Ingrid Storholmen, Støvberar

 

Ingrid Storholmen, Støvberar

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Siste bok ut i leseutfordringen for i år. Spennende.

Dette er bok fem i høstens lesesirkel hos Aschehoug, kun norske forfattere denne gang og veldig varierte bøker

Du finner den her:

https://www.facebook.com/groups/1048985358612432

Geir Gulliksen, Bli snill igjen

Lars Petter Sveen, Nordriket

Helga Flatland, Et liv forbi

Maria Kjos Fonn, Heroin Chic

Dette med at man leser bøker som kanskje er litt utenfor det man vanligvis gjør, er det som gjør det inspirerende å være med på felleslesing. Det utfordrer hjernen litt og det tror jeg er sunt. Og så er vi ikke nødt til å falle for alle bøkene,  men det vekker noe i oss, om det så er motstand. Veldig morsomt og utfordrende å være med på. Vil du ikke kjøpe bøkene, går du på biblioteket og låner dem, så enkelt er det. Bestill de gjerne på forhånd, så du er sikker på du får dem når du ønsker det.

Og om leseutfordringen nå er slutt, så ta ikke det så nøye, bøkene varer evig så når man leser de, spiller jo ingen rolle.

 

 

Det var vanskelig for meg i starten, med nynorsken. Det var nesten så jeg lurte på om jeg skulle gi meg men samtidig var jeg blitt veldig nysgjerrig på dette mennesket som reiser til India som misjonær. Det gikk mye lettere etterhvert.

Boken er svært poetisk skrevet, vakkert språk. Ofte måtte jeg lese om igjen for det var så fint.
Det ble et spesielt liv for Ingeborg. Det var nok ikke så enkelt å være misjonær som hun hadde trodd.

Jeg synes det virker veldig realistisk. Dette at hun savner alt hjemme når hun er i India og føler seg fremmed der, så drar hun hjem på ferie og finner ut at hun er blitt fremmed der også.
Og det blir ensomt, hun savner noen ved sin side. Hun er innom mange følelser og oppfører seg ikke bestandig som en prektig misjonær, hun er innom både misunnelse og bitterhet og oppfører seg ikke like bra bestandig. Slik er det vel å være menneske.

Dette er nok ikke boken for alle, det er ikke noe lettlest underholdningsbok du sluker, men det er vakker litteratur og en litt annerledes historie. Jeg er veldig glad jeg har fått lese den.

Sitat:

(Fra bursdagen hennes)

Ingeborg set seg tilbake i stolen, gåva til seg sjølv er å få gå minnevegen, heime gjekk ho alltid ein skogstur på dagen sin. No riv ho landskapet opp som farga ark. Bilda av byggåkrane lik innlandshav i vinden kjem alltid opp først, så lyserosa kirsebærblomar, molteblomar og lilla røsslyng. Vevande myrull, og stjernebilda i posisjonane dei har på himmelen heime. Eller vasstrekt grønnmose. Kantarell. Bilde heilt utan folk. Desse stadene ho alltid har kunna leite fram og kvile i, men no er det ikke like klåre. Ho har vore for lenge vekke, frå språket også, gløymer ord, i går da ho skulle lukke vindauget, kom ho ikke på “haspe” før etter timar. Som ho saknar å snakke dialekt, møter ho skandinavar eller indarar som har lært noko norsk, må ho knote til det gjer vondt i munnhola. Mor kunne no ha ringt, teljarskritta kostar ikke så mykje lenger. Er Ingeborg så langt unna at ho nesten ikkje finns?

 

Når jeg nå tenker tilbake på de fem bøkene jeg har lest i Aschehougs leseutfordring i høst, så er jeg glad jeg har fått lese de, alle sammen. Jeg skal samle de i et eget innlegg og lage en video, der jeg forteller mer om utfordringen og bøkene.

Det kommer senere.

 

 

Ingeborg er misjonær og dreg til India på 1980-talet for å arbeide som jordmor hos santalfolket. Eit folk som blir grovt utnytta i steinindustrien. Romanen handlar om livet hennar frå ho i ungdomen blir frelst, og vidare gjennom alle åra på misjonsstasjonen i kamp for å hjelpe, og i kamp for å bere både seg sjølv og trua. Kan hende kjemper ho aldri nok. For blir det meir himmel på jord av å drive misjon? Og kva gjer for lite kjærleik med eit menneske? Må ein sjølv vere god for å gjere det gode?

«Mektig portrett av ei misjonerende jordmor i India … Forfatteren skriver inderlig om et møte med en fremmed kultur … Ingrid Storholmen imponerer både i sin bibelkyndighet og i det jordmorfaglige i sin nye roman. … slutten er fullstendig hjerteskjærende.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5)

 

Veldig fin forfattersamtale. Men kjekt å ha lest boka synes jeg, før jeg så den.

https://www.facebook.com/aschehougforlag/videos/365763957982390/

 

Nå skal jeg lese:

Gudrun Skretting, Tre menn til Vilma

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Enda en julebok fra en norsk forfatter, til og med solgt til Tyskland allerede. Dette blir kjekt tror jeg.

 

 

En eldre herre med løsbart og bratsj blir like før jul funnet død på flyet fra London til Oslo. Hans navn var Fredrik Mozart Sandvik, og i bratsjkassen ligger en bunke brev adressert til hans datter, Vilma Veierød.
Den 35 år gamle Vilma lever alene, og har ingen kjennskap til faren. Forøvrig har hun mer enn nok med å unngå døden – lagre hermetikk i kjelleren, for eksempel, og holde seg unna radioaktive bananer.
Når hun da ikke er på jobb med de brysomme pianoelevene i kulturskolen.
Men da en kjekk prest og en patolog med verbal tourettes plutselig står på døren hennes med brev fra den døde faren, blir alt forandret.
Det har nemlig ikke vrimlet av menn i Vilmas Veierøds liv. Så langt i fra. Men plutselig må hun forholde seg til to stykker. Tre – hvis man regner med den døde faren.
Det tyske storforlaget Dtv har sikret seg rettighetene til å utgi romanen om Vilma på tysk.

 

November:

 

Camilla Reimers, I desember

Maria Kjos Fonn, Heroin Chic

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

Peter May, Lockdown i London

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

Kjersti Herland Johnsen, Julebrev

 

Oktober:

Bøker lest oktober 2020, 17 bøker

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg