Grønnsaker klare for ovnsbading, I tillegg til beter og kålrotbiten, 2 champignon, 1 rød løk, litt grønnkål, litt beteblader og 1 paprika. Litt olivenolje, salt og pepper. 180 grader, ca 40 min.
Du bruker det du liker.
Klar ferdig gå, inn i ovnen.
Jeg stekte først andebrystene(halv pris, utgått dato), med den rutete svoren ned, i tørr panne. Da vik fettet smeltes av. Man trenger derfor ikke noe annet fett. Når svoren er sprø og fin, snur jeg de litt, til jeg tror de er rosa inni. Så tar jeg de av så de får hvile.
Nå er det andefett i panna og jeg steker potetene i det. Salt og pepper ja, både på kjøtt og poteter. Potetene fikk også litt Kitchn potetkrydder.
Perfekt and.
Det var god søndagsmiddag. Nå venter jeg på neste kasse på onsdag. Jeg har igjen spinat, 2 beter, 2 små vårløk, beteblader, hvitløk. Hmmmm, tenke tenke. Hva skal vi ha i morgen? Pasta tror jeg, med spinatsaus og ett eller annet. Ja pasta med god saus, har jeg lyst på.
Jeg har hatt noen dager, der jeg har hatt en del hviletid, så det var godt å få være hjemme.
Kanskje blir jeg med en liten tur utover på dagtid i dag.
Men jeg hadde ikke før sendt han avgårde, før han fant seg ny dame.
Nå må det sies at det var dama som sendte bildet til meg.
Ei venninne av meg, Koselig. Jeg skulle ha vært der jeg også.
Men det var umulig å snakke visstnok, for det er så høy musikk, så de fikk ikke vekslet så mange ordene.
Alderen har jo påvirket hørselen vår.
Og i følge gubben må man ihvertfall ha med seg briller, skal man kjøpe øl.
Enda et alderstegn. Vi gamlinger har jo utfordringer med alle de nye systemene.
Ikke kan man være full heller, for her må hjernecellene være aktiv.
Først må man laste ned en qr-kode. Der bestiller man øl. Så skal det betales med vipps. Da får man en kode man må vise for å få ølen.
Jeg har enda mareritt etter at jeg måtte streve med registrering av innreise til Spania før jul og for ikke å snakke om godkjenning av identitet i nettbanken.
Det minner meg på at jeg snart må søke innreise til Usa igjen. Den gamle har gått ut.
Nå greier vi så vidt å komme oss gjennom alt det nye, litt data kan vi bruke, men jeg tenker på de som er 20 år eldre.
Vi ser det på flyplassene også.
Det er ikke enkelt å orientere seg når man blir gamlere og det er lange distanser å gå.
I Barcelona, kom ikke gaten opp, før like før boarding.
Jeg bruker jo å gå tidlig til gaten, så jeg ikke blir stresset eller sliten.
Først kom område, b,c,d, etter en tid stod det b, før gatenummer omsider kom.
Det er stadig noe nytt.
Men da får ihvertfall de små grå noe å bryne seg på.
Det er en god ting.
Det var et fint sitat i boken jeg leser nå:
Hensikten med bøker er ikke å lære hva andre tenker, men å lære seg å tenke selv.
Å tenke selv, er superviktig.
Ikke bestandig følge strømmen og prøve å være som alle andre.
Da blir verden kjedelig.
Nå pakker jeg kofferten, (les åpner boka) og drar til Paris igjen.
Denne har jeg sett flere gode omtaler av, men den har måtte vente noen måneder. Nå skulle jeg lese denne først i måneden. Men jeg falt ikke helt for Zulejkha. Jeg syntes den var veldig tung, innimellom mye rart, som kunne vært utelatt, for å gjøre den enklere å lese. Derfor har det tatt noen dager å komme igjennom den.I perioder interessant, men i andre perioder, for mye tull. For meg. Jeg ser veldig mange liker den godt. Det er en lese sakte bok, ikke en man pløyer gjennom på få timer.
Det er ingen dårlig bok, så jeg angrer ikke, men hvis jeg personlig skal anbefale lignende bøker vil jeg heller anbefale:
En roman som går over flere generasjoner, både fra Russland og Georgia.
Zulejkha åpner øynene av Guzel Jakhina er en roman på bredt lerret om livet, døden og kjærligheten – mot bakgrunn av sovjetmyndighetenes hensynsløse behandling av befolkningen under første halvdel av 1900-tallet. Romanen vant «Den store boken» da den kom ut i Russland i 2015, og har siden blitt oversatt til 40 språk. Zulejkha lever som tatarkvinner har gjort før henne i hundrevis av år: Morgen til kveld slaver hun for ektemannen og den blinde svigermora som hun bare kaller Gammelheksa. Begge holder Zulejkha ansvarlig for at hun aldri har gitt dem noen mannlig arving, bare født fire jenter som døde da de var små. Men de kan ikke stoppe moderniteten – i form av den nye kommunistmakta – fra å innta landsbyen. Når mannen motsetter seg tvangskollektivisering, blir han skutt på stedet, mens Zulejkha sendes til Sibir. Med det starter en beretning om overlevelse, sult og iskalde vintre, men også en fortelling om frigjøring, fornyelse og menneskelig styrke – og om to sjeler som finner hverandre under nærmest umulige betingelser.
Jeg hadde egentlig funnet frem en bok fra Vikingtiden, men ombestemte meg.
Nå leser jeg:
Kelly Bowen, En leilighet i Paris
Leseksemplar fra Cappelen Damm
Denne skulle jeg også lese i april, og så i juni. så da vil den nok bli prioritert.
