Per Lars Tonstad, Aldri så galt at det ikke kan bli verre
Et leseeksemplar fra Forlaget calliidlagadus
Dette er en roman som ble sendt meg fra forlaget samtidig som jeg fikk Heksetriaden.
Det kan se ut som en humorbok og i og med at jeg ofte har vansker med humor, er ikke dette en bok jeg automatisk ville plukket i handlekurven. Samtidig liker jeg å lese nettopp bøker jeg ikke selv ville valgt så jeg gir den en sjanse.
Dette ble en stor, positiv overraskelse. Jeg koste meg gjennom hele boken. At det er en stor litterær oppdagelse, nei det er det ikke, men det er, for meg, god humor.
Det er en rettelig røverhistorie med Finnmarkshumor, som gikk rett hjem hos meg som er halvt Finnmarking.
Jeg har jo vært på de flest plassene som er beskrevet i boka og sett både radar og enslig lite tre i Vardø, besøkt en tante som bodde i Pasvikdalen, kjørt over Sennalandet og min mor er fra Øksfjord og hadde foreldre som snakket både norsk, finsk og samisk. Så ja det gjorde det ekstra moro.
Samt at jeg tror faktisk det er ispedd litt historiske fakta der også.
Sitat fra fotballkamp i Gamvik:
Verdens nordligste gressbane viste seg å by på lite grønt, Hist og pist stakk noen brune strå opp fra grusen. Klubbene ble enige om at ved frispark kunne ballen flyttes til nærmeste tue, som kunne være 20 meter unna. Nettene i målene hadde blåst ned for flere år siden. De hadde prøvd å henge opp noen fiskegarn på stokkene, men nå var det bare filler igjen. Dommeren, som var trygdesjefen i Båtsfjord, ville stort sett bevege seg rundt midtsirkelen fordi han hadde vondt i et kne. Det ville være vanskelig å se om et skudd gikk innenfor eller utenfor stolpen. Videodømming hadde de ikke i Gamvik.
Et fjelljopar ved en hjørnestolpe var et problem. Fjelljoen er en småjævel som beskytter reir og unger med stupdykk ned mot enhver som nærmer seg. Nå på høsten voktet den ennå sine unger og hadde sitt revir rundt hjørneflagget. Høyrebacken på hjemmelaget fikk låne en motorsykkelhjelm for å stå imot angrepene. Venstrevingen på Kjøllefjord brydde seg ikke om fuglen, ei stripe blod rant fra hodet etter det første angrepet. Etterpå skiftet Kjøllefjord taktikk, venstrevingen skulle skjære inn mot midten og ikke holde flanken der fjelljoen regjerte. De presise innleggene fikk heller komme fra den andre siden.
Lagene hadde varmet opp med en røykepause, og de fikk tid til en til i pausen. Spissen på Kjøllefjord skilte seg ut fra de andre, han insisterte på å spille i Barcelona-drakt med nr. 10 Messi på ryggen. Drakten hadde han kjøpt på Las Ramlas for minst fem år siden, nå var den flere nummer for liten.
Det ble en knokkelkamp med sklitaklinger og skalle mot skalle. Naboduellene var slik, sykestua i Mehamn måtte være i beredskap. Hvis 90 minutter med spark i hoftehøyde og felling bakfra kun endte i en brukket finger og en blåveis, hadde det vært et fredelig og kjedelig oppgjør. De fleste måtte regne med sår på knær og hofter etter ublide møter med sand og grus.
Nordkyn-keeperen hadde på en god dag for 15 år siden vært i stand til å hoppe opp og berøre tverrliggeren med fingertuppene. Nå sto han tungt midt i buret med de lubne fangarmene sine. Keeperne hadde ikledd seg snøscooterdresser i kulda, de løp jo ikke og rørte sjelden på seg. Lille-Arne fant ingen underholdning i oppgjøret som endte 3~2 til gjestene fra Kjøllefjord.
Vertene mente at minst to av målene var tvilsomme, ballen måtte ha gått på utsiden av stengene. De var ute på banen etterpå og studerte vinkelen på ett av skuddene. Ballen hadde blitt funnet like ved et fiskehjell der det hang torskehoder til tørk 30 meter bak målet, den kunne umulig ha endt der hvis den hadde gått mellom stengene. For å være helt sikker hentet de ei fiskeline og strakk den fra der skuddet var blitt avfyrt og helt til hjellene, lina gikk en halv meter til side for mål. Det ville gå et brev til Finnmark Fotballkrets om saken, dommerlisensen til trygdesjefen i Båtsfjord kunne være i fare.
Dette er en ellevill beretning om grenseløs optimisme. Og noen fiaskoer. Når man beskylder en veterinær for å være dopet på blomkål, blir det bråk. Kanskje var det ingen god idé å reise på helgetur til Russland med PIN-koden til kommunekassa i lommen. Samlivet i ektesengen blir spesielt når mann og kone er agenter for hvert sitt land. Kræsj-Eilert er ikke et dugende navn for en pilot som skal fly turister.
Suksessen er ikke garantert når elektrikeren markedsfører selskapet sitt i et annet land under samme navn som en fryktet kjønnssykdom.
Sultne og tørste hunder spiser og driter gull!
Her er galskap og virkelighet fra eksotiske liv i nord. Mennesker som så gjerne vil lykkes, de prøver og feiler, men gir aldri opp.
Og over alt og alle hviler den truende og ødeleggende storpolitikken.
Nå leser jeg:
Danny Scheinmann, Tilfeldige tegn på heroisk kjærlighet
Kjøpt selv.
Dette er et impulskjøp fra en av de gangene jeg ikke har klart å motstå den magnetiske kraften bokhandelen har på meg.
Jeg aner ikke hva som venter meg.
…en frodig og romantisk roman? Hmmm, jaja. Jeg finner både erotikk og romantikk kjedelig, så håper det ikke er store doser.
To fortellinger om kjærlighet
To fortellinger om tap
Én stor følelsesmessig reise
1917. Moritz Daniecki har overlevd ved fronten i 1. verdenskrig. Men til hvilken pris? Forlatt i den sibirske villmarken er han fast bestemt på å vende tilbake til sin elskede Lotte; minnet om hennes kyss har holdt ham i live gjennom krigen. En umenneskelig reise over de russiske stepper ligger foran ham. Vil han klare reisen? Og vil hun fremdeles vente på ham?
1992. Leo Deakin våkner opp på sykehus et sted i Sør-Amerika. Kjæresten Eleni er død, og Leo vet ikke hvor han er eller hvordan hun døde. Han klandrer seg selv for tragedien og blir dratt inn i en ond spiral av fortvilelse. Men Leo skal oppdage noe som vil forandre livet hans helt.
I denne fantastiske debuten tegner Danny Scheinmann et dramatisk portrett av to menn som overlever ved hjelp av minnet om kjærligheten.
Boka har jeg kjøpt fra Press forlag, men jeg brukte sikkert gubben sine penger., for han har mer enn meg og jeg lurte meg til å få felles konto allerede de første ukene vi var kjærester, for 42 år siden. Men siden vi fortsatt er sammen så betyr vel det at han ikke arresterer meg denne gangen heller.
Jeg leste den nyeste boken til Enger, og ble fengslet av hans fortellerglede.
Dette er ikke lettleste, actionfylte bøker, selv om det faktisk var en del action i Ned til elva.
Det spesielle med skrivemåten til Enger er beskrivelsene av menneskene i historien.
De første sidene tenkte jeg akkurat som jeg gjorde med den forrige romanen jeg leste, den nyeste.
Hva i all verden er dette for en historie, blir dette litt kjedelig eller? Men så skjer det noe utover i sidene, man blir mer og mer dratt inn i dette universet som Enger skaper og plutselig slår det en, at sannelig er jeg blitt glad i de menneskene i historien. Det er i det hele tatt ikke forutsigbart heller, så man er også nysgjerrig på hva som vil skje videre. Rett og slett fascinerende lesing.
Jeg gleder meg allerede til neste roman av Leif Enger.
Sitat:
Det går egentlig ikke an å forberede seg på noe slikt som Mrs. DeCuellar. Hun sto storbystet og myndig på dørstokken, men straks hun hadde fått deg i hus, ble hun til kvinnen du ønsket at du hadde som nabo gjennom hele barndommen. Hun var stutt, trinn og blid. I en alder da de fleste kvinner begynner å sette opp håret, lot hun sitt henge løst og langt, for skjønnhetens skyld, og det var vakkert – scart og loddent, som en kappe av bøffelpels. Hun hadde turkise øreringer og en frisk, metallisk parfyme, og da hun skulle hjelpe Swede av med jakka, gikk hun ned på kne og la et øyeblikk kinnet mot Swedes kinn, før hun reiste seg og sa: “Frokosten er klar, godunger” og marsjerte ut på kjøkkenet. Og den marsjen var egentlig typisk, for det var noe med Mrs. DeCullar som minte om ei stortromme.
Jeg kunne plukket dusinvis av sånne herlige beskrivelser, hele boka er full av dem. Ett til må jeg gi dere.
Sitat
Du vet hvordan rettssaker ser ut. Denne hadde mørkt brystpanel hele veien rundt og et podium hvor juryen var plassert bak et messinggelender, og etter at alle hadde reist seg og satt seg igjen, så vi dommer Raster, som jeg hadde forestilt meg som en slags dypvannsrovfisk, hadde tatt plass bak det høye bordet sitt. I virkeligheten hadde dommeren akkurat samme type hvitt, bølgete hår som jeg forbandt med godhjertethet, håret til gamle tanter med myke fingre, de som alltid har peppermyntedrops i en skål som er plassert innenfor din rekkevidde, men øynene hans, bak halvbrillene, bar ikke bud om at slike forhåpninger ville bli innfridd. Overraskende nok var førsteinntrykket av dommer Raster at han var en forfengelig mann. Han så utspjåket ut. En vil helst ikke at dommere skal være slik.
