Da er siste dagen her.

En til frokost med denne utsikten  i morgen.

Kroppen er sliten men vi hadde et siste oppdrag.

Vi skulle til Europasenteret og kjøpe serrano.

Og vi avtalte også å møte Anita der.

 

 

Vi møtte Anita når vi var i Mogan.

Det er litt travelt for gubben som er både trener og tjener og fotograf, så nå har jeg fikset hjelp til han.

Anita stiller opp som medfotograf.

 

Hun ble ansatt etter at hun tok dette bildet av oss i Mogan.

Det er faktisk rift om denne fotografjobben.

Når vi var på langtur her forleden, jada var det noen som stoppet og tilbydde seg å ta bilde.

Vedkommende fikk da beskjed om at gubben ikke skulle fotograferes.

Her var det bare fruen som skulle stråle helt alene.

Det kom en kommentar om at vi matchet i klær og det var jo nøye planlagt på forhånd.

Vi er opptatt av det treneren og jeg. (Haha). Det er lov å le.

 

Her er det fruen vil ha hele fotomodelljobben selv uten innblanding.

Så Anita bør være stolt over å få dette eksklusive oppdraget.

Men nå er hun også blogger, så hun er vant til å dokumentere det hun opplever.

Egentlig funderer jeg på om hun er en sånn stalker som kjendiser ofte har.

Hun kom nemlig til Rhodos og besøkte Red restaurant og søteste Sissel, like etter vi var der.

Og nå dukket hun opp her. Hmmmm. Kjekt er det ihvertfall at vi møttes.

 

Er du i Rhodos by, stikk innom Sissel på Red restaurant  og hilse fra både meg og gubben og Anita. God mat og drikke har de også.

Her er Anitas blogg:

https://artemisiasverden.blogspot.com/

 

Mens vi ventet på Anita så vi sprintstafett.
Det hang norske flagg oppe og norsk tale på tv.

Norsk gull herrer, bronse damer. Heia Norge sa jeg til noen dansker ved et bord.

Vi spiste lunsj men ikke noe bilde for det var ikke så mye å skryte av.

 

Og i det vi var på vei hjem, slo også kneet seg vrang igjen. Nå har knærne oppført seg eksemplarisk på all trening. De har bare protestert på nattestid men nå i dag syntes de tydeligvis det var nok. Æda bæda, i morgen skal jeg hjem sa jeg til de.

Men bildet taler vel for seg. Det er mine tær til høyre, mens gubben pakker ferdig. (Jeg må få skyte inn at jeg har hjulpet han)

Handlet har vi også. Ny handleveske til Remahandel hver fredag. Anbefales. De er supre disse veskene til den nette sum av 1.39 euro.

 

Den nyansatte fotograf Anita Næss, ansatt med samme betingelser som gubben, kun heder og ære, sendte oss dette flotte bildet. Hun fant nemlig trappen ned til Puerto Rico men det var tøffe tak for knærne så best jeg holder meg unna.

 

Hun fortalte også at nå har de kommet til enighet og solsengene er på plass igjen på stranden i Puerto Rico.

Fine bilder. Jeg er fornøyd med den nyansatte.

 

Klokka er over 19.00, snart leggetid for slitne fruer.

Innreise til Norge er sikret, qrkode mottatt, så vi får nok komme hjem.

På Vigra vil vi bli sluset gjennom testing, så vi har kontroll.

Tror vi.

Det er vel ikke så mange fly som lander på Vigra 23.10 på en lørdagskveld, så det går nok bra det også.

Tusen takk til alle som har fulgt oss og kommet med hyggelige kommentarer.

Det setter gubben og jeg pris på.

Kanskje kommer det en sluttrapport i morgen, kanskje ikke.

Det kanskje ikke alle har fått med seg, er at jeg også har hatt en annen liten skriveøvelse i ferien.

Hver formiddag har jeg intuitivt skrevet noen ord som har dalt ned.

Hvis du ønsker det, finner du alle dagene her:

Medmenneskelig varme

God natt og Takk 🙂