Så var det dagen i dag.
Været er bedre, det er et lyspunkt.
Men i dag måtte jeg ringe legevakta og få en time.
Jeg har ikke mye krefter fra før, men etter å ha slitt ekstra de siste tre ukene, måtte jeg se om det var en forklaring der.
Egentlig helt fantastisk at jeg greide å gå så mye jeg gjorde, når vi var på Rhodos.
Men det var mange timer for gubben på balkongen, for jeg måtte hvile mye.
Kreftene kom og gikk, men vi fikk utnyttet de gode stundene til lange turer.
Og det er jo en del av hensikten bak disse turene, bevegelse.
Men for et styr.
Først strevde jeg med coronatesten, jeg måtte ta før timen.
Jeg tok to, for var usikker på om jeg gjorde det rett på den første.
Jeg har jo tremor så hendene mine skjelver og jeg var stresset, for måtte nå og dusje også.
Prøv å dille med en slik test, når hendene rister og pulsen øker, for du er redd du ikke får til.
Jeg har ikke gjort det før, så jeg nileser bruksanvisning og de som kjenner meg godt, vet at slike bruksanvisninger er jeg ikke god på.
Det var rene komedien her en stund.
Så skulle jeg tisse på glass og glemte glasset, når jeg gikk på do, enda jeg tenkte på det under testen.
Så fikk jeg ut noen dråper til, men når jeg skulle ta på jakka, satte jeg igjen glasset på skohylla.
Så fikk jeg ut noen dråper på legesenteret.
Ikke nok til å sende inn til dyrkning, men hadde spor av blod, så jeg fikk tilbud om å komme med ny prøve.
Da må jeg hit enda en gang sa jeg og da så hun nok hvor sliten jeg var, for da tilbydde hun meg penicillin, hvis jeg ville.
Gjett om jeg ville 😁
Når man er slapp og sliten, er det stress å skulle ut med bil og styr igjen.
Så takknemlig gikk jeg på apoteket og hentet medisin.
Nå skal det bli bra igjen.
Jeg lagde meg frokost og koste meg med noen episoder av MasterChef Australia.
Bare to episoder igjen, de må jeg spare til i morgen.
Middag måtte jeg ha.
I fryseren hadde jeg en bit fiskepudding.
Jeg kokte potet og gulrot, tok 2 poteter, men hadde vært nok med en, for jeg spiste ikke opp.
Kokte de sammen med en gulrot og tok vare på kokevannet.
Kuttet fiskepudding, vårløk og litt av koteletten jeg hadde igjen fra i går.
Etter at poteten var kokt, surret jeg litt det andre, før jeg hadde på litt mel og spedde med grønnsakskraft og litt fløte.
Så blandet jeg alt og det ble riktig godt.
Jeg skal bruke samme ingredienser i morgen, kanskje i airfryer, for jeg har mer pudding igjen.
Jeg skulle jobbet med lesestabel for juni, for den bloggen skal ut i morgen, men er usikker på om jeg orker.
Jeg har behov for hvile, men kanskje jeg kan gjøre litt.
De fleste bildene er på plass i utkast på bloggen, det gjorde jeg før jeg dro, men tekst må skrives og noen nye bøker har også kommet til.
Og det blir selvfølgelig for mange, men juni blir en veldig rolig måned her, så jeg skal lese mye.
Jeg skal lese denne, for den har jeg lenge vært interessert i å lese.
Den er vond, basert på virkelige hendelser om menneskehandel.
Skrevet av en som er politi og har dette som fagfelt.
Det er derfor ikke noe jeg leser, før jeg skal sove.
På senga i kveld, skal jeg derfor lese en av disse to.
Tre liv begynte jeg på i april, men lot den ligge, når jeg skiftet tema i mai.
Kanskje jukser jeg litt og leser mer, for den er veldig bra.
Eller jeg begynner på Den niende kretsen, som er første bok i en serie, men som jeg neppe når å lese ferdig på to kvelder.
Og juni er allerede overbooket, så vanskelig å skvise den inn der også.
Her er det strenge regler.
Nei, jeg tuller litt, men bare litt.
Vi går se når kvelden kommer og hvor langt jeg kommer på Jentene som sprang.
Dette er leseeksemplarer fra Gyldendal, Bonnier Norsk forlag og Harper Collins Norge.
Vil du lese om dem, finner du de her:
Lesestabel mai 23, Bøker i serie
Slik er denne dagen.
Har du mye å stri med, spurte legen.
Den omsorgen var jo nok til å lure en tåre i øyekroken.
Ja, sa jeg, jeg har litt, men likevel har jeg det godt.
Det er ekstra utmattende innimellom, men jeg har et rikt, godt liv.
Når jeg får sitte i ro, er jeg uten smerter av noe slag og jeg greier å reise og være med på mye spennende.
Da er det slett ikke synd i en på noe vis.
Jeg føler meg heldig.
Ekstra heldig når jeg har funnet årsaken bak plagene og fått medisin.
Lucky me
I dag
