Annika Estassy, En sang til Hedda

Leseeksemplar fra Anemone forlag, Strawberry publishing

 

Jeg har likt alle bøkene til Anemone, så jeg håper at denne også vil falle i smak. De er flinke i det forlaget til å plukke gode underholdningsbøker.

Natasha Lester, Syersken fra Paris

Joanna Cannon, Tre ting om Elsie

Mikael Bergstrand, Ingemar Modigs oppvåkning

Caroline Säfstrand, Villa havbris

Ana Johns, Kvinnen i den hvite kimonoen

Renita D`Silva, Jenta på maleriet

 

En sang til Hedda var en fin julebok. Ikke for mye romantikk men heller mer om utfordringer i familien, slik det er i det fleste familier. Det er jo ikke like enkelt å enes bestandig selv om man er familie, for man er ulik som personer. Men selvfølgelig litt romantikk var det, men ikke mer enn jeg kunne tåle.

En avslappende underholdningsbok som mange vil finne perfekt for julekosen.

 

Sitat:

Sinne stjeler mye energi og får en til å miste fokus på det som er viktig i livet.

 

Sangen Koppången har en stor plass i boken. Jeg har ikke hørt den før så jeg går ut fra at det er en av de svenske nasjonalskattene.

 

 

 

«Det er sårt, men også veldig håpefullt. Underholdning som berører.» Tara Det er mindre enn to uker til jul da Linas rolige tilværelse forandrer seg drastisk. Hun blir oppsagt på jobben og får i tillegg plutselig vite at hennes for lengst avdøde norske far lever i beste velgående. Også Linas mor, Hedda, har en hel del å baske med: familiens gjestgiveri er på konkursens rand, sønnen Jesper vil ikke lenger jobbe for dem, og i tillegg sliter hun med å huske alt som skal gjøres. Utfordringene hoper seg opp idet hele familien skal samles til den årlige, tradisjonsrike julefeiringen. Hvorfor vil ikke Hedda snakke om fortiden? Kan gjestgiveriet reddes? Vil Lina finne sin egen vei og forsone seg med sin ukjente far? En sang til Hedda er en fortelling om frihet, tilgivelse og forsoning.

 

 

Nå leser jeg:

Rahma Hamed, Å samle solstråler fra Mosul til Drammen

Leseeksemplar fra Panta forlag

 

Jeg leser mange bøker som omhandler mennesker som kommer fra konfliktfylte land, mennesker som enten lever i de landene eller har flyktet til andre land. Dette er sterke historier og det går jeg ut fra at denne historien er også.

Andre bøker jeg har lest om emnet:

Parinoush Saniee, De som dro og de som ble igjen

Susan Abulhawa, Nahrs siste dans

Alyson Richman, Et hav av minner

 

 

Usa invaderer Irak i 2003. Millioner av barn får livet snudd opp-ned… Én av dem er Rahma Hamed. Den trygge tilværelsen i Mosul blir borte. Pappa blir borte. Hjembyen ødelegges av krig. Familien må flykte. Tilpasningen til det norske samfunnet fører henne etter hvert ut i et dobbeltliv. Hjemme, den perfekte muslimen. Ute, en helt annen person. Hennes historie representerer ikke alle, men den er lik mange andres når det gjelder de langvarige konsekvensene av krigen og koaset som har spredt seg i Midtøsten.
Den skildrer at man kan dra fra krigen, men krigen drar ikke fra deg. Den forteller om viktigheten av å finne trygghet for enhver pris. Og når kjærligheten man opplever er forbudt, så blir den bare mer forlokkende. Hemmeligheter gjør at man ender opp i feil miljø. «Å samle solstråler fra Mosul til Drammen» handler om å være muslim i et ikke-muslimsk land. Om hvordan det er å leve i to verdener, om å splittes mellom religion og kultur. Om at også muslimske ungdommer må få gjøre feil, finne si egen vei. Om mental helse, om å være innelåst på en institusjon og det å få hjelp i tide når psykiske problemer tårner seg opp og er tabu. Å holde ut når det ikke finnes noen garantier for at fremtiden blir bedre, og familiens betydning og det som skjer når familier blir atskilt. Dette er en sterk historie om håp, kjærlighet, traumer, skam og destruktive forhold, om lysglimt, solsikker, takknemlighet, drømmer og følelser. Om å klare å samle solstrålene, likevel. Alt dette i løpet av et 19 år gammelt liv. Rahmas historie er spennende som en thriller, som også griper deg i sin sårbarhet og åpenhet.

 

November:

 

Camilla Reimers, I desember

Maria Kjos Fonn, Heroin Chic

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

Peter May, Lockdown i London

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

Kjersti Herland Johnsen, Julebrev

Ingrid Storholmen, Støvberar

Gudrun Skretting, Tre menn til Vilma

Frode Eie Larsen, Så ble det kaldt

 

Oktober:

Bøker lest oktober 2020, 17 bøker

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Året har sannelig for få måneder

Ja det har det, skal jeg si dere.

Jeg har allerede tanker for neste år når det gjelder lesing av bøker.

Å nei, sier noen, ikke mer bokprat

Å jo, sier andre, det blir aldri nok.

For meg blir det aldri nok.

Aldri.

 

I fjor begynte jeg å lage meg inspirasjonsstabler.

Først så tenkte jeg det var i år, i januar, men så begynte jeg å bla

Jeg måtte helt tilbake til august 2019, for å finne den første lesestabelen.

https://lillasjel.blogg.no/da-er-denne-lesemaneden-planlagt.html

Disse stablene har vært en berikelse for meg, rett og slett.

De har inspirert meg til mer lesing og det har gitt meg mye glede.

Det å planlegge de og det å ta fatt på en ny hver måned og det å se at de minker utover i måneden.

Det er som om en helt ny verden venter hver måned.

Jeg lar meg ikke stresse av å se stabelen, jeg leser det som passer meg.

Men det fører nok til at jeg prioriterer lesingen litt mer enn jeg ellers ville gjort.

Jeg ser nemlig at antall bøker i stablene er stigende.

 

I begynnelsen plukket jeg ikke ut bøker etter noe system.

Jeg plukket de jeg hadde lyst til å lese rett og slett.

Så syntes jeg litt synd på de som står i hylla og er av litt eldre modell.

Da la jeg inn noen som har ventet lenge og noen jeg har kjøpt selv.

Men jeg innrømmer glatt at nyhetene nok er det som frister mest.

Det er noe eget med det som er nytt, som om det ligger ukjente skatter der man kan oppdage.

 

 

September

https://lillasjel.blogg.no/vi-avslutter-august-og-gjor-klar-for-september.html

Presentasjon av leste
https://lillasjel.blogg.no/boker-lest-september-2019-17-1-boker.html

Oktober

https://lillasjel.blogg.no/oktober-er-ferdig-planlagt.html

Bøker lest oktober 2019, 14 bøker

 

November

Nå begynte jeg liksom å finne mer og mer glede over stablene og prøvde å tilføre litt humor.

For jeg synes jo det er rasende morsomt at det går an å bli så hekta på bøker og legge så mye arbeid i det i tillegg.

Hvorfor ikke bare lese liksom?

Men så er det vel meg i et nøtteskall, bestandig gjøre noe annerledes.

Og etterhvert oppdaget jeg bokstablene som dukket opp her og der, særlig på instagram.

Da tenkte jeg at aha, kanskje det inspirerer flere.

Nå tok jeg det et steg videre og begynte å presentere bøkene jeg skulle lese, ikke bare et bilde

Jeg gjorde månedens slutt til den travleste, for disse lange bokbloggene tar tid å skrive.

Jeg presenterer først de som skal leses før måneden begynner og så får dere resultatet etter at de har lest.

De fleste får i tillegg egen omtale.

https://lillasjel.blogg.no/na-starter-november-her-er-de-heldige-utvalgte.html

Bøker lest november 2019, 11 bøker

Av og til kommer det endringer

https://lillasjel.blogg.no/der-royk-planen-min.html

Så ble ferien i desember planlagt, 12 dagers cruise i Karibien

https://lillasjel.blogg.no/harde-forhandlinger-her-presenteres-de-nominerte-og-hvem-som-vant.html

Bøker lest desember 2019, 11 bøker

 

 

Nytt år, vi skriver 2020. Jeg leser mer og mer. Jeg plukker bøker for å lese mest mulig variert.

Jeg får også spørsmål om å være med i juryen til Ulestkonkurransen til Bookis.

Det innebærer å få den ære av å plukke bøker fra en nominasjonsliste, der leserne nominerer ukjente norske forfattere de mener fortjener å bli lest.

Dette har vært et givende arbeid og vi er nå inne i sluttfasen, der boken i siste runde skal kåres.

Deretter skal vi kåre en vinner av alle delvinnerne.

Vi i juryen gir våre stemmer, men så er det opp til leserne å stemme, så følg med på Bookis og bli med i kåringen.

Neste år blir det ny Ulestkonkurranse.

Når det er kåret en vinner for 2020, skal jeg presentere delvinnerne her i bloggen.

Januar

Jeg er klar for et nytt fantastisk leseår. Inspirasjonsstabelen for januar er klar.

Bøker lest januar 2020, 15 bøker

Februar

Da har jeg bestemt meg, februarleselisten er klar

Bøker lest februar 2020, 13 bøker

Mars

Her har det vært tendens til krangling, men nå er marslista klar, ihvertfall nesten

Bøker lest mars 2020, 15,6 bøker

April

Gubben har for lengst gitt opp. Jeg snakker bøker på innpust og utpust og han later som han hører, men jeg vet jo at det gjør han ikke.

Han er fornøyd så lenge jeg finner en ny bok til han når han er ferdig med den han holder på med.

Forhandlingene for å komme med i måneden stabel, hardner til

Denne gangen ble det nesten slagsmål her, men selv om det er litt murring fortsatt, er april planlagt

Bøker lest april 2020, 15 bøker

 

Jeg blir mer og mer gal. Nå finner jeg ut at farger er tingen. Bøker skal plukkes ut etter farge. Og jeg finner det rasende morsomt. Det jeg ikke er klar over i det jeg får påfunnet, er at da vil også lesingen varieres på en ny måte. Alt som får hjernen ut av sitt vante spor, er fabelaktig. Vi trenger alle å tenke nytt innimellom. Det begynte forsiktig med Rødt, rosa og svart.

 

 

Enighet for mai, uten mye krangling, mailesestabelen er klar

Bøker lest mai 2020, 16 bøker + 2 fra april

Juni ble rød

Lesestabel for juni, helt uten dramatikk

Bøker lest juni, 2020, 12 bøker

 

Juli ble blå, var du ikke blå, ja da fikk du ikke være med.

Nå ble det ikke cruise i Middelhavet, det ble hotellferie i Norge. Det ble derfor mer menneskemøter enn boklesing.

Julilesestabelen er klar, det ble enighet denne måneden også.

Bøker lest juli, 2020, 10 bøker

 

August ble hvit, eller litt gulnet, som de sier i reklamen

 

 

 

Augustlesestabelen er ferdig planlagt.

Bøker lest august 2020, 18 bøker

 

Nå hadde jeg hatt fire måneder med farge, og var klar for flere egentlig, men så kom ideen med dikt.

Når man leser titlene på stabelen skal det bli et dikt.

Tja, vet ikke om det ble noen umiddelbar suksess.

Tror det var bare jeg selv som hadde moro av det, der jeg flyttet opp og ned på bøkene.

I tilegg ble hele stabelen endret underveis, fordi Skyggedanseren tok helt nuven av meg.

Jeg måtte ha lettere letestoff en stund og krimbøkene ble flyttet

September-lesestabelen er ferdig

Lesestabel-endring i September

Bøker lest september 20, 19 bøker, pluss 2 hemmelige fra forrige måned

 

 

Det ble derfor ikke dikt i oktober, men jeg har slett ikke skrinlagt ideen.

Det er bare at jeg velger bøker mest ut fra hva jeg føler for å lese der og da og da blir titlene deretter.

Oktober ble derfor plukket ut etter tanken om variert lesing.

Oktoberlesestabel- hysj, ikke krangle mer stabel

Bøker lest oktober 2020, 17 bøker

 

Henger du med fortsatt.

Forstår egentlig ikke selv hva jeg holder på med, for det er først nå jeg kommer frem til det jeg egentlig skulle skrive om, og nå regner jeg med at de fleste har falt av lasset for lenge siden.

Det har seg nemlig sånn at jeg blir mer og mer på tuppa når det gjelder bøker. Nå planlegger jeg neste år allerede. Det er da jeg skulle hatt flere måneder.

For jeg vil gjerne ha to måneder med kun norske forfattere. Da har jeg tenkt januar først. Men så er det alle disse som ikke ser ut til at de klarer å presse seg inn i desember, for julebøkene strømmer fortsatt inn, hva gjør jeg med dem. Kanskje blir det en “ventet lenge og ropt høyt stabel”, i februar. Så kommer mars og alle bokelskere vet jo at det strømmer på med nye bøker utover våren også. Og Lucinda Riley kommer med boken alle Rileyfans venter på, nemlig avslutningen på serien om de syv søstre. Og Riley er ikke norsk, så da spørs det om norsk måned må bli i februar. Men nå vet jeg også at det er bøker av mange norske forfattere  på vei hit, så må jeg virkelige vente helt til februar med dem da. Skjønner dere eller? Dette er fullstendig krise.

Jeg funderte på dette i går kveld når jeg la meg. 2 norske måneder, jeg vil fortsatt ha ihvertfall fire med fargestabling, jeg tror jeg vil ha en skandinavisk måned og så må jeg ha noen måneder der jeg leser mer av de jeg har kjøpt som har ventet så lenge og bestandig blitt forbigått av nyheter. Og feriebøker, jeg har dusinvis, for coronaen ødelagt fire reiser dette året, så et par måneder med pocket.

Dette grublet jeg altså på når jeg la meg i går kveld og gjett hva. Jeg stablet bøker i søvne også. Jeg våknet etter to timer etter å ha drømt at jeg stablet bøker.

Slå den du. Hvor gal kan man bli.

Forresten nå skal jeg flytte pcen på loftet, kaste ut den digre skrivpulten min og kjøpt meg to nye bokhyller. Det blir bra.

Slik går nå dagene, når man er ufør, hjemmeværende, ubrukbar til alt annet enn å lese. Det var egentlig bare det jeg ville si, men jeg tok litt av ………………som vanlig. Henger du med enda, vil jeg gjerne høre fra deg for da fortjener du en utmerkelse.

 

Frode Eie Larsen, Så ble det kaldt

Leseeksemplar fra Liv forlag, forlagshuset Vestfold

 

Da er jeg klar for en ny krim fra Eie Larsen. Jeg har ikke lest alle han har skrevet, men de tre siste og jeg likte de veldig godt.

Det er fint å lese de etter hverandre men kan også leses frittstående for det er avsluttende historier.

Frode Eie Larsen, På overflaten flyter vannliljene

Frode Eie Larsen, Slå på ring

Englefjær, Frode Eie Larsen

 

Jeg hadde egentlig lagt frem denne i september, men etter at jeg hadde lest Skyggedanseren, som var gruelig vond, reduserte jeg krimbøkene og puttet inn mer feelgood istedetfor. Derfor måtte Frode vente litt. Men nå gledet jeg meg til å lese hans nyeste, som har fått bare gode kritikker.

Vet du at dette synes jeg du kunne spart deg Frode Eie Larsen. Dette likte jeg ikke. Nå er jeg opprørt.  Først så skriver du en perfekt krim, så perfekt at hadde jeg delt ut terninger slik andre gjør, ville den nok fått en sekser, men nå deler ikke jeg ut terningkast for jeg er ikke som alle andre. For ikke å snakke om at hele familien nesten sulter ihjel fordi mor sitter med hodet i boken og hverken hører eller ser hva som skjer rundt henne.

Spennende fra første side og ikke noe som er makabert for de som ikke liker det, men det der altså, nei det likte jeg ikke.

Du skulle da ikke …………….

Haha, trodde dere at dere skulle få vite hva jeg ikke likte. Det må du lese boken for å finne ut.

Perfekt er ordet, ja utenom ………

 

ps. Har du en som elsker krim, er dette et hett tips til gave.

 

 

I Larvik blir en kvinne kidnappet etter en kveld på byen, og sporene leder Eddi Stubb utenlands. Der tar saken en brå og uventet vending, da en ny tragedie inntreffer. Så forsvinner nok en person, og saken kommer ubehagelig tett på Eddi.

I denne iskalde spenningsromanen avdekkes løgner, svik og grufulle familiehemmeligheter.

Klarer politiet å få finne løsningen, før liv går tapt?

I “Så ble det kaldt” tar forfatteren oss tett på personene og handlingen, man suges inn i fortellingen og slipper ikke ut før siste side er lest.

 

 

Nå skal jeg lese:
Annika Estassy, En sang til Hedda

Leseeksemplar fra Anemone forlag, Strawberry publishing

 

Jeg har likt alle bøkene til Anemone, så jeg håper at denne også vil falle i smak. De er flinke i det forlaget til å plukke gode underholdningsbøker.

Natasha Lester, Syersken fra Paris

Joanna Cannon, Tre ting om Elsie

Mikael Bergstrand, Ingemar Modigs oppvåkning

Caroline Säfstrand, Villa havbris

Ana Johns, Kvinnen i den hvite kimonoen

Renita D`Silva, Jenta på maleriet

 

 

 

«Det er sårt, men også veldig håpefullt. Underholdning som berører.» Tara Det er mindre enn to uker til jul da Linas rolige tilværelse forandrer seg drastisk. Hun blir oppsagt på jobben og får i tillegg plutselig vite at hennes for lengst avdøde norske far lever i beste velgående. Også Linas mor, Hedda, har en hel del å baske med: familiens gjestgiveri er på konkursens rand, sønnen Jesper vil ikke lenger jobbe for dem, og i tillegg sliter hun med å huske alt som skal gjøres. Utfordringene hoper seg opp idet hele familien skal samles til den årlige, tradisjonsrike julefeiringen. Hvorfor vil ikke Hedda snakke om fortiden? Kan gjestgiveriet reddes? Vil Lina finne sin egen vei og forsone seg med sin ukjente far? En sang til Hedda er en fortelling om frihet, tilgivelse og forsoning.

 

 

 

 

November:

 

Camilla Reimers, I desember

Maria Kjos Fonn, Heroin Chic

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

Peter May, Lockdown i London

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

Kjersti Herland Johnsen, Julebrev

Ingrid Storholmen, Støvberar

Gudrun Skretting, Tre menn til Vilma

 

Oktober:

Bøker lest oktober 2020, 17 bøker

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

 

Gudrun Skretting, Tre menn til Vilma

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Enda en julebok fra en norsk forfatter, til og med solgt til Tyskland allerede.

Jeg var litt engstelig når jeg innførte den nye førjulstradisjonen min, nemlig å lese julebøker.

Jeg er jo egentlig allergisk mot for mye romantikk, av typen hjerte,smerte,lengsel, smask og klin og alskens beskrivelser av kroppslig aktivitet. Jeg synes det er gørr kjedelig.

Så oppdager jeg den ene nydelige leseopplevelsen etter den andre.

Først Petra, som har en perfekt plan, lun og koselig

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

Deretter den fine romanen, Julebrev, om Linda, alenemoren, som strever med sine utfordringer.

Kjersti Herland Johnsen, Julebrev

Og nå Tre menn til Wilma. Fantastisk bok. Ja alle tre er av sjangeren feelgood, men jeg er sikker på at alle disse tre julebøkene vil bli likt av både damer og menn, og alle som liker å lese andre ting enn blod og gørr.

Akkurat så liten dose romantikk at jeg koser meg, ja egentlig er det mer nestekjærligheten som står i fokus.

Tre menn til Wilma, er bare fantastisk fin. Minner meg litt om Eleanor Oliphant, blandet med Olivia Henriksen.

