Emylia Hall er forfatteren bak Somrenes bok, en bok som ikke falt helt i smak hos meg. Jeg krysset fingrene for at Jeg ville like denne bedre da jeg har sett mange fine omtaler.
Dette ble for kosete og enkelt for meg dessverre. Dette er boken for de som elsker lettere underholdning og det vet jeg mange gjør. Det viser alle de gode omtalene i bokgruppene. En slik bok mange liker nå om sommeren og i ferietiden.
På øya Elba utenfor Toscana, omgitt av olivenlunder og sitrontrær, ligger Hotel Mille Luci. Det er et sted folk vender tilbake til gang på gang, sjarmert som de blir av den avslappede atmosfæren, den herlige maten og ikke minst av den vennlige hotelleieren Valentino. På hotellet med de tusen lys kan man leve la dolce vita, det søte liv.
Så en dag ankommer reiseskribenten Kit det idylliske hotellet. Hun virker ved første øyekast som en helt vanlig gjest, men det er hun langt ifra. Kit bærer med seg en hemmelighet som kan ryste grunnen hotellet er bygget på, og endre livene til alle som er tilknyttet Mille Luci.
En stemningsfull historie om tap, svik og forsoning, fortalt med en varme og skjønnhet som en italiensk sommer.
En bok å drømme seg bort i.
Ny, herlig roman fra forfatteren av Somrenes bok.
«Poetisk, ømt, solvarm, romantisk – den perfekte sommerlesning.» Susan Fletcher
«Hotellet med de tusen lys tok pusten fra meg. Den var alt en god bok skal være. Hvis du skal ta med deg én bok på ferie, la det være denne. Og om du ikke kommer deg på ferie, er den like god!» Veronica Henry
«En hjertefølt historie om identitet, familie, sorg og kjærlighet, fylt med varme, medfølelse og en herlig porsjon italiensk solskinn. Halls omtanke for sine skikkelser springer mot deg fra boksidene, og hun beskriver landskapet stemningsfullt og vakkert. Sann mine ord – denne boken kommer til å få deg til å bestille billett til Elba.» Hannah Beckerman
Jeg har lest tre bøker til, som er utvalgt i Bookis sin Ulestkonkurranse. De er foreløpig hemmelig og omtale kommer ikke før de er presentert og Bookisfølgere har stemt.
Jan-Philip Sendker, Kunsten å følge hjertet
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg gledet meg veldig til denne og det er nesten trist at den er lest for jeg savner den allerede, Jeg elsket de to første bøkene, Kunsten å høre hjerteslag og Kunsten å være den du er. Den første la jeg igjen i Torrevieja og det angrer jeg på for de to vil jeg lese om igjen. Det er en trilogi, men kan utmerket leses frittstående.
Dette er slike bøker mange trykker til sitt bryst, mens andre finner de kjedelig.
De som liker de første bøkene til Paulo Coelho, Alkymisten og Ved elven Piedra jeg satt og gråt, vil nok også like disse.
Det er bøker for de som føler, som prøver å følge hjertet.
Kunsten å følge hjertet er den tredje boken i Jan-Philipp SendkersBurma-trilogi.
Tolv år gamle Bo Bo bor sammen med onkelen sin i Kalaw, en by i Burma. Faren kommer for å besøke ham en gang i året, mens han knapt kan huske moren sin.
En dag begynner onkelen å fortelle historien om Bo Bos mor. Han forteller at hun har vært syk i mange år, og at det er derfor hun ikke kan være sammen med sønnen sin. Da bestemmer Bo Bo seg for å reise fra Kalaw og finne foreldrene sine, for han er sikker på at han kan helbrede sin mor.
Som i alle sine bøker undersøker Jan-Philipp Sendker i hvilken grad kjærligheten mellom mennesker kan overvinne grenser. Samtidig gir han leseren et interessant innblikk i den burmesiske kulturen.
Alle bøkene i trilogien kan leses hver for seg.
Holly Ringland, Alice Harts fortapte blomster
Leseeksemplar fra Armada forlag, Strawberry publishing
Alice Hart er også en roman som har stått lenge på ønskelisten og var en stor glede å få i hus.
Jeg leste et par omtaler i bokgruppene og tenkte at dette må være en bok som passer meg, derfor stor forventning og høyt oppe i stabelen.
Å lage disse stablene er nesten som julaften når jeg var barn, når jeg sorterte julegavene etter hvor spennende de så ut.
Når jeg lager bokstabler, har de jeg har gledet meg aller mest til, en tendens til å ligge øverst, men samtidig sorteres de for å få variasjon, ikke flere krim i rekkefølge eller bare feelgood.
Alice Harts fortapte blomster kommer nok til å bli en av årets toppbøker for meg.
Det er bare en slik sår og nydelig leseopplevelse.
For alle som likte Der krepsene synger og Noe tapt og noe vunnet og Krystallslottet, så er dette boken å lese.
På side 138, rant tårene av ren glede over å sitte med en slik skatt i hendene.
Så rørende og vakker og så sårt.
Det er debutboken til Ringland og tenk å skrive en så fantastisk bok når du aldri har skrevet en bok før. Det er bare helt utrolig at det går an.
En av de bøkene som blir værende hos deg i lang tid og du er nesten redd for å begynne på en ny, for du vil ikke at det skal være slutt og noe annet skal komme og legge opplevelsen bak deg.
En av de bøkene hvor du er takknemlig for at du har lesegleden.
Dette er den dramatiske og medrivende historien om ni år gamle Alice Hart som vokser opp på en avsondret gård ved Australias kyst. Alice mister foreldrene sine under grusomme omstendigheter der hun selv nesten setter livet til. Dette fører til at hun slutter å snakke, blir skilt fra lillebroren og sendt for å bo hos farmoren, June. June driver en blomstergård hvor det jobber en rekke kvinner med ulike og vanskelige historier bak seg. Det er disse, sammen med June, som skal lære Alice blomsterspråket som gjør det mulig å si noe om det det er umulig å snakke om. Men Alice skjønner etterhvert at det er ting i fortiden som hun ikke får vite noe om, og at hun blir nødt til å finne ut av hemmelighetene om henne selv.
Denne nydelige og berørende fortellingen er solgt til ikke mindre enn 29 land. Det er en usedvanlig og vakker bok, hvert kapittel er illustrert med en australsk blomst og de egenskapene blomsten symboliserer. Holly Ringland vant den store australske bokprisen for 2019 med sin debutroman.
Ringland vokste opp halvvill og barbeint i morens tropiske hage nord i Australia. Da hun var ni år gammel reiste familien rundt til nasjonalparkene og levde i bobil i to år. Det gav støtet til forfatterens interesse for ulike kulturer og historiefortellinger.
Merete Junker, Jenta med ballongen
Kjøpt selv, ikke reklame
Jeg har kjøpt alle fem bøker Merete Junker har skrevet. Hun kommer med en ny til høsten, derfor har jeg en plan om å lese de første, før det kommer en ny.
Jeg håper derfor at de faller i smak. Bøkene fås i pocket og jeg har sett priser helt ned i kr 49,-. Selv kjøpte jeg de på nett på Platekompaniet, 3 for 250,-
Jeg likte godt Jenta med ballongen. Det er fengende krim der det er vanskelig å forstå hvordan alt henger sammen.
Det er heller ikke makabre detaljer for de som ikke liker det.
Man blir dratt inn i historien fra første side.
Det skal bli morsomt å lese de neste bøkene. Jeg skal ha med meg noen i feriekofferten.
De tre neste, Tvillingen, Pumasommer og Venuspassasjen har kommet i ferieveska.
Snart mottar alarmsentralen en melding fra kvinnen med hunden. Hun har falt stygt og trenger bistand. Da hjelpemannskapet kommer frem, finner de henne kvalt med en punktert ballong plassert på brystet. Og da NRK-journalisten Mette Minde begynner å motta anonyme brev som angår den døde kvinnens arbeidsplass, blir det åpenbart at den fredelige småbyen ulmer av fordekte sannheter. «Åh, vad jag tyckte om boken!!! Fantastiska personporträtt och en stark känsla for spänning.» Camilla Läckberg
Toril Brekke, Klangen av frihet
Leseeksemplar fra Aschehoug
Klangen av frihet er siste boken i en trilogi. Jeg har likt godt de to første og gleder meg til å føle Agatha igjen.
Dette er gode romaner som har mange års levetid. Gode klassikere er jeg sikker på at de blir.
En serie for alle leseglade rett og slett.
Klangen av frihet er enda en fin bok om Agathe og hennes liv, der både hun og broren får de svarene de søker, selv om det kanskje ikke er de svarene de ønsker.
Svarene får også meg til å ønske meg en fjerde bok, der vi får følge Agathe og hennes familie inn i voksenlivet. Det er vel lov å ønske for jeg har ikke helt lyst til å slippe henne her. Jeg vil ha mer.
Tredje og siste bok om oppvekst i Oslo på 1960-tallet. Agathe får endelig svar på hvem faren er, et svar hun ikke vil ha.
Trilogien om Agathe og den vakre pianistmora er et verk om å vokse opp i Oslo på 1960-tallet, om overgrep og om utfordringene ved å bli voksen.
I den første boka, Alle elsket moren din, svikter moren Agathe – for til slutt å forlate henne og familien helt. I Kobrahjerte opplever vi hvordan Agathe streber etter voksenlivet for å forstå hva det vil si å være kvinne, og for å forstå hvorfor mora er som hun er.
I Klangen av frihet får vi svarene. Agathe er blitt atten år og tar det siste skoleåret på det nystartede Forsøksgymnaset i Oslo. Det er slutten av 1960-tallet, en ny tid er i emning, Vietnamkrigen får ungdom til å engasjere seg, feminismen gjør seg gjeldende. Agathe forsøker å være fri, politisk aktiv og lykkelig, men innhentes igjen av det spørsmålet som alltid har ridd henne, hvem er far?
Amanda Prowse, Anna
Leseeksemplar fra Aschehoug
Alle som følger mine omtaler, vet at jeg er veldig glad i Amanda Prowse sine bøker. Jeg har lest alle hun har gitt ut på norsk unntatt En juledrøm. Den må jeg få tak i.
Etter hva jeg har forstått er dette første bok i en serie på tre, der neste bok Theo, kommer i slutten av juli.
Prowse sine bøker blir gitt ut i pocket og det gjør at de er rimeligere i innkjøp når de er ny.
Anna var heller ingen skuffelse.
Det er noe med Amanda Prowse som er så folkelig. Det er vanskelig å sette fingeren akkurat på hva det er, men hun beskriver hverdagslivet så godt. Hun har med sånne små finurlige kommentarer som du nikker gjenkjennende til og smiler for deg selv.
Det var noen sider i boken at jeg tenkte, å nei, nå blir det hjerte, smerte, slik som alle andre, men Neida hun bringer inn nye elementer hele tiden, akkurat slik som livet gjør med oss.
Nå gleder jeg meg til Theo kommer i slutten av juli.
