Jeg innrømmer det jeg.
Jeg innrømmer det lett også.
Noen dager våkner jeg litt nedstemt.
Ofte er det etter endringer i kroppen, slik som nå, dietten.
Fem dager med lite mat, stresser kroppen.
Selv om jeg synes dette har vært den perioden som har vært lettest.
Heldigvis er det sol.
Vi har solen til begynnelsen av november.
Det jeg savner mest under dietten, er brød, helst hjemmebakt.
Jeg tok det siste halve ut fra fryseren i går.
Så ble det nydelig frokost.
Og nå kunne jeg begynne på bursdagssjokoladen jeg fikk denne uken.
Men tok bare to biter, gjemme resten til kvelden.
Jeg hadde planer om å sitte på bokrommet mitt i dag, men så hvisket en stemme, gå på butikken og kjøp vg til gubben.
Det er nemlig så merkelig.
Det er som jeg er to personer, men den ene er usynlig.
Og den usynlige vet så mye mer enn meg.
Når jeg hører på henne, da skjer det så mye fint.
Jeg sa ok, jeg kan gå og kjøpe vg.
Kroppen er ganske stresset men kanskje det gjør godt med en tur ut.
Vet du hva hun sa da?
Kanskje skulle du kjørt på Nille og kjøpt deg nye lesebriller.
Å? Kjøre? Til Åndalsnes?
Skulle jeg ikke gå til Hen og nå sier du kjøre til Åndalsnes.
Ja, da fikk jeg valget.
Jeg veide de opp mot hverandre og Åndalsnes veide tyngst.
Se om noen er på kafé kanskje?
Og hva skjedde?
Jo, i akkurat rette øyeblikk når jeg var på vei til å parkere, kom disse to og skulle kjøre hjem.
Blir dere med på kafé, sa jeg.
Ja, sa de.
Og kafé ble det og så koselig det var, en vitamininnsprøyting for humøret mitt.
Vi har ikke møttes på så lenge og nå fikk vi oppdatert både det ene og det andre.
Og igjen snakket vi om å reise til Ungarn sammen.
Jeg har aldri vært i Ungarn, mens de er der flere ganger i året.
Tenk at vi skulle møtes akkurat i de sekundene jeg kjører inn for å parkere og de er på vei ut.
Ett minutt senere og situasjonen ville vært en helt annet.
Dette er typisk meg.
Hvis jeg hører på den usynlige inni meg og handler deretter, ja, da skjer slike ting.
Takknemlig.
Og takknemlig for gode venner.
Uansett hvor lenge mellom hver gang vi møtes, har vi tusen ting å snakke om.
Herlig😻
Jeg husket Vg.
Se helgehandelen min.
Slik går det etter ei uke med kun grønnsaker på menyen, sa jeg.
Jeg hadde funnet yndlingpotetgullet mitt.
Ja, men det der er bare grønnsaker det også, sa hun vennen min i kassa.
Å ja, sa jeg strålende.
Det er det jo.
Bare poteter ja!!
Unntatt ostepopen da, men litt må en jo unne seg 😂😂
Briller husket jeg.
Isfjorden
Åndalsnes.
På vei hjem, måtte jeg bare stoppe og ta bilder.
Det er bare så innmari vakkert.
Hurra, nå kan jeg spise når jeg er sulten.
Jeg kan spise akkurat det jeg vil.
Pesto, salat, skinke, fermentert rødløk, mikrogrønt og tomater.
Nam, deilig.
For en lykke.
Jeg må prøve å lese ut Ahnhem, før gubben kommer hjem.
Jeg har ikke mye igjen.
Men dette var ikke Ahnhem på sitt beste.
Dette må være en slik, “må bare få ut en bok”-bok
Eller kanskje jeg velger en av disse.
Leseeksemplarer fra Aschehoug og Gursli Berg.
En uke igjen å lese fra Septemberstabel.
Lesestabel september 23, Romaner som har ventet
Oktober blir det nok ikke lest så mye, for da er jeg mye på reise.
Middag blir det ikke lagd, jeg har rester fra søndag.
Ja, da er vi i gang med periode 4, første del
Snakk om å ha det godt.
En kjempefin dag som enda ikke er over.
Etterhvert blir det potetgull og tv og ny strikking.
Da fikk jeg det til i dag også
I dag
