Det er ikke rasjonelt.
Hvorfor skal jeg ha en stresset kropp, som ikke gjør noe som helst.
Det er ganske så uforståelig.
Det er like uforståelig som at jeg skal ha høyt blodsukker og insulin også.
Dustete rett og slett.
I dag chattet jeg med ei som brukte Ozempic i liten dose uten bivirkninger.
Hun hadde ikke merket at hun spiste mindre.
Jeg kan derfor ikke helt legge det på hylla, men må tenke litt mer.
Bare det å lese disse artiklene, stresser meg.
https://velbehagklinikk.no/blogg/ozempic-legemidlet-innen-vekttap/
Det føles bare ikke riktig.
Disse dagene her, sitter vi bare her og glor, Tutta og jeg.
Hun står ikke opp før langt på dag, så vi er lat begge to.
Jeg jobber med å gire kroppen ned.
Jeg tenker på bøkene mine.
Jeg har brukt å lese 16~20 hver måned, men siste året har dette dalt.
Det betyr at jeg gjør andre ting enn å lese.
Og jeg er usikker på om det faktisk har gjort kroppen min mer stresset.
Jeg har jo reist mye siste to årene.
Økt aktivitet, økt indre stress.
Kanskje må jeg passe på å meditere og roe ned kroppen mer, lese mer, for det gir meg ro.
For det blir mye reising i året som kommer også.
Jeg elsker å reise og ha opplevelser.
Det gjør at jeg føler meg levende, mer den personen jeg egentlig er inni meg.
I fjor hadde jeg lange perioder der jeg hadde mer krefter.
Det er en rus man ønsker seg mer av.
Jeg føler at det å begynne med nye medisiner nå, det har jeg ikke ork til rett og slett.
Så slik er dagene her akkurat nå.
I går kveld måtte jeg lure meg selv.
Jeg burde trukket rent på sengene, så jeg begynte med to puter og en dyne, før jeg nådde å tenke på at jeg skulle ha gjort det.
Da må jeg ta resten i kveld.
I det jeg var på vei fra badet, sveipet jeg innom garderoben og hengte opp litt klær og la sammen sokker.
Slik må jeg lure meg selv så noe lite blir gjort.
Det er enda en uke til jeg må pakke kofferten, så stress ned kjerring, sier jeg til meg selv.
Hjemme alene er jeg også, så jeg lever på rester.
Finnes det noen ute der som er latere enn meg?
Ja, det funderer jeg på.
I dag
