Raumagarn-event, som å komme i garnparadis

 

I går var vi ute på eventyr igjen, trener (tjener)2 og jeg.

Jeg lokket henne med til event.

Og det var jo så vakkert der vi dro avsted.

Vi er så heldig at vi har en av de få garnfabrikkene som fortatt eksisterer i Norge, her i Rauma.

Raumagarn.

https://www.raumagarn.no/

De lanserer en ny garntype, Fivel og i den forbindelse inviterte de til event og lokket med omvisning, foredrag, bobler og goodiebag.

ps. Med forbehold om feil i innlegget.

 

Det åpnet klokken 18.00 og vi var der kvart på.

Se på den køen. Det var et helt fantastisk oppmøte.

Det strømmer på med folk. Så kjekt at folk stiller opp.

Noe bra kom ut av Coronaen og det var at mange begynte å strikke.

Omsetningen hadde en fin økning, spesielt for de norskproduserte kvalitetene, men har nå begynt å dale igjen.

Men det er så flott at de unge igjen har begynt å strikke.

Vi ble fortalt at før hadde de nye kolleksjoner vår og høst, mens kundene i dag er mer kravstore og ønsker nye mønstre hele tiden.

Vi “gamle'” strikkere er mer opptatt av pris enn de unge. De bryr seg ikke med hva det koster.

 

Her har vi fått billett og er klar for omvisning og foredrag.

Det var så gøy, nesten som å være på cruiseutflukt, men med masse kjentfolk.

Det er jo sånn i små samfunn at nesten alle kjenner alle.

 

 


Rauma Ullvarefabrikk ble åpnet i 1927.

 

Farfar til dagens leder, Erling Digernes var med og startet fabrikken og jeg synes det er så moro å vise hvor lik han er sin farfar, så jeg lånte facebookbildet hans. Her er han iført den nye Spiret genseren. Inspirert av Romsdalsfjella.

 

Hentet fra:

https://www.raumacollection.no/nyheter/den-forste-nyheten-1

Vår historie

Tidlig på 1930-tallet ble det innledet et samarbeid mellom Rauma Ullvarefabrikk og Norsk Husflid. Norsk Husflid produserte på den tiden kofter og gensere av håndspunnet garn, strikket av tusenvis av håndstrikkere rundt om i landet. Det var i hovedsak disse håndstrikkede plaggene som ble solgt, men man kunne også låne en oppskrift mot et depositum på 10 øre. Ble oppskriften levert tilbake i like fin stand, fikk man 10-øringen tilbake.

 

Dette bildet lånte jeg fra denne siden:

https://www.weblung.org/rauma2.html

Er du interessert, finner du mye av Rauma ullvarefabrikks historie der.
Bildet viser fabrikken etter at den var bombet under krigen.

Ryktene sa at de startet oppbyggingen av ny fabrikk, mens det enda var røyk etter brannen.

 

 

Sånn så fabrikken ut når den var bygd opp igjen.

 

Sånn ser den ut i dag.

https://www.raumacollection.no/nyheter/den-forste-nyheten-1

De har i dag 50 ansatte, ikke alle fulltid, 5 i designavdelingen i Oslo og 15 på Røros-tweed, som de også eier. Der lages det pledd, med garn fra Raumagarn.

 

 

Ulla blir først sortert. Ull fra ulike deler av sauen, har forskjellig kvalitet. Dette gjøres der de kjøper ull fra, ikke her på fabrikken. Så må den sendes til England for å vaskes, før den kommer til fabrikken for bearbeiding.

Så skal den gjennom kardemaskinene. Fungerer som når man kardet i gamledager, bare at nå er det maskiner selvfølgelig.

 

Mykt og deilig, kan også brukes som fyll i puter, osv.

 

Når den er kardet, får man forgarn. Det finnes ikke sterkt i det hele tatt, man trekker det fra hverandre. Hildegard Digernes var vår flinke omviser. Hun er mor til  nåværende daglig leder,  Erling.

 

For å få det sterkere må det tvinnes. Maskiner byttes ut jevnlig. Det nederste viser en av de nyere. Det kreves også mye vedlikehold av alle maskinene i fabrikken.

Fivel består av to tråder.

 

Det gule er broderigarn til bunader. De lages på bestilling fra butikkene og selges kun i hele partier.

Vevgarn lager de også.

 

Her viser Hildegard oss noen av de gamleste maskinene som brukes til hesping fortsatt. Noe garn blir fortsatt hespet for hånd.

 

Så kom vi på lageret og vi hørte mange sukket henført. Jeg var i bokparadis, når jeg var på forlagsbesøk.

Lillasjel i forlagsparadiset

Her var vi i garnparadis. Gi oss niste sa jeg så kan vi slå oss ned her lenge. 🤓

 

 

Vi ble vist gjennom fargeavdelingen.

 

 

Og så fikk vi se denne maskinen. Den var de veldig stolt av for det fantes bare fire av den i hele verden.

En i Sykkylven, en i et annet land, var det Tyskland skal tro. Og så var det to her. Den strikker ferdige gensere.

 

 

Likevel er det en del arbeid som må gjøres for hånd. Festing av tråder blant annet.

Noen må også få festet på hals, noe som er pirkete og tidkrevende og selvfølgelig fordyrer plagget.

 

Her er den nye Spiret genseren i andre farger enn det vi så på bildet av Erling Digernes. Jeg synes denne er fin.

 

Før strikket jeg masse. 10-12 barnegensere i julegaver, osv. De siste årene har det blitt lite, litt til barnebarna er det blitt. Når lille Ella nå kom til verden, begynte jeg å strikke igjen. Det går ikke unna i full fart lenger, men litt blir det og det føles bra å ha kommet i gang igjen.

 

 

Nå strikker jeg dress og håper den blir ferdig før hun vokser fra den. Babyull fra Raumagarn.

Her finner dere kataloger og muligheter til å bestille.

https://www.raumagarn.no/

Ikke reklame for jeg er ikke sponset.

Kjekt er det å ha Raumagarn med utsalg.

Tusen takk for interessant kveld, både til sjåfør og fabrikk og alle kjente jeg møtte.

Koselig var det.

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg