I dag har vi vært med på den store folkevandringen.
Nå har vi opplevd hvordan det er når store folkemengder forflytter seg.
Alle med samme mål, nemlig strand og vann.
Der var folk med et bein, de fleste med to, på krykker, med staver og stokker, det var folk i alle regnbuens farger, helt fra de mest feminine til de maskuline, alle aldre var representert, det tutret på alle språk,
ja til og med tjukkasklubben møtte vi. En hel gjeng i gule t-skjorter.Jeg påpekte at noen der måtte ha jukset for det var ikke alle som var tykke, men det hadde visst sin logiske forklaring. De hadde vært så lenge i klubben at de hadde blitt tynne.
Det begynte allerede utenfor hotellet. Der stod 250 personer og ventet på skyttelbussen. Ja slik så det ihvertfall ut. Men vi toget inn, helt uten køkultur, men alt foregikk fredelig og alle unntatt to, fikk plass og de ble lovet at de skulle bli hentet. Det tar jo bare 5 min med bussen, ikke en time slik jeg brukte i går. Enkel hoderegning viser da at det kanskje ikke var 250, men 55.
Det er et ordinært buss-stopp opp bakken for hotellet. Der går jo bussene hele dagen, hvor hen du ønsker å dra på øya.
Og som bildet tydelig viser, har gubben igjen samarbeidet med hotellet og fått de til å kjøre bussen helt til enden av stranden, så det er minst 2 km (les 300 m)å gå, før man tar fatt på promenaden til Puerto Rico.
Enda godt jeg har unnskyldning til å ta pauser. Fotostopp er viktig. Treneren er veldig tålmodig.
Der starter promenaden. Første del er bratt ja. Huttetu.
Og enda mer bratt.
Men det er jo vakkert. Havet er vakkert. Ikke rart vi trives på cruise. Da har vi sydenturer med sightseeing på dagtid og balkong med havutsikt på kvelden. Og der er det rent og pent der. Hygiene og renhold skrives med bittesmå bokstaver her, i forhold til hvordan det er på cruise.
Der er rommet vårt, 3 etasje.
Trodde du meg ikke når jeg sa folkevandring? Det var kø av folk hele veien, men ikke verre enn at vi holdt avstand.
Se på den digre der da. Huttetu.
Lot du deg lure igjen nå? Var kanskje ikke så stor. Jeg er nok ikke bestandig helt til å stole på når det gjelder størrelser eller avstander.
Kanskje skulle jeg prøve en ballongtur. Nei, det skal jeg ikke.
Noen innkasserer belønning etter en lang og strabasiøs folkevandring på vei til et vannhull.
Andre må jobbe.
Ja da snakker jeg om de i bakgrunnen som setter opp nye markiser. De som sitter der fant det best i å flytte seg. Det erikkesamme regler til sikkerhet under arbeid her. HMS er nok ikke oppfunnet.
Se der oppe er det bobilcamping.
Det ser jo sånn ut. Som om det er fullt av bobiler som er parkert? Tett i tett, som de bruker å ha det på campingplasser.
Så gjør vi så når vi hjematt vi går .. osv tidlig en søndagsmorgen. Nei, det ble feil, tirsdag i dag.
Jeg elsker slike situasjonsbilder. Hæ en murerskje. Alene, midt i veien. Å ja, eieren holder til høyere oppe i veien. Han har kanskje fyllt i et hull? Eller glemt verktøyet sitt?
Vann er vakkert. Kunst.
Jeg gikk begge veier. 10 km hver vei. Det var litt av en tur.
Ja her er beviset.
Og her er belønningen.
I dag fikk vi booket en av de mindre restaurantene, fremfor den digre.
De er ikke åpne hver dag.
Tema i dag var Canario.
Det var buffet her også, men mindre og koseligere restaurant.
Og maten smakte mer, synes jeg.
Jeg er egentlig ikke så glad i buffet.
Men oppdekningen likte jeg godt.
Nam. Forrettene var best.
Neste gang skal jeg spise kun forretter.
Fylt artisjokk, bruschetta, blåskjell, en aldeles nydelig skinke og salat.
Dette var et bra alternativ til hovedrestauranten, så vi booket til i morgen også.
God natt.
Enda en hard arbeidsdag er over.
Haha