Enger lar oss møte elleve år gamle Reuben Land, en astmatisk gutt i Midtvesten en gang på 1960-tallet, en forteller som ikke nøler med å tro på mirakler. Han har vokst opp sammen med en far som kanskje var liten i verdens øyne, men som likevel forvaltet store krefter.
Nå er Reuben på vei gjennom Midtvesten sammen med søsteren og faren, på leting etter sin eldre bror: en rastløs ung mann som har vært på kant med loven og nå står overfor en omstridt drapstiltale.
Reisen blir både en odyssé og en åpenbaring – et intenst møte med det amerikanske landskapet, med menneskene, og med den kjærligheten som gjør det mulig å trosse selv de frykteligste fiender.
Nå skal jeg lese:
Per Lars Tonstad, Aldri så galt at det ikke kan bli verre.
Et leseeksemplar fra Forlaget calliidlagadus
Dette er en roman som ble sendt meg fra forlaget samtidig som jeg fikk Heksetriaden.
Det kan se ut som en humorbok og i og med at jeg ofte har vansker med humor, er ikke dette en bok jeg automatisk ville plukket i handlekurven. Samtidig liker jeg å lese nettopp bøker jeg ikke selv ville valgt så jeg gir den ensjanse.
Dette er en ellevill beretning om grenseløs optimisme. Og noen fiaskoer. Når man beskylder en veterinær for å være dopet på blomkål, blir det bråk. Kanskje var det ingen god idé å reise på helgetur til Russland med PIN-koden til kommunekassa i lommen. Samlivet i ektesengen blir spesielt når mann og kone er agenter for hvert sitt land. Kræsj-Eilert er ikke et dugende navn for en pilot som skal fly turister.
Suksessen er ikke garantert når elektrikeren markedsfører selskapet sitt i et annet land under samme navn som en fryktet kjønnssykdom.
Sultne og tørste hunder spiser og driter gull!
Her er galskap og virkelighet fra eksotiske liv i nord. Mennesker som så gjerne vil lykkes, de prøver og feiler, men gir aldri opp.
Og over alt og alle hviler den truende og ødeleggende storpolitikken.
Mange er veldig glad i Sarah Larks bøker fra New Zealand. Dette er en fjerde bok, en som kan leses frittstående. Den har ligget på vent en stund her, for jeg var ikke ferdig med de tre første og ville lese de først.
Jeg ser at det er tre år siden jeg begynte på serien så nå er det greit å fullføre den. Det har vært fine bøker.
Den fjerde er basert på virkelige historier fra andre verdenskrig, der polakker ble jaget fra hjemmene sine. 700 polske barn ble invitert til New Zealand.
Vi får også mye av historien til urbefolkningen
i New Zealand, maoriene.
I motsetning til de tre første bøkene som var kjempetykke, er denne bare på 300 sider.
Det er litt trist å være ferdig med serien for det har vært koselig å følge familiene på New Zealand.
Et håp ved verdens ende er en stand-alone, men gir oss et gjensyn med noen av personene fra Sarah Larks populære New Zealand-trilogi, men mest av alt er det en historie om å mestre sin skjebne og finne lykken i et dramatisk kapittel i verdenshistorien.
Det er 2. verdenskrig, og den snart 19 år gamle Helena fra Polen befinner seg i Persia. Hun og søsteren Luzyna har blitt befridd fra Stalins fangeleirer i Sibir, og er sammen med andre foreldreløse barn blitt sendt til en leir i Persia. Nå skal noen av dem få en ny fremtid i New Zealand, og Helene øyner håp om å kunne begynne et nytt liv langt unna krigens redsler. Men bare én av søstrene får muligheten til å reise.
Samtidig forlater James McKenzie New Zealand for å bli flyger i det krigsherjete Europa. Mot foreldrenes vilje verver han seg for å kjempe for frihetens idealer. Skjebnen fører James’ og Helenas veier sammen …
Nå skal jeg lese:
Leif Enger, Når sola vender tilbake, vil vi vite Leif Enger, Ned til elva
Kjøpt selv.
Jeg likte svært godt Når sola vender tilbake, vil vi vite. Den fikk jeg av Press forlag.
Jeg kjøpte derfor Ned til elva og er spent på om jeg liker den like godt.
Enger lar oss møte elleve år gamle Reuben Land, en astmatisk gutt i Midtvesten en gang på 1960-tallet, en forteller som ikke nøler med å tro på mirakler. Han har vokst opp sammen med en far som kanskje var liten i verdens øyne, men som likevel forvaltet store krefter.
Nå er Reuben på vei gjennom Midtvesten sammen med søsteren og faren, på leting etter sin eldre bror: en rastløs ung mann som har vært på kant med loven og nå står overfor en omstridt drapstiltale.
Reisen blir både en odyssé og en åpenbaring – et intenst møte med det amerikanske landskapet, med menneskene, og med den kjærligheten som gjør det mulig å trosse selv de frykteligste fiender.
Dette er en bok som er hjerteskjærende vond å lese. Karin Kinge Lindboe forteller farens historie fra da han satt i fangenskap i Sachsenhausen under krigen. Han ble satt i fangenskap uten å ha gjort annet enn å delta på et møte om motstandsarbeid.
Sårt, men vakkert, beskriver hun også møtene hun hadde med en far som har mistet hukommelsen og er på sykehjem.
Anbefales varmt, men ha lommetørkle klart.
Selv gråt jeg fra side 108 til siste side 121.
En bok som jeg vil huske og som jeg vil gi videre til en som er ung. Dette er viktig å huske.
«Så fikk jeg endelig brevet. Kjente igjen skriften hennes med det samme. Det var fra Mia. Lieber Steff … Jeg lukket øynene før jeg leste videre. Det var som om hjertet mitt hadde fått en ny lyd. Angret hun, tenkte jeg, angret hun på at hun hadde gjort det slutt? Nå som hun visste at jeg satt her, visste at jeg var fange i Sachsenhausen? Jeg tenkte at hun måtte jo angre. Hun var nødt til å angre, det hadde vært oss to så lenge. Likevel torde jeg nesten ikke å lese videre.»
Vi satt i hagen i Stavern og far fortalte om krigen. Han snakket mye om den tiden nå nesten bestandig.
… Jeg vil skrive ned din historie, far, sa jeg. Får jeg lov til det?»
Jeg gleder meg til denne. Mange av disse feelgoodbøkene er hjerteskjærende historier. Mange tror at siden de selges i matvarebutikker er det bare romantisk suppe men det er ofte helt feil.
Jeg har lest mange sterke historier i år. Her er noen av dem:
I 1942 er Europa i krigens nådeløse grep.
Like bortenfor teltene til den russiske flyktningleiren som er blitt hennes hjem, gifter en ung kvinne seg. Denne avgjørelsen vil endre livet hennes … og en sannhet forblir begravd helt til det neste århundret.
Alina Dziak har helt siden hun var ni år gammel, visst at hun en dag skulle gifte seg med bestevennen Tomasz. Nå er hun femten, og de er forlovet. Alina bekymrer seg ikke over at nazisoldater nærmer seg den polske grensen. Naboene sier at tyskerne ikke er noen trussel, så derfor drømmer hun heller om den dagen Tomasz vender hjem fra universitetet i Warzawa, og de kan gifte seg.
Men gradvis blir hverdagen overskygget av naziokkupasjonen, og Alinas lille landsby blir splittet av frykt og hat.
En dag forsvinner Tomasz. Alina svever mellom håp og fortvilelse mens hun venter på å høre fra Tomasz, og samtidig forsøker å unngå oppmerksomheten til soldatene som patruljerer foreldrenes gård.
Kelly Rimmer fletter sammen en emosjonell og gripende fortelling om to kvinner i en handling som beveger seg mellom det naziokkuperte Polen og et hektisk, moderne familieliv på 2000-tallet.
“Kelly Rimmer har overgått seg selv. Hvis du bare har tid til å lese én bok i år, så velg denne! Og ha kleenex i nærheten.” Fresh Fiction
“En intens fortelling om overlevelse, motgang og hjertesorg.”-New York Journal of Books
“Tilhengere av Nattergalen og Syrinpikene vil elske denne (…) En poetisk og uforglemmelig fortelling.” Pam Jenoff
“Rimmer lar handlingstrådene i nåtid og fortid utvikles så godt at de to kvinnenes historier bindes sammen på en utrolig gripende
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.
Jeg var litt spent på om jeg kom til å like denne krimboken.
Det er debutboken til Taalesen og det er en glitrende debut.
Jeg er særlig fornøyd med actionpartiene som hun mestret svært godt.
Det var veldig spennende og jeg er imponert over hvor barbarisk hun er når tar livet av folk. Skulle tro hun hadde lang trening. Særlig slutten var så spennende at jeg holdt pusten.
Dette er en krim for alle. Det er ikke noen makabre utbroderinger, ikke mer enn man må forvente i en krimbok.
I utgangspunktet er jeg en person som ikke er glad i bøker om monarker og presidenter og akkurat når det gjaldt den biten, datt jeg litt ut. Noen navn er fiktive, mens andre er virkelige og det forvirrer meg. Jeg ville hatt ingen virkelige, for nå ble jeg sittende å tenke på hva som er sannhet og hva som er oppdiktet, det på tross av at Taalesen skriver at alt er fiksjon.
Men det er nok bare jeg som henger meg opp i dette, for jeg har ikke sett noen andre kommentere det. Jeg er nå en gang litt rar sånn.
Alt i alt en strålende debut og en bok veldig mange vil like godt.
Hun er dronningen av Norge. Familiens overhode. Makten, tronen og slottet er hennes liv.
Kongelige fra hele Europa, samfunnstopper, regjeringen, eliten og kjendiser ankommer Slottet for å delta på en gallamiddag med slottsball. Alle vet at dronningen skal presentere en historisk kunngjøring. NRK, TV2, CNN, BBC og kjendispressen er der.
Hele verden følger med. Plutselig kollapser den nøye planlagte kvelden i et spektakulært kaos. En halsbrekkende jakt på liv og død gjennom slottets verden starter.
Noen fra innsiden er desperate etter å gi dronningen og monarkiet et dødsstøt.
Dronningen og de få hun kan stole på, står ansikt til ansikt med den utenkelige muligheten: Alt de lever for, kan gå tapt for alltid, om de ikke klarer å avsløre komplottet i tide.
Denne intenst spennende krimromanen tar deg med inn i en lukket verden og lar deg oppleve et slott fra innsiden.
«Så fikk jeg endelig brevet. Kjente igjen skriften hennes med det samme. Det var fra Mia. Lieber Steff … Jeg lukket øynene før jeg leste videre. Det var som om hjertet mitt hadde fått en ny lyd. Angret hun, tenkte jeg, angret hun på at hun hadde gjort det slutt? Nå som hun visste at jeg satt her, visste at jeg var fange i Sachsenhausen? Jeg tenkte at hun måtte jo angre. Hun var nødt til å angre, det hadde vært oss to så lenge. Likevel torde jeg nesten ikke å lese videre.»
Vi satt i hagen i Stavern og far fortalte om krigen. Han snakket mye om den tiden nå nesten bestandig.
… Jeg vil skrive ned din historie, far, sa jeg. Får jeg lov til det?»
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.
Noen ganger er jeg redd er en viktig bok. Weeden forteller om angsten hun sliter med og veldig mange sliter med angst i dag.
Hun forklarer hvordan det plutselig angriper henne og hvordan det holder henne tilbake fra å leve livet fullt ut.
Vi får mange eksemplar på hvordan angsten stopper henne fra å gjøre ting.
Hun sier selv at det er ikke noe selvhjelpsbok og det er det ikke og kanskje savner jeg litt det. Jeg savner noen gode råd og tips til andre som er plaget av det samme.
Men boken kan nok være fin for alle de som er plaget og som finner støtte i å se at de er slett ikke alene og at det kan ramme oss alle, uansett yrke og utdanning.
Det er bra at angst blir belyst for altfor mange føler skam og gjemmer seg fordi de føler seg svake og slik vil vi ikke ha det. Angst bør tas på alvor.
Jeg har lest en annen bok om angst som jeg likte veldig godt og som jeg har anbefalt mange ganger. Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve av Elisabeth Holt.
I videoklippet under ser vi fra frokost-tv der Weeden får et anfall av panikkangst under direktesending.
Jannecke Weeden
Angst for å ikke strekke til, angst for å snakke foran folk, angst for å dø, angst for å gå ut av boligen sin. Hvordan møter folk sine utfordringer, og når bikker det over til at livet blir for mye å håndtere, og at frykten tar helt overhånd?
En litt morsom variant når jeg skal velge meg månedens bøker. I august er det hvite og beige med et lite innslag av grønt. Ja, da de er allerede begynte å samle seg, for september. Da blir det svarte og mørk blå.
Hvis jeg ikke plutselig forkaster hele fargeutvelgelsen. Det er jo bare for gøy. Det er inspirasjonsstablene også, bare for gøy.
Det er ikke tvangslesing her (bare nesten :))
Derfor ble det flere som ikke ble lest av stabelen for juli. De som ikke ble lest, er blitt lovt en tur til Gran Canaria i desember som kompensasjon, hvis nå bare den virusen slutter å krangle så flyene går.
Emylia Hall, Hotellet med de tusen lys
Leseeksemplar fra Gyldendal, Lesetid
Emylia Hall er forfatteren bak Somrenes bok, en bok som ikke falt helt i smak hos meg. Jeg krysset fingrene for at denne er bedre da jeg har sett mange fine omtaler.
Jeg ble ikke så fornøyd med Hotellet med de tusen lys. Veldig mange liker den, men den passet ikke meg dessverre.
Liker du romantikk er den sikkert midt i blinken for deg. Jeg vil jo bare ha små doser. I tillegg syntes jeg det var en merkelig slutt som ikke tilførte historien noe. Men akkurat slutten har mange likt godt, så det har nok kun med meg å gjøre. Vi kan ikke like det samme.
På øya Elba utenfor Toscana, omgitt av olivenlunder og sitrontrær, ligger Hotel Mille Luci. Det er et sted folk vender tilbake til gang på gang, sjarmert som de blir av den avslappede atmosfæren, den herlige maten og ikke minst av den vennlige hotelleieren Valentino. På hotellet med de tusen lys kan man leve la dolce vita, det søte liv.
Så en dag ankommer reiseskribenten Kit det idylliske hotellet. Hun virker ved første øyekast som en helt vanlig gjest, men det er hun langt ifra. Kit bærer med seg en hemmelighet som kan ryste grunnen hotellet er bygget på, og endre livene til alle som er tilknyttet Mille Luci.
En stemningsfull historie om tap, svik og forsoning, fortalt med en varme og skjønnhet som en italiensk sommer.
En bok å drømme seg bort i.
Ny, herlig roman fra forfatteren av Somrenes bok.
«Poetisk, ømt, solvarm, romantisk – den perfekte sommerlesning.» Susan Fletcher
«Hotellet med de tusen lys tok pusten fra meg. Den var alt en god bok skal være. Hvis du skal ta med deg én bok på ferie, la det være denne. Og om du ikke kommer deg på ferie, er den like god!» Veronica Henry
«En hjertefølt historie om identitet, familie, sorg og kjærlighet, fylt med varme, medfølelse og en herlig porsjon italiensk solskinn. Halls omtanke for sine skikkelser springer mot deg fra boksidene, og hun beskriver landskapet stemningsfullt og vakkert. Sann mine ord – denne boken kommer til å få deg til å bestille billett til Elba.» Hannah Beckerman
Ruta Sepetys, En spire av håp
Leseeksemplar fra Cappelen Damm, Feelgoodbøker
Jeg sier jeg liker feelgood og lettlest og egentlig er det kanskje feil kategorinavn, for mange av disse bøkene har vonde og hjerteskjærende historier.
Jeg leste nettopp Taushetens pris av samme forfatter og det var en sterk historie fra Spania. En flott roman var det, ikke noe lett romantisk og overfladisk, men lærerik og gripende.
En spire av håp var slett ikke noe lett feelgood. Det var en veldig sterk historie og hjerteskjærende. Anbefales alle dere som liker gode romaner basert på virkelige hendelser.
Boken er solgt til 41 land og er oversatt til 25 språk.
En bevegende og uforglemmelig gripende roman for lesere av Boktyven
“sterk og hjerteskjærende (…) vanskelig å legge vekk. (…) Det er en bok som gjør et sterkt inntrykk, og som vil være med deg lenge etterpå. Men ikke les den på bussen eller et annet offentlig sted om du har lett for å bli rørt.”
Bokelskerinnen
Den morgenen var min brors liv ikke mer verdt enn et lommeur …
En spire av håp er lagt til 1941, og er en enestående og uforglemmelig fortelling basert på førstehånds familieberetninger og overlevendes minner.
Femten år gamle Lina er en litauisk jente som lever et vanlig liv – helt til sovjetiske offiserer trenger seg inn i hennes hjem og river familien hennes fra hverandre. Hun skilles fra sin far og tvinges om bord på et fullpakket tog, mens Lina, moren, og lillebroren sendes avgårde til en arbeidsleir i Sibir, der de tvinges til å kjempe for livet. Lina finner trøst i sin kunst, og dokumenterer hendelsene gjennom tegning. Hun risikerer alt ved å legge inn ledetråder i tegningene om hvor hun befinner seg, og gir dem videre i hemmelighet i håp om at tegningene vil finne veien til farens fangeleir. Men vil styrke, kjærlighet og håp være nok til å redde Lina og hennes familie?
Ruta Sepetys egen slekt ble rammet av Stalins utrenskninger på 1940-tallet. Forfatteren gir leseren et unikt innblikk i en av verdenshistoriens mer ukjente hendelser som rammet tusenvis av mennesker i Baltikum. Dette er en modig, hjerteskjærende, brutalt ærlig og viktig bok som ingen vil komme uberørt fra.
“Sepetys flytende skrivekunst bærer leserne varsomt gjennom de fryktelige tragediene i en historie som trenger å bli fortalt.”
Kirkus Review
“Hjerteskjærende (…) En fortelling om lidelse såvel som menneskelig triumf.
En spire av håp er en øyeåpnende gjenfortelling av en høyst virkelig tragedie, skrevet med ynde og hjerte.”
Los Angeles Times
“Få bøker er vakkert skrevet, enda færre er viktige; denne romanen er begge deler.”
Washington Post
”En rystende pageturner.”
Publishers Weekly
“Jeg er ikke blitt så rørt av en bok siden jeg leste Barnepiken.”
Deborah Sinclaire, redaksjonssjef, Book-of-the-Month Club
Merete Junker, Tvillingen
Kjøpt selv og da er det ikke reklame
Tullete de reglene. Markedsføringsloven pålegger oss å si fra hvis vi får en bok fra forfatter eller forlag, selv om vi ikke er hverken pålagt eller betalt for å skrive om den. Selv om vi slakter den, skal det merkes med reklame. Kjøper vi selv og roser den opp i skyene, da er det ikke reklame.
Bok nummer to for meg av Merete Junker, som kommer med ny til høsten. Derfor ønsker jeg å lese de fem første.
Tvillingen er Merete Junkers andre bok om NRK-journalisten Mette Minde.
Avgangsklassen ved medielinja på den videregående skolen rystes av voldsomme hendelser. Et selvmord, et drap og en ung jente som plutselig forsvinner fra hjemmet sitt.
Mennesker med tette bånd til hverandre. Ensomme mennesker uten nettverk. De knyttes sammen i en knute så stram at det kan koste liv å få trådene løsnet.
«Junker er dyktig til å skildre folk med svære behov de ikke klarer å håndtere. Der deler hun skjebne med krimsøstre Lindell og Fossum.»
Berit Kobro, VG
Dina Jefferies, Den savnede søsteren
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Jeg har lest et par bøker før av Jefferies, blant annet
Men Burma 1930 ser spennende ut og jeg gledet meg.
Den savnede søsteren var en typisk feriebok. Litt sånn “hvem kan du stole på og hvem er skurken”- bok. Avslappende og underholdende, egentlig perfekt feriebok.
Dina Jefferies får herved tillatelse til å være med på flere ferieturer.
En farlig reise. Et fengslende mysterium. En uforlignelig kjærlighetshistorie.
Burma, 1930. Belle Hatton starter et nytt spennende liv langt hjemmefra med en glamorøs jobb som jazz-sangerinne på en nattklubb. Men hun er også opptatt av en gåte fra fortiden. Familien hennes har bodd i Burma tidligere, og et 25 år gammelt avisutklipp Belle fant etter foreldrenes død, har vært i hennes tanker siden. Utklippet forteller om en forsvunnet datter i Hatton-familien.
Belle er fast bestemt på å finne ut hva som skjedde med søsteren hun ikke visste at hun hadde. Men da hun begynner å nøste i historien, møtes hun av ondsinnet sladder og rene trusler. Oliver, en sjarmerende amerikansk journalist, lover å hjelpe henne, men i et anonymt brev blir Belle advart mot å stole på folk som står henne nærmest …
Men ingenting stopper Belle i forsøket på å finne sannheten. Kan hun stole på Oliver? Er søsteren virkelig død? Er det en mulighet for at Belle faktisk kan finne henne?
Dinah Jefferies ble født i Malaysia i 1948 og flyttet til England som niåring. Hun er billedkunstner, har vært lærer og jobbet som TV-vertinne. Bøkene hennes har vært store bestselgere i hjemlandet og er solgt for utgivelse i en rekke land. Den savnede søsteren er forfatterens femte bok som er oversatt til norsk.
Jeg er gjerne med og skryter av feelgoodsjangeren. Før har den vært sett ned på som dårlig litteratur, men dette stemmer slett ikke lenger. Anemone forlag er en av de forlagene som satser på feelgoodsjangeren og forfatteren av den neste boken i min lesestabel, Caroline Säfstrand, er intervjuet i denne artikkelen om Feelgood som selger veldig bra i Sverige og nå er også i full fart fremover i Norge, når flere og flere blir klar over at dette er skikkelig bra bøker.
Som Bokhandler Beth fra Norli Strømmen storsenter her sier:
Sitat:
Vi må slutte å kalle det damebøker, det er et negativt ladet ord. Dette er underholdende bøker som gir oss en pause fra en stresset hverdag, og som i tillegg lar oss reise både rundt i verden og gjennom historien. Jeg ser på mange av disse bøkene som en «mykere» måte å lære på.
Villa havbris var en fin leseopplevelse, men ikke sterk og hjerteskjærende som En spire av håp. En underholdningsbok av den lettere typen men ikke med for mye hjerte og smerte for meg. Den handler om hvordan våre opplevelser preger oss og det er jo noe jeg liker å lese om
Dette er en feelgood mange vil like svært godt.
Hvilke hemmeligheter kommer fram når man skraper på overflaten?
Sophie vender motvillig tilbake til Skåne etter at moren er død. Hun har vokst opp i det gamle kurbadhotellet Villa Havbris, som hun var sikker på at moren hadde solgt. Nå viser det seg at det likevel tilhører Sophie. Hun er fast bestemt på å selge det, men huset er preget av forfall og trenger å pusses opp før det legges ut for salg.
Ettersom Sophie ikke er særlig nevenyttig og ikke har spesielt god råd, søker hun etter håndverkere som mot kost og losji kan sørge for at noe av den gamle storheten kommer tilbake. Kort tid etter flytter Isak, Martin og Katja inn. I begynnelsen går alt greit, men hva er det som skjuler seg bak fasaden?
Villa Havbris er Caroline Säfstrands femte roman. Hun skriver ofte om hemmeligheter og har alltid et budskap mellom linjene. Hun er også skribent og holder foredrag om å skrive. Hun bor i Helsingborg sammen med sin familie.
Merete Junker, Pumasommer
Kjøpt selv
Tredje bok om NRK-journalist Mette Minde.
Jeg følger Mette videre og liker disse krimbøkene til Junker.
De er lettleste og uten makabre utbroderinger. Fin krim som mange vil like.
Han kaller seg Felis. Han sitter i en høyblokk i Porsgrunn med en kraftig kikkert rettet mot vinduene til advokat Torkel Vaa på den andre siden av elva. Felis presser en amulett mot brystet, kjenner kraften fylle seg. Snart skal et nytt menneske dø.
I leiligheten over lever den fjorten år gamle Silje, i engstelse for at moren skal miste barnet hun bærer. Så oppdager hun morderen, og han henne.
Torkel Vaa har fram til nå levd et rolig liv, lange dager på advokatkontoret, lange turer med dachsen Aktor. Men de siste ukene har han mottatt mystiske brev i posten. Brev uten tekst, bare med en blå silhuett av et kattedyr, en puma. Noen ønsker å skremme ham.
NRK-journalist Mette Minde har lenge vært svak for Torkel. Jo nærmere hun kommer advokaten, dess mer oppmerksom blir Felis på henne. Flere mennesker i Porsgrunn lever nå i livsfare, og ingen av dem vet om det. Så skjer det første drapet …
Anmelderne mener:
“Junker leverer igjen.” Ove Mellingen, Telemarksavisa
“Alle gode ting er tre, og Merete Junkers Pumasommer er hennes beste krim.” Kari Gisholt, Varden
“Godt språk, fortettet spenning og et finurlig plott – alt stemmer i Pumasommer. Nå venter vi i spenning på oppfølgeren, for den må komme!” Sven Gjeruldsen, Tvedestrandsposten
Irma Joubert, Jenta fra toget
Leseeksemplar fra Cappelen Damm, feelgoodbøker
Jenta fra toget har jeg sett mange fine omtaler av og derfor gledet jeg meg til denne, selv om det nok blir enda en sterk historie.
Ja en sterk historie var det, selv om jeg nok syntes mye av det ble litt rosenrødt. Kanskje kan det være bevisst fra forfatteren sin side at hun ikke kun vil ha vonde opplevelser i boken.
Det var nok ikke alle barna som ble sendt til Australia, som kom til en luksustilværelse hos en rik familie som elsket dem.
Alt i alt var det en bra bok som mange vil like å lese.
Da andre verdenskrig nærmer seg slutten, kjemper Jakób Kowalski og den polske motstandsbevegelsen mot de tyske og russiske styrkene. De planlegger å bombe en tysk troppetransport, men seks år gamle Gretls uanmeldte tog mot Auschwitz når først frem.
Gretl er eneste overlevende, og når Jakób finner henne, gjør kombinasjonen av skyldfølelse og omsorg at han tar henne til seg. Det vokser frem et sterkt bånd mellom dem, men hun kan ikke bli værende hos ham for alltid.
Gretl blir sendt til Sør-Afrika, der tyske foreldreløse barn loves en lys fremtid hos protestantiske adoptivfamilier. Det innebærer at Gretls jødiske bakgrunn, den katolske skolegangen og forbindelsene til det kommunistiske Polen aldri må komme for en dag.
Merete Junker, Venuspassasjen
Bok nummer fire, kjøpt selv
Denne gangen går vi tilbake i tid, før Mette Minde sin tid og jeg savnet henne. Det tok litt tid før jeg ble fengslet denne gang. Av de fire jeg har lest, er det Venuspassasjen jeg likte minst, men den ble veldig spennende etterhvert den også, så jeg er nok blitt litt bortskjemt av de første tre som fanget meg de første sidene og holdt meg der hele boken.
Natt til 17. mai 1968 forlot Gunnar Eie bilen sin på kaia i Skien med nøklene i. Han etterlot seg kone og tre tenåringsdøtre, og dukket aldri opp igjen.
En vårdag i 2007 finner Eies oldebarn, trettenårige Stian, et lik i innsjøen rett ved småbruket der han bor. Obduksjonsrapporten viser at den døde er den forsvunne Gunnar Eie, og at han ble brutalt drept for tre år siden. Over brystet har han tolv røde korssting.
Stian bor avsidesliggende til sammen med sin mor og mormor, han er en ensom gutt, en særing, og han kjenner at han har et ansvar. Hva var det som skjedde da oldefaren forsvant? Hvor har han vært i alle disse årene? Og hvorfor ble han drept?
I jakten på svar kommer Stian nærmere sannheten enn han burde, en sannhet som gjør alle til fiender, ikke bare de fremmede, men også medlemmene i hans egen familie.
Anmelderne sier:
«En spennende og velkomponert kriminalroman, som dessuten er velsignet fri for pervertert vold, og juks i plottet. Forfatteren klarer til og med å skape ekstra spenning med bokens aller siste ord.» Ingvar Ambjørnsen, VG
«Spenning til siste side.» Fredrik Strøm, Telemarksavisa
Kristin Hannah, Det store ødet
Kjøpt selv
Jeg fant denne på salg til kr 79,- og da ble den med hjem. Du må ikke tro at jeg slutter å kjøpe bøker fordi om jeg får en del. En bokhandel er som en magnet som suger meg inn når jeg fortvilt prøver å gå forbi og late som jeg ikke ser alle bøkene der inne.
Jeg har lest en bok av Hannah før, Nattergalen og likte den svært godt.
Dette er nok favoritten av de jeg nådde å lese i ferien. En veldig sterk og bra historie om en dysfunksjonell familie, preget av en mann som er psykisk skadet etter å vært i krigshandlinger.
En roman som er velskrevet og spennende. Handlingen lagt til Alaska til en utpost der kun de sterkeste kan bo. Ikke den beste plassen å dra for en som blir voldelig når det er mørkt og dårlig vær.
Rett til topps på New York Times bestselgerliste!
Vi møter Allbright-familien. Verden er i forandring. Idealismen og uskylden fra tidligere generasjoner er tapt. Verden er et skremmende sted.
For denne familien er den beste løsningen å flytte langt vekk, til Alaska, Amerikas siste utpost. Der håper de å finne fred, styrke og frihet.
