Jeg er inne i en kriminell periode utenom en uke på Gran Canaria. Jeg har mange krimbøker i bokhylla jeg ikke har lest. Jeg har derfor fokusert på de nå etter jul og da forfattere jeg ikke har lest før.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Først ute var Kjetil Try, Frels oss fra det onde.

Jeg ble ikke helt hektet her. Jeg synes det er vanskelig å sette ord på hvorfor man liker en krim og ikke en annen. Blir litt rart for meg når forfatteren skriver at en far lar en tiårig  datter sitte på nettet og chatte i timesvis med 16 år gamle gutter hun ikke kjenner, uten en eneste kommentar til at det kanskje ikke er helt på sin plass og når hun til og med sier at hun skal ut og treffe en ukjent 16 åring uten at faren mukker. Hmmm, nei, rimer ikke helt for meg. Kan hende jeg leser flere av Try, men mange går før han.

All tekst i kursiv er hentet fra Bokklubben.
Ny intens krim fra Kjetil Try Hvem skjuler seg bak profilene på alle nettdatingstedene? Hvordan kan en kvinne på jakt etter kjærligheten egentlig vite om den tilsynelatende fornuftige mannen er den han utgir seg for å være? Da Nadija Hadzics tiårige datter kommer hjemom for å hente en gjenglemt mattebok, finner hun moren drept på gulvet i leiligheten. Et langt snitt går fra overleppen til underlivet, og kroppen er fylt av vaskepulver. Det eneste som mangler i leiligheten er kvinnens Mac. Etterforskerne Rolf Lykke og Parisa Sadegh stilles overfor titusentalls potensielle mistenkte, en jungel av mulige motiver, og en gjerningsmann som ikke nøler med å slå til igjen.

Ivrig startet jeg på neste møte med ny forfatter for meg. Thomas Enger. Boka er Blodtåke.Helt ok krimbok. Det er den tredje boken med Hovedpersonen Henning Juul og jeg ble ikke så hektet at jeg hiver meg over og kjøper alle de andre. Synes hovedpersonen var litt kjedelig. Ikke sånn som den jeg leste forrige måned, Mannen som ikke var morder av Hjorth & Rosenfeldt. De skal jeg kjøpe flere av. Enger får vente, men prøver nok en til, hvis jeg finner en  på salg. 

Dette er tredje frittstående kriminalroman med Henning Juul. En drapsmann på hevntokt: En eldre kvinne blir funnet drept og brutalt mishandlet på et sykehjem i Oslo. Alt tyder på at gjerningsmannen bar på et voldsomt raseri. En anonym trussel: Justisminister Trine Juul-Osmundsen blir anklaget for å ha seksuelt trakassert en yngre mannlig politiker. Saken utløser et mediehysteri, og hun mottar samtidig en advarsel: Gå av, ellers vil den egentlige sannheten komme for en dag. En mann på jakt etter svar: Journalisten Henning Juul blir satt på sykehjemsaken, men klarer ikke å la være å engasjere seg i mediestormen rundt sin egen søster, justisministeren. Snart oppdager han sannheter som ikke tåler dagens lys. Så slår drapsmannen til igjen. Han har fremdeles noe å hevne.

Så ble det en ferietur med lektyre på solsengen. Det ble med en krim dit også. Skyggegutten av Carl-Johan Vallgren. Ja, den likte jeg. Det blir nok flere Vallgrenbøker i hylla mi etterhvert. Spennende og annerledes og interessant.

Første bok i en ny noir-krimserie med Danny Katz i hovedrollen. Sommeren 1970 forsvinner en liten gutt fra en T-banestasjon i Stockholm. En fremmed kvinne tar ham i hånden og går derfra. Gutten er borte. Mange år senere forsvinner også guttens bror, Joel Klingberg. Joels kone henvender seg til Danny Katz for hjelp. Danny er Joels venn fra forsvarets tolkeskole. Katz går motvillig med på å hjelpe og oppdager snart at det finnes flere hemmeligheter i den mektige Klingberg-familien. Skyggegutten er en intrikat krim som utspiller seg i Stockholm, og et besettende familiedrama med røtter til Karibien. Med Skyggegutten innleder Carl-Johan Vallgren en serie noir-krim med Danny Katz i hovedrollen

I mellom Cavaglassene ved bassengkanten måtte jeg ha avbrekk fra kriminaliteten.

