Ja, reisesyke altså, ikke noe alvorlig eller smittsomt.
Jeg har vært kjemperolig.
Hadde er lite anfall forrige lørdag, men det ble effektivt slått tilbake med meditasjon.
Og så kjente jeg det kriblet i morges.
Det skulle bare mangle for nå nærmer det seg.
De gamle yndlingsscetchersene er med, i tilfelle knærne blir vonde, da er disse best.
Tålufting er bare fint og de er fine hvis jeg skal bade, det er mye stein på stranda.
obs Leseeksemplar på bildet, pliktig å si fra om det, i følge markedsføringslov eller noe sånt.
Men så holdt det på å gå litt galt.
Det holdt på å bli mismatch. Heldigvis hadde det i så fall vært en til hver fot.
Men det var de blå som skulle være med, så jeg måtte lete i den andre.
Jeg kjøpte meg putetrekk for en stund siden og tenkte for meg selv at det er vel ikke mye miljøvennlig å selge de i stoffposer.
Jeg fikk meg jo ikke til å kaste de og se her, det er fantastisk. Skopose.
Jeg har også med meg noen plastposer. Det har jeg funnet veldig nyttig.
Når vi skal hjem igjen, til skittent undertøy og åpnede solkremtuber og kanskje en flaske av noe slag, som ikke er tom, og som man er redd skal renne ut i kofferten. (Les jegermester, klarer aldri å drikke opp hele flasken, bare en liten hver kveld for magen)
Plastposer er bestandig godt å finne.
Operasjon spis opp det som er i kjøleskapet.
I fryseren fant jeg en boks saus og en boks lammelår.
Jeg kokte opp 2 poteter, en bit kålrot, en bit kål, en løk.
Så hadde jeg i sausen og kjøttet.
Det ble litt for tynt men istedetfor å lage mer jevning, ble det servert som suppe.
Nydelig mat og litt bedre plass i fryseren.
I morgen blir det sikkert wok, for jeg har vårløk, stangselleri, litt paprika og sikkert litt mer.
Da blir det siste middag hjemme på en ukes tid.
Nå er jeg sånn noenlunde ferdigpakket.
I morgen skal jeg prøve en ny behandling, rapport kommer.
De får hvert sitt brev med koordinater og spor, hvordan de skal finne sine familier.
I tillegg leter de etter en syvende søster.
Men omstendighetene rundt hans død, er uklart og hvor er kroppen hans?
Det viser seg at hver søster kommer fra hvert sitt land. Vi følger en søster i hver bok og får følge de når de leter etter sine familier.
Vi har vært i Brasil, England, Irland, Tyskland, Spania, Norge, Australia og flere.
Dette er jo også et sjakktrekk fra forfatteren, for dermed vekke interesse i mange land og lærerikt for oss lesere.
Jeg liker godt den historiske og geografiske biten i bøkene. Utrolig lærerikt. Etter å ha lest boken fra Irland fikk jeg tak i en av bøkene hun brukte som research, om borgerkrigen, men har ikke lest den. Det er nok den boken jeg likte best, etter denne siste.
I Atlas følger vi historien til faren. Særlig den første delen når vi hører om oppveksten hans, synes jeg er fascinerende, selv om jeg synes han er utrolig fremmelig til å være så liten, så er det morsomt. Vi drar så fra land til land og får høre om mennesker han møtte der. De samme som vi har lest om i de første bøkene om søstrene. Til slutt får vi høre hva plottet dreide seg om i starten og akkurat den biten ble kanskje litt too much, men det er ok.
Men alt i alt er det en fantastisk serie. Og jeg kan jo ikke røpe noe av handlingen. Gled dere.
Lucinda Riley døde i 2021, før hun fikk avsluttet serien, men hun hadde skrevet ned 30 sider med hovedtrekk om hva som skulle skje. I tillegg hadde hun en tidslinje med notater.
Sønnen Harry lovte sin mor å skrive den ferdig.
Det har vært mange som har vært rimelig skeptisk til om det kunne bli bra.
Etter å ha lest 40 sider, tenker jeg at sønnen skriver bedre enn sin mor, så dette er lovende. Jeg syntes det var glimrende og det synes jeg om nesten hele boken.
Som Harry selv sa når jeg så intervju med han på feelgood festen, så følte han at moren hjalp han med skrivingen.
Det er mange forfattere som sier at historiene daler ned til de mens de skriver, så det ser jeg ikke på som usannsynlig.
Men…. Når jeg har lest denne serien, har jeg alltid syntes at den historiske biten i hver bok har vært best.
Jeg har ofte irritert meg over nåtidsdelen og følt at det har vært mye mer banalt med mange gjentagelser.
Når jeg nå leser Atlas, synes jeg at det meste er brilliant skrevet, en helt annen rytme og ordbruk.
Det er da jeg undres på om det har vært en ghostwriter i bildet. En annen forfatter som skriver anonymt, at Lucinda har hatt hjelp. Om hun selv har jobbet med research og tidslinje og så hatt noen andre til å skrive den historiske delen og tatt seg av nåtiden selv, Hun var jo syk i flere år før hun døde og gitt ut 10-12 bøker på 10 år. Det er tøffe tak.
Hun har gitt ut bøker mellom søstrebøkene også og der har jeg også reagert på at mye er banalt og jeg har vært skuffet. Det har fått meg til å undres hvorfor noe er så bra og noe er dårlig.
Det er nemlig litt sånn i denne også. Selv om i Atlas, synes jeg det aller meste er utrolig bra skrevet. Noen kapitler føles annerledes å lese. Er det da Harry? Lucinda? Eller har Harry fått ferdigstilt serien ved hjelp av noen?
Hvis Harry Whittaker har skrevet Atlas, 740 sider, og det har han, bare jeg som tuller litt, er han ihvertfall en fantastisk flink forfatter. Og har han hatt hjelp med noe av skrivingen, har han jo likevel satt ting sammen og bidratt til en verdig og flott avslutning på serien.
Fra omslaget!Atlas – Historien om Pa Salter den åttende og siste boken i Lucinda Rileys serie De syv søstre, og endelig blir seriens store spørsmål besvart: Hvem var Pa Salt, og hvorfor adopterte han de syv søstre? Atlas – historien om Pa Saltspenner over et helt liv med kjærlighet og tap, den krysser grenser og hav og fører serienDe syv søstretil frem til en fantastisk, uforglemmelig avslutning.Paris, 1928 En gutt blir funnet, forkommen og døden nær, og en vennlig familie tar seg av ham. Den stille, talentfulle gutten blomstrer i sitt nye hjem, og familien gir ham et bedre liv enn han noen gang kunne ha drømt om. Etter hvert som han vokser opp til en ung mann, som forelsker seg og blir student ved det prestisjetunge Conservatoire de Paris, hender det at han iblant glemmer fortidens redsler og trusselen som henger over ham. Men i sitt hjerte vet han at den dagen vil komme hvor han må flykte igjen. Egeerhavet, 2008 For første gang er alle de syv søstrene samlet. De er om bord på Titanen for å ta et siste farvel med den gåtefulle faren de elsket så høyt. Til alles overraskelse har Pa Salt valgt å gi ledetråden til fortiden deres til Merry, den savnede søsteren, i form av en dagbok. Men for hver detalj som avsløres, dukker det opp nye spørsmål. Hvem var denne mannen som adopterte barn fra alle verdenshjørner? Søstrene må etter hvert innse at deres elskede far var en mann de knapt kjente. Og enda mer sjokkerende: Alle hans hemmeligheter kan få konsekvenser for dem den dag i dag.
På dagtid leser jeg nå:
Garry Disher, Dragemannen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne serien tenkte jeg å lese før jeg drar til Australia i januar, så nå må jeg komme i gang. Bok to heter Hittyhawk savnet, bok tre heter Snapshot.
Fra omslaget:En seriemorder herjer på en liten halvøy utenfor Melbourne, Australia. Førstebetjent Hal Challis i kriminalpolitiet, kollega Ellen Destry og resten av teamet, kjemper mot klokka for å pågripe ham før han slår til igjen. Samtidig må Challis håndtere den ivrige lokalavisredaktøren Tessa Kane, som undergraver etterforskningen. Dessuten har han stadig kona si på tråden. Hun sitter inne på åttende året, for medvirkning til drap.
På sengekanten:
Cynthia Harrod-Eagles, Den mørke rosen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bok 2 i Morland-serien, en serie jeg er sikker på mange vil like. Historiske bøker fra England, litt ala Ken Follett, men sett fra et kvinneperspektiv. Det var sterke kvinner den gangen også.
Bok 1 Begynnelsen var siste bok ut for meg i 2022. Jeg likte den godt. Den unge prinsen er bok 3 er også utgitt i papir, men bok 4 og 5 har kommet som lydbok, foreløpig.
Fra omslaget:Nanette Morland har blitt sendt til det berømte hoffet til Henrik den åttende. Hennes oppgave er å være dronningens personlige hoffdame. I kretsen omkring Henrik er det mange som ønsker hans gunst, og som har ulike agendaer. Den karismatiske kongen har mange venner, men også grunn til å være forsiktig. Hans rådgivere spiller også en stor rolle. Mane i hoffet lever farlig, og flere dronninger må bøte med livet. De dramatiske hendelsene får store konsekvenser for dem alle- også for Nannette, som er Anne Boleyns nære venninne. Deres liv og fortellinger vikles inn i hverandre. Nanettes store hemmelighet er den store kjærligheten hun går og tenker på. Hun har sterke følelser for en mann som ikke kan bli hennes. Hvertfall ikke uten pavens godkjenning. Nannette er oldebarnet til Eleanor Morland, fra forrige bok.
Denne har jeg lagt i stabel flere ganger og den hopper av glede hver gang, men den er av det takknemlige slaget, for den sutrer ikke om den ikke er blitt lest enda. Den er veldig tålmodig. Kanskje fordi den fortsatt ligger oppå lesestabelhylla, ikke er blitt satt inn i hylla. På toppen er det jo håp om å bli lest. Og den ser spennende ut. Jeg kan ikke kun lese krim.
Dette er en bok veldig mange vil like svært godt. For meg er den ikke perfekt, men ganske bra. Men nå leser jeg mange bøker fra andre verdenskrig og jeg er kresen. For meg gjør det ikke noe om det er grusomme ting det handler om. Men jeg vet at mange ikke orker at det blir for tragisk og da kan Krigens døtre være et godt alternativ. Jeg synes nemlig det innimellom er litt banalt. Man fortalte nok ikke så lett hemmeligheter når man drev med motstandsarbeid blant annet, men boken har 500 sider og jevnt over er det ganske så bra. Jeg vet nemlig at jeg ofte pirker i ting som andre ikke reagerer på. Det blir også tragiske og vonde ting som skjer, men Jefferies utbroderer ikke det vonde.
På slutten av boken, går krigen mot slutten og de tre søstrene skilles. Jeg gleder meg faktisk til bok 2 og tror mange vil ha glede av disse historiske romanene. Bok to heter Det glemte palasset.
Fra omslaget: Første bok i Dinah Jefferies’ storslåtte trilogi om søstre, hemmeligheter og mot under andre verdenskrig i Frankrike. 1944. I en gammel steinhytte i det innerste av Dordogne, i utkanten av en liten landsby, lengter de tre søstrene Hélène, Elise og Florence etter en slutt på krigen. Hélène som er eldst, forsøker å holde familien samlet under den tyske okkupasjonen. Den mer rebelske Elise er oppsatt på å hjelpe motstandsbevegelsen, koste hva det koste vil. Og Florence, den mest drømmende av de tre, ønsker seg bare friheten tilbake. En mørk kveld banker de allierte på døren deres. Tiden er kommet for å engasjere seg. Men beslutningen medfører også at hemmeligheter fra deres egen fortid vil komme for en dag
Slik skulle det sett ut. På dagtid:
Garry Disher, Dragemannen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne serien tenkte jeg å lese før jeg drar til Australia i januar, så nå må jeg komme i gang. Bok to heter Hittyhawk savnet, bok tre heter Snapshot.
Fra omslaget:En seriemorder herjer på en liten halvøy utenfor Melbourne, Australia. Førstebetjent Hal Challis i kriminalpolitiet, kollega Ellen Destry og resten av teamet, kjemper mot klokka for å pågripe ham før han slår til igjen. Samtidig må Challis håndtere den ivrige lokalavisredaktøren Tessa Kane, som undergraver etterforskningen. Dessuten har han stadig kona si på tråden. Hun sitter inne på åttende året, for medvirkning til drap.
På sengekanten:
Cynthia Harrod-Eagles, Den mørke rosen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bok 2 i Morland-serien, en serie jeg er sikker på mange vil like. Historiske bøker fra England, litt ala Ken Follett, men sett fra et kvinneperspektiv. Det var sterke kvinner den gangen også.
Bok 1 Begynnelsen var siste bok ut for meg i 2022. Jeg likte den godt. Den unge prinsen er bok 3 er også utgitt i papir, men bok 4 og 5 har kommet som lydbok, foreløpig.
Fra omslaget:Nanette Morland har blitt sendt til det berømte hoffet til Henrik den åttende. Hennes oppgave er å være dronningens personlige hoffdame. I kretsen omkring Henrik er det mange som ønsker hans gunst, og som har ulike agendaer. Den karismatiske kongen har mange venner, men også grunn til å være forsiktig. Hans rådgivere spiller også en stor rolle. Mane i hoffet lever farlig, og flere dronninger må bøte med livet. De dramatiske hendelsene får store konsekvenser for dem alle- også for Nannette, som er Anne Boleyns nære venninne. Deres liv og fortellinger vikles inn i hverandre. Nanettes store hemmelighet er den store kjærligheten hun går og tenker på. Hun har sterke følelser for en mann som ikke kan bli hennes. Hvertfall ikke uten pavens godkjenning. Nannette er oldebarnet til Eleanor Morland, fra forrige bok.
Men så kom denne i dag og jeg blir for nysgjerrig og må bare lese den.
Fra omslaget!Atlas – Historien om Pa Salter den åttende og siste boken i Lucinda Rileys serie De syv søstre, og endelig blir seriens store spørsmål besvart: Hvem var Pa Salt, og hvorfor adopterte han de syv søstre? Atlas – historien om Pa Saltspenner over et helt liv med kjærlighet og tap, den krysser grenser og hav og fører serienDe syv søstretil frem til en fantastisk, uforglemmelig avslutning.Paris, 1928 En gutt blir funnet, forkommen og døden nær, og en vennlig familie tar seg av ham. Den stille, talentfulle gutten blomstrer i sitt nye hjem, og familien gir ham et bedre liv enn han noen gang kunne ha drømt om. Etter hvert som han vokser opp til en ung mann, som forelsker seg og blir student ved det prestisjetunge Conservatoire de Paris, hender det at han iblant glemmer fortidens redsler og trusselen som henger over ham. Men i sitt hjerte vet han at den dagen vil komme hvor han må flykte igjen. Egeerhavet, 2008 For første gang er alle de syv søstrene samlet. De er om bord på Titanen for å ta et siste farvel med den gåtefulle faren de elsket så høyt. Til alles overraskelse har Pa Salt valgt å gi ledetråden til fortiden deres til Merry, den savnede søsteren, i form av en dagbok. Men for hver detalj som avsløres, dukker det opp nye spørsmål. Hvem var denne mannen som adopterte barn fra alle verdenshjørner? Søstrene må etter hvert innse at deres elskede far var en mann de knapt kjente. Og enda mer sjokkerende: Alle hans hemmeligheter kan få konsekvenser for dem den dag i dag.
Jeg fikk melding fra posten om levering på butikken og da var jeg snar.
Den siste boken i søstre-serien til Lucinda Riley.
Leseeksemplar. Verdenslansering.
Kommer nok helt klart til å bli den mest solgte i år.
Alle vil vite slutten på mysteriet om de syv søstre.
Og har du ikke begynt, har du 5200 sider å lese.
Egentlig hadde jeg tenkt å vente til jeg er hjemme fra ferie i slutten av måneden, men siden den er her, vil jeg lese den nå.
Greit å lese før for mye blir avslørt, selv om jeg er ganske avslappet til det hele, er jeg jo litt nysgjerrig også.
Jeg må innrømme det.
For de som ikke kjenner til disse bøkene så handler det om en søstreflokk.
De får melding om at faren er død men at han ikke er deres far, men adoptivfar.
Men omstendighetene rundt hans død, er uklart og hvor er kroppen hans?
Det viser seg at hver søster kommer fra hvert sitt land og vi reiser dit i boka for å finne deres historie.
Blant annet Norge som vi visstnok skal innom i denne siste boken også.
Vi har vært i Brasil, England, Irland, Danmark og mange flere.
Dette er jo også et sjakktrekk fra forfatteren, for dermed vekke interesse i mange land og lærerikt for oss lesere.
Jeg liker godt den historiske biten i bøkene.
Lucinda Riley døde i 2021, før hun fikk avsluttet serien, men hun hadde skrevet ned 30 sider med hovedtrekk om hva som skulle skje.
Sønnen Harry lovte sin mor og skrive den ferdig.
Det har vært mange som har vært rimelig skeptisk til om det kunne bli bra.
Etter å ha lest 40 sider, tenker jeg at sønnen skriver bedre enn sin mor, så dette er lovende.
Skal uttale meg mer om 700 sider.
Som Harry selv sa når jeg så intervju med han på feelgood festen så følte han at moren hjalp han med skrivingen.
Det er mange forfattere som sier at historiene daler ned til de mens de skriver, så det ser jeg ikke på som usannsynlig.
Så tenker jeg på hva bøkene mine har gitt meg her jeg sitter.
De gir meg mye arbeid, ikke bare å lese, men å skrive om de og følge med hva som kommer.
De gir meg mange fine menneskemøter, både på nett og real Life.
De gir ro til kroppen min.
De holder meg med selskap.
I dag planla jeg faktisk temaer for august og september.
Galskap sier noen, gøy sier jeg.
Jeg skal for helsa si skyld, prioritere lesing enda mer de neste månedene.
De gir meg masse hjernemat, lærdom.
Jeg reiser til ulike land og lærer om ulike mennesker i ulike tidsepoker.
Dette har jeg igjen bruk for i det jeg driver med mediumskap.
I går moret jeg meg med å ta ned og fortelle om historien til en gård her i nabolaget.
Det blir veldig spennende å høre om vi kan finne bekreftelser på det jeg fortalte eller om jeg tar feil.
Bøkene gir meg glede.
Når jeg ser på dem, skapes gode følelser som løfter meg mentalt.
Nå får jeg mange bøker fordi jeg jobber hardt med å inspirere, men bøkene kan lånes på biblioteket helt gratis.
Alle har derfor muligheten. Man er ikke nødt å kjøpe de.
Man kan også laste ned lyd og e-bøker gratis.
Så her sitter jeg og ser på bøkene mine.
Er jeg litt nedstemt, ja da stabler jeg.
Akkurat nå er det juni som planlegges ferdig.
Selv om jeg ikke følger stablene slavisk.
Slik som, denne måneden når jeg først leste ut Jenny Colgan, fra forrige måned og privatdetektiv Olivia, samt Atlas fikk gå foran.
Bøkene beriker livet mitt.
I dag
Atlas – Historien om Pa Salter den åttende og siste boken i Lucinda Rileys serie De syv søstre, og endelig blir seriens store spørsmål besvart: Hvem var Pa Salt, og hvorfor adopterte han de syv søstre? Atlas – historien om Pa Saltspenner over et helt liv med kjærlighet og tap, den krysser grenser og hav og fører serienDe syv søstretil frem til en fantastisk, uforglemmelig avslutning.Paris, 1928 En gutt blir funnet, forkommen og døden nær, og en vennlig familie tar seg av ham. Den stille, talentfulle gutten blomstrer i sitt nye hjem, og familien gir ham et bedre liv enn han noen gang kunne ha drømt om. Etter hvert som han vokser opp til en ung mann, som forelsker seg og blir student ved det prestisjetunge Conservatoire de Paris, hender det at han iblant glemmer fortidens redsler og trusselen som henger over ham. Men i sitt hjerte vet han at den dagen vil komme hvor han må flykte igjen. Egeerhavet, 2008 For første gang er alle de syv søstrene samlet. De er om bord på Titanen for å ta et siste farvel med den gåtefulle faren de elsket så høyt. Til alles overraskelse har Pa Salt valgt å gi ledetråden til fortiden deres til Merry, den savnede søsteren, i form av en dagbok. Men for hver detalj som avsløres, dukker det opp nye spørsmål. Hvem var denne mannen som adopterte barn fra alle verdenshjørner? Søstrene må etter hvert innse at deres elskede far var en mann de knapt kjente. Og enda mer sjokkerende: Alle hans hemmeligheter kan få konsekvenser for dem den dag i dag.
Jeg skjønner ikke hva det er med den Kjølner-dama, men hun spyr ut ene koseboken etter den andre. Nok en gang har jeg storkost meg med privatdetektiv Olivia Henriksen. Det er et drap ja, men blodig og makabert nei. Dette er ikke en bok å få mareritt av.
I kjent Agatha Christie stil, samles alle de mistenkte til slutt og en morder ringes inn. Hele boken igjennom kan du fundere på hvordan det hele henger sammen mens du humrer over alle de humoristiske utsagnene. Du blir jo så glad i de som er med. Du bør lese historien fra første bok, selv om de også kan leses frittstående. Vi får jo følge hovedpersonene i deres hverdag, det er litt av sjarmen. Samarbeidet med Olivia og politikjæresten Torstein går som hånd i hanske denne gang, hmmmm, er hun blitt forsiktigere eller? Hun har det jo med å sikre litt bevis med metoder som kanskje ikke helt er etter regelboka. Det er morsomt, for jeg ser det jo for meg.
Dette er feelgood romaner med et krim-mysterie på kjøpet. Anbefales varmt hvis du liker avslappende underholdning.
På ferie i Spania møter Olivia den pensjonerte politimannen Kalle. Det er omveltende nok, men det er først da hun kommer hjem og treffer på utbygger Bjerkvik at ting begynner å skje. For det finnes andre måter å møtes på enn nede i en bunker, ute på Essos gamle tomt på Vallø og det som en gang fikk navnet Prinds Christians batteri. Og det er upraktisk når Bjerkvik er død. Men hvordan havnet han der? Han .oljet” seg ikke neppe nedi av seg selv. Olivias nysgjerrighet bobler mens det dukker opp mystiske tatoveringer, diskrete kappekledde og høner som løper uten hoder. Nok en gang beveger Olivia seg på merkelig vis inn i det som egentlig er Torsteins domene. Og hun nøster opp i drapssaken, ved hjelp av Monas skarpe blikk og en svært behjelpelig Kalle.
Nå leser jeg:
Dina Jefferies, Krigens døtre
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Denne har jeg lagt i stabel flere ganger og den hopper av glede hver gang, men den er av det takknemlige slaget, for den sutrer ikke om den ikke er blitt lest enda. Den er veldig tålmodig. Kanskje fordi den fortsatt ligger oppå lesestabelhylla, ikke er blitt satt inn i hylla. På toppen er det jo håp om å bli lest. Og den ser spennende ut. Jeg kan ikke kun ha krim.
Fra omslaget: Første bok i Dinah Jefferies’ storslåtte trilogi om søstre, hemmeligheter og mot under andre verdenskrig i Frankrike. 1944. I en gammel steinhytte i det innerste av Dordogne, i utkanten av en liten landsby, lengter de tre søstrene Hélène, Elise og Florence etter en slutt på krigen. Hélène som er eldst, forsøker å holde familien samlet under den tyske okkupasjonen. Den mer rebelske Elise er oppsatt på å hjelpe motstandsbevegelsen, koste hva det koste vil. Og Florence, den mest drømmende av de tre, ønsker seg bare friheten tilbake. En mørk kveld banker de allierte på døren deres. Tiden er kommet for å engasjere seg. Men beslutningen medfører også at hemmeligheter fra deres egen fortid vil komme for en dag