Allerede på side 18, lo jeg slik fra sengekanten at jeg var redd for å vekke naboene. Jeg vet ikke helt om det er stuerent å le av en som har verbal Tourettes, men kanskje er det greit å sette søkelyset på det, for det må jo være en utfordring og vi er så stygge til å dømme vi mennesker. Vi glemmer å se mennesket bak de uheldige ordene.
For meg var dette en perfekt julebok rett og slett. Jeg lo masse, men tørket også tårer.

Til alle disse tre forfatterne vil jeg si bare en ting: Gi meg en ny bok til neste jul. Bli en del av min juletradisjon.

 

Sitat:

(Vilma regner alt hun gjør ut fra hvilken sjanse hun har å dø av det)

Jeg liker systemer. Det er en slags trøst i dem. Og i artikkelen jeg leste i går, hadde en viss Ronald Howard ved Stanford University lært meg at. Mine dødssjanser ville  øke med en milliontedel ved

1) inntak av tusen bananaer

2) inhalering av 1,4 sigaretter

3) to dager i New York  og

4) konsum av en halv liter vin

For øvrig var en vaginal fødsel like risikofylt som femten fallskjermhopp.

 

Men var jeg blitt skrent? Så langt i fra. Om noe, var jeg heller oppmuntret. Det meste på listen hadde jeg jo aldri hatt befatning med. For heldigvis: Jeg har alltid vært av den typen som prøver å unngå ting. Ikke rote meg opp i noe, aldri forårsake problemer eller skade.

“Vilma”, sa nemlig min grandtante, “du kan aldri være forsiktig nok.”

Dessverre visste hun hva hun snakket om.

Derfor var det bare en ting på mikromordlisten jeg kunne krysse av for. Og hvor vanskelig kunne det være å slutte med bananer?

Skjønt, da jeg senere på dagen, vel innenfor døren hjemme, stakk hånden ned i notevesken etter dagens notater, innså jeg at frukten hadde visse fordeler: Bananer renner ikke ut i notevesker(hvis man da ikke har forsømt seg i ukesvis.)

Chiafrø derimot (nedlagt i appelsinjuice), flyter svært godt, vil jeg si. For da jeg like etter, i sjokk og vemmelse, trakk armen til meg, datt alt i gulvet. Og ut av vesken fløt den fiskerognlignende, oransjefargede massen som en slags våryr elv, og tok med seg “Den vilde rytter” av Robert Schumann i samme slengen.

Et pussig syn, definitivt. For jeg har jo aldri hatt gullfisk. Men der, på gulvet i gangen, så der likevel ut som om en hel fiskestim nylig hadde møttes for å gyte. På Robert Schumann.

For ikke å snakke om på side 222, når de øver på begravelse, hihi, men vil dere vite hva som da skjedde, må dere lese boken selv. Jeg kunne tatt med dusinvis av morsomme scener fra boken. Men selvfølgelig er det et alvor bak, som gjør boken utrolig bra.

En liten smakebit til:

 

Jeg åpnet likeså øynene, atter en gang. Og der, bak adventstaken i vinduskarmen, humpet Ivar Kirkebys bleke rumpeballer taktfast opp og ned. Mens englene så på med hodet på skakke, med vinger og foldede hender.

Hjelpes, tenkte jeg. Disse bildene kommer til å forfølge meg resten av livet, det var jeg sikker på. Prestens hvite akterspeil gyngende opp og ned med et kvinnelår på hver side, den krøllete buksen på knærne. Opp og ned. Crescendo. Accelerando. Himmel, for en fart.

 

 

En eldre herre med løsbart og bratsj blir like før jul funnet død på flyet fra London til Oslo. Hans navn var Fredrik Mozart Sandvik, og i bratsjkassen ligger en bunke brev adressert til hans datter, Vilma Veierød.
Den 35 år gamle Vilma lever alene, og har ingen kjennskap til faren. Forøvrig har hun mer enn nok med å unngå døden – lagre hermetikk i kjelleren, for eksempel, og holde seg unna radioaktive bananer.
Når hun da ikke er på jobb med de brysomme pianoelevene i kulturskolen.
Men da en kjekk prest og en patolog med verbal tourettes plutselig står på døren hennes med brev fra den døde faren, blir alt forandret.
Det har nemlig ikke vrimlet av menn i Vilmas Veierøds liv. Så langt i fra. Men plutselig må hun forholde seg til to stykker. Tre – hvis man regner med den døde faren.
Det tyske storforlaget Dtv har sikret seg rettighetene til å utgi romanen om Vilma på tysk.

