Reiersgård er en forfatter jeg lenge har tenkt at jeg må lese og nå håpte jeg å komme i gang denne måneden.
De tre neste står i hylla og venter, Jenta uten hjerte, Det de døde vet og Paradisbakken.
Dette var en gedigen positiv overaskelse. Wow, for en fantastisk krim. Reiersgård skriver utrolig bra. Så glad jeg er for at jeg har tre til igjen å lese. Etterforskningskrim og ikke makabert, men et bra plott med spennende vinklinger, der vi kan gjette selv hvem morderen er.
Jeg likte så godt måten hun skriver på. Hun beskriver godt følelser og situasjoner.
Anbefales svært varmt.
Det er 25. januar, det snør tett. Brøytebilen dundrer langs de smale veiene i Lier utenfor Drammen. Fem år gamle Oda tar på seg den rosa parkdressen og går ut for å ake. Hun kommer ikke inn igjen til middag, hun er sporløst borte. I nabohuset tyvlåner unggutten Raimo morens bil for å kjøre til den kvinnelige tegnelæreren sin. Han finner henne kvalt, og tilsynelatende voldtatt. Likevel velger Raimo å holde munn om det han ser. Hvilke hemmeligheter er det som skjuler seg i vintermørket? Politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen begynner det vanskelige arbeidet med å avhøre mennesker på et lite tettsted. Alle kjenner hverandre, alle vet noe. Og alle ønsker noe mer for livene sine.
Nå leser jeg:
Tone Skillebæk Moe, Blyantskissen
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg er jo glad i historiske romaner og den har fått fine omtaler, så jeg gleder meg. Forfatterens debutbok.
Fra omslaget: Paris 2016. Mari befinner seg i foajeen på Moulin Rouge da et fotografi tiltrekker seg oppmerksomheten hennes. Det ser da virkelig ut som den samme kvinnen som besteforeldrene har bilde av på spisestueveggen? Funnet vekker en gnist i Mari som blusser opp da hun hjemme hos farmor og farfar i Drøbak finner et gammelt skrin. Oppdagelsen skal føre henne tilbake til Paris hvor hun nøster i sin tippoldemors dramatiske skjebne. Paris, 1894. Seks dager i uken skrubber Jeanine laken på dampfylte vaskeri Colbert i Latinerkvarteret, men det hun drømmer om er å få danse ballett på Opera Garnier. Tilværelsen lysner da hun en dag fanger blikket til en ung kunstmaler, og snart åpner også en uventet mulighet seg. Men finnes lykken der ute, utenfor vaskeriets klamme vegger? Og er kunstmaleren til å stole på?
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:
Jeg har jo plukket blant de jeg har lest, så det er nok mange flere gode i utvalget.
Lars Mytting, Hekneveven
Leseeksemplar fra Gyldendal
Veldig mange elsker Myttings bøker. Noen synes språket blir for tungt og det er litt tungt, så man må lese sakte. Språket passer handlingen. Dette er en trilogi, der Søsterklokkene er første bok og vi er nok mange som gleder oss stort til bok tre.
Året er 1903, og tjueto år har passert siden sogneprest Kai Schweigaard kom hjem til Butangen med Astrid Heknes nyfødte sønn Jehans på fanget. Foran en velstelt grav utenfor nykirken på Butangen nages han av sitt gamle svik, som førte til dødsfall og til at to mektige kirkeklokker ble skilt fra hverandre. Klokkene var støpt til minne om to sammenvokste søstre i Astrids slekt, to myteomspunne veversker. Schweigaard blir besatt av å finne Hekneveven, en eldgammel billedvev som søstrene lagde, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger og føre klokkene sammen igjen.
Jehans er blitt voksen og lever i små kår på en husmannsplass, utstøtt av sin egen slekt. Han søker seg i stedet mot fjellet, mot frihet, fiske og reinsjakt. En augustmorgen feller Jehans en mektig reinsbukk og møter i samme øyeblikk en gåtefull jeger.
Hekneveven er en storslått fortelling om et Norge på vei inn i en ny tid, om nyrydding og fåfengt slit, om temming av fossefall og det første elektriske lysglimtet i bygdenatta, og om den store krigen i Europa der bror står mot bror.
Tore Renberg, Tollak til Ingeborg
Leseeksemplar lånt av Norli Åndalsnes
Sjelden får jeg så mange begeistrede kommentarer som når jeg la ut bokblogg om Tollak til Ingeborg.
Det overasket meg egentlig for det er en svært spesiell bok om en svært spesiell mann. En mann som tyder på er ganske så vanskelig og utålelig. Men så forstår man at også de mest ufordragelige mennesker også bærer på dyp kjærlighet, selv om man ikke skulle trodd det ut fra deres handlinger.
Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit.
Det er på tide å fortelje.
Tore Renberg er kjend for sine lysande portrett av vanlege og uvanlege menneske, og ikkje minst norske menn – den intense antihelten Jarle Klepp, den bisarre gjengleiaren Jan Inge, den høgreiste fastlegen Steinar i Du er så lys. Årets roman frå Tore Renberg fortel om Tollak, ein mann som har sterke krefter i seg – til arbeid, til kjærleik og til destruksjon.
Benedick Wells, Becks siste sommer
Leseeksemplar fra Forlaget Press
Benedick Wells er en forfatter jeg virkelig har fått sansen for. Han skriver ikke action, så i likhet med Mytting, les bøkene sakte.
Jeg skal lese alt han gir ut, for det er en nerve i bøkene hans som jeg liker godt.
Benedict Wells’ debutroman fra 2008 utgis endelig på norsk våren 2020.
Becks liv er ikke noe å misunne ham. Det ble ingenting av musikerkarrieren, hans faste jobb som lærer kjeder ham, og kjærlighetslivet er en katastrofe. Men så oppdager han outsideren Rauli Kantas fra Litauen i klassen sin – et musikkgeni som både synger og spiller elgitar som en gud. Som manager for denne mystiske gutten prøver Beck en siste gang å bevise noe for seg selv, men han har ingen anelse om hva han begir seg ut på …
Becks siste sommer er en tragikomisk roman om tapte sjanser og gamle drømmer, om kjærligheten, Bob Dylan og en roadtrip til Istanbul. Om en magisk sommer der på nytt alt synes mulig – og der alt står på spill. Snål, morsom, klok og rørende.
Benedict Wells har vært en av de virkelige store sensasjonene på det tyskspråklige bokmarkedet de siste årene. Etter godt salg av sine to første romaner, slo han definitivt gjennom med Ut av ensomheten, som lå sammenhengende i toppen av de tyske bestselgerlistene i nesten to år, og som ga ham bl.a. EUs litteraturpris. Wells har imponert både kritikere og bransjefolk – men fremfor alt har han nådd frem til helt nye lesergrupper. I Tyskland snakker man om Wells-leserne som en egen ny gruppe i markedet.
Benedict Wells har laget en egen spilleliste til boka.
Jón Kalman Stefánsson er en forfatter jeg lenge har vært nysgjerrig på, fordi han får så fine omtaler. I september leste jeg Sommerlys og likte den godt. Det var på tampen av måneden så den fikk ikke egen omtale, men vil du lese den, finnes den her:
Jeg trodde Stjernenes knitring var en ny roman av Stefánsson, men det er det ikke. Den ble utgitt på Island første gang i 2003 og ble hans store gjennombrudd.
Ditt fravær av mørke er Stefánssons nyeste utgivelse og jeg har ikke lest alle romanene han har gitt ut, men Stjernes knitring, er foreløpig favoritten. Både den og Bøkene om Keflavik er på mammutsalget. Hadde jeg ikke allerede hatt Keflavikserien i hylla, ville jeg definitivt anskaffet meg den.
Å være sju år gammel og miste moren sin. Å være sju år gammel på gulvet sammen med lekesoldatene, en hel verden alene, ingenting annet finnes. Å være sju år gammel og bo i en liten leilighet i Reykjavik sammen faren sin, han sier ikke mye, men han er der. Å være sju år gammel og se en dame du ikke kjenner komme ut av soverommet hans en morgen. Etterpå blir alt annerledes: Etterpå er dere tre. Hun koker havregrøt til frokost hver morgen, du kjenner henne ikke. Å være sju år gammel, å falle til ro i bestemorens stemme, fortellingene hennes, om mennesker du ikke kjenner, mennesker du likevel er bundet til – fortellinger som løfter deg vekk, bærer deg fram, fortellinger om drømmene de bar på lenge før du fantes, om hva det vil si å høre sammen. Det er ikke mange forfattere som er høyere elsket blant det norske lesende publikum enn Jón Kalman Stefánsson. Allerede med den bejublede historiske romantrilogien om Gutten og de påfølgende Keflavík romanene var det klart for norske kritikere og lesere at islendingen var en forfatter utenom det vanlige. Men sitt store kommersielle gjennombrudd her til lands fikk Jón Kalman Stefánsson med Sommerlys, og så kommer natten – som nå har ligget inne på bestselgerlistene for pocketbøker i over et år. Med Stjernenes knitring har Forlaget Press nok en gang valgt å gå tilbake i forfatterskapet: Romanen var Stefánssons siste før Sommerlys, og den som på Island for alvor etablerte ham som en av de fremste forfatterstemmene i sin generasjon. Stjernenes knitring er umiskjennelig Stefánsson: Flommen av fortellinger, språkets skjønnhet, varmen og inderligheten – kombinert med den burleske humoren og den overrumplende ironien. Som ofte ellers i forfatterskapet flettes fortid og nåtid sammen i et flertydig bilde av det islandske samfunnet. Men ingen andre steder i Stefanssons romaner finnes en barndomsskildring akkurat som i Stjernenes knitring: melankolsk, nysgjerrig, tilbakeholden og medfølende.
Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet
Leseeksemplar fra Gyldendal
Noe tapt og noe vunnet er basert på forfatteren egen oppvekst og en bok jeg aldri slutter å anbefale. En utrolig sterk historie og jeg har ikke sett en eneste dårlig omtale.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
Tara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Her lærer hun om verdensbegivenheter hun aldri har hørt om før, som Holocaust og om den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Suget etter å vite mer, lære mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge. Først da begynner hun å spørre seg selv om hun har reist for langt. Om det fortsatt finnes en vei hjem.
Noe tapt og noe vunnet fikk fantastiske kritikker og gikk rett inn på New York Times’ bestselgerliste da den kom ut. Den gripende oppvekstfortellingen fra virkeligheten har vakt enorm internasjonal interesse og var på en rekke lister over de beste bøkene fra 2018, i alt fra Time Magazine til Vogue og The Economist. Amazon utropte den til årets beste bok i 2018.
Gaute Heivoll, Drøm om de levende
Leseeksemplar fra Tiden forlag
Først møte med Heivoll for meg og det blir ikke siste.
Han vokser opp midt i skoghavet. Bygda er liten, likevel rommer den en hel verden. Det er revebjellene i Gunvors hage, og Jakobs brønn, det er butikken til Mass og historien om Laura Andersen som slo Jesus ned fra himmelen med en hesjestaur. Og det er Klaus som har en sprekk i beinet som ikke vil gro. Drøm om de levende er fortellingen om en gutt med evner få legger merke til. Fra første stund ser han verden lik ingen andre. Samtidig gjør denne varheten ham utsatt og sårbar. For hvordan vil han møte de prøvelser et liv består av? Hvilke vennskap vil han få? Hva vil skje idet han møter kjærligheten? Vil han kunne takle sorg og død? Drøm om de levende er også et gripende portrett av forfatterens egen far, fra gutt til ung mann. Resultatet er en roman fortalt med et sjeldent språklig overskudd, med nærhet og varme, i livets lys og mørke.
Helga Flatland, Et liv forbi
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg hadde ikke lest noen av Helga Flatlands tidlligere romaner, men hadde store forhåpninger etter gode omtaler. Etter å ha lest boken, kan jeg bare bøye meg i støvet. Flatland skriver mesterlig.
Sårt, vondt, menneskelig og tankevekkende.
Det er ikke noe glad og munter bok, den er faktisk ganske så deprimerende å lese, selv om den er aldri så bra. Jeg leser mange vonde historier men ofte tilhører de historien. Det at dette handler om familie og kreftsykdom, gjør det mye mer nært, for det kan jo ramme oss alle. Jeg er glad jeg har lest den, for den er glimrende skrevet, men glad jeg er ferdig med den også, da den gjorde meg veldig trist. Det betyr vel at den var veldig realistisk og sår og gjenkjennende.
Sigrid er lege og bor i Oslo med barn og mann nummer to. Hun har reist fra bygda der hun vokste opp og har et anstrengt forhold til foreldrene sine, og til en oppvekst i skyggen av sin syke far. Anne, Sigrids mor, har investert mye av seg selv for å pleie sin syke mann. Da også hun blir alvorlig syk, må Sigrid ta stilling til roller som skifter, og til spørsmål om tilknytning, forpliktelse og forsømmelse. Hvem har ansvar for hvem i en omskiftelig verden?
Med sin sjette roman befester Helga Flatland sin posisjon som en av de skarpeste observatørene i vår samtid. I Et liv forbi maler hun presise og troverdige menneskelige portretter, med stor psykologisk innsikt. Utgangspunktet er én familie, men romanen gir et konsentrert uttrykk for hva tilværelsen innebærer av historier, liv og død.
Gudrun Skretting, Tre menn til Vilma
Leseeksemplar fra Aschehoug
Tre menn til Vilma leste jeg før jul i 2020 og kåret den til beste julebok.
Småhumoristisk og koselig men med et alvor på lur i bakgrunnen.
En eldre herre med løsbart og bratsj blir like før jul funnet død på flyet fra London til Oslo. Hans navn var Fredrik Mozart Sandvik, og i bratsjkassen ligger en bunke brev adressert til hans datter, Vilma Veierød. Den 35 år gamle Vilma lever alene, og har ingen kjennskap til faren. Forøvrig har hun mer enn nok med å unngå døden – lagre hermetikk i kjelleren, for eksempel, og holde seg unna radioaktive bananer. Når hun da ikke er på jobb med de brysomme pianoelevene i kulturskolen. Men da en kjekk prest og en patolog med verbal tourettes plutselig står på døren hennes med brev fra den døde faren, blir alt forandret. Det har nemlig ikke vrimlet av menn i Vilmas Veierøds liv. Så langt i fra. Men plutselig må hun forholde seg til to stykker. Tre – hvis man regner med den døde faren. Det tyske storforlaget Dtv har sikret seg rettighetene til å utgi romanen om Vilma på tysk.
Jeg har lest mange av Follets historiske romaner og likt godt de fleste. Aftentid og morgengry inneholder alt, historie, spenning, romantikk. Jeg storkoste meg gjennom hele boken. Her er det mange timers underholding for pengene og jeg håper den blir filmet.
Aftentid og morgengry er en mesterlig fortelling om ambisjoner og rivalisering, død og fødsel, hat og kjærlighet. Året er 997 og England er under angrep fra alle kanter. Kongens grep om landet er svekket, de mektige utnytter de svakeste, og blodsutgytelser er dagligdagse. I denne kaotiske tiden følger vi tre personer: Edgar, Ragna og Wilf, gjennom deres vanskeligheter, håp og drømmer.
For tretti år siden møtte vi første gang Kingsbridges innbyggere i Stormenes tid. Med Aftentid og morgengry tar Ken Follett oss nå med på en unik reise tilbake til de dramatiske hendelsene før Stormenes tid.
Jeg har lest flere bøker de siste årene om hekseprosessene som foregikk for flere hundre år siden og ville nok selv blitt brent, tenker jeg, hvis jeg levde på den tiden. Spennende tema som interesserer meg.
Når vi var i Vardø for noen år siden, så vi også monumentet som er reist for de som ble brent og vi var på Vardøhus.
Det var en fin, liten roman dette om hvordan sladderen i en liten bygd kunne få store følger og kvinner, for det meste, men også menn, blir beskyldt for trolldomskunster og brent på bålet. Forfatteren har tatt utgangspunkt i historiske kilder og prøvd å få det så autentisk som mulig, i respekt for de personer som er nevnt, som er virkelige mennesker, som har levd.
Jeg anbefaler derfor denne romanen hvis du synes temaet er interessant.
Men…. Jeg ønsker meg nå at forfatteren tar tak i historien til disse personene og ut fra det, skaper fiktive personer, der vi kan leve oss inn i deres liv, for det ble mer en fortelling om hvordan livet var, enn en roman for meg. 160 sider var ikke nok for meg til å leve meg inn i personenes liv, derfor vil jeg ha mer. Jeg vil ha hverdagsliv, hvordan de brukte trolldomskunster, de som gjorde det, hvordan de brukte naturen for å heale, osv. Det er vel positivt når man ønsker seg enda mer?
Fra omslaget.Vi befinner oss flere hundre år tilbake i en tid hvor en kvinnes kamp for å bli hørt ble ført med eget liv som innsats. Margrete lever som taus under harde kår, men kan likevel prise seg lykkelig, hun har et godt hjem og gode arbeidsgivere. Dramatiske hendelser snur opp-ned på tilværelsen og gjennom blodslit kjemper hun for retten til å bestemme over sitt eget liv. I denne dramatiserte fortellinga får leseren innblikk i et samfunn i Nord-Norge hvor trolldomsprosessene herjet og ingen visste hvem som ble neste offer.
Nå leser jeg:
Marit Reiersgård, Stolpesnø
Leseeksemplar fra forfatteren
Reiersgård er en forfatter jeg lenge har tenkt at jeg må lese og nå håper jeg å komme i gang denne måneden.
De tre neste står i hylla og venter, Jenta uten hjerte, Det de døde vet og Paradisbakken
Det er 25. januar, det snør tett. Brøytebilen dundrer langs de smale veiene i Lier utenfor Drammen. Fem år gamle Oda tar på seg den rosa parkdressen og går ut for å ake. Hun kommer ikke inn igjen til middag, hun er sporløst borte. I nabohuset tyvlåner unggutten Raimo morens bil for å kjøre til den kvinnelige tegnelæreren sin. Han finner henne kvalt, og tilsynelatende voldtatt. Likevel velger Raimo å holde munn om det han ser. Hvilke hemmeligheter er det som skjuler seg i vintermørket? Politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen begynner det vanskelige arbeidet med å avhøre mennesker på et lite tettsted. Alle kjenner hverandre, alle vet noe. Og alle ønsker noe mer for livene sine.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:
Jeg er en pleaser Jeg har nok vært det fra jeg var en liten pike Kanskje helt fra jeg var baby En pleaser prøver være flink og snill for å få oppmerksomhet I tillegg lærte nok kroppen min tidlig at var jeg syk, fikk jeg den omsorgen jeg søkte Det er fint å være flink og snill Ikke noe i veien med det Det prøver jeg fortsatt å være Men ikke for å få oppmerksomhet
Likevel er det noe jeg prøver å avlære meg Det er nederlagsfølelsen Nederlaget når jeg ikke lykkes Eller rettere sagt følelsen av nederlag Det er det jo ikke Ingen kan klandres Dette er følelser jeg selv velger å ta inn i kroppen Det kunne være små bagateller, som at noen misforstod meg For ikke å snakke om hvis jeg ødela noe på bilen Eller en filleting som at jeg veltet en kaffekopp, full av kaffe Eller alt jeg ikke greier å få til på grunn av manglende energi Jeg følte et nederlag så stort at jeg kunne gå i kjelleren i dagevis La tankene kverne om og om igjen i hodet Negative tanker om ikke å være bra nok
Etter å ha jobbet med meg selv, har jeg sett dette Sett at jeg drar meg selv ned pga bagateller Hvorfor i all verden skal vi prøve å være så innmari perfekt Det er jo ingen som er det Det var vel dette som kanskje slo meg ut som tenåring og til slutt gjorde meg syk Jeg hadde mistet min far Livet hadde blitt snudd opp ned på et øyeblikk Det hjalp ikke å være snill pike Ulykken skjedde likevel Flytting, ny skole, en mor i sorg, måtte ta ansvar for meg selv Jeg fikk ikke lenger den belønningen jeg søkte Jeg ser på jamies kjøkken fra Melbourne Jamie Oliver åpner restaurant der han trener opp vanskeligstilt ungdom Jeg tenker for meg selv Når jeg lar følelser styre meg, som har hatt det så godt hele tiden Hva da med de som vokser opp med ikke noe annet enn nederlag siden de er født Uten hjelp og støtte på noe vis Jeg skjemmes her jeg sitter Men sånn er vi mennesker, Vi ser alt kun fra eget ståsted
Når jeg startet å skrive, var jeg veldig redd for å bli misforstått Derfor har jeg bestandig sagt at jeg skriver til meg selv Jeg skrev det, fordi jeg var redd for at folk skulle føle seg fornærmet eller kritisert I ettertid ser jeg at det også kommer ord til andre Samtidig oppdager jeg at det også de ordene treffer en nerve i meg selv En nerve som jeg ellers ikke ville fått tak i Derfor er det viktigste med skrivingen at jeg ikke prøver å please noen Det må ikke være perfekt Kanskje er det derfor denne skrivemåten har presset seg innpå meg Ufullstendige setninger, manglende tegnsetting For en pirkete person som meg,er det egentlig helt horribelt å skrive sånn Likevel har jeg gjort det
Det aller, aller viktigste for meg nå er å lytte Lytte til den visdommen som er inni meg Følge hjertet Det fører meg på den riktige veien for meg Gir meg den lærdommen akkurat jeg skal ha Enda kan jeg gråte, når jeg blir misforstått Når noen tror jeg er ute etter å belære dem eller kritisere dem Men jeg lærer Jeg må bare vite inni meg, at det var ikke min hensikt Da må de få ha rett til å føle som de gjør Uten at det skal føles som et nederlag for meg Vi mennesker er i stadig utvikling Hvis vi vil lære Hvem som er lærer og hvem som er elev, vet vi aldri Tenk på det neste gang du føler noen har lært noe Spør deg selv hva du har lært av samme situasjon I dag
Ingeborg er forfatterens tredje bok, men det er min første. Den var også nominert i Bookis sin Ulest og har fått fine omtaler. Det er mange norske, ukjente forfattere, som skriver bra bøker. Disse fortjener å bli lest og derfor prøver jeg også å ha med noen av de i lesestabelen.
Innkjøpt av kulturrådet.
Dette var en fin, varm, men også trist roman. Et gammel mann som minnes sin oppvekst og sin kone og venter på å bli gjenforent de henne. Høydepunktet er når hjemmehjelpen kommer på besøk.
Han har en litt vond historie å fortelle. Ikke noen enkel oppvekst. Han hadde en kone han var glad i, men dessverre ble hun psykisk syk og etterhvert dør hun og han blir alene. De hadde ingen barn. Et brev fra kirkekontoret om fornyet festekontrakt av konas grav, gjør at han nå begynner å se tilbake på livet sitt.
Kun 140 sider, men en fin skildring av et menneskes liv. Anbefales
Fra omslaget: Et uventet brev utløser en eksistensiell krise hos den gamle mannen. Brevet forstyrrer den vante tilværelsen som ellers består av kryssord, kabal og kaffe i vente på ukens besøk av hjemmehjelpen. Fra kjøkkenbordet i den gamle mannens barndomshjem, blir leseren med på en indre reise gjennom livet. Aldri før har mannen tatt seg tid til å reflektere over sin barndom, under og etter krigen, eller som pårørende for en alvorlig psykisk syk. Vi innvies i barndommens omsorgssvikt, samfunnets fordømmelser og et lite inkluderende møte med datidens helsevesen, skildret av en mann som aldri har stilt store krav til livet. Ut av refleksjonene stiger også en vakker historie om kjærlighet – mot alle odds. Ingeborg er en liten bok om et lite liv, men allikevel universell i sine eksistensielle refleksjoner.
Nå leser jeg!
Ingvild Heimstad Iversen, Fiolmæle
Gave fra forfatteren
Jeg har lest flere bøker de siste årene om hekseprosessene som foregikk for flere hundre år siden og ville nok selv blitt brent, tenker jeg, hvis jeg levde på den tiden. Spennende tema som interesserer meg.
Vi befinner oss flere hundre år tilbake i en tid hvor en kvinnes kamp for å bli hørt ble ført med eget liv som innsats. Margrete lever som taus under harde kår, men kan likevel prise seg lykkelig, hun har et godt hjem og gode arbeidsgivere. Dramatiske hendelser snur opp-ned på tilværelsen og gjennom blodslit kjemper hun for retten til å bestemme over sitt eget liv. I denne dramatiserte fortellinga får leseren innblikk i et samfunn i Nord-Norge hvor trolldomsprosessene herjet og ingen visste hvem som ble neste offer.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:
Hvis du møter en forfatter, og vedkommende ser deg dypt inn i øynene og begynner å stille deg spørsmål, tenker du på at vedkommende kanskje planlegger å bruke deg i sin neste roman?
En ting skal være sagt. Det er aldri tanketomt i mitt hode. Tankedumt kanskje, ganske ofte, men aldri tomt. Det kan muligens være et tegn på jeg ikke er hjernedød, selv om det nok er de som mener det også.
Tusenvis av tanker i hodet har bokidioten, som elsker bøker over nesten alt her på jorda.
Men det er da jeg funderer på;Hvilke tanker går igjennom hodet på en forfatter.
Ja, vi kan jo begynne med de som skriver erotiske bøker, som Fifty shades, som ble så populære for noen år siden. Ja nå kan jeg ikke sitere fra dem, for jeg er vel mer interessert i drap og ondskap, enn hva som foregår av det lystige slaget i senga, selv om jeg går ut fra at gubben nok kunne tenkt seg å styre noen av de titusen tankene mine mer i Fifty Shades retning.
Men jeg går ut fra at det måtte være rimelig hektisk i hodet på forfatteren.Hun skrev vel flere bøker så uff, tenker nå jeg, det måtte være travelt i det hodet, for selv synes jeg temaet er gørr kjedelig.
Jeg er jo en romantikkallergiker. All verdens nuss og suss og savn og lengsel og sukk og stønn, nei helt fravær av det hos meg. Blomster og konfekt og bedårelse, nei vær så snill. Jeg har et lite hjørne på høyre side av hjernen, som tolererer små porsjoner av det jeg kaller hjerte/smerte. Det får være nok ja. Forlang ikke mer av meg.
Når vi snakker store ord og drama derimot, ja da våkner hjernen min for fullt. Vid åpen og klar. Men det er da jeg funderer på; Hva foregår inne i hjernen til en krimforfatter.
Wow, der må det være mye stygt.
Noe av det jeg nå skal fortelle dere, har jeg hørt de si selv. Derfor er det helt sant…….Noe av det.
Hva de søker etter på Internett for eksempel. Hvis du hadde sett søkelisten deres på Google. Torturmetoder. Hvordan forblø raskest mulig. Verste måten å dø på. Spist levende av rotter. Drapsvåpen.
Ja, hva tror du? Vi ville jo blitt vettaskremt bare ved synet av den listen.
Jeg ville sett etter den raskeste veien ut igjen. Nå er ikke jeg noen topp trent idrettskvinne akkurat, mangler en god del der, jeg har nok fått farta utdelt i kg istedet, men da kan det hende jeg ville satt personlig rekord pr meter.
Tenk på alle de forfatterne som har skrevet dusinvis av bøker med tortur og drap og blod og lemlestelser. Hvem skal hevnes og hvordan. Og dette surrer gjennom hodet deres, dag og natt.
Jeg er ganske sikker på at de kan ikke spise en blodig biff uten at tankene automatisk går til neste mord. Legg merke til ansiktsuttrykkene deres mens de spiser. Jeg er sikker på at de tenker så ondskapen kryper ut gjennom munnen deres som grå ektoplasma på ekte. Like før det vokser ut horn i pannen og hoggtenner. Du ser de griper om biffkniven så de blir rød på øreflippene og øynene lyser mot deg.
Ille nok er det nok med en krimforfatter, men hva hvis de er to. To som bor sammen. Ja det er flere ektepar som skriver krimbøker sammen. Jeg kjenner et par jeg. De gir ut hver sine bøker.
Hadde du turd å dra på besøk dit? Så snart du er innenfor døren,er jeg sikker på at de grubler på hvordan en kan ta livet av besøkende uten at noen ser det. Vær obs på om de ser godt etter om noen så dere komme eller om de ber deg parkere bilen et stykke borte fra huset.
Ja i mitt hode, hører jeg samtalene:
Fillern kor tregt det gjekk å koma heim i dag, det var sånn kø. Det var nokre bubilar som låg midt i veien milevis, umuleg å koma forbi. Og trur du dei stoppa og slepte forbi? Nei då. Det var då eg tenkte på noko, elskling.
No har du tatt livet av veldig mange og det har eg og. Ka om me planla nokre drap saman? Da kunne vore gyseleg moro. No e ikkje eg så opptekjen av blod og slek. Eg er meir fasinertøve lik. Kan studera dei i mange timar. Da e no du som e mest oppteken av å ta livet av flest mogleg.
Ja, kjære kånemor, det hadde vore kjekt. Har du tenkt på nokon drapsmetode då? Eg har no ei lista øve dei verste måtane å verta drepen på. Og har du noken særskilde personar i tankane? Og kor mange. For ja, mange må da vera.
Jeg sier bare en ting. Møter du de, så legg på sprang.
Nei, jeg bare tuller. Alle krimforfattere jeg har møtt, er koselige.
…. De er nok gode skuespillere også…..tror du ikke?
Sjeledød er en krim som jeg har sett mange fine omtaler av. Den innfridde. Dette var en spennende krimbok. En slik du ikke legger fra deg, før den er ferdig lest. Etterforskingskrim slik jeg liker de. Anbefales. Det er en debutbok og jeg leser gjerne flere av Glenn Johansen.
Et annerledes, uventet og interessant plott og vanskelig å forstå hvordan det henger sammen, før alt nøstes opp. Fabelaktig.
Fra omslaget:Etter flere år i London vender den erfarne antiterroretterforskeren Tom Tønder tilbake til Norge. Dagen før han skal starte i sin nye jobb eksploderer en bombe i en oppbevaringsboks på Oslo S. Mannen som satte den der blir raskt funnet, men det er noe ved ham som ikke stemmer. Omtrent samtidig blir en kvinne funnet drept i sitt hjem. Hennes ektemann og deres felles datter er forsvunnet, noe som peker mot at Kripos-etterforsker Silje Wiik står ovenfor nok et partnerdrap. Men er det virkelig så enkelt?
Nå leser jeg:
Tone Skillebæk Moe, Blyantskissen
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg er jo glad i historiske romaner og den har fått fine omtaler, så jeg gleder meg. Forfatterens debutbok.
Fra omslaget: Paris 2016. Mari befinner seg i foajeen på Moulin Rouge da et fotografi tiltrekker seg oppmerksomheten hennes. Det ser da virkelig ut som den samme kvinnen som besteforeldrene har bilde av på spisestueveggen? Funnet vekker en gnist i Mari som blusser opp da hun hjemme hos farmor og farfar i Drøbak finner et gammelt skrin. Oppdagelsen skal føre henne tilbake til Paris hvor hun nøster i sin tippoldemors dramatiske skjebne. Paris, 1894. Seks dager i uken skrubber Jeanine laken på dampfylte vaskeri Colbert i Latinerkvarteret, men det hun drømmer om er å få danse ballett på Opera Garnier. Tilværelsen lysner da hun en dag fanger blikket til en ung kunstmaler, og snart åpner også en uventet mulighet seg. Men finnes lykken der ute, utenfor vaskeriets klamme vegger? Og er kunstmaleren til å stole på?
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:
