Merkelige møter

Et litt sært innlegg

Jeg har jo litt sære tanker

Jeg liker å gi tankene luft

Jeg skriver dem ned

Om noen rister på hodet, gjør det ikke noe

Det er lov

 

Jeg er litt obs på menneskemøter for tiden

Møter vi mennesker tilfeldig eller er det en mening bak

Jeg har hatt noen sånne møter i høst

Det ene var når jeg var på dagstur til Ålesund

http://lillasjel.blogg.no/1448359400_tilfeldigheter_igjen.html

 

Der møtte jeg en venninne, men jeg hadde og et annet møte

Men vi satt utenfor kafeen, kommer det en dame bort til oss

Hun henvender seg til meg og sier hun har hørt katteskrik i en container

Hun forteller at hun vil gå inn på kafeen og be de sjekke

Så går hun videre

Jeg reagerer egentlig ikke på det, før min venninne lurer på om jeg kjente damen

Nei, jeg gjorde nå ikke det

Hun syntes det var rart at hun henvendte seg til meg på denne måten

Nesten som om vi var kjenninger

 

Jeg dro så til Kreta hvor jeg hadde to sånne møter

Det ene skrev jeg om i dette innlegget

http://lillasjel.blogg.no/1447078298_09112015.html

Jeg hadde et merkelig møte til

Også et møte jeg ikke hadde tenkt over, hvis ikke de andre i reisefølget hadde reagert

Vi gikk nedover gaten i Chania

En dame kommer ut fra en butikk

Hun blir gående ved siden av meg, som om vi gikk sammen

Hun har en veske og en pose hun bærer på

Hun prater høylytt, som om hun kjefter

Ikke direkte til meg, men likevel som om vi var venner, som gikk sammen

Jeg syntes det var litt forunderlig der jeg gikk sammen med henne

Sammen, men ikke sammen liksom

Likevel festet jeg meg ikke mer ved situasjonen, før de andre bemerket den

De gikk bak meg og syntes situasjonen var merkelig

Det var tre merkelige møter i løpet av litt over en uke

Tre møter som de fleste ikke tenker over

Vi farer gjennom livet uten å lee på øyenbrynene

Uten å ta oss tid til å stoppe opp litt

Tid til å se våre medmennesker

Livet er for kort til det

Kanskje skulle vi stoppe mer opp

Legge mer merke til disse møtene sjel til sjel

Jeg er sikker på at de er der av en årsak

Hivs ikke, ville vi ikke lagt merke til dem

Kan det være at vi spinner et nett av våre energier

At mennesker vi møter er knutepunkter i det nettet

At de er viktige for oss og for de rundt oss, uten av vi aner det

Tja, det får vi ikke vite svaret på

Men jeg liker å tro det

Jeg liker å se for meg nettet jeg spinner

Og jo mer godt jeg putter i det nettet, jo bedre får jeg det

Og jo bedre jeg får det, jo mer gode energier spinner jeg til nytte for andre

Jeg liker den tanken jeg

I dag

 

12 kommentarer
    1. Av og til håper jeg det ikke er tilfeldig, man trenger noe å tro på visse dager:) Men av å til blir jeg også litt motløs i min tro. Men det er fult mulig jeg ikke er oppmerksom nok:) H a en fin lørdag du kloke lillasjel:)

    2. Mye spennende i møter mellom mennesker..og vi “ser”vel ulike ting utifra de personlighetene vi er og hva vi gir fokus :))….og det er vel bare sunt å riste litt på hodet av og til…hehe…så stivner man ikke helt i sine egne tanker og meninger :)) Kos deg videre i helga <3

    3. Så spennende. Livet blir så mye mer når man tenker over alt som skjer… Men du, i dag stoppet scooteren halvveis til jobb. Jeg visste det var kaldt, og tenkte at , aha, nærmere jobben er det kaldere, det vet jeg, den stoppet nok for å hindre meg kjøre videre. Men når jeg gikk siste km til jobb var det slett ikke glatt! Jeg ble litt snurt! På cafeen en liten time senere kikket jeg ut og da var det helt hvitt ute, av sludd. Scooteren startet på første når guttene hentet den hjem mens jeg var på jobb. Tilfeldig? 🙂

    4. Åååå, hehe. Nei, død for veldig lenge siden. Har ikke annet minne enn et bilde av ham jeg har på veggen her hjemme. Min far er 86 år, og var yngstemann i flokken, så det er en stund siden. Jeg vet jo ingenting om ham, kjenner jeg må spørre min far om hvordan han var. De vokste opp på en øy der oppe, og måtte tidlig ut på fiske. Tror jeg må gå på besøk til min mor og far i dag. Så du noe om ham?

    5. Ingen tvil om at vi kanskje skulle buke litt mere tid på våre møter. De er neppe tilfeldige. De virker bare ikke slik der og da. At man blir oppmerksom på det, og kanskje får noe mere ut av møtene. Det hadde vært bra.:)

    6. Vanja: Ja, mine møter var veldig korte, men de var litt rare rett og slett 🙂 Og hadde ikke andre gjort meg oppmerksom på de, hadde jeg nok glemt de, for vanligvis er det jeg som legger merke til ting, ikke de andre, så når de også gjør det, da fester det seg 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg