Skam deg

Ja det sier jeg.

Til meg selv og andre også.

Når vi var på Gran Canaria nå, er det en ting som har satt spor.

Det er å se båtene flyktningene kommer med.

I en åpen båt, tjoka full av folk, sendes de ut på havet.

Kystvakten patruljerer, fører de til land.

Båtene ligger her ved kaien.

 

 

Nå er jeg hjemme.

Jeg sitter her i varmt og godt hus.

Vi bor i en fredelig liten boble.

Hvor lett er det ikke å lukke seg inne i den boblen.

La være å kikke ut.

Late som om verden rundt oss ikke eksisterer.

Se bare det som foregår rett foran øynene våre.

 

 

Jeg leser jo mye, bøker fra hele verden.

Ofte blir jeg skremt av å lese om alle konfliktene som har gått meg hus forbi.

Ufred og krig, ikke altfor langt tilbake i tid.

Jo jeg hører med ett øre og så forsvinner det ut gjennom den andre.

Akkurat nå er det uro i Sudan.

Det hører vi veldig lite om.

Jeg har ei som jeg spiller sammen med, som ikke har hatt Internett siden oktober.

Myndighetene stengte dem ute fra verden.

 

 

Her fraktes båtene bort for å destrueres.

Å se disse flyktningebåtene gjorde noe med meg.

Jeg bekymrer meg jo lett for barn og barnebarn, slik de fleste gjør i familier.

Tenk om hele familien har samlet alt de har av penger for å prøve å skape et bedre liv.

Kanskje for å sikre en sønn eller en familie som søker en bedre oppvekst for sine barn.

De betaler store summer og aner ikke hva de går til.

En flyktningeleir der de lever under kanskje enda verre forhold enn det de kommer fra.

Der de ikke kommer seg videre til noe bedre liv.

Og alle de som ikke kommer frem men drukner underveis.

Skruppelløse mennesker tar store summer for store drømmer som ikke blir virkelighet.

Og vi kan ikke åpne for at alle som vil skal få komme heller.

Da vil vi skape nye utfordringer vi ikke er i stand til å takle.

 

Og hva tenkte vi når vi hørte om flyktningestrømmen til Kanariøyene.

Jo, nå blir det vel ikke mulig å reise dit.

Ferieparadiset vårt blir ødelagt.

Vi hørte om de som ikke turde å gå ut om kveldene.

Luksusen vår kunne bli borte.

Vi i den trygge, gode boblen av velstand.

Vel, vi kan slappe av.

Flyktningene blir sendt direkte til leir i Las Palmas.

Båtene blir fraktet bort og destruert.

Vi kan late som om alt er bare idyll.

 

 

Hvor mange av oss vil vel ikke bare lukke øynene for det ubehagelige.

Det vi ikke ser, det kan vi fortrenge.

Det er fare for virus, steng ned verden, la oss gjemme oss til vi er trygge.

Det som skjer rundt i verden, det hører vi på nyhetene.

Vi hører og så glemmer vi for det berører oss ikke.

Men nettopp derfor trenger vi å se hva som skjer.

Vi lan ikke stenge verden og sitte i vår lille boble og late som om alt er bra.

Kanskje har vi ikke mulighet til å gjøre så mye, men vi kan lytte og forstå.

Se på de båtene.

Tenk hadde det vært du som skulle sende dine kjære ut i en slik båt.

Mine bekymringer forstår jeg er små.

Jeg er ekstremt heldig som får bo i min lille boble.

Takknemlig er jeg.

Men jeg vil åpne en luke så jeg ser hva som foregår i verden.

Jeg vil også fortsette å reise så lenge jeg har mulighet til det.

Jeg har behov for å se utenfor boblen.

I dag

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg