Dette var en behagelig feriebok. Forutsigbar ja, litt hjerte og smerte, tja, kunne vært litt mindre etter min smak, men godkjent likevel. Jeg ville nok ønsket meg litt mer farmors historie i tillegg. Det er en varme i Fagerlund bøker, som jeg liker. En bok til avslapping og kos. Anbefales hvis du liker rolige underholdningsbøker.
Nominert til Årets Feelgood i Storytel Awards, 2021. Da Moas farmor dør, arver Moa leiligheten hennes på Södermalm i Stockholm. Hun får også ansvaret for farmorens kongepuddel, Iris. Men en overfylt leilighet med moderniseringsbehov er langt unna hva kjæresten Ruben drømmer om. I tillegg er han allergisk mot hunder. Så Moa bestemmer seg for å gi Iris et nytt hjem og pusse opp for å selge. Men det som starter som et oppussingsprosjekt, blir snart til Moas tilfluktssted. Gradvis innser hun at hun er i ferd med å bygge en drømmeleilighet og et eget, hemmelig liv, langt unna andres krav og forventninger. Det livet hun egentlig vil leve. Samtidig dukker det opp mystiske brev fra farmoren. De forteller en hittil ukjent historie fra farmorens liv, og Moa oppdager at hun slett ikke er den eneste med hemmeligheter
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.
Det ble ikke mye lest denne ferien, men denne fikk jeg lest og den var veldig fin. Liker du historisk feelgood, med alvor i seg, uten å være for tragisk, vil du like denne veldig godt. Det handler om sorg og det å klare å legge den bak seg og gå videre i livet.
Marokko, 1941 Frankrike er okkupert av nazistene, og tolv år gamle Josie har flyktet til Casablanca sammen med familien. Der skal de vente på skyss videre til USA. Alt Josie ser, lukter og hører, kjennes overveldende. Dette er en helt annen verden enn den hun reiste fra – og Josie elsker den!
Sytti år senere ankommer en annen kvinne denne berusende havnebyen. Zoe sliter med ekteskapet, den nyfødte datteren og det nye livet på dette fremmede stedet. Men da hun finner et lite treskrin og en dagbok fra 40-tallet under gulvplankene i datterens soverom, forflyttes hun til den unge Josies indre verden. Josie så en gang utover Atlanterhavet på samme måte som henne, men kjente til et helt annerledes Casablanca.
Zoe begynner å se byen gjennom Josies øyne. Men kan et nytt perspektiv hjelpe henne med å snu tragedie til håp, og finne den støtten hun trenger for å lege sitt knuste hjerte?
Britiske Fiona Valpy flyttet til Frankrike i 2007 og bodde der i syv år. Sammen med mannen pusset hun opp et gammelt hus i Bordeaux, og på den måten ble hun en slags ekspert på sementblanding, interiørdesign og vinsmaking. Årene i Frankrike har også gitt henne inspirasjon til å skrive, og bøkene hennes er oversatt til tysk, tsjekkisk, tyrkisk og norsk.
I dag bor Fiona i Skottland, men hun reiser ofte på ferie til Frankrike.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.
Vi er svært takknemlig over å ha muligheten til å kunne gjøre disse reisene.
Sjelen danser av glede og alle sansene har fått være med i gledesdansen.
Vi har sugd inn atmosfæren via lukt, smak, syn og hørsel.
Når man drar på ferie, forandrer tiden seg, på et vis.
De første dagene er det som om tiden stopper opp.
Dagene er lange og man føler man er så langt hjemmefra og at man har vært lenge borte.
Så går det seg til, dagene går og man nyter.
Og vipps så er det over og man er på vei hjem igjen.
Da innstiller man seg på det og synes det er godt også.
Men opplevelser er ferskvare, de falmer lett.
Man må nyte mens de er der.
Jeg fikk et morsomt oppdrag i det vi var på vei ut av flyet.
Vi satt på bakerste rad og snakket litt med de kvinnelige flyvertene.
Kapteinen fløy sin siste tur før han skulle bli pensjonist, så vi hadde i oppdrag å klappe ved landing.
Og så sier hun ene impulsivt, du sier vel noen ord til han du når du går forbi han.
Jeg hadde noen sekunder i det jeg går gjennom seteradene.
Der står han med tårer i øynene, tydelig rørt.
Brannbilen hadde akkurat stått og tatt i mot han med vannfontene i det vi kom rullende og deretter dusjet de flyet.
Så da sier jeg:
Jeg har fått et oppdrag med å si takk for innsatsen på vegne av de ansatte. Husk at livet er ikke slutt om man slutter å arbeide. Da skal man nemlig fylle dagene med så mange gleder som mulig.
Det må være dagens moral for oss alle.
La oss fylle dagen vår med det som gjør oss glad.
Det må ikke være dyre reiser, det kan være et smil fra en lite barn eller utsikten over havet, en fin sang som rører deg eller latter sammen med gode venner.
Etter 14 dager på tur, og veldig varmt, begynner vi å bli mettet på inntrykk.
Likevel vil vi rusle oss en tur.
Morsomt er det å følge innseilingen.
Det er er lite eventyr i seg selv.
Det er så mye som er annerledes på cruise, opp mot 2 uker på samme hotell i en eller annen by.
Her passerer vi det ene store skipet etter det andre.
Det var mange i Palma i dag.
Jeg elsker dette at vi er i bevegelse.
Reise fra sted til sted.
Med den nye flotte lugaren vi fikk, har vi jo panoramautsikt.
Nå har vi lært at lugar på styrbord side er fint, for da er vi flest ganger mot land.
Celebrity er mer for et voksent publikum. Royal Caribbean, Ncl og Msc, er rettet mer mot familier, med stort fokus på aktiviteter for barn og ungdom. På dette Msc-skipet er det rusjebaner og klatrepark.
Vi spiser frokost og gjør oss klar for land. Alle steder der vi ikke har kunne gå i land eller det har vært langt til sentrum, har det vært gratis skyttelbuss. Før har vi måtte betale noen steder, blant annet her i Palma. Denne gangen var det gratis.
Bussen setter oss av like ved kirken. Har du vansker med å gå, kan det nok bli langt.
Det er en rekke små butikker og uterestauranter i skyggen, like ved kirken. Her er det godt å sitte.
Etter en liten stopp her, rusler vi videre. Men kjenner at det nærmer seg hjemreise. Man blir litt mer rastløs og det er varmt i dag, tror dette må være den varmeste dagen.
Jeg er ofte litt skeptisk på det elektriske anlegget rundt om i Middelhavsområdet.
Det er mye renovering i Palma for tiden og det trengs. Her knuses det og bæres bort, uten maske. Støvskyen stod rundt de. De har nok et annet forhold til hms her.
Vi rusler ned mot kirken igjen. Koselig område med salg av ulike produkter.
Det kryr også av veskeselgere. Disse legger produktene sine ut på et laken. De har folk som holder vakt og ser de politi, bretter de lynraskt sammen laknene sine og springer. Det er ulovlig å selge disse fake veskene i Eu og blir du tatt i å kjøpe, får du flere tusen i bot.
Vi har hjemlengsel. Det er også noe eget på cruise. Når man kommer tilbake på skipet, sukker man henført. Man møter folk i heisen og vi nikker gjenkjennende og sier good to be back home.
I bussen på vei tilbake, lente vi oss tilbake, lettet over å bli fraktet og ikke må organisere kjøring selv. Deter stor trafikk i de byene vi har vært og trafikk-kulturen bærer ikke preg av ro og forsiktighet. Verst var det på Liguriakysten, der veiene var smake og scooterne og motorsykler var overalt. En av de sneket borti bussen vår så de stoppet og skrev skademelding. Heldigvis bare noen striper! Ikke personskade.
Tilbake på the magic carpet, en lett bris og den beste drinken jeg har fått. Frozen mojito. Forfriskende.
Fra 14. dekk er utsikten fantastisk.
Nå har vi spist lunsj. Salat for gubben, indisk for meg. Jeg ville avslutte med noe jeg ikke er god til å lage selv.
Nå skal vi avkjøle oss litt på lugaren og lese litt bok.
Før vi er klar for siste middag denne gang.
Neste cruise blir med et mindre skip, Celebrity Silhouette, i Caribbean.
Oppe på klippen til venstre i bildet, ligger Monaco. Kun 2 kvadratkilometer stort. For å kunne bo her, må du kjøpe bolig og bo der i 10 år. Og hva tror du det koster.
Det må bygges i høyden og de bygger utover sjøen.
Trivelig guide denne dagen. Heldigvis en som ikke pratet på innpust og utpust hele dagen. Hun hadde glemt telefonen sin på toalettet i Eze og var svært lykkelig når hun fikk ringt dit og de hadde funnet den. Ikke verst når det er tusenvis av mennesker innom.
I Monaco har de ikke kriminalitet fortalte hun. Men hun sa også at de som satt i fengsel her, hadde det utrolig fint for de mente de måtte behandle de så bra at de ikke følte nag når de kom ut igjen. Men hvem sitter i fengsel, hvis det ikke er kriminalitet? Ikke gatekrimininalitet kanskje? Det er heller ingen hjemløse i Monaco. Vel, det er vel heller ikke så rart når en leilighet koster mange millioner.
Vi parkerer i garasjen, 2 rulletrapper, en fullstappet heis, tar bare 30 sekunder, men ubehagelig, så en rulletrapp til og vi er oppe ved parken. Vakker park, fantastisk utsikt.
To travle handlegater. Vi var heldige og fant to ledige stoler og fikk slukt en pizza. Flere steder ble du avvist, hvis du ikke skulle spise, bare drikke.
Produktene som dominerer, er jo Formel 1 relatert. Vi vurderte å kjøpe noe, men det var så innmari varmt og så fullt av mennesker og hektisk og jeg var sliten, så vi orket ikke begynne å lete etter noe. Den røde jakke, på bildet over, kostet 100 euro, sikkert 12 år str, så det var uaktuelt. Capsene var nok fake så de var ikke så dyre, men til gjengjeld tåler de nok ikke vask.
Her er palasset hvor Prins Albert bor sammen med sin kone og tvillinger på 7 år.
Skal tro hva det koster med båtplass.
Wow, jeg lurte litt på hvordan denne bussen skulle komme seg gjennom der.
De har nok gjort det før.
Disse herrene holdt nok oversikt over alt som foregikk på plassen.
Disse to var kjærester og lite bluferdig for de hadde en parringsekvens der oppe på kanten.
Vi møter guiden igjen, utenfor kirken. Sist vi var her, var vi inne i kirken. Skulle gjerne vært der igjen, men får ha det tilgode.
Og er er dagens, kanskje 10 årets happening for noen i reisefølget mitt. Vi kjører på formel 1 banen. Her var guiden morsom, i det hun brummet seg opp og gjorde seg klar for start.
Tre, to , en. Kjør
Eller vi er i mål.
Med stjerner som blinker i øynene til gubben, forlater vi Monaco for denne gang.
Slitsom og lang tur, men vi var begge enige om at det var verd det. Veldig kjekt.
Det var deilig å komme seg ombord igjen. Etter en dusj, var vi klar for middag.
Raw on 5, med blant annet sushi, er en betalingsrestaurant , med ala carte.
Ca samme pris som på sushirestaurant i Norge. God mat. Dette er den eneste spesialrestauranten vi går på. Det er nydelig mat i de restaurantene som er inkludert.
Gubben prøver seg på å spise med pinner. Det blir med det ene forsøket. Vi får trene mer først.
Utsikten på sunsetdekk, er fin for avslapping etter mat.
Bygget nede ved sjøen, helt til venstre, er der filmfestivalen i Cannes er.
Da var den dagen over. I morgen er det sjødag og avslapping.
