I dag var målet Mogan.

Der skulle vi møte bokbloggeren Anita.

https://artemisiasverden.blogspot.com/

Istedetfor å ta buss, tok vi taxi til Puerto Rico og den blå båten til Mogan.

Det var nydelig på sjøen i dag

 

Vi seiler forbi rommet vårt på Vistamar.

Jeg er litt fascinert av de som bor langt innpå fjellet. De kan ikke være plaget av å føle seg ensom.

Og zoomer man inn i bildet her, ser man to fiskere. Hvordan de har kommet seg dit, ja det forstår jeg ikke.

 

Suite Princess Taurito, til høyre i bildet. Der har vi bodd 3 ganger.

 

Mogan.

 

Stranden i Mogan

Jeg måtte jo tviholde i gubben her for han ville kjøpe båt. Gubber vil gjerne det.

Jeg fikk dratt han med meg videre.

 

Nei, nei. Ikke denne heller.

 

Det er jo utrolig vakkert iMogan, selv med vasketraller i gatene. Det var mange leiligheter ledige her, plakater om til leie overalt.

Se på denne da. Den satt og passet på vannskåla si. Duene trippet rundt, tørst etter vann, men turde ikke bort til skåla.

Fint ja.

 

Rene idyllen

Og så skjedde det magiske. Etter at vi hadde satt oss ned på en uterestaurant for å vente på Anita, begynte disse karene å spille panfløyte. Wow, tårene rant jo i strie strømmer hos meg. Det er noe med den lyden og de sangene de spiller, som gjør noe med meg. Tenk at vi satte oss akkurat der og da. Og de spilte helt til vi reiste oss og gikk. Da pakket de også sammen og gikk.

Når Anita kom, var det jo to bokbloggere som møtes og gjett hva temaet er da.

Ja også gubben da. Han fortalte at han stod opp i halvsyvtiden hver morgen for å planlegge dagens trening.

Haha. Hva sier dere som kjenner oss?

Vi så og luktet at nordmennene på nabobordet spiste hvitløksreker og hørte de sa at det smakte bedre enn de lagde hjemme så da ble det lunsj. Og godt var det.

Etter lunsj ruslet vi bort til stranden.

 

Sikkert fint oppe på den takterrassen der.

 

 

Gubben lurte på om jeg ikke ville ha ei ny gullbukse til neste trening, men jeg ser ikke for meg hvor lekkert det blir når all kg-ene skal inn i de der. Jeg gikk ikke inn og spurte om de hadde 3 xl.

 

Hjem igjen stoppet vi for å fore fisk. Det er jo glassbotn i disse båtene så man kan se fiskene som kommer for å få mat.

Skitt au. Vi kom for sent til å bli med partybåten ut på tur.

Takk for i dag.