Ja her går livet sin vante gang.

Tøffe tak hver dag.

Treneren står opp hver morgen i 6/6.30 tiden.

Han fortalte det her forleden at han måtte opp så tidlig for å planlegge dagen.

Alle som kjenner oss vet at det er noe han er svært opptatt av.

Han har en timeplan for hele dagen.

Når jeg spurte han i går hva planen for dagen var, da sa han: Jau, me må væl gå èin liten tur i dag au.

Der er klart at slike villøftige planer, krever planlegging.

Ca 8 står da fruen opp og ser noenlunde sånn ut.

Morgenfrisk og opplagt.

Hun tusler ut på balkongen, deiser ned i stolen og grynter, sitter du her ja.

Så venter  hun noen minutter.

Hvis det ikke er tegn til reaksjon, banker hun i bordet, på sin side.

Det betyr, når kommer kaffen?

 

Når den blir servert, da er det stille igjen en stund mens Facebook sjekkes for nyheter, meldinger besvares osv. Å være på bloggtoppen er hardt arbeid. Det har til og med tjeneren forstått.

 

Når flasken til fruen står på benken, da betyr det: Denne må fylles.

Klokken 12.00 lokal tid, var det time hos stoffskiftelege Omdal.

Telefontimer er fint. Tilstand stabil. Lege og pasient fornøyd.

 

 

Her forleden var jeg oppe til eksamen.

Jeg virrer nemlig rundt som en hodeløs høne uten vinger.

Jeg vet aldri hvilken vei jeg skal gå.

Jeg er sjelden i baren til venstre, for tjeneren tar seg jo av alle slike oppgaver.

Likevel har jeg en tendens til å gå til venstre, istedetfor til høyre mot resepsjonen, når jeg kommer opp fra restauranten.

Er jeg på rommet, vil jeg ned på restauranten og er jeg på restauranten, skal jeg opp på rommet.

Utfordringen er bare at rommet er i 3., restauranten i 7. I tillegg må man opp i 8. for så å gå ned i 7. Er det rart jeg surrer?

 

 

Ut fra resepsjonen, må jeg til høyre for å finne heisa ned til rommet. Skal jeg opp i 9. må jeg til venstre.
Ofte går jeg ut der de menneskene står, mens jeg skulle ut og så inn til venstre.
Og for ikke å snakke om heisene. Det er ingen vits i å klikke opp hvis du skal ha heis. Da blir du der stående. Kun ned og uansett om du skal opp eller ned, sier damen i heisen…. Going up.

Stadig like forvirret?

 

 

Så eksamensoppgaven var å finne tilbake til rommet fra restauranten. Alene uten følge.

Først opp fra 7. til 8. Ut til høyre, gjennom resepsjon, så til høyre igjen.

Heisa ned til 3, deretter bortover gangen til venstre, til 320.

Akkurat den siste biten er jeg god på.

Jeg bestod eksamen med glans. Jeg fikk plusspoeng for at det var jeg som fant ut at man måtte trykke  på nedknappen, for at heisa i det hele tatt skulle dukke opp.

Ja nå har jeg ikke nevnt at selv om du klikker ned fra 3. går den ned til 1. og 2. først, før den kommer opp i 3. full( 4 mennesker er fullt)

Men eksamen bestått takk og lov.

 

 

 

 

Hjemme har jeg robotstøvsuger. Her en den spanske versjonen. Finnes i ulike farger fra hvitspraglet til svart. Her er en av den mørke typen.

Frokostutsikten er fortsatt fabelaktig.

I dag måtte jeg ha en rolig dag.

 

Treneren derimot, han pisket på. Kun en stopp fikk jeg på vei opp på Europasenteret i dag. Da var han fornøyd.

 

Vel nede igjen, hadde jeg en hel jobb med å pynte juletre.

Etterpå var det testing av nye stresslessmodeller. Denne er faktisk den beste til nå.

Med andre ord en rolig dag.

Vi får håpe det blir likar i morgen.