Somrenes bok,Emylia hall. Kjedelig for meg. Kan hende mange synes denne er kjempekoselig men for meg var det en tynn historie. Jeg er jo et følelsesmenneske av dimensjoner, men nei, tørket ikke en tåre.

Hver sommer forlater Beth Lowe sin engelske far og tilbringer to lykkelige solrike uker med sin mor på landsbygda i Ungarn. Inntil en utilgivelig løgn ikke kan holdes tilbake lenger. Beth Lowe har fått en pakke i posten. Pakken inneholder et brev der det står at moren Marika, som Beth mistet kontakten med for mange år siden, er død. Men den rommer også et fotoalbum Beth aldri har sett før. Albumet, med påskriften «Somrenes bok», er morens hyllest til de sju fantastiske somrene Beth tilbrakte i Marikas fødeland Ungarn i barndommen og tenårene. Det var en tid da Beth gikk på stram line mellom skilte foreldre bosatt i to vidt forskjellige land. Men de berusende ungarske somrene fikk en brå slutt det året Beth fylte seksten. Siden da har ikke Beth tillatt seg selv å tenke på livet med Marika. Men «Somrenes bok» tvinger fortiden – mer levende, mer smertefull enn noen gang før – til overflaten igjen. «.. deilig lesning som smaker av kirsebærsorbet, kokosoljesolkrem og brennhet gulasj med masse paprika.»

Heldigvis hadde jeg en til i kofferten. Bakerens datter, Sarah McCoy. Den hoppet veldig i tid og steder, så man måtte ha tunga beint i munnen, men dette var en bra bok synes jeg. Jeg anbefaler den på det varmeste.

En hjerteskjærende roman med tråder tilbake til et lite tysk bakeri i Garmisch og 2. verdenskrig. Garmisch, 1945. Elsie Schmidt lever et lukket liv blant duftende kaker og gjærbakst i familiens bakeri. Hun er en naiv tenåring . like klar for sin første slurk champagne som for sitt første kyss. Krigen er i sin sluttfase, men Elsie og familien har blitt skånet for de verste redsler av en høytstående nazioffiser som ønsker å gifte seg med henne. Da en jødisk guttunge på rømmen banker på døren på selveste julaften, forstår Elsie at det å åpne døra vil sette alt hun elsker, i fare. Seksti år senere jobber den amerikanske journalisten Reba Adams med en artikkel for lokalavisen i El Paso, Texas. Arbeidet bringer henne til et koselig tysk bakeri, som blir drevet av en eldre kvinne, Elsie, og datteren hennes. Reba oppdager raskt at Elsie er tynget av minner, og litt etter litt kommer Elsies gripende historie for dagen. Underveis blir de begge tvunget til å se seg selv i et nytt lys, trekke glemselens slør av fortiden og finne frem evnen til å tilgi.

Vel hjemme igjen kom jeg til en ny krimbok jeg falt for. Akademimordene av Martin Olczak. Den var en av de 17 bøkene jeg fikk når jeg vant vårsleppet til Juritzen forlag for et par år siden. Digget den og den ble lest ferdig i løpet av nattens mulm og mørke. Tydelig inspirert av Dan Brown, men nå digger jeg han også. Jeg greide ikke legge den fra meg før den var ferdig lest.

På dagen 100 år etter forfatteren August Strindberg døde, skytes en mann i hjel i en park i Stockholm. Først tror man at han var et offer for et ran som gikk galt. Ingen tenker noe særlig over at mannen var en del av den ærverdige svenske kulturinstitusjonen Akademiet, som også deler ut Nobelprisen i litteratur. Men dagen etter myrdes ytterlige fire Akademi-medlemmer. Selv om politiet forsøker å beskytte de 18 gjenværende Akademi-medlemmene, tas de av dage en etter en. Unge Claudia Rodriguez fra drapsavsnittet mistenker at hun står overfor et litterært mysterium. Jakten fører henne til gamle arkiver med dokumenter som er blitt holdt hemmelig i over hundre år. Men vil hun løse gåten tidsnok til å redde livene både til de gjenværende Akademi-medlemmene og seg selv?

