født til verden av en enslig tenåringsmor i en enkel husvogn, uten andre fordeler i livet enn sin avdøde fars pene trekk og kobberrøde hår, besk humor og en ekstrem evne til å overleve. Demon er nådeløs når han forteller om fosterhjem, barnearbeid, forsømte skoler, sportslig suksess, rusavhengighet, katastrofal kjærlighet og knusende tap. Demon Copperhead er en roman om kjærlighet og behovet for kjærlighet, om drømmer og sinne, hat og smerte. Fullstendig opprivende, men likevel oppløftende og fylt av håp.

Trude Teige, Mormors utrolige venninner

Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg er svært glad i Teiges historiske romaner.

Trude Teige, Mormor danset i regnet

Trude Teige, Morfar pustet med havet

Trude Teige, Havet syng og Lene seg mot vinden

Fra omslaget:Birgit er sykepleier i Bodø under andre verdenskrig og blir involvert i motstandsarbeidet. Hun forelsker seg i en russisk krigsfange, men det hemmelige forholdet får katastrofale følger.
Nadia blir tatt til fange av tyskerne på landsbygda i Ukraina og sendt til Bodø som tvangsarbeider. En norsk NS-soldat er den eneste som gir henne følelsen av å ha verdi som menneske.
I Bodø krysses Birgits og Nadias veier. Begge er mormors venninner, og som henne fortier de sine historier. Alt som skjer dem, deler de bare med hverandre. Når krigen er slutt, fortsetter historien i Bodø, Oslo, Moskva og på Etterretningstjenestens gård i Gudbrandsdalen.
En fortelling om vennskap som gjør livet verdt å leve til tross for store prøvelser – og om håp, styrke og skjebnesvanger kjærlighet.
Romanen er inspirert av sanne historier og faktiske hendelser, og er en frittstående bok i Trude Teiges mormor-trilogi: Mormor danset i regnet, Morfar pustet med havet og Mormors utrolige venninner.

Frederik Svindland, Jævelunge

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Svindland var på scenen under Cappelen bokmøte i høst og jeg ble grepet av historien hans.

Fra omslaget:

En fortelling om vennskap, kjærlighet og overlevelse i en by full av dop og håpløse sjeler. Det finnes vel ingenting morsomt ved dette? Jo da. Masse.

Hørt om den boka her eller? Den handler om meg, Vito. Jeg har skrivi den sjæl, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det, ingen bryr seg om oss kidsa som vokste opp i Porsgrunn på 90-tallet. Men jeg gjør det, jeg bryr meg masse, og nå er den klar, fortellinga om industribyen som fikk så ufattelig mange triste skjebner. Men ta det med ro, det er ikke en trist bok, den er egentlig ganske morsom. Alle er med, Jo-Jo og Mahad, Kaja 2000 (jeg glemmer aldri henne), og Halvor og Alvarez, de er på makka non stop, og pappa er wasted som vanlig, til og med rektor Larsen er med, han karen der redda livet mitt på et tidspunkt. Hva mer kan jeg si? Ikke tro på alt du leser.