Det er minst to sider av enhver kjærlighetshistorie …
Anna vokste opp med en kjærlig, varm og vidunderlig mor og en tøff storebror. Det var lite med penger, men de hadde hverandre. Så raknet alt. Resten av oppveksten måtte Anna klare seg selv. En dag blir Anna stående fast i heisen med Theo. Han kommer fra en rik og mektig familie – men vokste opp uten kjærlighet og nærhet. Anna drømmer om barn og familie. Theo sliter med minner fra barndommen og med en stor hemmelighet han ikke klarer å dele med Anna. Løvetannbarnet Anna og rikmannssønnen Theo, to mennesker fra helt ulike verdener – kan de likevel bygge en felles framtid? Kan kjærlighetens deres overleve fortidens hemmeligheter?
Rita Hals Gentekos, Barbro
Boken har jeg fått i gave fra forfatteren
Boken er en påminner om hvordan sladder kan utvikle seg og en fjør bli til fem høns. Hvordan en ung jente kan få ødelagt livet sitt pga uheldige omstendigheter og et hissig temperament. For meg blir det også skremmende i forhold til den verden vi lever i, i dag, med sosiale media og fake news. Vi ser at i løpet av kun få timer, kan mennesker fra hele verden bli engasjert i samme sak og gjerne uten å ha kunnskap om hva saken egentlig dreier seg om. Fortsatt lar vi oss lett hjernevaske uten å være kritisk til sannhetsgehalten i det vi deler.
Og om ikke mennesker brennes i dag, er det de som ikke vil leve lenger fordi de blir utsatt for psykisk terror. Vi har derfor ikke kommet så mye lenger i dag heller og det er skremmende.
Rita har skrevet romanen basert på en sann historie om healeren Barbro. Hun sier: Det viktigste for meg er at hun blir forstått og renvasket. Hun har virkelig levd, blitt misforstått og mobbet, bare fordi hun var klokere, hadde temperament og evner som de andre i bygda ikke hadde. Misunnelse kan forårsake mye vondt, og hun fikk et dårlig ettermæle. Den kontakten jeg følte med henne, påla meg å renvaske henne. Så det er det som er det primære med denne boken.
Jeg er visst inne i en “heksestim”, for dette blir tredje boka på kort tid, jeg leser om hekser og forfølgelse.
Det hører også med til historien at like etter at boken var ferdiglest, så så jeg en demonstrasjon der et medium tok ned beskjeder og han ga meg beskjed om at han hadde kontakt med en som var brent på bålet som heks på 1600 tallet. For de som tror på dette, slik jeg selv gjør, da jeg selv får ned ting jeg ikke kan vite, så synes jeg det var rimelig festlig.
Sagnet om Barbro i Poddeloptet, også kalt heksa fra Herad, har levd i mange år. Selv den dagen i dag snakkes det om henne. Gruppeturer opp til Poddeloptet og til hulene hun gjemte seg i, blir også arrangert hver sommer. Rita Hals Gentekos har valgt å fortelle Barbros historie fordi hun har ønsket å gi henne et bedre og mer rettferdig ettermæle. Hun har skildret henne slik hun har følt at hun var, slik hun tror at alle begivenhetene skjedde. For å gjøre boka så riktig og autentisk som mulig har ekteparet Gentekos lett i arkiver, historiebøker, avhandlinger og på internett etter sannheten om Barbro. Rita har også snakket med folk fra Barbros bygd, Herad, som har fortalt sin versjon av den berømte historien. Boken forteller om en av de aller mørkeste tidsepoker i vår historie. Da troen på trolldom og trollfolk var sterk og levende, og mange kvinner og noen menn, ble levende brent, utelukkende på mistanker om “hekseri”. Boka skildrer også hva sladder og bygdesnakk kan føre til. Hvilke fatale følger det kan få for den utsatte. Og hvor lite det skal til før det går galt, fryktelig galt.
Tina Frennstedt, Forsvunnet
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Tina Frennstedt (f. 1969) er en av Sveriges fremste kriminalreportere. Hun har spesialisert seg på «cold cases» og skildrer politiarbeid med stor troverdighet. Hun har tidligere gitt ut dokumentarromanen Diplomattdatteren.
Nytt bekjentskap for meg.
Jeg likte godt Forsvunnet. Det er ikke høyoktan spenning, men vi følger etterforskningen, noe jeg synes er spennende nok.
En seriemorder voldtar og dreper kvinner i deres egne hjem, grytidlig på morgenen.
Etterforsker Tess blir ekstra giret når de finner spor som kobler sammen disse mordene med forsvinningen av en nittenåring kvinne 16 år tidligere.
Anbefales. Særlig til de som liker spennende krim uten at det blir makabert.
Ny serie! Tina Frennstedt blander fiksjon med virkelighet i Forsvunnet.
1992. En 19 år gamle kvinne forsvant en natt på Österlen. Saken ble aldri løst.
16 år senere herjer en serievoldtektsmann i Malmö. I begynnelsen famler politiet i mørket, men DNA-spor peker mot den gamle forsvinningssaken.
Tess Hjalmarsson, kriminalinspektør og sjef for Skånes Cold Case-gruppe, tar saken. Hun brenner for uoppklarte saker, ikke minst for å kunne gi de pårørende svar på hva som skjedde. På hjemmefronten sliter hun med savn etter sin eksdame, en sjalu samboer og barnelengsel. Tilværelsen kompliseres ytterligere når hun havner midt i et grusomt katt-og-mus-spill som voldektsmannen driver med politiet. Og han har Tess i siktet.
Boken er inspirert av virkelige hendelser som utspilte seg i Malmö og Skåne i 1992.
«Nærvær, spenning, empati, engasjement, smart plot – alt finnes her, og det lover godt for fortsettelsen.»
Skånska Dagbladet
Ruta Sepety, Taushetens pris
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Jeg er veldig glad at jeg får denne type bøker, for de er blant mine favorittbøker. Jeg synes også det er fint å få reklamere litt for bøker som er lett tilgjengelig, både i bokhandel og i matbutikker og vise at det er ikke bare romantisk suppe, som selges der, men gode romaner, slik som den jeg leste i mai, Under en brennende himmel, basert på en sann historie om jobben motstandsbevegelsen gjorde under krigen i Italia.
Jeg liker svært godt bøker med historisk innhold og er allergisk mot for mye hjerte, smerte, så jeg håpte denne romanen ville falle i smak.
Handlingen starter i Madrid, Spania i 1957. Franco styrer landet og spanjolene har det vanskelig. De må være forsiktig med alt de sier og gjør, for ikke å bli arrestert og det er knapphet på mat og jobber.
Barn av spanske republikanere ble stålet fra fødeklinikker rundt om i Spania og solgt til fascistfamilier til skyhøye priser. Foreldrene fikk vite at barna var døde og ble vist et dødt spedbarn.
Dette var også temaet i Rosanna Leys bok, De tapte barna.
Madrid, 1957. Under det fascistiske diktaturet til general Franco skjuler Spania en mørk hemmelighet. Samtidig strømmer det på med turister og utenlandske forretningsmenn, som alle kommer for å nyte av Spanias solskinn og vin. Blant dem er attenårige Daniel Matheson, sønn av en oljemagnat fra Texas, som ankommer Madrid sammen med sine foreldre. Interessen for fotografering – og skjebnen – gjør at han møter Ana. Hun er stuepike på hotellet der han bor, og kommer fra fattige kår. Daniel ivrer etter å ta bilder av nabolaget hennes, men forstår ikke at han på den måten utsetter Ana og familien hennes for stor fare … Ruta Sepetys belyser på mesterlig vis historiens mørkeste sider, i denne episke, hjerteskjærende romanen om identitet, uforglemmelig kjærlighet, krigens konsekvenser og voldshandlingene som ble tiet i hjel i etterkrigstidens Spania.
«En rørende fortelling, som blir enda sterkere fordi den er basert på reelle, mindre kjente, hendelser i historien. (…) En fengslende, skarp og opplysende historisk roman.» BOOKLIST, starred review
«Troverdige, komplekse karakterer som er på vei inn i voksenlivet, og som stiller de spørsmålene vi alle må svare på om vår plass i verden. (…) En storslått roman. Kirkus STARRED REVIEW **
“Denne høstens mest oppsiktsvekkende historiske roman!” Refinery 29
“Denne gripende, uforglemmelige historiske romanen gir et minneverdig portrett av Francos Spania.» –Publishers Weekly, *STARRED REVIEW*
Nina Wähä, Testamente
Leseeksemplar fra Pax forlag
Jeg har sett gode omtaler av denne og syntes den så spennende ut.
Wow, for en ROMAN, ja med store bokstaver. Denne har alt den behøver for å bli en klassiker.
En finsk-karelsk storfamilie, ganske så dysfunksjonell sådan, mor og far og 14 barn.
Alle får fortelle sin historie. En spade kalles en spade, her pakkes ikke noe inn i vatt, så det er en fargerik fortelling fra Tornedalen i 1980 årene.
Anbefales til de som liker gode, fortellende romaner om en fengslende familie med ulike personligheter.
Dette er ikke en lese fort igjennom roman. Mange personer å bli kjent med.
Den finsk-karelske storfamilien Toimi slår seg ned i Tornedalen rett etter andre verdenskrig. Familien Toimi består av mor Siri, far Pentti og deres 14 unger, hvorav tolv vokser opp. Da eldstedatteren Annie blir gravid, reiser hun motvillig hjem til gården. Hverken foreldrene eller søsknene er særlig glad for å se henne. Wähä zoomer så inn på hvert enkeltindivid i søskenflokken og forteller deres historie. Slik rulles fortellingen om en dysfunksjonell familie i 1980-årenes grenseland mellom Sverige og Finland opp. Omdreiningspunktet i romanen er den lunefulle faren Pentti, som alle følger med et vaktsomt blikk, og så er det denne store familiehemmeligheten som ingen av dem kan unnslippe. Er man ansvarlig for sin families synder? Kan man egentlig gjøre noe for å forandre historien? Kanskje man kan skrive den om? Dette er spørsmål som Nina Wähä stiller i sin nye roman Testamente, et familieepos av de sjeldne.
OMTALE
«Spenstig familiekrønike. Underholdende og innholdsrikt familieepos, fullt av fortellerglede og finsk fjernsynsteater.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Et av de nye stjerneskuddene i svensk litteratur er verd å feire. Folkelig historie i en hovedsakelig litterær innpakning. Denne romanen er noe for alle. Den kan bli manges favoritt, slik bl.a. John Irving og Nina Lykke og Mikael Niemi er blitt manges favoritt. Romanen går livet inn på klingen, forstørrer detaljer eller sider ved det og viser frem noe som, uansett hvor merkelig det er, oppleves autentisk. Frodig, og en troverdig balansering mellom nært og fjernt, godt og ondt.» Vidar Kvalshaug, BOK365.no
«Denne frodige fortellingen om brann og mord og livsmestring i en tolvbarnsfamilie fester kloa fra første setning, og nagler leseren fast gjennom flere hundre sider… Oversetter Monica Aasprong har gjort en god jobb med oversettelsen av denne underholdende familiekrøniken, som anbefales også for norske lesere.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
Heather Morris, Cilkas reise
Leseeksemplar fra Aschehoug
Mange har nok lest Tatovøren i Auschwitz. En sterk og sann historie.
Mange har lest Tatovøren i Auschvitz. Det var en sterk bok. Nå har Heather Morris skrevet historien om Cilka som var nevnt i Tatovøren.
Dette er derfor nok en roman, basert på en sann historie selv om noe av det også er oppdiktet.
Cilka ble tvunget til å underkaste seg de tyske offiserene. Nektet man , ble man drept, så enkelt var det. Etter krigen, ble hun så dømt for å ha fraternisert med fienden og nok en gang satt i fengsel, denne gangen i Gulagfengslet i Sibir. 15 år skulle hun sitte der, fordi hun ble voldtatt og brukt gang på gang.
Det er helt umenneskelig vondt å tenke på.
Likevel er ikke Cilkas reise, bare en vond bok. Det er også en fin bok om vennskapene som oppstår blant fangene og det er spennende å lese om Cilkas bidrag på sykestuen og ambulansen.
En bok jeg anbefaler varmt.
Cilkas skjønnhet reddet livet hennes – men ble også hennes skjebne. Cilka Klein var bare 16 år da hun i 1942 ble sendt til Auschwitz. Hun var så vakker at hun ble tatt til side, og leirkommandanten brukte henne til sine private behov. Cilka overlevde Auschwitz, men da russerne frigjorde leiren i 1945 ble hun dømt for å ha samarbeidet med den tyske fienden. På nytt ble hun stuet sammen med desperate kvinner og barn. Denne gangen var målet Sibir. Cilka var 18 år da hun havnet i den brutale Gulag leiren i det øde Sibir. I denne ubeskrivelig mørke tilværelsen, i enda et terrorregime, finner Cilka en utrolig styrke i seg selv. Hun er sterk nok til å hjelpe andre i leiren og til selv å komme gjennom enda et helvete. Dette er fortsettelsen på historien fra «Tatovøren i Auschwitz», og fortellingen er basert på virkelige hendelser.
Jodi Picoult, Hjertets valg
kjøpt selv
Picoult er en av mine favorittforfattere, enda jeg har lest kun to bøker av henne Foreløbig.
Hun skriver helt fantastisk og det som er så bemerkelsesverdig med hennes bøker, er at hun beskriver en sak fra to sider.
Jeg har Ensom ulv og Nitten minutter stående i hylla på vent. Alle disse tre kjøpte jeg på Platekompaniet, 3 for kr 250. Dette er tykke bøker, så det er mange timer underholdning for en billig penge.
Hjertets valg er like fantastisk som de to andre jeg har lest. Jeg tror jeg genierklærer Picoult som forfatter. Lekende lett hopper hun mellom ulike temaer. Hovedsaken er dødsstraff og religioner, men hun er innom mange flere som kroppskompleks og sorg og forholdet til våre foreldre med mere. Hun fletter det inn så det føles naturlig og hun skiller godt mellom personene hun beskriver.
Maggie, advokaten som synes hun er for tykk, måtte jeg le av mange ganger, så humoren er med, midt i alvoret.
Og stadig bringer hun inn nye elementer så når du har gjort deg opp en formening, da kaster hun inn et nytt element.
Og undringen er også med, hva skjer her?
En bok man må lese sakte men samtidig har man det travelt for man vil jo vite hvordan det går.
Jeg tror jeg bestemmer at hun er på toppen av favorittforfatterlista mi.
Er du glad i å lese men enda ikke lest Jodi Picoult, ja da er det på tide.
Junes datter trenger et nytt hjerte. Det eneste som passer, tilhører en morder.
Shay Bourne er den første på flere tiår som blir dømt til døden i New Hampshire. Han er funnet skyldig i et kaldblodig drap på en politimann og stedatteren hans. Etter elleve år i fengsel, nærmer hans siste dag seg. Så får han se en nyhetsnotis om en liten jente som desperat trenger et nytt hjerte.
Junes ektemann og datter ble drept av Shay Bourne, og June har vært overbevist om at hennes største ønske er at han skal dø. Helt til hennes gjenlevende datter havner på sykehuset, og hun innser at det er noe hun ønsker mer enn det: at Claire skal få leve. Shay Bourne tilbyr Junes datter et mirakel – en ny sjanse. Men til hvilken pris?
Øystein Wiik, Tredje gang du dør
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg har ikke lest alle bøkene Wiik har skrevet, men flere av de. Nå har han byttet ut hovedpersonen og jeg ga faktisk opp å lese ut denne.
Det ble så overdrevet og så urealistisk det hele at jeg orket rett og slett ikke lese mer enn 160 sider. Den passet ikke for meg som kan være ganske så pirkete og henge meg opp i ting. La deg bare ikke skremme av det, for det kan være du liker den. Mye action, høyt tempo.
I et desperat forsøk på å sikre sin døvblinde datter Maries fremtid, presser den fallerte skuespilleren Hauk Alving sin rike elskerinne for millioner. Det blir skjebnesvangert. I stedet for penger får Alving torpedo Kalle Helgesen på nakken, og i et brutalt angrep dreper Alving torpedoen i selvforsvar. Han kvitter seg liket, og skjuler drapet ved selv å utgi seg for å være Helgesen. Slik blir han involvert i et hemmelig nettverk ledet av en viss Mentor Ferrara, som tjener store penger på illegal organhandel og etnisk rensing på et svært utspekulert vis. Hauk Alving bestemmer seg for å ta kampen opp mot den hensynsløse Ferrara. Men er det en kamp han kan ha noen sjanse til å vinne?
I og med at Tredje gang du dør, ble lagt bort, ble det rom for et par bøker som hadde kommet for sent til å bli med i junistabelen. Det var to bøker jeg likte svært godt.
Carmen Korn, Døtre av vår tid.
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Døtre av en ny tid er første bok i en trilogi som har solgt 1,7 millioner eksemplarer i Tyskland.
Det er en solid og god roman. Det er ikke en lettlest bok. Jeg har brukt lang tid på den, for her kunne jeg ikke lese fort, da ville jeg ikke fått med meg handlingen.
I starten var det veldig vanskelig for personene skifter hele tiden, i hvert eneste avsnitt, uten at det står hvem det handler om og vi følger hele familier, så man skal ha tunga beint i munnen og en god porsjon konsentrasjon. Det var en stund jeg lurte på om jeg kom meg gjennom den, men den vokser mens man leser. Når man blir mer kjent med de ulike familiene, går det lettere.
For meg var det også vanskelig i starten å få tak på karakterene. Jeg syntes det var litt følelsesløst skrevet, jeg ble liksom ikke glad i dem slik jeg ofte gjør. Men også dette endret seg utover i boken.
Nå når jeg er ferdig gleder jeg meg til neste bok, for det ble veldig spennende etterhvert når krigen kom. Vi følger personene fra 1919 til 1948.
For de som liker gode, solide romaner, anbefaler jeg Døtre av en ny tid. Dette er nok en roman som kommer til å bli solgt i årevis fremover, det tror jeg nok.
Døtre av en ny tid av Carmen Korn er begynnelsen på en trilogi om disse fire kvinnene, deres barn og barnebarn, akkompagnert av Tysklands historie gjennom hele 1900-tallet. Trilogien har solgt 1,7 millioner eksemplarer i Tyskland.
Å hjelpe en ny generasjon inn i en fredelig verden er Henny Godhusens plan da hun våren 1919 begynner på jordmorskolen i Hamburg, sammen med barndomsvenninnen Käthe.
Jentene er bare 19 år gamle, men har allerede opplevd en verdenskrig. Nå er det endelig fred, og Henny lengter etter å leve.
Henny og Käthe blir raskt kjent med to andre unge kvinner: den velstående Ida og lærerinnen Lina. Til tross for ulikhetene mellom dem blir de fire kvinnene venninner. I løpet av de neste tiårene deler de medgang og motgang, personlige skjebneslag og omveltningene i verdenspolitikken, spesielt fremveksten av nazismen og den truende andre verdenskrig. Flere ganger blir vennskapet deres satt på harde prøver.
Ragnhild Holmås, Men du ser ikke syk ut
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Men du ser ikke syk ut er en bok absolutt alle burde lese for å ha mer forståelse med sine medmennesker.
Dessverre tror jeg nok det er de som har kjent på kroppen, det hun skriver om, som vil bli de som leser den.
Den burde vært obligatorisk for alle som jobber i helsevesenet.
Hun beskriver nemlig veldig bra hvordan det er å være kronisk syk og hvilke fordommer du møter ute blant dine medmennesker. Holmås har ME, en sykdom som har vært og er, et rent helvete for mange som har den, og i tillegg blir de ikke trodd.
Når jeg selv tenker tilbake på alle de årene jeg strevde med stoffskiftet mitt, før jeg ble trodd, så tror jeg at det var det aller verste. Å ikke greie alt du ønsker, å ha en kropp som stadig bryter sammen og mange tror du innbiller deg det, at du ikke gidder jobbe. Å slite deg til lege og møte et trygdenkontor som slenger i trynet ditt at du må skjønne at vi alle har tunge dager på jobb av og til.
Heldigvis møtte jeg nye leger og saksbehandlere hos nav, som tok meg på alvor og hjalp meg og til slutt ba de meg slutte å prøve å være i jobb. Man vil jo så gjerne.
Selv følte jeg meg veldig frisk når jeg leste boken, for heldigvis har jeg aldri vært så syk noen gang, ikke en gang når jeg hadde tsh på 24. (bør ligge på ca 2, jeg har lavt stoffskifte), var jeg så dårlig som hun har vært. Takk og lov.
Men jeg vet de som er så syke og jeg kan garantere deg at de ikke faker, det er heller motsatt, de gjør for mye, for de vil så gjerne. Ingen ønsker eller velger å ha et slikt begrenset liv.
Veldig bra skrevet av Ragnhild Holmås.
Hun forteller rett ut hvordan livet hennes er. I tillegg ser hun også tilbake på historien hvordan andre sykdommer ble møtt før de ble tatt på alvor.
Sitat:
Etter et halvt år kunne ikke ett eneste av de papirene gi svar på hvorfor jeg fikk melkesyre i armene av å pusse tennene, hvorfor jeg var mer lyssensitiv enn Dracula og måtte gå med sovemaske inne, hvorfor lymfeknutene mine kjentes som etsende golfballer, hvorfor det å huske mitt eget navn var blitt en intellektuell utfordring. Kyssesyken hadde trolig, unnskyld fransken, køddet det til i immunforsvaret på en eller annen måte.
Ragnhild Holmås ser helt frisk ut når du treffer henne på kafé. Så hvorfor jobber hun ikke? Er hun egentlig så syk som hun sier?
Hun er en av flere hundre tusen nordmenn som lever med en usynlig sykdom. Selv om de har ulike diagnoser, kan de oppleve samme bagatellisering og mistenkeliggjøring – fra leger, Nav og arbeidsgiver, til og med fra venner og familie. De får høre at de må skjerpe seg. Slutte å syte. Bare tenke positivt.
I boken Men du ser ikke syk ut utfordrer Holmås denne mistenkeliggjøringen. Hun inviterer leseren med bak kulissene til en person som later som om hun er frisk i frykt for å bli mistenkt for å late som om hun er syk.
Hennes historie om skjuling, skam og selvbedrag flettes sammen med korte essays og kreative elementer til en sjarmerende, men samfunnskritisk bok. Med humor og lekenhet utforsker hun hvor fordommene kommer fra, hvorfor kunnskapshullet om sykdommer som rammer flest kvinner er så stort, og hvorfor i alle dager folk prøver å kurere henne med yoga og rare juicer.
Men du ser ikke syk ut er en bok absolutt alle burde lese for å ha mer forståelse med sine medmennesker.
Dessverre tror jeg nok det er de som har kjent på kroppen, det hun skriver om, som vil bli de som leser den.
Den burde vært obligatorisk for alle som jobber i helsevesenet.
Hun beskriver nemlig veldig bra hvordan det er å være kronisk syk og hvilke fordommer du møter ute blant dine medmennesker. Holmås har ME, en sykdom som har vært og er, et rent helvete for mange som har den, og i tillegg blir de ikke trodd.
Når jeg selv tenker tilbake på alle de årene jeg strevde med stoffskiftet mitt, før jeg ble trodd, så tror jeg at det var det aller verste. Å ikke greie alt du ønsker, å ha en kropp som stadig bryter sammen og mange tror du innbiller deg det, at du ikke gidder jobbe. Å slite deg til lege og møte et trygdenkontor som slenger i trynet ditt at du må skjønne at vi alle har tunge dager på jobb av og til.
Heldigvis møtte jeg nye leger og saksbehandlere hos nav, som tok meg på alvor og hjalp meg og til slutt ba de meg slutte å prøve å være i jobb. Man vil jo så gjerne.
Selv følte jeg meg veldig frisk når jeg leste boken, for heldigvis har jeg aldri vært så syk noen gang, ikke en gang når jeg hadde tsh på 24. (bør ligge på ca 2, jeg har lavt stoffskifte), var jeg så dårlig som hun har vært. Takk og lov.
Men jeg vet de som er så syke og jeg kan garantere deg at de ikke faker, det er heller motsatt, de gjør for mye, for de vil så gjerne. Ingen ønsker eller velger å ha et slikt begrenset liv.
Veldig bra skrevet av Ragnhild Holmås.
Hun forteller rett ut hvordan livet hennes er. I tillegg ser hun også tilbake på historien hvordan andre sykdommer ble møtt før de ble tatt på alvor.
Sitat:
Etter et halvt år kunne ikke ett eneste av de papirene gi svar på hvorfor jeg fikk melkesyre i armene av å pusse tennene, hvorfor jeg var mer lyssensitiv enn Dracula og måtte gå med sovemaske inne, hvorfor lymfeknutene mine kjentes som etsende golfballer, hvorfor det å huske mitt eget navn var blitt en intellektuell utfordring. Kyssesyken hadde trolig, unnskyld fransken, køddet det til i immunforsvaret på en eller annen måte.
Ragnhild Holmås ser helt frisk ut når du treffer henne på kafé. Så hvorfor jobber hun ikke? Er hun egentlig så syk som hun sier?
Hun er en av flere hundre tusen nordmenn som lever med en usynlig sykdom. Selv om de har ulike diagnoser, kan de oppleve samme bagatellisering og mistenkeliggjøring – fra leger, Nav og arbeidsgiver, til og med fra venner og familie. De får høre at de må skjerpe seg. Slutte å syte. Bare tenke positivt.
I boken Men du ser ikke syk ut utfordrer Holmås denne mistenkeliggjøringen. Hun inviterer leseren med bak kulissene til en person som later som om hun er frisk i frykt for å bli mistenkt for å late som om hun er syk.
Hennes historie om skjuling, skam og selvbedrag flettes sammen med korte essays og kreative elementer til en sjarmerende, men samfunnskritisk bok. Med humor og lekenhet utforsker hun hvor fordommene kommer fra, hvorfor kunnskapshullet om sykdommer som rammer flest kvinner er så stort, og hvorfor i alle dager folk prøver å kurere henne med yoga og rare juicer.
De som ikke fikk være med, de furtet litt selvfølgelig.
Men i det de ble satt tilbake i hylla, møtte de venner de hadde parkert sammen med tidligere og de syntes det var ganske koselig
De er i godt selskap og vet at de skaper glede hos meg hver gang jeg ser de står og venter på meg.
Det kan være de ser på det som en form for livsoppgave, å skape glede og forventning.
Det er jo ganske så koselig da på det rommet mitt der bøkene står.
Det er gode energier der.
Er du først blitt tatt ut av hylla, og blir lest, ja da starter vandringen for jeg gir jo bort mange av de jeg leser.
De jeg gjemmer på, blir satt i en bokreol i kjelleren og der er det mye mer kaldt og ensomt, så å være favoritter som skal gjemmes, ja det er en tøff oppgave.
Slutt på tullpratet.
Her er månedens utvalgte.
Det er ikke jurylesing denne måneden, kun ferie og avslapping.
Det bærer utplukkingen preg av.
Det skal være litt lettlest på ferietur for meg.
Lett blanding av feelgood, håper det ikke blir for mye hjerte, smerte men alvorlige temaer og litt krim innimellom.
Det er vel tvilsomt om alle blir lest, men det fryder meg å ha valgmuligheter, pluss at gubben skal ha nok han også og han leser stort sett bare krim.
Det er også blå bøker i juli. I juni var det røde bøker. En litt morsom variant når jeg skal velge meg månedens bøker. I august er det hvite og beige med et lite innslag av grønt. Ja, da de er allerede begynte å samle seg, både august og september.
Emylia Hall, Hotellet med de tusen lys
Leseeksemplar fra Gyldendal, Lesetid
Jeg så ikke før nå at Emylia Hall er forfatteren bak Somrenes bok, en bok som ikke falt helt i smak hos meg. Jeg krysser fingrene for at denne er bedre da jeg har sett mange fine omtaler.
På øya Elba utenfor Toscana, omgitt av olivenlunder og sitrontrær, ligger Hotel Mille Luci. Det er et sted folk vender tilbake til gang på gang, sjarmert som de blir av den avslappede atmosfæren, den herlige maten og ikke minst av den vennlige hotelleieren Valentino. På hotellet med de tusen lys kan man leve la dolce vita, det søte liv.
Så en dag ankommer reiseskribenten Kit det idylliske hotellet. Hun virker ved første øyekast som en helt vanlig gjest, men det er hun langt ifra. Kit bærer med seg en hemmelighet som kan ryste grunnen hotellet er bygget på, og endre livene til alle som er tilknyttet Mille Luci.
En stemningsfull historie om tap, svik og forsoning, fortalt med en varme og skjønnhet som en italiensk sommer.
En bok å drømme seg bort i.
Ny, herlig roman fra forfatteren av Somrenes bok.
«Poetisk, ømt, solvarm, romantisk – den perfekte sommerlesning.» Susan Fletcher
«Hotellet med de tusen lys tok pusten fra meg. Den var alt en god bok skal være. Hvis du skal ta med deg én bok på ferie, la det være denne. Og om du ikke kommer deg på ferie, er den like god!» Veronica Henry
«En hjertefølt historie om identitet, familie, sorg og kjærlighet, fylt med varme, medfølelse og en herlig porsjon italiensk solskinn. Halls omtanke for sine skikkelser springer mot deg fra boksidene, og hun beskriver landskapet stemningsfullt og vakkert. Sann mine ord – denne boken kommer til å få deg til å bestille billett til Elba.» Hannah Beckerman
Ruta Sepetys, En spire av håp
Leseeksemplar fra Cappelen Damm, Feelgoodbøker
Jeg sier jeg liker feelgood og lettlest og egentlig er det kanskje feil kategorinavn, for mange av disse bøkene har vonde og hjerteskjærende historier.
Jeg leste nettopp Taushetens pris av samme forfatter og det var en sterk historie fra Spania. En flott roman var det, ikke noe lett romantisk og overfladisk, men lærerik og gripende.
Boken er solgt til 41 land og er oversatt til 25 språk.
En bevegende og uforglemmelig gripende roman for lesere av Boktyven
“sterk og hjerteskjærende (…) vanskelig å legge vekk. (…) Det er en bok som gjør et sterkt inntrykk, og som vil være med deg lenge etterpå. Men ikke les den på bussen eller et annet offentlig sted om du har lett for å bli rørt.”
Bokelskerinnen
Den morgenen var min brors liv ikke mer verdt enn et lommeur …
En spire av håp er lagt til 1941, og er en enestående og uforglemmelig fortelling basert på førstehånds familieberetninger og overlevendes minner.
Femten år gamle Lina er en litauisk jente som lever et vanlig liv – helt til sovjetiske offiserer trenger seg inn i hennes hjem og river familien hennes fra hverandre. Hun skilles fra sin far og tvinges om bord på et fullpakket tog, mens Lina, moren, og lillebroren sendes avgårde til en arbeidsleir i Sibir, der de tvinges til å kjempe for livet. Lina finner trøst i sin kunst, og dokumenterer hendelsene gjennom tegning. Hun risikerer alt ved å legge inn ledetråder i tegningene om hvor hun befinner seg, og gir dem videre i hemmelighet i håp om at tegningene vil finne veien til farens fangeleir. Men vil styrke, kjærlighet og håp være nok til å redde Lina og hennes familie?
Ruta Sepetys egen slekt ble rammet av Stalins utrenskninger på 1940-tallet. Forfatteren gir leseren et unikt innblikk i en av verdenshistoriens mer ukjente hendelser som rammet tusenvis av mennesker i Baltikum. Dette er en modig, hjerteskjærende, brutalt ærlig og viktig bok som ingen vil komme uberørt fra.
“Sepetys flytende skrivekunst bærer leserne varsomt gjennom de fryktelige tragediene i en historie som trenger å bli fortalt.”
Kirkus Review
“Hjerteskjærende (…) En fortelling om lidelse såvel som menneskelig triumf.
En spire av håp er en øyeåpnende gjenfortelling av en høyst virkelig tragedie, skrevet med ynde og hjerte.”
Los Angeles Times
“Få bøker er vakkert skrevet, enda færre er viktige; denne romanen er begge deler.”
Washington Post
”En rystende pageturner.”
Publishers Weekly
“Jeg er ikke blitt så rørt av en bok siden jeg leste Barnepiken.”
Deborah Sinclaire, redaksjonssjef, Book-of-the-Month Club
Merete Junker, Tvillingen
Kjøpt selv og da er det ikke reklame
Tullete de reglene. Markedsføringsloven pålegger oss å si fra hvis vi får en bok fra forfatter eller forlag, selv om vi ikke er hverken pålagt eller betalt for å skrive om den. Selv om vi slakter den, skal det merkes med reklame. Kjøper vi selv og roser den opp i skyene, da er det ikke reklame.
Bok nummer to for meg av Merete Junker, som kommer med ny til høsten. Derfor ønsker jeg å lese de fem første.
Tvillingen er Merete Junkers andre bok om NRK-journalisten Mette Minde.
Avgangsklassen ved medielinja på den videregående skolen rystes av voldsomme hendelser. Et selvmord, et drap og en ung jente som plutselig forsvinner fra hjemmet sitt.
Mennesker med tette bånd til hverandre. Ensomme mennesker uten nettverk. De knyttes sammen i en knute så stram at det kan koste liv å få trådene løsnet.
«Junker er dyktig til å skildre folk med svære behov de ikke klarer å håndtere. Der deler hun skjebne med krimsøstre Lindell og Fossum.»
Berit Kobro, VG
Dina Jefferies, Den savnede søsteren
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Jeg har lest et par bøker før av Jefferies, blant annet
En farlig reise. Et fengslende mysterium. En uforlignelig kjærlighetshistorie.
Burma, 1930. Belle Hatton starter et nytt spennende liv langt hjemmefra med en glamorøs jobb som jazz-sangerinne på en nattklubb. Men hun er også opptatt av en gåte fra fortiden. Familien hennes har bodd i Burma tidligere, og et 25 år gammelt avisutklipp Belle fant etter foreldrenes død, har vært i hennes tanker siden. Utklippet forteller om en forsvunnet datter i Hatton-familien.
Belle er fast bestemt på å finne ut hva som skjedde med søsteren hun ikke visste at hun hadde. Men da hun begynner å nøste i historien, møtes hun av ondsinnet sladder og rene trusler. Oliver, en sjarmerende amerikansk journalist, lover å hjelpe henne, men i et anonymt brev blir Belle advart mot å stole på folk som står henne nærmest …
Men ingenting stopper Belle i forsøket på å finne sannheten. Kan hun stole på Oliver? Er søsteren virkelig død? Er det en mulighet for at Belle faktisk kan finne henne?
Dinah Jefferies ble født i Malaysia i 1948 og flyttet til England som niåring. Hun er billedkunstner, har vært lærer og jobbet som TV-vertinne. Bøkene hennes har vært store bestselgere i hjemlandet og er solgt for utgivelse i en rekke land. Den savnede søsteren er forfatterens femte bok som er oversatt til norsk.
Jeg er gjerne med og skryter av feelgoodsjangeren. Før har den vært sett ned på som dårlig litteratur, men dette stemmer slett ikke lenger. Anemone forlag er en av de forlagene som satser på feelgoodsjangeren og forfatteren av den neste boken i min lesestabel, Caroline Säfstrand, er intervjuet i denne artikkelen om Feelgood som selger veldig bra i Sverige og nå er også i full fart fremover i Norge, når flere og flere blir klar over at dette er skikkelig bra bøker.
Som Bokhandler Beth fra Norli Strømmen storsenter her sier:
Sitat:
Vi må slutte å kalle det damebøker, det er et negativt ladet ord. Dette er underholdende bøker som gir oss en pause fra en stresset hverdag, og som i tillegg lar oss reise både rundt i verden og gjennom historien. Jeg ser på mange av disse bøkene som en «mykere» måte å lære på.
Hvilke hemmeligheter kommer fram når man skraper på overflaten?
Sophie vender motvillig tilbake til Skåne etter at moren er død. Hun har vokst opp i det gamle kurbadhotellet Villa Havbris, som hun var sikker på at moren hadde solgt. Nå viser det seg at det likevel tilhører Sophie. Hun er fast bestemt på å selge det, men huset er preget av forfall og trenger å pusses opp før det legges ut for salg.
Ettersom Sophie ikke er særlig nevenyttig og ikke har spesielt god råd, søker hun etter håndverkere som mot kost og losji kan sørge for at noe av den gamle storheten kommer tilbake. Kort tid etter flytter Isak, Martin og Katja inn. I begynnelsen går alt greit, men hva er det som skjuler seg bak fasaden?
Villa Havbris er Caroline Säfstrands femte roman. Hun skriver ofte om hemmeligheter og har alltid et budskap mellom linjene. Hun er også skribent og holder foredrag om å skrive. Hun bor i Helsingborg sammen med sin familie.
Merete Junker, Pumasommer
Kjøpt selv
Tredje bok om NRK-journalist Mette Minde
Han kaller seg Felis. Han sitter i en høyblokk i Porsgrunn med en kraftig kikkert rettet mot vinduene til advokat Torkel Vaa på den andre siden av elva. Felis presser en amulett mot brystet, kjenner kraften fylle seg. Snart skal et nytt menneske dø.
I leiligheten over lever den fjorten år gamle Silje, i engstelse for at moren skal miste barnet hun bærer. Så oppdager hun morderen, og han henne.
Torkel Vaa har fram til nå levd et rolig liv, lange dager på advokatkontoret, lange turer med dachsen Aktor. Men de siste ukene har han mottatt mystiske brev i posten. Brev uten tekst, bare med en blå silhuett av et kattedyr, en puma. Noen ønsker å skremme ham.
NRK-journalist Mette Minde har lenge vært svak for Torkel. Jo nærmere hun kommer advokaten, dess mer oppmerksom blir Felis på henne. Flere mennesker i Porsgrunn lever nå i livsfare, og ingen av dem vet om det. Så skjer det første drapet …
Anmelderne mener:
“Junker leverer igjen.” Ove Mellingen, Telemarksavisa
“Alle gode ting er tre, og Merete Junkers Pumasommer er hennes beste krim.” Kari Gisholt, Varden
“Godt språk, fortettet spenning og et finurlig plott – alt stemmer i Pumasommer. Nå venter vi i spenning på oppfølgeren, for den må komme!” Sven Gjeruldsen, Tvedestrandsposten
Irma Joubert, Jenta fra toget
Leseeksemplar fra Cappelen Damm, feelgoodbøker
Jenta fra toget har jeg sett mange fine omtaler av og derfor gleder jeg meg til denne, selv om det nok blir enda en sterk historie.
Da andre verdenskrig nærmer seg slutten, kjemper Jakób Kowalski og den polske motstandsbevegelsen mot de tyske og russiske styrkene. De planlegger å bombe en tysk troppetransport, men seks år gamle Gretls uanmeldte tog mot Auschwitz når først frem.
Gretl er eneste overlevende, og når Jakób finner henne, gjør kombinasjonen av skyldfølelse og omsorg at han tar henne til seg. Det vokser frem et sterkt bånd mellom dem, men hun kan ikke bli værende hos ham for alltid.
Gretl blir sendt til Sør-Afrika, der tyske foreldreløse barn loves en lys fremtid hos protestantiske adoptivfamilier. Det innebærer at Gretls jødiske bakgrunn, den katolske skolegangen og forbindelsene til det kommunistiske Polen aldri må komme for en dag.
Natt til 17. mai 1968 forlot Gunnar Eie bilen sin på kaia i Skien med nøklene i. Han etterlot seg kone og tre tenåringsdøtre, og dukket aldri opp igjen.
En vårdag i 2007 finner Eies oldebarn, trettenårige Stian, et lik i innsjøen rett ved småbruket der han bor. Obduksjonsrapporten viser at den døde er den forsvunne Gunnar Eie, og at han ble brutalt drept for tre år siden. Over brystet har han tolv røde korssting.
Stian bor avsidesliggende til sammen med sin mor og mormor, han er en ensom gutt, en særing, og han kjenner at han har et ansvar. Hva var det som skjedde da oldefaren forsvant? Hvor har han vært i alle disse årene? Og hvorfor ble han drept?
I jakten på svar kommer Stian nærmere sannheten enn han burde, en sannhet som gjør alle til fiender, ikke bare de fremmede, men også medlemmene i hans egen familie.
Anmelderne sier:
«En spennende og velkomponert kriminalroman, som dessuten er velsignet fri for pervertert vold, og juks i plottet. Forfatteren klarer til og med å skape ekstra spenning med bokens aller siste ord.» Ingvar Ambjørnsen, VG
«Spenning til siste side.» Fredrik Strøm, Telemarksavisa
Kristin Hannah, Det store ødet
Kjøpt selv
Jeg fant denne på salg til kr 79,- og da ble den med hjem. Du må ikke tro at jeg slutter å kjøpe bøker fordi om jeg får en del. En bokhandel er som en magnet som suger meg inn når jeg fortvilt prøver å gå forbi og late som jeg ikke ser alle bøkene der inne.
Jeg har lest en bok av Hannah før, Nattergalen og likte den svært godt.
Rett til topps på New York Times bestselgerliste!
Vi møter Allbright-familien. Verden er i forandring. Idealismen og uskylden fra tidligere generasjoner er tapt. Verden er et skremmende sted.
For denne familien er den beste løsningen å flytte langt vekk, til Alaska, Amerikas siste utpost. Der håper de å finne fred, styrke og frihet.
«En sterk og medfølende familiefortelling.» People Magazine
Jan Mehlum, Gylne tider
Boken har jeg fått av en bokvenn
Jeg har ikke lest en eneste Mehlum-bok enda, men jeg har mange i hylla. Mangler kanskje noen i serien om Sven Foyn.
De har blitt med på ferie før og blitt med hjem igjen, så de er litt reisevant.
Vi prøver på igjen. Blir de ikke lest nå, lover jeg at de skal få være med på neste tur også.
Veien fra oppvakt skolejente til narkotikadødsoffer ble mistenkelig kort for Cecilie. Og når politiet velger å betrakte saken som nok en tilfeldig overdose, påtar tønsbergadvokaten Svend Foyn seg sitt første oppdrag som etterforsker. Bak småbyens pyntelige fasade finner han ikke bare et brutalt narkotikamiljø, men også dystre forbindelser til mennesker i helt andre miljøer – og til deres fortid. Kritikerroste Jan Mehlum er en av landets fremste kriminalforfattere og har blant annet vunnet Rivertonprisen for beste norske kriminalroman (Kalde hender, 1998). GYLNE TIDER er den første boken i serien om Svend Foyn.
Jan Mehlum, Kalde hender
Da er vi forhåpentlig vis klar for bok nummer to.
En 15 år gammel skinhead oppsøker tønsbergadvokaten Svend Foyn, men forsvinner ut av kontoret uten å ha sagt et ord. Noen timer senere blir gutten – Elvis Kristiansen – funnet død, overkjørt av toget. Foyn klarer ikke å slå seg til ro med at det var et uhell. Hva var det gutten ville ham? Jo mer Foyn undersøker i Elvis’ historie, dess mer innfløkt virker saken. Her er tråder til hendelser i fortiden så vel som til organisert kriminalitet og overgrep mot barn. Kalde hender er en frittstående fortelling og den andre boken i serien om Svend Foyn. Boken fikk Rivertonprisen for beste norske kriminalroman i 1998. Kritikerroste Jan Mehlum er en av landets fremste kriminalforfattere og har blant annet vunnet Rivertonprisen for beste norske kriminalroman.
Kate Quinn, Alice-nettverket
Leseeksemplar fra Gyldendal, Lesetid
Lesetid er etter hva jeg har forstått redaksjonen for feelgood hos Gyldendal.
Jeg har sett veldig mange fine omtaler om denne romanen som handler om kvinnelige spioner under krigen, også et tema jeg har lest mange bøker om i det siste.
1947. Charlie St. Clair er gravid, ugift og i fare for å bli utstøtt fra familien. Hun bærer på et desperat håp om at kusinen Rose, som forsvant i Frankrike under krigen, kan være i live. Så da foreldrene sender henne til Europa for å ta hånd om «det lille problemet», stikker hun av til London, fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med Rose.
1915. Eve Gardiner klør i fingrene etter å bli med i kampen mot tyskerne. Helt uventet får hun muligheten da hun blir rekruttert av den britiske etterretningen og sendt til Frankrike, der den sagnomsuste Lili har bygget opp et stort nettverk av hemmelige agenter like under nesen på tyskerne.
Tretti år senere er Eve en sær gammel kvinne, preget av forræderiet som til slutt rev Alice-nettverket fra hverandre. Hun tilbringer dagene i alkoholrus og ensomhet, helt til en ung amerikansk kvinne dukker opp og nevner et navn som Eve ikke har hørt på flere tiår …
«Virkelig helt fantastisk!» – Elise Solvåg, bokblogger
«En kompleks historie med medrivende hovedpersoner som har noe for enhver leser.» Library Journal
Månedens Lesetid-bok er Alice-nettverket av Kate Quinn! Dette er en spennende, kompleks og medrivende roman om et kvinnelig spionnettverk under første og andre verdenskrig. Her møter du to modige kvinner, i en uforglemmelig roman med høyt tempo!
Jeg har ikke lest en eneste Moriarty bok enda, men har flere i hylla. Derfor får denne æren av å være julibok i år.
En skikkelig feelgood roman av stjerneforfatter Liane Moriarty! TRE ER ÉN FOR MYE … Ellen O’Farrell er en profesjonell terapeut som jobber fra et idyllisk strandhus hun arvet etter besteforeldrene. Hun har et fint liv, om man ser bort fra hennes kaotiske kjærlighetsforhold. Hun lengter etter å møte den rette, og falle til ro. Når hun møter Patrick er hun optimistisk. Han er attraktiv, singel, han har en jobb, og det beste av alt, det ser ut til at han liker henne tilbake. Når Patrick forteller henne en hemmelighet blir Ellen overrasket – og merkelig nok litt glad. Patrick har en stalker. Ekskjæresten hans er slett ikke ferdig med han, som han er med henne. Og det er jo interessant. Faktisk er det så interessant, at Ellen får en uimotståelig trang til å møte henne. Hun vet bare ikke, at det har hun allerede … HVOR LANGT ER DU VILLIG TIL Å GÅ FOR Å BEHOLDE DET SOM ER DITT? «EN VITTIG, VARM OG MODERNE KJÆRLIGHETSROMAN!» Booklist «EN VARM OG HUMORISTISK HISTORIE! MORIARTY ER BÅDE VITTIG OG SJENERØS NÅR HUN SKRIVER, DU BLIR VARM I KROPP OG SJEL» USA Today «EKSKLUSIV, FASCINERENDE OG TIDVIS HYSTERISK MORSOM!» Bookreporte
M.J Arlidge,Elle melle
Jeg leser mest nordisk krim men når en god bokvenn dukker opp med bøker til meg sier jeg ja takk med glede og disse bøkene av Arlidge har jeg sett mange har skrytt av. Jeg fikk de to første bøkene og den ene får bli med denne gang.
En åpenbart forstyrret person bortfører personer i par og gir dem et forferdelig ultimatum: En av dere overlever, en av dere dør. Helen Grace og hennes kolleger ved Southampton politistasjon står med ryggen mot veggen. I tillegg til å drive klappjakt på gjerningspersonen må de beskytte de overlevende som sliter med store mentale skader etter det de har vært igjennom. Flere blir kidnappet. Men hva er forbindelsen mellom ofrene? Etterforsker Helen Grace gir alt hun har, i en sak som plutselig, og skremmende nok, begynner å nærme seg en sluttet sirkel. M. J. Arlidge undersøker styrken i forholdet mellom mennesker, valg foretatt i mørk, dyp fortvilelse, og betydningen av å ofre seg for andre. Intensiteten øker ettersom hver av de intrikate personene drar leseren inn i sin historie. Elle melle er første bok i serien om etterforsker Helen Grace. Oversatt av Kirsti Vogt. Om forfatteren: M. J. Arlidge har arbeidet med TV i over 15 år og har spesialisert seg på produksjon av kvalitetsdrama. Arlidge begynte sin karriere i BBC og gikk deretter til Ecosse Films, hvor han produserte serier for ulike TV-kanaler. De siste fem årene har han drevet et uavhengig dramaproduksjonsselskap hvor han har laget en rekke serier for ITV. For tiden arbeider han med en stor filmatisering av Ernest Hemingways Farvel til våpnene for BBC. Sagt om boken: “M.J Arlidge viser et enormt talent i sin forfatterdebut. … Alle bitene faller på plass i denne helstøpte kriminalromanen. Anbefales uten forbehold.” Gunnar Gran, Stavanger Aftenblad
Patricia Wilson, Øyas hemmelighet
Kjøpt selv, men brukte sikkert gubbens penger. Bra han aldri klager, uansett hvor mange bøker jeg kjøper. Snill mann. Når vi er på ferie, elsker vi å sitte i skyggen med noe godt i glasset og hver vår bok. Da har vi det godt. Bare å være tilstede i nuet, sammen med hverandre og en god historie. For meg er det å leve livet fullt ut og jeg føler meg veldig priviligert.
Dette ser ut som det er en sterk historie fra Kreta.
Øyas hemmelighet historien om nazistenes okkupasjon av Kreta under andre verdenskrig – en fortelling om grusomheter, om mot og om hvor langt en mor er villig til å gå for å beskytte barna sine. Og det er fortellingen om bitre hemmeligheter som splittet en familie, og om tre kvinner som kommer sammen for å lege de sårene som har ødelagt to generasjoner.
Det hele begynte ved solnedgang 14. september 1943 …
Hele livet har Angie vært nysgjerrig på morens hemmelige fortid. Når hun nå er i gang med å planlegge bryllupet, har hun en sterk trang til å besøke den avsidesliggende landsbyen på Kreta der moren hennes vokste opp.
Angies gamle bestemor tar imot henne med åpne armer. Tiden er inne for å lette sitt hjerte og fortelle den historien som hun ellers ville ha tatt med seg i graven.
En bok for alle som likte Helenas hemmelighet av Lucinda Riley og Når sypressene hvisker av Yvette Manessis Corporon.
120.000 solgte eksemplarer i Storbritannia
Jodi PIcoult, Nitten minutter
Kjøpt selv
De som følger meg, vet at Picoult er min favorittforfatter og at jeg prøver å få tak i alle bøkene hun har skrevet.
Jeg har også en til stående i hylla, nemlig Ensom ulv.
Det er mange bøker i julistabelen og om jeg får lest alle, tja det får vi se.
Det er ikke sydenferie med solseng i år, så det kan være det blir mindre lest.
Men selv om jeg lager meg lesestabler, betyr ikke det at alle må leses denne måneden. Vi tar det som det kommer.
Som jordmor er det Lacy Houghtons jobb å ta imot nye liv. Hun hadde ikke ventet at sønnen hennes skulle ta liv. Men det er akkurat det han gjør en marsmorgen, da han går inn på en skole med våpen i stedet for bøker og dreper ti mennesker. Det tar nitten minutter
Lacy grubler på når hennes sjenerte 17 år gamle sønn ble forvandlet til et monster. Og er det hennes feil? Hun går gjennom fortiden for å lete etter spor, og begynner å innse at til tross for – eller kanskje på grunn av – alle hennes forsøk på å være en god mor, har hun egentlig aldri kjent sin egen sønn.
Og i det måneden har startet dumper en nydelig blå bok opp i postkassa og den har jeg så innmari lyst til å lese selv om jeg nok forstår det blir valgets kvaler utover i måneden siden det sikkert allerede er alt for mange.
Imogen Kealey, Frigjøringen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm, Feelgoodbøker
Ser ut til å være noe som faller i smak, basert på en sann historie
En medrivende historisk thriller basert på en av andre verdenskrigs mest fascinerende kvinner: den hemmelige agenten og heltinnen Nancy Wake. I sin tid befant hun seg øverst på listen over personer nazistene ville ha tak i.
For de allierte var hun en fryktløs frihetskjemper og superspion, en kvinne forut for sin tid. For Gestapo var hun et spøkelse, en skygge, verdens mest ettersøkte person. Hennes navn var Nancy Wake.
Nancy Wake er forlovet og bor i Marseilles da Frankrike blir okkupert. Som den fryktløse kvinnen hun er, blir hun trukket mot motstandsbevegelsen. Snart er hun beryktet, med kallenavnet Den hvite musen, og det utloves en en dusør på fem millioner franc til den som fanger henne.
Hun befinner seg øverst på nazistenes liste over ettersøkte personer da hun får vite at ektemannen er blitt arrestert for forrædersk aktivitet. I siste liten klarer hun å flykte til England, der hun får opplæring som spion, og hopper ut i fallskjerm over Auvergne i Frankrike. Der skal hun lede en styrke på syv tusen menn og kjempe mot tyskerne med alle midler. Hver kamp gjør at krigens slutt nærmer seg, men dette setter også hennes ektemann, som befinner seg i tyskernes fangenskap, i stadig større fare …
Filmatiseres med Anne Hathaway i hovedrollen.
“Hvilken fortelling! Og Imogen Kealey forteller den glimrende. Dette er mer enn en vanvittig spennende thriller: Nancy Wake er en heltinne av vår tid, like mye som i sin tid. Og det mest utrolige av alt, er at fortellingen er sann!” Andrew Taylor, forfatter
“En ekte pageturner, basert på en sann historie om en av andre verdenskrig største heltinner.” Ben Fergusson, forfatter
“Denne leste jeg fort, basert på den utrolige Nancy Wake, en ekte superheltinne. En forbløffende, pulserende og uforglemmelig fortelling, som er dyktig fortalt.” Jill Mansell, forfatter
“En sterk og modig beretning om en forbløffende kvinne i en utrolig tid, skrevet av en dyktig forteller. Levende, engasjerende og veldig gripende. En perle.” Robyn Young, forfatter
“En spennende debut (…) Med høyt tempo, levende beskrivelser og en troverdig heltinne. (…) dette er en filmatisk skrevet pageturner for de mange tilhengerne av krigsdrama.” Publishers Weekly
«Hennes utrolige historie har blitt fortalt før, men Kealey puster nytt liv i den ved å ta i bruk romanformen … spennende og velskrevet.» The Times
«Breddfull av nervepirrende spenning.» Sunday Mirror
«En superspennende og fullstendig fascinerende roman. Sett av nok tid til å lese, jeg ble helt oppslukt og nøt denne fantastiske boka.» Love Reading
«Dette er en spennende thriller fra andre verdenskrig, som er superklar for kinolerretet.» Booklist
Jeg skulle egentlig lest Øystein Wiik, Tredje gang du dør, i følge leseplanen, men etter 160 sider, ga jeg den opp. Derfor fant jeg frem Døtre av en ny tid, som har fått fantastiske omtaler og i og med at denne månedens lesestabel inneholder røde bøker og boken har rødt på omslaget, passet det ekstra godt.
Døtre av en ny tid er første bok i en trilogi som har solgt 1,7 millioner eksemplarer i Tyskland.
Det er en solid og god roman. Det er ikke en lettlest bok. Jeg har brukt lang tid på den, for her kunne jeg ikke lese fort, da ville jeg ikke fått med meg handlingen.
I starten var det veldig vanskelig for personene skifter hele tiden, i hvert eneste avsnitt, uten at det står hvem det handler om og vi følger hele familier, så man skal ha tunga beint i munnen og en god porsjon konsentrasjon. Det var en stund jeg lurte på om jeg kom meg gjennom den, men den vokser mens man leser. Når man blir mer kjent med de ulike familiene, går det lettere.
For meg var det også vanskelig i starten å få tak på karakterene. Jeg syntes det var litt følelsesløst skrevet, jeg ble liksom ikke glad i dem slik jeg ofte gjør. Men også dette endret seg utover i boken.
Nå når jeg er ferdig gleder jeg meg til neste bok, for det ble veldig spennende etterhvert når krigen kom. Vi følger personene fra 1919 til 1948.
For de som liker gode, solide romaner, anbefaler jeg Døtre av en ny tid. Dette er nok en roman som kommer til å bli solgt i årevis fremover, det tror jeg nok.
Døtre av en ny tid av Carmen Korn er begynnelsen på en trilogi om disse fire kvinnene, deres barn og barnebarn, akkompagnert av Tysklands historie gjennom hele 1900-tallet. Trilogien har solgt 1,7 millioner eksemplarer i Tyskland.
Å hjelpe en ny generasjon inn i en fredelig verden er Henny Godhusens plan da hun våren 1919 begynner på jordmorskolen i Hamburg, sammen med barndomsvenninnen Käthe.
Jentene er bare 19 år gamle, men har allerede opplevd en verdenskrig. Nå er det endelig fred, og Henny lengter etter å leve.
Henny og Käthe blir raskt kjent med to andre unge kvinner: den velstående Ida og lærerinnen Lina. Til tross for ulikhetene mellom dem blir de fire kvinnene venninner. I løpet av de neste tiårene deler de medgang og motgang, personlige skjebneslag og omveltningene i verdenspolitikken, spesielt fremveksten av nazismen og den truende andre verdenskrig. Flere ganger blir vennskapet deres satt på harde prøver.
Siden jeg har lest alle i lesestabelen, unntatt da den siste som jeg droppet ut av , skal jeg nå lese:
Ragnhild Holmås, Men du ser ikke syk ut
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ragnhild Holmås ser helt frisk ut når du treffer henne på kafé. Så hvorfor jobber hun ikke? Er hun egentlig så syk som hun sier?
Hun er en av flere hundre tusen nordmenn som lever med en usynlig sykdom. Selv om de har ulike diagnoser, kan de oppleve samme bagatellisering og mistenkeliggjøring – fra leger, Nav og arbeidsgiver, til og med fra venner og familie. De får høre at de må skjerpe seg. Slutte å syte. Bare tenke positivt.
I boken Men du ser ikke syk ut utfordrer Holmås denne mistenkeliggjøringen. Hun inviterer leseren med bak kulissene til en person som later som om hun er frisk i frykt for å bli mistenkt for å late som om hun er syk.
Hennes historie om skjuling, skam og selvbedrag flettes sammen med korte essays og kreative elementer til en sjarmerende, men samfunnskritisk bok. Med humor og lekenhet utforsker hun hvor fordommene kommer fra, hvorfor kunnskapshullet om sykdommer som rammer flest kvinner er så stort, og hvorfor i alle dager folk prøver å kurere henne med yoga og rare juicer.
Med forord av Anne-Kat. Hærland.
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, forfattere og forlag.
Hun skriver helt fantastisk og det som er så bemerkelsesverdig med hennes bøker, er at hun beskriver en sak fra flere sider.
Jeg har Ensom ulv og Nitten minutter stående i hylla på vent. Alle disse tre kjøpte jeg på Platekompaniet, 3 for kr 250. Dette er tykke bøker, så det er mange timer underholdning for en billig penge.
Hjertets valg er like fantastisk som de to andre jeg har lest. Jeg tror jeg genierklærer Picoult som forfatter. Lekende lett hopper hun mellom ulike temaer. Hovedsaken er dødsstraff og religioner, men hun er innom mange flere som kroppskompleks og sorg og forholdet til våre foreldre med mere. Hun fletter det inn så det føles naturlig og hun skiller godt mellom personene hun beskriver.
Maggie, advokaten som synes hun er for tykk, måtte jeg le av mange ganger, så humoren er med midt i alvoret.
Og stadig bringer hun inn nye elementer så når du har gjort deg opp en formening, da kaster hun inn et nytt element.
Og undringen er også med, hva skjer her?
En bok man må lese sakte men samtidig har man det travelt for man vil jo vite hvordan det går.
Jeg tror jeg bestemmer at hun er på toppen av favorittforfatterlista mi.
Er du glad i å lese men enda ikke lest Jodi Picoult, ja da er det på tide.
Sitat:
Det finnes et prinsipp i jødisk mystisisme som kalles tikkun olam, sa han. Det betyr helt bokstavelig, å reparere verden. Tanken er at da Gud skapte verden, samlet han guddommelig lys i flere beholdere, men noen av disse ble knust og spredt utover. Det er menneskenes jobb å hjelpe Gud å finne disse bitene og frigjøre lyset, gjennom gode gjerninger. Hver gang vi gjør det, blir Gud litt mer perfekt, og vi blir litt mer som Gud
Junes datter trenger et nytt hjerte. Det eneste som passer, tilhører en morder.
Shay Bourne er den første på flere tiår som blir dømt til døden i New Hampshire. Han er funnet skyldig i et kaldblodig drap på en politimann og stedatteren hans. Etter elleve år i fengsel, nærmer hans siste dag seg. Så får han se en nyhetsnotis om en liten jente som desperat trenger et nytt hjerte.
Junes ektemann og datter ble drept av Shay Bourne, og June har vært overbevist om at hennes største ønske er at han skal dø. Helt til hennes gjenlevende datter havner på sykehuset, og hun innser at det er noe hun ønsker mer enn det: at Claire skal få leve. Shay Bourne tilbyr Junes datter et mirakel – en ny sjanse. Men til hvilken pris?
I et desperat forsøk på å sikre sin døvblinde datter Maries fremtid, presser den fallerte skuespilleren Hauk Alving sin rike elskerinne for millioner. Det blir skjebnesvangert.
I stedet for penger får Alving torpedo Kalle Helgesen på nakken, og i et brutalt angrep dreper Alving torpedoen i selvforsvar. Han kvitter seg liket, og skjuler drapet ved selv å utgi seg for å være Helgesen. Slik blir han involvert i et hemmelig nettverk ledet av en viss Mentor Ferrara, som tjener store penger på illegal organhandel og etnisk rensing på et svært utspekulert vis. Hauk Alving bestemmer seg for å ta kampen opp mot den hensynsløse Ferrara. Men er det en kamp han kan ha noen sjanse til å vinne?
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, forfattere og forlag.
Mange har lest Tatovøren i Auschvitz. Det var en sterk bok. Nå har Heather Morris skrevet historien om Cilka som var nevnt i Tatovøren.
Dette er derfor nok en roman, basert på en sann historie selv om noe av det også er oppdiktet.
Cilka ble tvunget til å underkaste seg de tyske offiserene. Nektet man , ble man drept, så enkelt var det. Etter krigen, ble hun så dømt for å ha fraternisert med fienden og nok en gang satt i fengsel, denne gangen i Gulagfengslet i Sibir. 15 år skulle hun sitte der, fordi hun ble voldtatt og brukt gang på gang.
Det er helt umenneskelig vondt å tenke på.
Likevel er ikke Cilkas reise, bare en vond bok. Det er også en fin bok om vennskapene som oppstår blant fangene og det er spennende å lese om Cilkas bidrag på sykestuen og ambulansen.
En bok jeg anbefaler varmt.
Cilkas skjønnhet reddet livet hennes – men ble også hennes skjebne.
Cilka Klein var bare 16 år da hun i 1942 ble sendt til Auschwitz. Hun var så vakker at hun ble tatt til side, og leirkommandanten
brukte henne til sine private behov. Cilka overlevde Auschwitz, men da russerne frigjorde leiren i 1945 ble hun dømt for å ha
samarbeidet med den tyske fienden. På nytt ble hun stuet sammen med desperate kvinner og barn. Denne gangen var målet Sibir.
Cilka var 18 år da hun havnet i den brutale Gulag leiren i det øde Sibir. I denne ubeskrivelig mørke tilværelsen, i enda et terrorregime, finner Cilka en utrolig styrke i seg selv. Hun er sterk nok til å hjelpe andre i leiren og til selv å komme gjennom enda et helvete.
Dette er fortsettelsen på historien fra «Tatovøren i Auschwitz», og fortellingen er basert på virkelige hendelser.
Hun skriver helt fantastisk og det som er så bemerkelsesverdig med hennes bøker, er at hun beskriver en sak fra to sider.
Jeg har Ensom ulv og Nitten minutter stående i hylla på vent. Alle disse tre kjøpte jeg på Platekompaniet, 3 for kr 250. Dette er tykke bøker, så det er mange timer underholdning for en billig penge.
Junes datter trenger et nytt hjerte. Det eneste som passer, tilhører en morder.
Shay Bourne er den første på flere tiår som blir dømt til døden i New Hampshire. Han er funnet skyldig i et kaldblodig drap på en politimann og stedatteren hans. Etter elleve år i fengsel, nærmer hans siste dag seg. Så får han se en nyhetsnotis om en liten jente som desperat trenger et nytt hjerte.
Junes ektemann og datter ble drept av Shay Bourne, og June har vært overbevist om at hennes største ønske er at han skal dø. Helt til hennes gjenlevende datter havner på sykehuset, og hun innser at det er noe hun ønsker mer enn det: at Claire skal få leve. Shay Bourne tilbyr Junes datter et mirakel – en ny sjanse. Men til hvilken pris?
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, forfattere og forlag.
Wow, for en ROMAN, ja med store bokstaver. Denne har alt den behøver for å bli en klassiker.
En finsk-karelsk storfamilie, ganske så dysfunksjonell sådan, mor og far og 14 barn.
Alle får fortelle sin historie. En spade kalles en spade, her pakkes ikke noe inn i vatt, så det er en fargerik fortelling fra Tornedalen i 1980 årene.
