Jeg er glad jeg fikk reise til varmen.
Og jeg skal dit igjen om noen måneder.
Jeg sitter nemlig ute på balkongen, med fleecejakke og varmepleddet på full styrke.
Hendene er iskalde for de stikker jo utenom teppet.
For en sommer det har vært så langt.
Heldigvis er det sol nå disse dagene.
Vi har jo hatt mye regn også.
Før ferien måtte jeg sitte inne for det regnet.
Jeg arresterte guiden vi hadde i Italia, når hun sa at det var varmt over hele Europa.
Jeg viste henne langtidsvarselet for Isfjorden, regn og 10-12 grader.
Vel, været er ikke likt for oss alle.
Vi må bare gjøre det beste utav det, enten det er varmt eller kaldt.
Det er så lett å misunne de som vi mener har det bedre enn oss.
Og ved misunnelse, kommer misnøye og irritasjon.
Da irriterer vi oss gjerne over andre.
Og det ser vi på sosiale media at det er mye av.
Irritasjon over andres væremåte og vi hiver gjerne ut eder og galle.
Egentlig litt trist.
Så hva kan vi gjøre?
For det første, er det lov å la være å si noe.
For det andre, må vi godta at vi er ikke like.
Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted om alle hadde vært som meg.
Nei, du verden, sier du kanskje?
Ikke om den har vært som deg heller, sier jeg.
Vi trenger mangfoldet.
Vi trenger ulikhetene.
Det ville vært stillstans hvis vi var en ensartet masse.
Det ville vært gørr kjedelig.
Og hva skulle vi få øst ut vår irritasjon på?
Ja, utenom været.
Jeg ville jo ikke byttet med de som har varme hele tiden heller.
Jeg liker den friske luften.
Jeg liker å få sove om natten, uten å renne vekk, uten å måtte ha på aircondition.
Jeg liker variasjonen i naturen, i årstidene, fargene.
Det er kjedelig og trist når alt er brunt av tørke.
Og jeg har jo muligheten til å rømme til varmere strøk innimellom.
Jeg er heldig slik for det er ingen selvfølge.
Her jeg sitter og nesten småfryser, er jeg glad det er meldt varmere.
Moralen må være at vi må gjøre det beste ut av det vi har og droppe irritasjonen.
Irriterer vi oss, ødelegger vi bare for oss selv.
I dag