«En sterk og medfølende familiefortelling.» People Magazine
Jan Mehlum, Gylne tider
Boken har jeg fått av en bokvenn
Jeg har ikke lest en eneste Mehlum-bok enda, men jeg har mange i hylla. Mangler kanskje noen i serien om Sven Foyn.
De har blitt med på ferie før og blitt med hjem igjen, så de er litt reisevant.
Vi prøver på igjen. Blir de ikke lest nå, lover jeg at de skal få være med på neste tur også.
Jeg nådde å lese nok nummer 1 og likte den ganske bra.
Det er viktig å huske at Gylne tider ble utgitt i 1996. Det er lenge siden og det bærer jo romanen preg av. Den er litt gammeldags på et vis, men temaet er mer enn aktuelt i dag også, som forsiden viser.
Det jeg strevde litt med er at det er en enetalebok, det vil si at det er en person som forteller alt som skjer. Det har jeg ofte vansker med, jeg blir lett ukonsentrert.
Men jeg er klar for å fortsette på serien, om enn ikke med en gang.
Sven Foyn får bli med på flere ferier han.
Veien fra oppvakt skolejente til narkotikadødsoffer ble mistenkelig kort for Cecilie. Og når politiet velger å betrakte saken som nok en tilfeldig overdose, påtar tønsbergadvokaten Svend Foyn seg sitt første oppdrag som etterforsker. Bak småbyens pyntelige fasade finner han ikke bare et brutalt narkotikamiljø, men også dystre forbindelser til mennesker i helt andre miljøer – og til deres fortid. Kritikerroste Jan Mehlum er en av landets fremste kriminalforfattere og har blant annet vunnet Rivertonprisen for beste norske kriminalroman (Kalde hender, 1998). GYLNE TIDER er den første boken i serien om Svend Foyn.
Så langt kom jeg i juli. Jeg leste 10 av 16 i stabelen.
Når det er ferie, har jeg ikke så mye alenetid så det blir mindre lesing.
Likevel har jeg lagd meg en ambisiøs leseplan for august og starter i dag med bok 1.
En 15 år gammel skinhead oppsøker tønsbergadvokaten Svend Foyn, men forsvinner ut av kontoret uten å ha sagt et ord. Noen timer senere blir gutten – Elvis Kristiansen – funnet død, overkjørt av toget. Foyn klarer ikke å slå seg til ro med at det var et uhell. Hva var det gutten ville ham? Jo mer Foyn undersøker i Elvis’ historie, dess mer innfløkt virker saken. Her er tråder til hendelser i fortiden så vel som til organisert kriminalitet og overgrep mot barn. Kalde hender er en frittstående fortelling og den andre boken i serien om Svend Foyn. Boken fikk Rivertonprisen for beste norske kriminalroman i 1998. Kritikerroste Jan Mehlum er en av landets fremste kriminalforfattere og har blant annet vunnet Rivertonprisen for beste norske kriminalroman.
Kate Quinn, Alice-nettverket
Leseeksemplar fra Gyldendal, Lesetid
Lesetid er etter hva jeg har forstått redaksjonen for feelgood hos Gyldendal.
Jeg har sett veldig mange fine omtaler om denne romanen som handler om kvinnelige spioner under krigen, også et tema jeg har lest mange bøker om i det siste.
1947. Charlie St. Clair er gravid, ugift og i fare for å bli utstøtt fra familien. Hun bærer på et desperat håp om at kusinen Rose, som forsvant i Frankrike under krigen, kan være i live. Så da foreldrene sender henne til Europa for å ta hånd om «det lille problemet», stikker hun av til London, fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med Rose.
1915. Eve Gardiner klør i fingrene etter å bli med i kampen mot tyskerne. Helt uventet får hun muligheten da hun blir rekruttert av den britiske etterretningen og sendt til Frankrike, der den sagnomsuste Lili har bygget opp et stort nettverk av hemmelige agenter like under nesen på tyskerne.
Tretti år senere er Eve en sær gammel kvinne, preget av forræderiet som til slutt rev Alice-nettverket fra hverandre. Hun tilbringer dagene i alkoholrus og ensomhet, helt til en ung amerikansk kvinne dukker opp og nevner et navn som Eve ikke har hørt på flere tiår …
«Virkelig helt fantastisk!» – Elise Solvåg, bokblogger
«En kompleks historie med medrivende hovedpersoner som har noe for enhver leser.» Library Journal
Månedens Lesetid-bok er Alice-nettverket av Kate Quinn! Dette er en spennende, kompleks og medrivende roman om et kvinnelig spionnettverk under første og andre verdenskrig. Her møter du to modige kvinner, i en uforglemmelig roman med høyt tempo!
Jeg har ikke lest en eneste Moriarty bok enda, men har flere i hylla. Derfor får denne æren av å være julibok i år.
En skikkelig feelgood roman av stjerneforfatter Liane Moriarty! TRE ER ÉN FOR MYE … Ellen O’Farrell er en profesjonell terapeut som jobber fra et idyllisk strandhus hun arvet etter besteforeldrene. Hun har et fint liv, om man ser bort fra hennes kaotiske kjærlighetsforhold. Hun lengter etter å møte den rette, og falle til ro. Når hun møter Patrick er hun optimistisk. Han er attraktiv, singel, han har en jobb, og det beste av alt, det ser ut til at han liker henne tilbake. Når Patrick forteller henne en hemmelighet blir Ellen overrasket – og merkelig nok litt glad. Patrick har en stalker. Ekskjæresten hans er slett ikke ferdig med han, som han er med henne. Og det er jo interessant. Faktisk er det så interessant, at Ellen får en uimotståelig trang til å møte henne. Hun vet bare ikke, at det har hun allerede … HVOR LANGT ER DU VILLIG TIL Å GÅ FOR Å BEHOLDE DET SOM ER DITT? «EN VITTIG, VARM OG MODERNE KJÆRLIGHETSROMAN!» Booklist «EN VARM OG HUMORISTISK HISTORIE! MORIARTY ER BÅDE VITTIG OG SJENERØS NÅR HUN SKRIVER, DU BLIR VARM I KROPP OG SJEL» USA Today «EKSKLUSIV, FASCINERENDE OG TIDVIS HYSTERISK MORSOM!» Bookreporte
M.J Arlidge,Elle melle
Jeg leser mest nordisk krim men når en god bokvenn dukker opp med bøker til meg sier jeg ja takk med glede og disse bøkene av Arlidge har jeg sett mange har skrytt av. Jeg fikk de to første bøkene og den ene får bli med denne gang.
En åpenbart forstyrret person bortfører personer i par og gir dem et forferdelig ultimatum: En av dere overlever, en av dere dør. Helen Grace og hennes kolleger ved Southampton politistasjon står med ryggen mot veggen. I tillegg til å drive klappjakt på gjerningspersonen må de beskytte de overlevende som sliter med store mentale skader etter det de har vært igjennom. Flere blir kidnappet. Men hva er forbindelsen mellom ofrene? Etterforsker Helen Grace gir alt hun har, i en sak som plutselig, og skremmende nok, begynner å nærme seg en sluttet sirkel. M. J. Arlidge undersøker styrken i forholdet mellom mennesker, valg foretatt i mørk, dyp fortvilelse, og betydningen av å ofre seg for andre. Intensiteten øker ettersom hver av de intrikate personene drar leseren inn i sin historie. Elle melle er første bok i serien om etterforsker Helen Grace. Oversatt av Kirsti Vogt. Om forfatteren: M. J. Arlidge har arbeidet med TV i over 15 år og har spesialisert seg på produksjon av kvalitetsdrama. Arlidge begynte sin karriere i BBC og gikk deretter til Ecosse Films, hvor han produserte serier for ulike TV-kanaler. De siste fem årene har han drevet et uavhengig dramaproduksjonsselskap hvor han har laget en rekke serier for ITV. For tiden arbeider han med en stor filmatisering av Ernest Hemingways Farvel til våpnene for BBC. Sagt om boken: “M.J Arlidge viser et enormt talent i sin forfatterdebut. … Alle bitene faller på plass i denne helstøpte kriminalromanen. Anbefales uten forbehold.” Gunnar Gran, Stavanger Aftenblad
Patricia Wilson, Øyas hemmelighet
Kjøpt selv, men brukte sikkert gubbens penger. Bra han aldri klager, uansett hvor mange bøker jeg kjøper. Snill mann. Når vi er på ferie, elsker vi å sitte i skyggen med noe godt i glasset og hver vår bok. Da har vi det godt. Bare å være tilstede i nuet, sammen med hverandre og en god historie. For meg er det å leve livet fullt ut og jeg føler meg veldig priviligert.
Dette ser ut som det er en sterk historie fra Kreta.
Øyas hemmelighet historien om nazistenes okkupasjon av Kreta under andre verdenskrig – en fortelling om grusomheter, om mot og om hvor langt en mor er villig til å gå for å beskytte barna sine. Og det er fortellingen om bitre hemmeligheter som splittet en familie, og om tre kvinner som kommer sammen for å lege de sårene som har ødelagt to generasjoner.
Det hele begynte ved solnedgang 14. september 1943 …
Hele livet har Angie vært nysgjerrig på morens hemmelige fortid. Når hun nå er i gang med å planlegge bryllupet, har hun en sterk trang til å besøke den avsidesliggende landsbyen på Kreta der moren hennes vokste opp.
Angies gamle bestemor tar imot henne med åpne armer. Tiden er inne for å lette sitt hjerte og fortelle den historien som hun ellers ville ha tatt med seg i graven.
En bok for alle som likte Helenas hemmelighet av Lucinda Riley og Når sypressene hvisker av Yvette Manessis Corporon.
120.000 solgte eksemplarer i Storbritannia
Jodi PIcoult, Nitten minutter
Kjøpt selv
De som følger meg, vet at Picoult er min favorittforfatter og at jeg prøver å få tak i alle bøkene hun har skrevet.
Jeg har også en til stående i hylla, nemlig Ensom ulv.
Det er mange bøker i julistabelen og om jeg får lest alle, tja det får vi se.
Det er ikke sydenferie med solseng i år, så det kan være det blir mindre lest.
Men selv om jeg lager meg lesestabler, betyr ikke det at alle må leses denne måneden. Vi tar det som det kommer.
Som jordmor er det Lacy Houghtons jobb å ta imot nye liv. Hun hadde ikke ventet at sønnen hennes skulle ta liv. Men det er akkurat det han gjør en marsmorgen, da han går inn på en skole med våpen i stedet for bøker og dreper ti mennesker. Det tar nitten minutter
Lacy grubler på når hennes sjenerte 17 år gamle sønn ble forvandlet til et monster. Og er det hennes feil? Hun går gjennom fortiden for å lete etter spor, og begynner å innse at til tross for – eller kanskje på grunn av – alle hennes forsøk på å være en god mor, har hun egentlig aldri kjent sin egen sønn.
Og i det måneden har startet dumper en nydelig blå bok opp i postkassa og den har jeg så innmari lyst til å lese selv om jeg nok forstår det blir valgets kvaler utover i måneden siden det sikkert allerede er alt for mange.
Imogen Kealey, Frigjøringen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm, Feelgoodbøker
Ser ut til å være noe som faller i smak, basert på en sann historie
En medrivende historisk thriller basert på en av andre verdenskrigs mest fascinerende kvinner: den hemmelige agenten og heltinnen Nancy Wake. I sin tid befant hun seg øverst på listen over personer nazistene ville ha tak i.
For de allierte var hun en fryktløs frihetskjemper og superspion, en kvinne forut for sin tid. For Gestapo var hun et spøkelse, en skygge, verdens mest ettersøkte person. Hennes navn var Nancy Wake.
Nancy Wake er forlovet og bor i Marseilles da Frankrike blir okkupert. Som den fryktløse kvinnen hun er, blir hun trukket mot motstandsbevegelsen. Snart er hun beryktet, med kallenavnet Den hvite musen, og det utloves en en dusør på fem millioner franc til den som fanger henne.
Hun befinner seg øverst på nazistenes liste over ettersøkte personer da hun får vite at ektemannen er blitt arrestert for forrædersk aktivitet. I siste liten klarer hun å flykte til England, der hun får opplæring som spion, og hopper ut i fallskjerm over Auvergne i Frankrike. Der skal hun lede en styrke på syv tusen menn og kjempe mot tyskerne med alle midler. Hver kamp gjør at krigens slutt nærmer seg, men dette setter også hennes ektemann, som befinner seg i tyskernes fangenskap, i stadig større fare …
Filmatiseres med Anne Hathaway i hovedrollen.
“Hvilken fortelling! Og Imogen Kealey forteller den glimrende. Dette er mer enn en vanvittig spennende thriller: Nancy Wake er en heltinne av vår tid, like mye som i sin tid. Og det mest utrolige av alt, er at fortellingen er sann!” Andrew Taylor, forfatter
“En ekte pageturner, basert på en sann historie om en av andre verdenskrig største heltinner.” Ben Fergusson, forfatter
“Denne leste jeg fort, basert på den utrolige Nancy Wake, en ekte superheltinne. En forbløffende, pulserende og uforglemmelig fortelling, som er dyktig fortalt.” Jill Mansell, forfatter
“En sterk og modig beretning om en forbløffende kvinne i en utrolig tid, skrevet av en dyktig forteller. Levende, engasjerende og veldig gripende. En perle.” Robyn Young, forfatter
“En spennende debut (…) Med høyt tempo, levende beskrivelser og en troverdig heltinne. (…) dette er en filmatisk skrevet pageturner for de mange tilhengerne av krigsdrama.” Publishers Weekly
«Hennes utrolige historie har blitt fortalt før, men Kealey puster nytt liv i den ved å ta i bruk romanformen … spennende og velskrevet.» The Times
«Breddfull av nervepirrende spenning.» Sunday Mirror
«En superspennende og fullstendig fascinerende roman. Sett av nok tid til å lese, jeg ble helt oppslukt og nøt denne fantastiske boka.» Love Reading
«Dette er en spennende thriller fra andre verdenskrig, som er superklar for kinolerretet.» Booklist
Men nå har jeg ikke fortalt dem at jeg kanskje ikke når å lese alle.
Huset bærer fortsatt preg av ferie og da blir det mindre lesing på meg, som ellers i året har mye alenetid.
Ja prater ikke dere med bøkene deres?
Jeg prater med både bøkene og katten jeg.
Jeg innbiller meg til og med at jeg får svar.
Så engasjert går det an å bli eller skal man kalle det gal?
16 bøker ligger klar og venter.
Det er litt i meste laget for det kommer også tre bøker som skal leses i juryen i Bookis sin Ulestkonkurranse.
For det neste ble det beige bøker som fikk være med denne gangen med et unntak for den grønne Frida.
Og nå må ikke dere fortelle de som ligger nederst i bunken at de kanskje må tilbake i hylla igjen, for hvis de begynner å riste av sinne, vil kanskje stabelen rase.
I begynnelsen av hver måned presenterer jeg de som jeg planlegger å lese. Jeg skriver omtale av hver bok, for så i slutten av måneden samle alle omtalene i en blogg.
Og disse bloggene er umulig å få presentert hvis man ikke har plass å boltre seg på.
Benedict Wells’ debutroman fra 2008 utgis endelig på norsk våren 2020.
Becks liv er ikke noe å misunne ham. Det ble ingenting av musikerkarrieren, hans faste jobb som lærer kjeder ham, og kjærlighetslivet er en katastrofe. Men så oppdager han outsideren Rauli Kantas fra Litauen i klassen sin – et musikkgeni som både synger og spiller elgitar som en gud. Som manager for denne mystiske gutten prøver Beck en siste gang å bevise noe for seg selv, men han har ingen anelse om hva han begir seg ut på …
Becks siste sommer er en tragikomisk roman om tapte sjanser og gamle drømmer, om kjærligheten, Bob Dylan og en roadtrip til Istanbul. Om en magisk sommer der på nytt alt synes mulig – og der alt står på spill. Snål, morsom, klok og rørende.
Benedict Wells har vært en av de virkelige store sensasjonene på det tyskspråklige bokmarkedet de siste årene. Etter godt salg av sine to første romaner, slo han definitivt gjennom med Ut av ensomheten, som lå sammenhengende i toppen av de tyske bestselgerlistene i nesten to år, og som ga ham bl.a. EUs litteraturpris. Wells har imponert både kritikere og bransjefolk – men fremfor alt har han nådd frem til helt nye lesergrupper. I Tyskland snakker man om Wells-leserne som en egen ny gruppe i markedet.
Benedict Wells har laget en egen spilleliste til boka.
Dronningen er en debutbok, en krim. Jeg ser at de som har lest den har likt den så jeg er spent, selv om jeg i utgangspunktet ikke er så glad i bøker om konger og dronninger og presidenter.
Forfatteren havnet i et annet innlegg, om glede, fordi hun var så glad for at boken nå var utgitt.
Hun er dronningen av Norge. Familiens overhode. Makten, tronen og slottet er hennes liv.
Kongelige fra hele Europa, samfunnstopper, regjeringen, eliten og kjendiser ankommer Slottet for å delta på en gallamiddag med slottsball. Alle vet at dronningen skal presentere en historisk kunngjøring. NRK, TV2, CNN, BBC og kjendispressen er der.
Hele verden følger med. Plutselig kollapser den nøye planlagte kvelden i et spektakulært kaos. En halsbrekkende jakt på liv og død gjennom slottets verden starter.
Noen fra innsiden er desperate etter å gi dronningen og monarkiet et dødsstøt.
Dronningen og de få hun kan stole på, står ansikt til ansikt med den utenkelige muligheten: Alt de lever for, kan gå tapt for alltid, om de ikke klarer å avsløre komplottet i tide.
Denne intenst spennende krimromanen tar deg med inn i en lukket verden og lar deg oppleve et slott fra innsiden.
Karin Kinge Lindboe, Far og Sachsenhausen Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold
Dette er en av bøkene i posen med bøker jeg fikk av forlagssjef og forfatter Myriam Bjerkli, når jeg fikk komme på besøk til forlaget.
«Så fikk jeg endelig brevet. Kjente igjen skriften hennes med det samme. Det var fra Mia. Lieber Steff …
Jeg lukket øynene før jeg leste videre. Det var som om hjertet mitt hadde fått en ny lyd.
Angret hun, tenkte jeg, angret hun på at hun hadde gjort det slutt? Nå som hun visste at jeg satt her, visste at jeg var fange i Sachsenhausen?
Jeg tenkte at hun måtte jo angre. Hun var nødt til å angre, det hadde vært oss to så lenge. Likevel torde jeg nesten ikke å lese videre.»
Vi satt i hagen i Stavern og far fortalte om krigen.
Han snakket mye om den tiden nå nesten bestandig.
… Jeg vil skrive ned din historie, far, sa jeg.
Får jeg lov til det?»
***
I «Far og Sachsenhausen» forteller Karin Kinge Lindboe farens egen gripende historie om krigen, om oppholdet i fangeleiren, om lidelsene, om kameratskapet, om lengselen hjem.
Kelly Rimmer, Alt det vi ikke kan si
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Jeg gleder meg til denne. Mange av disse feelgoodbøkene er hjerteskjærende historier. Mange tror at siden de selges i matvarebutikker er det bare romantisk suppe men det er ofte helt feil.
Jeg har lest mange sterke historier i år. Her er noen av dem:
I 1942 er Europa i krigens nådeløse grep.
Like bortenfor teltene til den russiske flyktningleiren som er blitt hennes hjem, gifter en ung kvinne seg. Denne avgjørelsen vil endre livet hennes … og en sannhet forblir begravd helt til det neste århundret.
