Reklame | CappelenDamm, Gyldendal, Aschehoug
De som følger meg, vet jo at jeg er gal etter bøker.
Putt på meg ei krone og jeg kan prate bøker hele dagen.
Dere har kanskje også fått med dere at jeg har begynt å lage meg inspirasjonsstabel hver måned.
Her er oktoberstabelen.
Jeg har mine egne regler når jeg setter sammen disse stablene.
Det er mest bøker som er nylig utgitt.
Det er rett og slett fordi de frister aller mest.
Samme magnet som bokhandelen har.
I det jeg går forbi, er det en usynlig kraft, som trekker meg inn.
Deretter skal jeg ha med en eller to, noenlunde nye bøker, men som har ventet en stund.
Men….
Bokhylla er full av bøker jeg har kjøpt selv og som har ventet lenge, derfor minst en, helst to, bøker fra min egen bokhylle.
Stort sett alle her er ulest.
Det er en del barnebøker her som skal ryddes bort.
Jeg leste for barnebarnet her en dag, faktabok fra da faren var liten.
Om telefon som hadde ledning som satt fast i veggen og lp-plater.
Var litt morsomt å se hvor mye alt hadde endret seg på 30 år.
Ja, nå ser dere, jeg sporer av.
Jeg skulle egentlig fortelle litt mer om de inspirasjonsstablene.
Denne leser jeg nå, skal bare skrive ferdig bloggen, så skal jeg lese den ferdig.
Den er fra 2012. Helt ok krim, omtale kommer.
Deretter er det Jan-Philip Sendker, Ved nattens ende.
Det var jo denne bloggen egentlig skulle handle om, før jeg i kjent stil durer avgårde med alt annet utenomsnakk.
Denne har jeg nemlig gledet meg til, da Sendker er en forfatter jeg liker svært godt.
Han har skrevet Kunsten å høre hjerteslag og Kunsten å være den man er.
De to bøkene er blant mine favoritter.
De er av den type som mange trykker til sitt bryst og elsker å lese, mens andre fnyser og sier kjedelig, forutsigbart, platt.
Akkurat som min aller største favoritt Alkymisten.
Boken som har formet livet mitt, gjort meg til den jeg er og det er ikke sikkert det hadde vært noe Lillasjelblogg uten den.
Felles for disse bøkene er at de handler om å lytte til sin indre stemme, finne drivkraften inni seg som leder en dit en blir lykkeligst.
Grunnen til at det er litt sånn hat eller elsk bok, er kanskje nettopp det.
Vi som er veldig følsomme, er spirituelle og elsker de store ordene om livet og kjærligheten, elsker disse bøkene.
Mens de som er mer venstre hjernehalvdel, analytisk, jordnær og mer fornuftsdrevet, synes de blir tåpelige.
Ja for all del, jeg påstår ikke dette, bare en tanke.
Jan-Philip Sendker har deretter gitt ut en triologi med handling fra Kina og Hongkong.
Hviskende skygger, Ensomhetens pris og nå, den tredje, Ved nattens ende.
Det er derfor med stor forventning jeg har kommet ned til denne i stabelen.
Egentlig rart jeg tar meg tid til å sitte her og skrive, istedenfor å lese.
Denne triologien er helt annerledes skrevet enn de to første og kan kanskje derfor også falle i smak hos de som ikke likte de to første.
Fra Ved nattens ende:
Ved nattens ende er den tredje delen i Jan-Philipp Sendkers spennende og dramatiske trilogi med handling fra Kina og Hong Kong.
På en reise til Kina blir den amerikanske journalisten Paul Leibovitz og hans samboer Christine rammet av alle foreldres verste mareritt: Den fire år gamle sønnen deres forsvinner. Han blir funnet etter mindre enn et døgn, men familien blir advart om at de som har bortført sønnen kommer til å gjøre et nytt forsøk. Det eneste sikre stedet er den amerikanske ambassaden i Beijing, flere tusen kilometer unna.
Men hvordan skal de klare å komme seg dit når det militære og politiet er på jakt etter dem og kontrollerer alle fluktveier? På den farefulle ferden må de ta imot hjelp fra fremmede, men hvordan skal de vite hvem de kan stole på?
ps. Den nye markedsføringsloven pålegger nå oss bloggere å skrive reklame, leseeksemplar, gitt av forlag, tydelig i starten av blogg eller insta. Vi er ikke pålagt eller betalt for å skrive om de. Jeg tjener heller ikke store penger på min blogg, hvis noen måtte tro det.
Jeg er bloggpartner hos blogg.no, jeg får klikkbetalt, men siden jeg ikke har titusener av lesere hver dag, men ca 250~400, har jeg ca 250 kr hver måned, brutto før skatt. Når dere ser hvor mye tid jeg bruker på bloggskriving, blir det vel ikke mer enn et par øre i timen. Så selv om jeg lurer meg inn på topplista stort sett hver dag, blir jeg altså ikke millionær av bloggingen. For meg er det viktig fordi det er en aktivitet jeg kan mestre, som hjemmeværende med helseutfordringer.
Så tusen takk for alle som stikker innom meg.