Fra omslaget:
Kelly Bowens dramatiske familiesaga fra andre verdenskrig – En leilighet i Paris – avdekker flere lag av hemmeligheter og spionasje. Perfekt for deg som liker historiske romaner.
Paris, 1942: Selv om tyskerne har inntatt og okkupert lysets by, blomstrer glamorøse Estelle Allard i en verden langt unna krigens grusomheter. Men når nazistene vender sin oppmerksomhet mot Estelles nærmeste venner, nøler hun ikke et øyeblikk med å hjelpe dem som står henne nærmest, uansett hva det måtte koste. Hun vet ikke at hennes handlinger vil ha konsekvenser for generasjonene som kommer etter henne. London, 2017: Aurelia Leclaire jubler over å arve en overdådig leilighet i Paris, men hun blir sjokkert når hun oppdager sin bestemors hemmeligheter. I leiligheten finner hun både en verdifull kunstsamling og en stor mengde vintage-klær, og hun kan ikke unngå å undres over hvor alt sammen kommer fra. Et av maleriene fører henne til Gabriel Seymour, en høyt respektert kunstkjenner med en mystisk bakgrunn
Jeg er også heldig som har venner som kommer med selvdyrkede grønnsaker og urter. Hvitløk, fikk jeg.
Det første jeg gjør er å mose hvitløk med persille og olje. Jeg brukte en av hvitløken jeg fikk av henne og en bit hvitløksstengel fra kassen.
Et fint utgangspunkt til alle rettene.
Jeg bruker stort sett de samme ingrediensene til alle rettene. Det gjør at de harmonerer godt sammen og det blir lit matsvinn, for alt blir brukt opp.
Jeg lager dressing som skal på laksen, men har den ikke på, før en liten stund før den skal i ovnen.
Egentlig skulle den være enkel. olje, sitron, persille, hvitløksblanding, salt og pepper.
Men plutselig hadde jeg i mango, vårløk og avocado. Denne blandingen stod i kjøleskapet noen timer, før den ble tømt over laksen, stekt ca 20 min, 180 grader.
Det er kjempelurt med ovnsretter, for de kan tilberedes tidlig på dagen og så settes i ovnen så de er ferdig til gjestene kommer. Da blir man ikke stresset.
Mozarella/tomat-salaten fikk i dag en dressing av vårløk, mango, hvitløksblanding, chili, sitron, paprika, salt og pepper, på en seng av ruccola. Toppet med litt pesto, som jeg hadde igjen fra helga.
Småpoteter kokes. Krasjes i ei skål. Ha på olje, persille, hvitløksblanding, litt chili, salt og pepper, mozarella, ca 15-20 min 180 grader.
Brød rister i airfryer, 4 min, snus 3 min, 200 grader. Jeg har smurt dem med litt hvitløksblanding. Så får de ligge der og godgjøre seg, til det nærmer seg spisetid. Disse kan ikke ferdigstilles for tidlig, for da blir de bløte.
Forrige gang glemte jeg å ha på spekemat. I dag glemte jeg å sette frem kjeks.
Men vi tok ostefatet til dessert og da hadde vi husket kjeksen.
Jeg lager alle disse blandingene samtidig og tidlig. Til laks, scampi, mozzarellasalat og bruchetta. Da slipper jeg å finne frem ingrediensene flere ganger. Kutter jeg tomat, fordeler jeg i flere skåler, likedan med alle de andre ingrediensene. Like før de skal i ovnen, blander jeg inn scampi. 180 grader 20~25 min.
Hvitløksblanding, fetaost, olje, sitron, salt, pepper, persille, tomat, rødløk, litt chili, basilikum, oregano. Pakkes i folie. Før servering, 180 grader, 20 min, serveres varm.
Slik ble bruchettaene. Toppet med litt pesto og parmesan. Ellers nesten samme som de andre blandingene. Kunne fått bittelitt mer salt. Kan hende jeg glemte saltet, når jeg tenker meg om.
Det må ikke være perfekt.
Grønnkål, beteblader, raspet gulrot, istappreddik, eple, salt, pepper, creme fraiche, rømme. Veldig god til fisken.
Så kom gjestene og jeg glemte visst å ta flere bilder.
Jeg hadde biffspyd. Jeg delte biff i biter, la de i marinade med worchestersaus, bittelitt honning, søt soyasaus, rødvinseddik. Grillkrydder, salt, pepper. Airfryer, 200 grader 7min. Jeg brukte flatbiff og var ikke helt fornøyd. De ble litt seig, synes jeg.
Hos meg kan ikke gjestene tro de får spennende desserter. Hos meg går det i to typer eplekake, tilberedt på 10 min pluss steking.
Flere hvitløksstilker som jeg fikk forrige uke. Jeg likte de godt. De er litt milde i smaken. Forrige uke brukte jeg de både i dressinger og i varm mat.
Jeg fikk også noen vanlige hvitløk. Lørdag fikk jeg også en pose hvitløk fra ei venninne.
Hun kom med både hvitløk, persille, agurk og purreløk.
Deilige å få slike kortreiste og ferske økologiske grønnsaker.
Det var en bunt til av disse Istappreddikene. Det var bra for de har jeg lagt planer for.
Vårløk måtte jeg ha kjøpt, hvis det ikke kom, så det passet godt.
Og hurra, nå kom det beter.
Bladpersille er fint.
Og nydelig fin spinat. Den passer perfekt til torsken jeg har tatt opp til i dag.
Ikke gule gulrøtter denne uken, men vanlige.
Her har allerede hjernecellene begynt å planlegge.
Disse skal sammen med torsken i dag.
Onsdag:
Torsk med spinat/ betebladsaus. Ja for bladene på betene kunne visst brukes som spinat.
Torsdag: Tapas til 5, mye det samme som på lørdag.