Alina Dziak har helt siden hun var ni år gammel, visst at hun en dag skulle gifte seg med bestevennen Tomasz. Nå er hun femten, og de er forlovet. Alina bekymrer seg ikke over at nazisoldater nærmer seg den polske grensen. Naboene sier at tyskerne ikke er noen trussel, så derfor drømmer hun heller om den dagen Tomasz vender hjem fra universitetet i Warzawa, og de kan gifte seg.
Men gradvis blir hverdagen overskygget av naziokkupasjonen, og Alinas lille landsby blir splittet av frykt og hat.
En dag forsvinner Tomasz. Alina svever mellom håp og fortvilelse mens hun venter på å høre fra Tomasz, og samtidig forsøker å unngå oppmerksomheten til soldatene som patruljerer foreldrenes gård.
Kelly Rimmer fletter sammen en emosjonell og gripende fortelling om to kvinner i en handling som beveger seg mellom det naziokkuperte Polen og et hektisk, moderne familieliv på 2000-tallet.
“Kelly Rimmer har overgått seg selv. Hvis du bare har tid til å lese én bok i år, så velg denne! Og ha kleenex i nærheten.” Fresh Fiction
“En intens fortelling om overlevelse, motgang og hjertesorg.”-New York Journal of Books
“Tilhengere av Nattergalen og Syrinpikene vil elske denne (…) En poetisk og uforglemmelig fortelling.” Pam Jenoff
“Rimmer lar handlingstrådene i nåtid og fortid utvikles så godt at de to kvinnenes historier bindes sammen på en utrolig gripende måte.” Booklist
Jeg har lest og likt veldig godt de to første bøkene fra krigen i Norge som Nistad har skrevet. Bøkene er basert på historier fortalt av sannhetsvitner. Askefall er innkjøpt av kulturrådet.
Jeg ser derfor frem til å lese den siste, Askefall.
Sykepleieren og jordmoren Elise blir en del av krigen når Hitlers stolthet slagskipet Tirpitz får base nær Alta i 1942. Den tyske soldaten Karl som med nød og neppe overlevde angrepet på Narvik i 1940, er om bord. Tirpitz truer Murmansk-konvoiene som frakter livsviktig krigsutstyr til russerne, og de allierte angriper slagskipet igjen og igjen. Alta flommer over av soldater, kollaboratører, spioner . og jenter som har kommet i ulykka. I Berlin melder Karls kjæreste Liesel seg frivillig. Hun gjør alt for å oppfylle Hitlers visjoner og blir sykepleier i en av leirene rundt Krakow. Høsten 1944 snur krigslykken for alvor. Russerne fosser frem på østfronten, og en halv million tyske soldater flykter sørover gjennom Finnmark. Bak seg brenner de alt, Finnmark står i flammer og sivilbefolkningen tvangsevakueres. I Tyskland står Berlin for fall. Både Karl, Elise og Liesel kjemper på hver sin kant for ikke å gå til grunne i ruinene.
«Askefall» er en historisk roman inspirert av virkelige hendelser fra krigen i Nord-Norge og Europa. Men det er også fortellingen om menneskers vilje, håp og overlevelsesevne når alle valg er umulige. Hva må mennesker gjøre for å overleve og hva står igjen når freden kommer og asken har lagt seg?
«Askefall» er tredje og siste bok i en serie frittstående og avsluttende romaner hentet fra krigen i Nord-Norge og Tyskland. «Seks dager i april» er den første og «Den tapte våren» den andre i serien.
Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold.
Jeg leser jo veldig variert og når jeg så Adresseavisa kalte Ta på meg, en litterær perle, ja da fikk jeg lyst til å lese den, så får vi se om jeg er enig.
En mor og datter møtes på et hjem for eldre. De to har alltid hatt et komplisert forhold, og datteren har en nagende følelse av at det er noe hun burde ha forstått. Hvorfor støter hun stadig på elefanter i aviser, i radio, på tv og internett. Kan de hjelpe henne å forstå? Hun begynner å notere på små lapper.
Sonja Holterman, Gå med meg
Leseeksemplar fra Liv forlag, forlagshuset i Vestfold.
Denne måneden har jeg med mange bøker som har ventet en stund og Gå med meg, er en av de.
Jeg har lest Frostgraven, av samme forfatter og ser at jeg var litt middels fornøyd så da er jeg spent på hvordan jeg vil like denne.
Flere tusen unge er samlet til russetreff i Kongeparken. På en høyde over parken ligger en kvinne. Hun har på seg en gammel russedress fra 1990 med et hvitt kors teipet på buksebeinet. Mens ungdommene fester starter jakten på kvinnens morder.
Krimjournalist Ira Torgrimsson er blitt mor, og vil hjem til datteren i Oslo, men russedrapet fører henne til Jæren. Hun nøster opp historien om Kristine, og hennes oppvekst som var preget av streng tro, skam og foreldres forventninger.
Kriminalromanen «Gå med meg» handler om Kristine og hennes oppvekst i et kristent miljø på Nord-Jæren på 80-tallet. Kristine er en del av en kristen gjeng. Hun og vennene drar på konserter og møter, og har et sterkt samhold. Men troen, den sosiale kontrollen og skammen truer med å splitte dem.
Fortellingen om Kristine beskriver et kristent samfunn som utøver sterk sosial kontroll over barn og unge, like sterkt som det man kritiserer det muslimske miljøet for. Den viser også de interne rangeringene som foregår i et lukket religiøst miljø, hvor de som tilhører bedehuset har en streng, bibeltro livsførsel, mens kristne i statskirka er mer løsslupne i forhold til valg av partner, sex før ekteskapet og alkohol. Samtidig skildres de fine og trygge ved det å det å være ung og tilhøre et kristent miljø. Bokas tema er religion, odel, skam og svik.
Sarah Lark, Et håp ved verdens ende
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Mange er veldig glad i Sarah Larks bøker fra New Zealand. Dette er en fjerde bok, en som kan leses frittstående. Den har ligget på vent en stund her for jeg var ikke ferdig med de tre første og ville lese de først.
Jeg ser at det er tre år siden jeg begynte på serien så nå er det greit å fullføre den. Det har vært fine bøker.
Et håp ved verdens ende er en stand-alone, men gir oss et gjensyn med noen av personene fra Sarah Larks populære New Zealand-trilogi, men mest av alt er det en historie om å mestre sin skjebne og finne lykken i et dramatisk kapittel i verdenshistorien.
Det er 2. verdenskrig, og den snart 19 år gamle Helena fra Polen befinner seg i Persia. Hun og søsteren Luzyna har blitt befridd fra Stalins fangeleirer i Sibir, og er sammen med andre foreldreløse barn blitt sendt til en leir i Persia. Nå skal noen av dem få en ny fremtid i New Zealand, og Helene øyner håp om å kunne begynne et nytt liv langt unna krigens redsler. Men bare én av søstrene får muligheten til å reise.
Samtidig forlater James McKenzie New Zealand for å bli flyger i det krigsherjete Europa. Mot foreldrenes vilje verver han seg for å kjempe for frihetens idealer. Skjebnen fører James’ og Helenas veier sammen …
Leif Enger, Ned til elva
Kjøpt selv.
Jeg likte svært godt Når sola vender tilbake, vil vi vite. Den fikk jeg av Press forlag.
Jeg kjøpte derfor Ned til elva og er spent på om jeg liker den like godt.
Enger lar oss møte elleve år gamle Reuben Land, en astmatisk gutt i Midtvesten en gang på 1960-tallet, en forteller som ikke nøler med å tro på mirakler. Han har vokst opp sammen med en far som kanskje var liten i verdens øyne, men som likevel forvaltet store krefter.
Nå er Reuben på vei gjennom Midtvesten sammen med søsteren og faren, på leting etter sin eldre bror: en rastløs ung mann som har vært på kant med loven og nå står overfor en omstridt drapstiltale.
Reisen blir både en odyssé og en åpenbaring – et intenst møte med det amerikanske landskapet, med menneskene, og med den kjærligheten som gjør det mulig å trosse selv de frykteligste fiender.
Per Lars Tonstad, Aldri så galt at det ikke kan bli verre.
Et leseeksemplar fra Forlaget calliidlagadus
Dette er en roman som ble sendt meg fra forlaget samtidig som jeg fikk Heksetriaden.
Det kan se ut som en humorbok og i og med at jeg ofte har vansker med humor, er ikke dette en bok jeg automatisk ville plukket i handlekurven. Samtidig liker jeg å lese nettopp bøker jeg ikke selv ville valgt så jeg gir den en sjanse.
Dette er en ellevill beretning om grenseløs optimisme. Og noen fiaskoer. Når man beskylder en veterinær for å være dopet på blomkål, blir det bråk. Kanskje var det ingen god idé å reise på helgetur til Russland med PIN-koden til kommunekassa i lommen. Samlivet i ektesengen blir spesielt når mann og kone er agenter for hvert sitt land. Kræsj-Eilert er ikke et dugende navn for en pilot som skal fly turister.
Suksessen er ikke garantert når elektrikeren markedsfører selskapet sitt i et annet land under samme navn som en fryktet kjønnssykdom.
Sultne og tørste hunder spiser og driter gull!
Her er galskap og virkelighet fra eksotiske liv i nord. Mennesker som så gjerne vil lykkes, de prøver og feiler, men gir aldri opp.
Og over alt og alle hviler den truende og ødeleggende storpolitikken.
Danny Scheinmann, Tilfeldige tegn på heroisk kjærlighet
Kjøpt selv.
Dette er et impulskjøp fra en av de gangene jeg ikke har klart å motstå den magnetiske kraften bokhandelen har på meg.
Jeg aner ikke hva som venter meg.
…en frodig og romantisk roman? Hmmm, jaja. Jeg finner både erotikk og romantikk kjedelig, så håper det ikke er store doser.
To fortellinger om kjærlighet
To fortellinger om tap
Én stor følelsesmessig reise
1917. Moritz Daniecki har overlevd ved fronten i 1. verdenskrig. Men til hvilken pris? Forlatt i den sibirske villmarken er han fast bestemt på å vende tilbake til sin elskede Lotte; minnet om hennes kyss har holdt ham i live gjennom krigen. En umenneskelig reise over de russiske stepper ligger foran ham. Vil han klare reisen? Og vil hun fremdeles vente på ham?
1992. Leo Deakin våkner opp på sykehus et sted i Sør-Amerika. Kjæresten Eleni er død, og Leo vet ikke hvor han er eller hvordan hun døde. Han klandrer seg selv for tragedien og blir dratt inn i en ond spiral av fortvilelse. Men Leo skal oppdage noe som vil forandre livet hans helt.
I denne fantastiske debuten tegner Danny Scheinmann et dramatisk portrett av to menn som overlever ved hjelp av minnet om kjærligheten.
Lasse Gallefoss, Krigernes fred
Leseeksemplar fra Aschehoug forlag.
Dette er også en jeg har hatt liggende en stund på vent. Jeg ser den får gode omtaler av de som har lest den.
Det er et annerledes omslag og jeg er litt sånn at omslag frister meg eller de interesserer meg ikke og dette omslaget ble litt anonymt for meg og har ikke ropt høyt nok, men nå har jeg sett så mange fine omtaler at nå må den leses.
Det er dette jeg synes har vært litt spennende disse månedene jeg har hatt fargeutvelgelse. Plutselig velger jeg andre bøker enn jeg vanligvis ville ha gjort. Skrekk og gru hvordan velger jeg hvis alt blir e-bok og jeg ikke får holde i bøkene lenger.
Annen verdenskrig er over, og seierherrene styrer landet. Under okkupasjonen var Storm Steinset dobbeltagent for motstandsbevegelsen. Organisasjonen han spionerte for, er fortsatt hemmelig, så kollegene ved Oslo politikammer tror han var nazist. Når flere politimenn som jobbet for tyskerne blir funnet drept med samme torturmetoder de selv benyttet under krigen, havner Storm på drapsmannens dødsliste. Men han blir også involvert i saken som etterforsker.
Storms makker er politiets yngste fullmektig, Robert Rødberg, som alltid har drømt om å bli en helt. Under krigen vervet han seg til de norske styrkene, men havnet aldri i kamp. Så kom freden, og freden tilhører krigerne. Nå får Robert en ny sjanse til å kjempe for Norge.
Jakten på morderen tar Storm og Robert inn i hemmelighetene i Norges nye maktsirkler. En ny krig står i fare for å bryte ut, en krig der hemmelighetene fra den forrige kan få deg drept.
Tore Renberg, Du er så lys
Kjøpt selv
Bokklubben er så smart at de gir bort gavekort innimellom. Får jeg kr 100,- å kjøpe bøker for, må jeg jo bare. Jeg klarer ikke si nei, selv om jeg må handle for mer for å få gratis porto.
Tore Renberg er en forfatter jeg ikke har lest noe av, men som jeg er nysgjerrig på.
Kva kan vi eigentleg vite om livet til dei andre? Det er eit nytt år i den lille bygda. I gata til Jørgen og Vibeke kjem det glede og endring når ein familie på tre flyttar inn i nabohuset. Faren Steinar er noko for seg sjølv, det står liksom ein eigen vind om han. Dei to familiane blir gode vener, men når fedrane reiser på fotballtur til London saman, får Jørgen sjå noko som gjer han uroleg. Det viser seg at Vibeke kjenner på den same uroa. Kven er Steinar? Kva held han på med? Kva er det som gøymer seg i krafta hans? «Du er så lys» er Tore Renbergs trettande roman. Det er ei nervepirrande og gripande bok om det vi ikkje får auge på. Sjølv om det utspeler seg like framfor oss.
Magnhild Haalke, Allis sønn
Leseeksemplar fra Aschehoug
Allis sønn ble gitt ut i 1935. Aschehoug gir ut en del bøker på nytt, noe som jeg finner spennende.
Jeg ser at Allis sønn er godt likt av de som har lest den og gleder meg til å lese den.
Elling vokser opp i et fattig fiskevær på Trøndelagskysten. Han er en kreativ kunstnerspire, som stikker seg ut blant klippfisksaltende øyværinger uti fjordlandskapet. Alli er bekymret for sønnens annerledeshet, og vil beskytte ham fra omverdenen, men ender kanskje med å skade ham mer enn hun beskytter. Boken er et dyptpløyende psykologisk drama som stiller spørsmål ved hva omsorg og beskyttelse er, og om hvilke forventninger samfunnet har til morsrollen, og hvordan en mor og et barn kan få rom til å være seg selv.
Allis sønn er Magnhild Haalkes (1885-1984) debutroman fra 1935, en bok som plasserte henne blant våre fremste diktere. Romanen fikk strålende anmeldelser hjemme og ute, blant annet i New York Times. Dessverre har Haalkes forfatterskap likevel ikke den plassen i det kollektive minnet som det fortjener. Denne glemte perlen av en roman gjenutgis våren 2020, med et forord av Monica Isakstuen.
«Kryss i taket for en flott og betimelig nylansering av en av de beste norske debutromanene fra forrige århundre!» Terje Eidsvåg, Adresseavisen (Terningkast 6)
«Glemt roman med klassikerkvaliteter. Magnhild Haalkes debut fra 1935 er sjokkerende god. (…) en psykologisk sensitivitet som gjør den til et av de mest innsiktsfulle mor og barn-portrettene jeg noen gang har lest. Med Allis sønn leverer forfatteren en eksistensiell thriller av en roman og historien om hvordan et oppvakt, kreativt barn går til grunne.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
«Uhyre sterkt portrett av eit uvanleg barn. Den 85 år gamle romanen «Allis sønn» har ikkje mista krafta til å sjokkere og opprøre lesaren. Portrettet av vesle Elling er ei djupt urovekkjande historie om kor gale det kan gå med eit barn som ikkje får lov til å bruke evnene sine.» Marta Norheim, NRK
Nina F. Grünfeld, Frida
Leseeksemplar fra Aschehoug
Frida skiller seg ut i bokbunken ved å være grønn men jeg tror at boken er så sterk at den får være med i auguststabelen.
Dessuten er det med farger bare for moro, derfor kan det også være unntak.
Jeg håper å få lest denne i august.
«Hun var alltid i politiets søkelys, jaget i by etter by, prostituert i 15 år. Hun ble drept og forsvant. Nå er Frida Grünfeld løftet fram for all ettertid, i en bok som forteller europeisk historie av sjeldent merke. Her skildres nazismens fremvekst, Holocaust nedenfra, og innenfra, og direkte – så leseren nesten mister pusten. Ikke minst har Nina Grünfeld gravd fram sosialhistorie man sjelden leser om.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 5)
Første gang Frida Grünfeld ble registrert i en politisak, var våren 1931. Hun var jødisk, prostituert, mistenkt for spionasje – og hun var gravid.
Frida ble født i Østerrike-Ungarn i 1908 og levde et omflakkende liv i Sentral-Europa. Hun fødte sønnen Berthold og satte ham bort da han var bare én uke gammel. Han kom senere til Norge som flyktning og ble en av våre mest kjente psykiatere.
Men hva skjedde videre med Frida? I denne boken drar barnebarnet Nina F. Grünfeld tilbake og leter etter farmoren sin. I avhør, rettsdokumenter og arkiver finner hun små spor og opplysninger, og hun ser hvordan nettet snører seg stadig tettere rundt henne. Myndighetene var ute etter slike som Frida. Så kom nazistene til makten.
Historien om Frida er en rystende fortelling om tilhørighet, savn og tap.
«Frida er blitt en smertefull, nervepirrende og velkomponert bok. Grünfeld makter å skrive frem en historie som henger sammen .- uten å ta seg for store friheter.» Ingunn Økland, Aftenposten
«Til tross for alt det som ikke lot seg finne ut, har Nina Grünfeld på mesterlig vis skildret en ung jødisk kvinnes omflakkende liv i et Sentral-Europa der både grenser, lojaliteter og normer var i oppløsning mellom krigene.» Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5)
Denne ser veldig lett ut, men jeg vil ikke være forutinntatt og jeg har sett veldig mange fine omtaler og kun et par som ikke har likt de.
Den skal derfor leses
Om Mysteriet Amy Snow
Som nyfødt blir Amy etterlatt i snøen for å dø. Den vakre arvingen Aurelia Vennaway er den som finner henne og tar henne med seg hjem, redder livet hennes og gir henne navnet Amy Snow. Amy får ingen kjærlig oppvekst, men hun og Aurelia er nære som søstre. Da Aurelia dør som tjuetreåring, faller hele Amys verden i grus. På toppen av det hele blir hun forvist fra herskapsboligen og må klare seg selv. En dag mottar Amy en pakke som inneholder en pen sum penger og et brev fra Aurelia. Brevet avslører at hun har holdt noe hemmelig fra Amy, og fra graven sender hun Amy fra den ene siden av England til den andre. Der venter en overraskelse som vil endre hele livet hennes
Jeg har ikke lest en eneste Mehlum-bok enda, men jeg har mange i hylla. Mangler kanskje noen i serien om Sven Foyn.
De har blitt med på ferie før og blitt med hjem igjen, så de er litt reisevant.
Vi prøver på igjen. Blir de ikke lest nå, lover jeg at de skal få være med på neste tur også.
Veien fra oppvakt skolejente til narkotikadødsoffer ble mistenkelig kort for Cecilie. Og når politiet velger å betrakte saken som nok en tilfeldig overdose, påtar tønsbergadvokaten Svend Foyn seg sitt første oppdrag som etterforsker. Bak småbyens pyntelige fasade finner han ikke bare et brutalt narkotikamiljø, men også dystre forbindelser til mennesker i helt andre miljøer – og til deres fortid. Kritikerroste Jan Mehlum er en av landets fremste kriminalforfattere og har blant annet vunnet Rivertonprisen for beste norske kriminalroman (Kalde hender, 1998). GYLNE TIDER er den første boken i serien om Svend Foyn.
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.