Anbefales til de som liker gode, fortellende romaner om en fengslende familie med ulike personligheter.
Sitat:
Barn, selv om de er små, rommer så store verdener inni seg. Også i den lille nyfødte bylten er informasjonen tett, gener på rekke og rad, fra å ha vært i gjære så lenge, nå endelig klare til å begynne å spire.
Alt kan du bli, tenker foreldrene som titter ned på det lille underverket. Men det er ikke sant. For et barn kan bli mange ting, men ikke hva som helst. Ikke alt. Så fort man blir født, begynner dørene å lukkes.
Før man får et barn, så tenker man at det har alle forutsetninger og muligheter, og at det er ens jobb som forelder å oppdra barnet til noe storslagent, og om ikke storslagent, så i hvert fall til å bli lykkelig, man tror at det er ens jobb å skape et lykkelig individ, i hvertfall lykkeligere enn man er selv.
Det er et stort traume å bli forelder, større enn å bli født, for bortsett fra selve utdrivelsen, er det å bli født bare et lykketreff, en overaskelse.
Å bli født. Å leve. Å begynne å dø.
Det ville ha vært dumt å si at foreldre ikke bærer ansvar for barna, at de bare blir det de blir, blir det de er predestinert til å bli, men man skal huske at man har mye mindre kontroll og ansvar enn man først kunne tro.
Barnet blir det som det blir, og det kommer an på mange ulike faktorer.
Når man får et andre barn, begynner det å gå opp for en hvor liten mulighet man egentlig har til å påvirke verden. For barn er ulike. De fødes ulike, og de blir ulike, avhengig av en rekke ulike faktorer.
Kjærligheten fra en forelder er natruligvis en bidragende faktor. Men langt fra den eneste.
Og ingen steder innen biologien er det lovfestet at det hører til vår natur å bli lykkelige
Vinner av Sveriges Radio romanpris 2020
Den finsk-karelske storfamilien Toimi slår seg ned i Tornedalen rett etter andre verdenskrig. Familien Toimi består av mor Siri, far Pentti og deres 14 unger, hvorav tolv vokser opp. Da eldstedatteren Annie blir gravid, reiser hun motvillig hjem til gården. Hverken foreldrene eller søsknene er særlig glad for å se henne. Wähä zoomer så inn på hvert enkeltindivid i søskenflokken og forteller deres historie. Slik rulles fortellingen om en dysfunksjonell familie i 1980-årenes grenseland mellom Sverige og Finland opp. Omdreiningspunktet i romanen er den lunefulle faren Pentti, som alle følger med et vaktsomt blikk, og så er det denne store familiehemmeligheten som ingen av dem kan unnslippe. Er man ansvarlig for sin families synder? Kan man egentlig gjøre noe for å forandre historien? Kanskje man kan skrive den om? Dette er spørsmål som Nina Wähä stiller i sin nye roman Testamente, et familieepos av de sjeldne.
OMTALE
«Spenstig familiekrønike. Underholdende og innholdsrikt familieepos, fullt av fortellerglede og finsk fjernsynsteater.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Et av de nye stjerneskuddene i svensk litteratur er verd å feire. Folkelig historie i en hovedsakelig litterær innpakning. Denne romanen er noe for alle. Den kan bli manges favoritt, slik bl.a. John Irving og Nina Lykke og Mikael Niemi er blitt manges favoritt. Romanen går livet inn på klingen, forstørrer detaljer eller sider ved det og viser frem noe som, uansett hvor merkelig det er, oppleves autentisk. Frodig, og en troverdig balansering mellom nært og fjernt, godt og ondt.» Vidar Kvalshaug, BOK365.no
«Denne frodige fortellingen om brann og mord og livsmestring i en tolvbarnsfamilie fester kloa fra første setning, og nagler leseren fast gjennom flere hundre sider… Oversetter Monica Aasprong har gjort en god jobb med oversettelsen av denne underholdende familiekrøniken, som anbefales også for norske lesere.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
Nå kommer en ny sann historie, historien om Cilka. Dette er nok enda en bok der man må legge følelsene igjen utenpå. Lese men ikke føle.
Jeg har lest en del bøker fra krig i det siste og etter Simon Sebag Montefiore, Rød himmel, som er fra slagmarken i Russland, tenkte jeg at nå skulle jeg ha fri fra krigshandlinger til høstmørket setter inn, men jeg ser at det blir med noen denne måneden også.
Cilkas skjønnhet reddet livet hennes – men ble også hennes skjebne.
Cilka Klein var bare 16 år da hun i 1942 ble sendt til Auschwitz. Hun var så vakker at hun ble tatt til side, og leirkommandanten
brukte henne til sine private behov. Cilka overlevde Auschwitz, men da russerne frigjorde leiren i 1945 ble hun dømt for å ha
samarbeidet med den tyske fienden. På nytt ble hun stuet sammen med desperate kvinner og barn. Denne gangen var målet Sibir.
Cilka var 18 år da hun havnet i den brutale Gulag leiren i det øde Sibir. I denne ubeskrivelig mørke tilværelsen, i enda et terrorregime, finner Cilka en utrolig styrke i seg selv. Hun er sterk nok til å hjelpe andre i leiren og til selv å komme gjennom enda et helvete.
Dette er fortsettelsen på historien fra «Tatovøren i Auschwitz», og fortellingen er basert på virkelige hendelser.
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, forfattere og forlag.
Wow, for en ROMAN, ja med store bokstaver. Denne har alt den behøver for å bli en klassiker.
En finsk-karelsk storfamilie, ganske så dysfunksjonell sådan, mor og far og 14 barn.
Alle får fortelle sin historie. En spade kalles en spade, her pakkes ikke noe inn i vatt, så det er en fargerik fortelling fra Tornedalen i 1980 årene.
Anbefales til de som liker gode, fortellende romaner om en fengslende familie med ulike personligheter.
Sitat:
Barn, selv om de er små, rommer så store verdener inni seg. Også i den lille nyfødte bylten er informasjonen tett, gener på rekke og rad, fra å ha vært i gjære så lenge, nå endelig klare til å begynne å spire.
Alt kan du bli, tenker foreldrene som titter ned på det lille underverket. Men det er ikke sant. For et barn kan bli mange ting, men ikke hva som helst. Ikke alt. Så fort man blir født, begynner dørene å lukkes.
Før man får et barn, så tenker man at det har alle forutsetninger og muligheter, og at det er ens jobb som forelder å oppdra barnet til noe storslagent, og om ikke storslagent, så i hvert fall til å bli lykkelig, man tror at det er ens jobb å skape et lykkelig individ, i hvertfall lykkeligere enn man er selv.
Det er et stort traume å bli forelder, større enn å bli født, for bortsett fra selve utdrivelsen, er det å bli født bare et lykketreff, en overaskelse.
Å bli født. Å leve. Å begynne å dø.
Det ville ha vært dumt å si at foreldre ikke bærer ansvar for barna, at de bare blir det de blir, blir det de er predestinert til å bli, men man skal huske at man har mye mindre kontroll og ansvar enn man først kunne tro.
Barnet blir det som det blir, og det kommer an på mange ulike faktorer.
Når man får et andre barn, begynner det å gå opp for en hvor liten mulighet man egentlig har til å påvirke verden. For barn er ulike. De fødes ulike, og de blir ulike, avhengig av en rekke ulike faktorer.
Kjærligheten fra en forelder er natruligvis en bidragende faktor. Men langt fra den eneste.
Og ingen steder innen biologien er det lovfestet at det hører til vår natur å bli lykkelige
Vinner av Sveriges Radio romanpris 2020
Den finsk-karelske storfamilien Toimi slår seg ned i Tornedalen rett etter andre verdenskrig. Familien Toimi består av mor Siri, far Pentti og deres 14 unger, hvorav tolv vokser opp. Da eldstedatteren Annie blir gravid, reiser hun motvillig hjem til gården. Hverken foreldrene eller søsknene er særlig glad for å se henne. Wähä zoomer så inn på hvert enkeltindivid i søskenflokken og forteller deres historie. Slik rulles fortellingen om en dysfunksjonell familie i 1980-årenes grenseland mellom Sverige og Finland opp. Omdreiningspunktet i romanen er den lunefulle faren Pentti, som alle følger med et vaktsomt blikk, og så er det denne store familiehemmeligheten som ingen av dem kan unnslippe. Er man ansvarlig for sin families synder? Kan man egentlig gjøre noe for å forandre historien? Kanskje man kan skrive den om? Dette er spørsmål som Nina Wähä stiller i sin nye roman Testamente, et familieepos av de sjeldne.
OMTALE
«Spenstig familiekrønike. Underholdende og innholdsrikt familieepos, fullt av fortellerglede og finsk fjernsynsteater.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Et av de nye stjerneskuddene i svensk litteratur er verd å feire. Folkelig historie i en hovedsakelig litterær innpakning. Denne romanen er noe for alle. Den kan bli manges favoritt, slik bl.a. John Irving og Nina Lykke og Mikael Niemi er blitt manges favoritt. Romanen går livet inn på klingen, forstørrer detaljer eller sider ved det og viser frem noe som, uansett hvor merkelig det er, oppleves autentisk. Frodig, og en troverdig balansering mellom nært og fjernt, godt og ondt.» Vidar Kvalshaug, BOK365.no
«Denne frodige fortellingen om brann og mord og livsmestring i en tolvbarnsfamilie fester kloa fra første setning, og nagler leseren fast gjennom flere hundre sider… Oversetter Monica Aasprong har gjort en god jobb med oversettelsen av denne underholdende familiekrøniken, som anbefales også for norske lesere.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
Nå kommer en ny sann historie, historien om Cilka. Dette er nok enda en bok der man må legge følelsene igjen utenpå. Lese men ikke føle.
Jeg har lest en del bøker fra krig i det siste og etter Simon Sebag Montefiore, Rød himmel, som er fra slagmarken i Russland, tenkte jeg at nå skulle jeg ha fri fra krigshandlinger til høstmørket setter inn, men jeg ser at det blir med noen denne måneden også.
Cilkas skjønnhet reddet livet hennes – men ble også hennes skjebne.
Cilka Klein var bare 16 år da hun i 1942 ble sendt til Auschwitz. Hun var så vakker at hun ble tatt til side, og leirkommandanten
brukte henne til sine private behov. Cilka overlevde Auschwitz, men da russerne frigjorde leiren i 1945 ble hun dømt for å ha
samarbeidet med den tyske fienden. På nytt ble hun stuet sammen med desperate kvinner og barn. Denne gangen var målet Sibir.
Cilka var 18 år da hun havnet i den brutale Gulag leiren i det øde Sibir. I denne ubeskrivelig mørke tilværelsen, i enda et terrorregime, finner Cilka en utrolig styrke i seg selv. Hun er sterk nok til å hjelpe andre i leiren og til selv å komme gjennom enda et helvete.
Dette er fortsettelsen på historien fra «Tatovøren i Auschwitz», og fortellingen er basert på virkelige hendelser.
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, forfattere og forlag.
