I det siste har det dalt ned i hodet litt hjelp for tankespinn.
Det ene var en kveld jeg hadde lest ut en bok og omtalen spant rundt i hodet og ikke ville gi slipp.
Hjernen responderer bedre på bilder enn ord.
Det var nyttesløst å prøve å tenke på noe annet.
Vel, da så jeg for meg at jeg iset ned boken.
Den lå midt inni en stor isblokk.
Der gikk jeg jo ikke tak i den, før isen fikk tid til å smelte.
Og før det skjedde, sov jeg.
I går kveld irriterte jeg meg over en melding jeg hadde fått.
Når man prøver å forklare gang på gang omstendelig at noe er i orden, men likevel får man benektende svar.
Jeg er kronisk når det gjelder irritasjon.
Jeg henger meg så opp i det.
Og så blir jeg irritert over at jeg lar meg irritere.
Jeg sendte alle tankene inn i en kassebil og lukket dørene og låste.
Så kjørte jeg bilen ned i en parkeringskjeller og leverte fra meg nøklene.
Det er fint med slike bilder der hjernen vet at jeg kan få tak i tankene igjen, ved behov.
Så kjente jeg litt stress i magen igjen, med tanke på at klokka 5 må jeg stå opp.
Da så jeg for meg at det var en dør inn til nervesenteret i magen.
Jeg gikk inn dit og der ventet det meg en god stol.
Det var helt stille.
Et bibliotek var det også.
Og nydelig utsikt over vannet.
Der kunne jeg sige ned og bare slappe av.
Og da slapp stresset taket.
Prøv du også.
Lag deg bilder.
Det gjør ikke noe at du ikke ser det for deg.
Hjernen gjør det for deg.
I dag
Måtte le, for sånn har jeg det også, pluss at jeg gir andre råd om å gjøre sånn. Noen ganger hjelper det å skrive det det man tenker på også. Klappe igjen boka, og si at dette skal jeg tenke på i morgen. 🙂
Ja kjenner meg igjen der altså… men du hadde gode løsninger på stresset og irritasjonen – og jeg satt bare og måpte – for går det an?? Bare lukke og låse og gå derfra… og slikt… Eller skrive ned som Natheless nevner her…. Jeg er ikke flink å låse inne – og kaste nøkkelen eller gjemme den… for da ligger det jo der…. 🙂
Lag deg en fin fin lørdag!