Her i huset har vi arbeidsfordeling.
Vi er ikke så opptatt av likestilling.
Jeg forundrer meg av og til over det med at menn og kvinner skal være helt likestilt.
Jo da, jeg er jo for det, men hva når det kommer til bryllup?
Da er det opp til mannen å planlegge frieri….. som regel.
Da skal han ned på kne og det skal være så romantisk.
Og bryllupsdager, ja da skal mannen huske de og komme med blomster til fruen.
Da er likestillingen glemt.
Akkurat på det feltet, er det faktisk likestilling her.
Jeg bestemte at vi skulle gifte oss og bryllupsdager de kommer og går, uten blomster.
Vi har det helt fint med det.
Det er en ny dag hver dag.
Kjerringa i huset, altså meg, sitter mye på rævva.
Mannen jobber.
Akkurat nå flytter han på 620 belegningsstein, vasker de og legger de på plass.
Jeg tenkte at jeg er bare nødt til å hjelpe han, hvis han skal bli ferdig.
Vel vel, jeg skrider til verket, men det der var tungt gitt.
Jeg rev og slet for å få de opp og stavret meg avgårde med en i hver hånd, plasserte de der jeg fikk beskjed om at de skulle ligge.
Etter å ha slitt og dratt på de steinene, måtte jeg bare ha pause.
To timer senere, var det pån igjen.
Da fant jeg ut, (selv om gubben protesterte noe), at det var lettere for han at jeg tok de opp og han bar de bort.
Men så kom jeg på at jeg hadde viktigere oppgaver, kun jeg kunne gjennomføre.
Det ene er å lage mat, så han ikke sulter i hjel.
Nå påstår han at han ikke trenger mat, hvis han ikke arbeider.
Du verden, sier jeg, blir ikke mange brødbitene på meg da.
Rart jeg ikke ser ut som et beinrangel.
Katten er inspektør og overvåker hele prosessen.
Men jeg har en annen viktig oppgave, som mannen ikke kan gjøre.
Ja, det ser dere på bildet her.
Og jeg er fornøyd med innsatsen min.
Jeg er sikker på at han aldri ville blitt ferdig med de 620 steinene, hvis jeg ikke hadde hjulpet han med de 17.
I dag
