Grenselosene, er en svært spennende bok, om grenselosene som egentlig har fått altfor liten plass i litteraturen.
Jeg har lest mange bøker fra siste verdenskrig i Norge i det siste og har enda flere igjen som står på vent. Når jeg har lest de alle, skal jeg samle de i en blogg, tenker jeg. Det var en lur ide.
Grenselosene var velskrevet og nesten mer spennende enn krim. Det er helt ufattelig hva de gjorde for å hjelpe sine medmennesker.
Jeg tenker på det når jeg ser hvordan vi klager og syter over hverandre nå under pandemien. Tenk hadde vi hatt krig …..i fem år.
Og vi kunne risikere livet uansett hvor forsiktige vi var, i tillegg til at det var lite mat. Ville vi taklet det?
Jeg likte godt måten boken er skrevet på. Her beskrives det rett frem, klart og tydelig, uten utenomsnakk.
Mangler du gave til en voksen person, må dette være midt i blinken.
Anbefaler glødende varmt å lese Grenselosene og gi en applaus og stor hyllest til jobben de utførte, med det eneste som takk at hvis de overlevde, levde de fleste resten av livet med posttraumatisk stress og dårlig psykisk helse, av år på vakt for å hjelpe sine medmennesket.
Langs hele svenskegrensa bodde det nordmenn som under krigen loset flyktninger gjennom skog, over sjø og fjell, til tryggheten i Sverige. De var menn og kvinner, barn og ungdommer, omtrent tusen i alt. De meldte seg ikke til heltedåd. De var vanlige mennesker som bodde på strategiske steder og forstod at andres liv avhang av dem. Flyktningene var motstandsfolk, tyske desertører, jøder, russere, jugoslaver, polakker, syke, friske, unge, gamle eller gravide. Som grenselos kunne man aldri vite hva som ventet i løpet av turen, som ofte tok flere dager. Alltid med frykten for å bli oppdaget av grensepolitiet, av tyske soldater eller å bli infiltrert av falsk hjemmefront. Det var dødsstraff for å hjelpe flyktninger over grensa. Nervepresset var enormt. Men der andre motstandsfolk ble helter etter krigen, ble losenes innsats hverken anerkjent eller husket.
Jeg leser nå…….
Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal lese nå.
Jeg har et par halvleste, som jeg kanskje leser ut.
Men aldri har jeg trodd at jeg skulle bli ferdig med hele novemberstabelen og ha 2,5 dag til gode.
Mest sannsynlig leser jeg ut de to jeg holder på med. Den ene er Siste jul i Paris. Leseksemplar fra Cappelen Damm. Den er litt treg synes jeg for alt er i brevform, så det blir mange gjentagelser når brevene går frem og tilbake og jeg er ikke en tålmodig leser.
August 1914. England er i krig. Evie Elliott vinker farvel til sin bror Will og hans beste venn Thomas Harding idet de drar til fronten, og hun tror — som alle andre — at krigen vil være over i god tid før jul, slik at de kan dra på sin planlagte tur til Paris og feire julen der. Slik går det ikke. Gjennom de grufulle krigsårene skriver Evie og Thomas jevnlig brev til hverandre, og i brevene deler de både frykt, ensomhet, håp og etter hvert en sterk kjærlighet.
Julen 1968. Thomas er gammel og har reist til Paris med en stor brevbunke i hendene, fast bestemt på å lukke døren til fortiden. Men det er ett brev han enda ikke har lest …
Den andre
Bjørn Bakken, Lang, lang rekke, leser jeg på iPaden og det er jeg heller ikke noe god på, så den har måtte vente en stund. Manus sendt fra forfatteren, som går og venter på å få debutboka sendt fra trykkeriet.
Desember er allerede planlagt og i og med at det der er igjen flere planlagt enn jeg tror jeg når å lese, vil jeg nok begynne på de.
De som ligger først er:
Simon Stranger, Adventstjernen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Den leses på dagtid, så på sengekanten befinner allerede denne seg, den ligger klar.
Bente Pedersen, 14 dager i desember, første bok i en splitter ny juletrilogi, der to bøker er utgitt og den tredje kommer 4.12.
Dette er ord som ble skrevet på Lillasjel tidligere i høst da jeg oppfordret til å skrive egne ord. Jeg var litt skuffet over at så få deltok, av nesten 5000 følgere, derfor belønnet jeg de som kom med bidrag med personlige Lillasjelord. Er de ikke fine?
Susanne Mauseth Særsten Instagram @hjartelys
Hun hadde helt andre forhåpninger om hvordan livet skulle bli enn hva det ble. Det gjør vondt, men man kan jo ikke gi seg❤
Marianne Bjørke
I naturen jeg finner ro. I naturen der skogen bor. I naturen jeg kan hvile mitt blikk. I naturen der høsten er. I naturen jeg finner bær. I naturen fuglene kvitrer. I naturen jeg går med hjerte. I naturen jeg lader opp. I naturen er jeg nær Min sjel. I naturen jeg lytte og ser🍁🍂🤎🍂🍁🤎🍂🍁🤎.
Eva Schartner
Høsten farger skogen i nydelige farger, den er riktig så fager. Å gå en tur i skogen gir sjelen ro, Åh, du tenker her vil skjela mi bo. Om dagen kjennes trist, å du er sur, ta på deg skoa gå ut på skogs tur. Alt det triste og vonde vil nærmest forsvinne, det gjelder både om du er mann eller kvinne ❤👍❤
Laila K. Høibakken
Her er eg,går min eigen veg.Stundom er vegen humpete,og sikta er tåkete.So kjem sol og himmelblå,då svevar eg avstad.Slike dager vil eg ha fleire av.😄 Hildegunn Takle
– selvdestruktiv –
hun feier dager under teppet og støvtørker øyeblikkene
de hviskende stemmene i krokene lar seg ikke vaske bort
Ascehoug startet leseutfordring i januar. Da leste vi amerikanske forfattere.
Dette med at man leser bøker som kanskje er litt utenfor det man vanligvis gjør, er det som gjør det inspirerende å være med på felleslesing. Det utfordrer hjernen litt og det tror jeg er sunt. Og så er vi ikke nødt til å falle for alle bøkene, men det vekker noe i oss, om det så er motstand. Veldig morsomt og utfordrende å være med på. Vil du ikke kjøpe bøkene, går du på biblioteket og låner dem, så enkelt er det. Bestill de gjerne på forhånd, så du er sikker på du får dem når du ønsker det.
Denne høsten har vi lest norske forfattere og det har vært veldig inspirerende. Jeg har slett ikke likt alle. De to første var ikke min smak. Likevel har det vært kjekt å lese dem, for det er ikke dårlige bøker, det har kun med personlig preferanse å gjøre.
Jeg håper det vil bli flere slike leseutfordringen neste år.
Jeg gjør oppmerksom på at jeg må i følge markedsføringsloven si fra at jeg har fått bøkene fra forlaget men jeg er ikke pålagt eller betalt for å skrive om dem.
Lars Petter Sveen, Nordriket
Leseeksemplar fra Aschehoug
Første bok ut var Nordriket. Dette er fantasy, en sjanger jeg har litt vanskelig for å like, så utfordringen ble stor. Det er krig og det er ikke vanskelig å se sammenhengen med krigene og terroren som foregår rundt i verden, med religionen som bakteppe.
Likevel ble jeg ikke helt grepet. Kanskje ble det litt sært for meg, jeg vet ikke helt. Kanskje har det med at jeg har flere kurs i mediumskap og tror at etter at vi går herfra, er ondskapen over for den hører jorden til.
Det ble ikke spennende for meg rett og slett. Men liker du fantasy, kan det være at det er midt i blinken for deg.
I ei verd som kan minne om vår eiga, blir den vesle, uavhengige staten Nordriket trua av den overlegne krigsmakta til Føderasjonen. Angrepet på Nordriket set i gang ein geriljakrig der terror og religiøs ekstremisme raskt veks fram.
Harald, sonen til den store motstandshelten i Nordriket, forvandlar seg gradvis til ein soldat alle må frykte. Søstera Ingebjørg leitar både etter ektemannen som er teken til fange av Føderasjonen, og etter ein måte å komme seg bort frå krigen på.
Men når den føderale offiseren Henok blir sendt for å knuse motstandsrørsla, blir alt kasta om på.
To ulike sivilisasjonar kolliderer og set familie, venskap og tillit på prøve – og i spel.
«Sveen er nærmast blitt som ein nestor å rekne når det kjem til meisterlege skildringar og dramatiseringar av menneskelege relasjonar innanfor rammene av naud, desperasjon, forfall og undergang.» Øystein Hauge Romsdals Budstikke (Terningkast 5)
«Nordriket er spennende og drivende helt til det siste.» Even Teistung, Vårt Land
Bok 2:
Geir Gulliksen, Bli snill igjen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg anbefaler alle å lese andre ting innimellom, enn det de vanligvis gjør. Bli snill igjen, er en roman jeg ikke selv ville kjøpt, for jeg er ikke så glad i samtidsromaner og særlig ikke i jegperson, der hele boken er hovedpersonens tanker. Men det hender seg at det er noen av de som kryper under huden på meg. Det gjorde ikke denne. Men jeg er overbevist om at hjernen min likevel likte utfordringen, for boken fikk meg til å tenke og det er jo bra. For det første tenker jeg at Henning, hovedpersonen er en dust rett og slett. For det andre så vet dere som følger meg at jeg synes kroppslige sysler mellom to mennesker er gørr kjedelig å lese om. Jeg ble egentlig litt trist av å lese historien for jeg synes at vi lett blir bortskjemte i dag, mer opptatt av at andre skal dekke våre behov, enn hva vi selv kan bidra med. For fyldigere omtale:
Ømheten hadde vokst i ham, den var blitt for stor og for krevende til at noen kunne ta imot den. I hvert fall ikke en kvinne. Men ikke en mann heller, det kunne han jo ikke.
Han heter Henning, og han er ferdig med kvinner. Han har hatt kjærester, han har hatt samboere og han har vært gift flere ganger, men nå er han alene. Han har en voksen datter som han ikke kjenner lenger. En dag møter han henne på gaten og blir skremt av hvem hun har blitt. Han bestemmer seg for å redde henne. Dette blir innledningen til en desperat undersøkelse av hvem han selv har vært – som mann, sammen med kvinner – og hvem han kan bli.
Bli snill igjen er en roman der noen av vår tids skarpe motsetninger samles i portrettet av en mann som aldri gir opp håpet. En roman der ømhet og raseri, skuffelser og nye forventninger til hva livet kan være, tørner sammen. Det er også en sår fortelling om en umulig forelskelse, som likevel blir en redning.
Helga Flatland, Et liv forbi
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bok nummer tre i høstens leseutfordring.
Kanskje ville jeg ikke selv kjøpt Helga Flatlands bok heller, da samtidsromaner ikke er det jeg liker best. Og igjen sier jeg at derfor er slike leseutfordringer fantastisk, for dette var en velskrevet, tankevekkende og sår bok og jeg er så glad jeg har fått lest den. Jeg ble trist av den, for det handler om mor og datter, der moren får kreft. Det er utrolig tankevekkende hvor forskjellig de ser på datterens oppvekst og de er også interessante problemstillingene som dukker opp, når en i familien blir alvorlig syk. I tillegg til alle de andre hverdagslige utfordringer som oppstår i en familie. En bok jeg varmt anbefaler og jeg vil selvfølgelig lese flere av Flatlands bøker.
Sigrid er lege og bor i Oslo med barn og mann nummer to. Hun har reist fra bygda der hun vokste opp og har et anstrengt forhold til foreldrene sine, og til en oppvekst i skyggen av sin syke far. Anne, Sigrids mor, har investert mye av seg selv for å pleie sin syke mann. Da også hun blir alvorlig syk, må Sigrid ta stilling til roller som skifter, og til spørsmål om tilknytning, forpliktelse og forsømmelse. Hvem har ansvar for hvem i en omskiftelig verden?
Med sin sjette roman befester Helga Flatland sin posisjon som en av de skarpeste observatørene i vår samtid. I Et liv forbi maler hun presise og troverdige menneskelige portretter, med stor psykologisk innsikt. Utgangspunktet er én familie, men romanen gir et konsentrert uttrykk for hva tilværelsen innebærer av historier, liv og død.
Maria Kjos Fonn, Heroin Chic
Leseeksemplar fra Aschehoug
Heroin chic, hadde jeg sett skulle være en sterk og rå leseopplevelse så jeg både gledet og gruet meg litt. Kanskje den eneste boken jeg i utgangspunktet ville valgt selv. Og for en bok, at det går an å skrive så bra. For en forfatter. Jeg har ikke lest Kinderwhore, av samme forfatter enda, men det skal jeg definitivt gjøre.
Anbefales varmt men advarer også, det er vondt å lese, røsker skikkelig godt i hjerterota og jeg sitter igjen og funderer på hva ville jeg selv gjort hvis jeg var mor.
Elise kommer fra et musikalsk hjem på Uranienborg. Alt er tilsynelatende trygt, likevel vil hun bort hjemmefra. Hun vil være vektløs, ikke sette spor. Hun prøver alt. Askese, overskridelser, for lite for mye. Så sitter det. Rusen som gir henne alt hun har ønsket seg – nemlig ingenting. Å fade ut, bli nummen.
Heroin chic er en roman om et sosialt fall uten noen klar årsak. Om en lidelse som ikke er skitnet til av ytre omstendigheter. Den er nok i seg selv. Grunnstoffet.
Ingrid Storholmen, Støvberar
Leseeksemplar fra Aschehoug
Siste bok ut i leseutfordringen for i år. Spennende. Og ihvertfall ikke en bok jeg ville plukket selv.
I starten funderte jeg litt på om dette var en bok jeg skulle bruke tid på. Jeg slet med nynorsken og hadde litt vansker med å komme inn i historien. Men jeg er veldig glad at jeg ikke ga meg, for det var en utrolig fin bok. Tankevekkende denne også, dette med å ikke føle seg hjemme hverken når en er hjemme eller når man er borte, selv om man i utgangspunktet lengter begge plasser. Veldig poetisk og vakkert skrevet. Jeg anbefaler den gjerne hvis du er ute etter en annerledes historie, ikke bare en lettlest feelgood. Jeg likte den svært godt.
Ingeborg er misjonær og dreg til India på 1980-talet for å arbeide som jordmor hos santalfolket. Eit folk som blir grovt utnytta i steinindustrien. Romanen handlar om livet hennar frå ho i ungdomen blir frelst, og vidare gjennom alle åra på misjonsstasjonen i kamp for å hjelpe, og i kamp for å bere både seg sjølv og trua. Kan hende kjemper ho aldri nok. For blir det meir himmel på jord av å drive misjon? Og kva gjer for lite kjærleik med eit menneske? Må ein sjølv vere god for å gjere det gode?
«Mektig portrett av ei misjonerende jordmor i India … Forfatteren skriver inderlig om et møte med en fremmed kultur … Ingrid Storholmen imponerer både i sin bibelkyndighet og i det jordmorfaglige i sin nye roman. … slutten er fullstendig hjerteskjærende.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5)
Veldig fin forfattersamtale. Men kjekt å ha lest boka synes jeg, før jeg så den.
Da er leseutfordringen over for i år. 5 veldige ulike leseopplevelser og hjernen har hoppet og danset. Anbefaler alle å være med på en leseutfordring, hvis de kommer over en som ser spennende ut. Jeg har stor tro på at det vil være en berikelse. Det har det ihvertfall vært for meg.
Denne gledet jeg meg veldig til, for jeg har likt så godt de to første bøkene jeg har lest om Flora. Varmt og lunt og med akkurat passe romantikk for meg. Denne type romantiske bøker liker jeg.
Disse er best å lese etterhverandre, da vi følger Floras historie
Colgan skuffer ikke. Jeg blir så glad i de som boken handler om at jeg tror de er virkelige. Når noen omtales stygt tenker jeg at hun kan da ikke skrive dette for de vil bli så skuffet mår de leser det.
Dette er feelgood men samtidig rommer det hele livet med de utfordringer man møtes og alt er ikke forutsigbart.
Det er en varme og medmenneskelighet som er så herlig.
Jeg synes det er aldeles forferderlig at det ikke blir en bok til. Det må bli et folkekrav. Vi vil jo vite hvordan det går med alle de vi har lært å kjenne, nå i tre bøker. Og jeg har faktisk fått høre at det er flere bøker på gang. Ferske rykter og det er jo bare fantastisk. Vi krysser fingrene og venter tålmodig.
Dette tror jeg er bøker som kan leses av alle som liker å lese, selv de som er skeptiske til underholdningsbøker. Men start fra nok en, Velkommen til Floras kafé. Og trenger du en fin gave, kjøp alle tre.
Jeg smiler og jeg tørker tårer. Lettlest og koselig er bøkene til Jenny Colgan.
Fair isle strikking. Hvis dere har sett krimserien Shetland, så er Jimmy Perez, hovedpersonen der, fra Fair Isle. Øya Colgan har lagt handlingen til i bøkene, kaller hun Mure, men mye, som landskap og vær, er nok ganske så likt de små britiske øyene.
Julen på den skotske øya Mure er kald, forblåst og utrolig vakker. Nå er tiden for å kose seg foran peisen med en god kopp te eller kanskje en liten whisky, sammen med de nære og kjære – med mindre man, som Flora, er gravid med den tidligere sjefen sin og redd for å fortelle ham om det. I det som skal være fredens og gledens høytid, vil Joel synes at Flora kommer med godt nytt?
I mellomtiden prøver Saif, lege og flyktning fra krigsherjede Syria, å feire sin første jul i Vesten sammen med sønnene, mens kona hans fremdeles er savnet. Er det mulig for den lille familien å finne en form for lykke?
«Sjarmerende – en absolutt glede å lese!» Sophie Kinsella
«Ingen skriver koselig og avslappende romantikk som Jenny Colgan.» Sunday Express
«En smellbongbong! Boken du må lese denne julen.» The Sun
«En fryd fra begynnelse til slutt.» Daily Express
«En naturlig morsom, varmhjertet forfatter som skaper personer du elsker og bryr deg om lenge etter at du er ferdig med å lese.» Lisa Jewell
Hans Rosenfeldt, Ulvesommer
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Helt ny serie fra Rosenfeldt. Jeg har en lang leseliste i november og jeg er spent på om jeg kommer så langt som til de to siste. men gleder meg veldig til denne, så når jeg den ikke, har jeg lovt den å komme med i desember.
Rosenfeldt har jo skrevet serien om Sebastian Bergmann, sammen med Michael Hjorth og står også bak spennende filmserier, så jeg går ut fra at dette blir en ny suksess.
Ulvesommer foregår i Haparanda, på grensen til Finland. Da det viser seg at en ulv funnet død i skogen har rester av et menneske i magen, forstår politietterforsker Hannah Wester at dette ikke blir en vanlig sommer. Den avdøde som ulven har spist av kan knyttes til en blodig narkotikahandel i Finland. Hannah og kollegene hennes må snu alle stener for å finne ut hva som har skjedd. Men tiden er knapp, det er andre som er på jakt etter byttet.
Hans Rosenfeldt er en internasjonalt anerkjent manusforfatter, og står bak anerkjente tv-serier som Broen og Marcella. Han har sammen med Michael Hjorth skrevet en suksessfull bokserie om Sebastian Bergman. Ulvesommer er første bok i en ny krimserie, og får stor internasjonal lansering.