Mange har fulgt meg på treningsleir.
Jeg drar verden rundt for å trene.
Jeg har med personlige trenere som legger opp treningen hver dag.
Det har jeg hatt siden 2017.
Dag 15, Gran Canaria, Riu Vistamar, Hjemreise
REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Minner
Jeg er derfor egentlig topptrent men det er ikke noe jeg skryter av, sånn til vanlig.
Å skulle ansette en slik personlig trener, er slett ikke enkelt.
Det er faktisk svært tidkrevende.
De skal jo legge til rette slik at min dag fungerer maksimalt.
Slik er det med profesjonelle idrettsutøvere.
De har et helt team som legger alt til rette for seg.
Jeg har også en tjener som ordner alle cruisereisene våre.
Akkurat nå under coronaen har hun nesten full dags jobb med å booke og ombooking og tilbakebetalinger.
Hvor mange spørsmål tror dere vel ikke at jeg har?
Tror du hun har fri eller?
Og likevel betaler jeg ikke mer enn om jeg skulle booket selv.
Selvfølgelig vil jeg ha en sånn tjener.
Hovedtreneren har dere møtt i mange blogginnlegg.
Han har jeg hatt under opptrening i 43 år.
Nå begynner han å fungere noenlunde etter forventningene
Kombinert trener og personlig assistent.
Det er en ære å være min personlige tjener så han er ikke lønnet.
Det er nok livsoppgaven hans.
Han betaler derfor det meste av reiser og alt vi er med på.
Det skulle bare mangle egentlig.
Men så har jeg enda en personlig trener.
Hun er ikke på jobb full tid, men har likevel en viktig rolle.
Jeg har faktisk hatt henne under opplæring i 50 år, men det er først de siste årene at hun har forstått det.
Hun overvåker internettet.
Når hun ser produkter som hun tror passer mine behov, da slår hun alarm.
Hun vet at jeg ikke får helt med meg det som skjer rundt meg, så da sender hun melding.
Varmeteppet jeg bruker ute foreksempel.
Da fikk jeg bilde at det det burde jeg hatt.
Slik som forrige uke.
Har du bestilt time til vaksine?
Æh, nei, må jeg bestille? Hæ. Hvor? Hvordan? Hvor er linken?
Sekunder etter kommer link så jeg kan få bestilt.
For ikke å snakke om at det dukker opp egg fra gårdshøns, egenproduserte grønnsaker og hjemmelagde produkter.
Hun har også en viktig rolle med å lufte meg.
Hun kaller det at jeg er selskapsdame når hun har ærend, men det er jo bare et dekknavn.
Egentlig er det for å få trent meg uten at jeg skjønner hva som skjer.
Ren og skjær lureri for at jeg skal komme meg ut av huset.
Og så lettlurt jeg er, sier jeg ja hver eneste gang.
I dag hadde hun ærend til Molde.
Ja jeg hadde jo ingen ærend jeg.
Her er min handel.
Et glass sursild, en juleløper og 3 par briller.
Hvor mange skritt tror du jeg ble lurt med for å kjøpe det.
Tusen på tusen, enda godt jeg ikke har skritt-teller.
Å nei, ser hun dette, blir vel det det neste som dukker opp.
Når jeg får det til, lurer jeg meg ned på en benk.
Her er vi i skobutikken.
Her hadde de en sånn krakk for de som prøver sko.
Så snart jeg klarer å lure meg unna, deiser jeg rævva nedpå.
Så spiser vi lunsj.
Jeg får lov til å spise det jeg ønsker faktisk.
Kylling og baconsalat i dag.
Den var så god at jeg glemte å ta bilde.
Hos jordbærpikene, på Roseby.
Det var faktisk mange ute på julehandel i dag.
Kjempebra at det ikke er tomme butikker.
Alle var flinke med munnbind og avstand.
Været var dårlig.
Det blåste og regnet.
Men merkelig nok ser det ut på bildene som det er ganske så fint.
Det er nok fordi vi har det veldig fint på tur sammen.
I likhet med den treneren jeg bor sammen med, har også denne deltidsassistenten blitt ganske så perfekt.
Jeg må være innmari god til å trene opp slike assistenter.
Jeg er derfor veldig fornøyd.
Jeg håper ingen av de sier opp, for jeg har ikke 40 år til for å trene opp nye.
I dag