Gutten i kofferten, Kaaberbø og Friis. Jeg har to bøker av dem i hylla men ble skuffet over denne første. Den ble kåret til årets danske krim i Danmark i 2008 og jeg tror nok at mange synes den er kjempespennende, men nok en gang var det bare sånn at jeg ikke likte å lese den. Jeg ble ikke glad i hovedpersonen, skjønner at det kan høres teit ut, men jeg er sånn at jeg må like å følge en hovedperson. Jeg var på en tilstelning med Henning Mankell for mange år  siden og han fortalte at han la til Wallander, livstilssykdommer, for å alminneliggjøre han. Når Wallander fikk diabetes, tror jeg det var, da økte leserantallet. Vi lesere liker å bli glad i de vi skal følge, så rar er vi, mange av oss. Hvem digger vel ikke Carl og persongalleriet i avdeling C, i Jussi Adler-Olsens bøker. Så nei, jeg ble ikke glad i Nina Borg. Jeg har en bok til, men den blir ikke lest enda, den får ligge på lager en stund.

Den første boken i en krimserie om Røde Kors-sykepleier Nina Borg. En liten gutt blir funnet i en oppbevaringsboks på Hovedbanegården i København. Hvorfor?;I kofferten lå det en gutt. En naken, lyshåret gutt; liten og spinkel, neppe mer enn tre år gammel. Han lå med knærne helt opp til brystet, brettet sammen som en skjorte, ellers ville han ikke fått plass. Øynene hans var lukket, og huden lyste hvit. Sjokket fikk Røde Kors-sykepleier Nina Borg til å ramle bakover. Det var først da hun så at leppene hans skilte seg litt, at det gikk opp for henne at han var levende. Nina Borg arbeider med flyktninger i Danmark, både over og under jorden, og hun er vant til nødssituasjoner. Hun lever en stor del av livet i en verden som andre sjelden ser, en verden fylt av utpresning, menneskehandel, mishandling og unødvendig død, en verden der barn forsvinner hver eneste dag uten at noen stiller spørsmål. Men Nina er ikke flink til å lukke øynene. Da hun finner den lille gutten i en koffert i en oppbevaringsboks på Hovedbanegården i København, forsøker hun å finne ut hvem han er, og hvor han kommer fra. Hun har bestemt seg for at dette barnet ikke skal få lov til bare å forsvinne. Det viser seg å være en livsfarlig beslutning.Lene Kaaberbøl og Agnete Friis er et nytt par i dansk kriminallitteratur.

Jeg tenkte at nå må jeg ha et krimavbrekk igjen. Fant frem en til av de bøkene jeg vant hos Juritzen. Den skulle være morsom.
Mannen som ikke ville hjem, Roger Pihl. Beklager Herr Pihl. Jeg synes den var kjedelig og dum, så jeg var glad det ikke var så mange sidene annet enn at jeg pløyde fort igjennom den. Satire i verdensklasse, ja da er den verden liten synes jeg.

MANNEN SOM IKKE VILLE HJEM Lengter vi ikke alle etter evig omsorg? Han er gründer. Den eneste som tar ansvar i firmaet. En frontfigur i næringslivets hensynsløse kappløp. Inntil en bil kjører inn i ham mens han sykler. Innlagt på sykehus får han endelig hvile. Ingen forpliktelser. Omsorg fra kvinner. Han har kommet til himmelen, og nå vil han ikke hjem. Han tar feil medisiner. Han skader seg selv. Når operasjonen er satt opp, later han som om han går seg bort. Han vet at han ikke kan være der til evig tid. Eller – kan han? Sykehusets irrganger skjuler et mysterium. Hvem er den fordekte, rødhårete mannen med sotete ansikt? Hvor blir det av den gamle som går gjennom korridorene med en marsipankake med tallet ” “25” ” på? Kan det være andre som ønsker å leve resten av livet på sykehuset? Har noen gjort det før ham – og fått det til?

Nå har jeg tatt fatt på Villa Magdalena, av Santa Montefiore. Jeg fikk den for å skrive omtale og er litt spent for jeg har ikke lest de to første av henne, men hun er veldig populær blitt, så jeg er litt spent.