Det å kunne bestemme hva som er riktig for en selv, er veldig viktig.
Mange har måtte lære dette fra de var barn.
Passe på, ha kontroll, være observant i situasjoner som kan oppstå.
Da læres man opp til å se etter tegn og oppfatte signaler på hva som kan skje.
Noen må lære dette senere i livet.
For de som har kroniske tilstander i kroppen, er også dette viktig.
Når skal man si ja, når skal man si nei, når skal man si ja kanskje, hvis forholdene ligger til rette.
Migrene, leddgikt, me, utmattelse, lavt stoffskifte, listen er lang.
Men det kan også være andre ting, sorg eller noen man må ta hensyn til i hverdagen.
Har man noen med sykdom i familien, er det krevende.
Ja, det er så mange ting som kan være krevende.
Og hvis man ikke lærer seg å ta de rette avgjørelsene, kan man ende opp med en kropp som nekter det meste.
Andres krav og lite forståelse, må en lære seg at man kan ikke ta hensyn til.
Blir noen sur fordi du sier nei, ja da får de bare forsure seg selv, for du gjør så godt du kan.
Ikke forvent at alle skal forstå, for det vil aldri skje.
Det har ingen hensikt å prøve å forsvare seg.
Det eneste du kan gjøre, er å trene deg selv til å bli god til å kjenne etter.
Du skal selv vite om du kan eller ikke kan.
Du skal ikke kunne skylde på andre, for ansvaret er ditt.
Dette kan ta tid å lære og man går på noen smeller, at ting ble feil, for mye, feil avgjørelse.
Og kanskje får man det aldri til hundre prosent.
Men så lenge man vet at man selv må sitte med avgjørelsen, går det lettere.
Tren i det små, på små situasjoner.
Kjenn etter inni deg når noe kjennes riktig og når det kjennes feil.
Du vil kjenne på en ro inni deg, ved riktig avgjørelse.
Etterhvert vil du gå mer på autopilot, du bare vet.
Og da har du en trygghet inni deg, som gir deg styrke.
Slik lærer du deg å ta bedre vare på deg selv.
Ingen er tjent med at du faller i hjelpesløsgryta og ikke kommer deg opp igjen.
Du må lære deg å hjelpe deg selv, legge forholdene til rette, så du har det best mulig.
Dette er din jobb, ditt ansvar.
I dag