 

Nå skal jeg lese:

Frode Eie Larsen, Så ble det kaldt

Leseeksemplar fra forlagshuset Vestfold

 

Da er jeg klar for en ny krim fra Eie Larsen. Jeg har ikke lest alle han har skrevet, men de tre siste og jeg likte de veldig godt.

Det er fint å lese de etter hverandre men kan også leses frittstående for det er avsluttende historier.

Frode Eie Larsen, På overflaten flyter vannliljene

Frode Eie Larsen, Slå på ring

Englefjær, Frode Eie Larsen

 

Jeg hadde egentlig lagt frem denne i september, men etter at jeg hadde lest Skyggedanseren, som var gruelig vond, reduserte jeg krimbøkene og puttet inn mer feelgood istedetfor. Derfor måtte Frode vente litt. Men nå gleder jeg meg til å lese hans nyeste, som har fått bare gode kritikker.

 

 

I Larvik blir en kvinne kidnappet etter en kveld på byen, og sporene leder Eddi Stubb utenlands. Der tar saken en brå og uventet vending, da en ny tragedie inntreffer. Så forsvinner nok en person, og saken kommer ubehagelig tett på Eddi.

I denne iskalde spenningsromanen avdekkes løgner, svik og grufulle familiehemmeligheter.

Klarer politiet å få finne løsningen, før liv går tapt?

I “Så ble det kaldt” tar forfatteren oss tett på personene og handlingen, man suges inn i fortellingen og slipper ikke ut før siste side er lest.

 

 

 

November:

 

Camilla Reimers, I desember

Maria Kjos Fonn, Heroin Chic

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

Peter May, Lockdown i London

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

Kjersti Herland Johnsen, Julebrev

Ingrid Storholmen, Støvberar

 

Oktober:

Bøker lest oktober 2020, 17 bøker

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Ingrid Storholmen, Støvberar

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Siste bok ut i leseutfordringen for i år. Spennende.

Dette er bok fem i høstens lesesirkel hos Aschehoug, kun norske forfattere denne gang og veldig varierte bøker

Du finner den her:

https://www.facebook.com/groups/1048985358612432

Geir Gulliksen, Bli snill igjen

Lars Petter Sveen, Nordriket

Helga Flatland, Et liv forbi

Maria Kjos Fonn, Heroin Chic

Dette med at man leser bøker som kanskje er litt utenfor det man vanligvis gjør, er det som gjør det inspirerende å være med på felleslesing. Det utfordrer hjernen litt og det tror jeg er sunt. Og så er vi ikke nødt til å falle for alle bøkene,  men det vekker noe i oss, om det så er motstand. Veldig morsomt og utfordrende å være med på. Vil du ikke kjøpe bøkene, går du på biblioteket og låner dem, så enkelt er det. Bestill de gjerne på forhånd, så du er sikker på du får dem når du ønsker det.

Og om leseutfordringen nå er slutt, så ta ikke det så nøye, bøkene varer evig så når man leser de, spiller jo ingen rolle.

 

 

Det var vanskelig for meg i starten, med nynorsken. Det var nesten så jeg lurte på om jeg skulle gi meg men samtidig var jeg blitt veldig nysgjerrig på dette mennesket som reiser til India som misjonær. Det gikk mye lettere etterhvert.

Boken er svært poetisk skrevet, vakkert språk. Ofte måtte jeg lese om igjen for det var så fint.
Det ble et spesielt liv for Ingeborg. Det var nok ikke så enkelt å være misjonær som hun hadde trodd.

Jeg synes det virker veldig realistisk. Dette at hun savner alt hjemme når hun er i India og føler seg fremmed der, så drar hun hjem på ferie og finner ut at hun er blitt fremmed der også.
Og det blir ensomt, hun savner noen ved sin side. Hun er innom mange følelser og oppfører seg ikke bestandig som en prektig misjonær, hun er innom både misunnelse og bitterhet og oppfører seg ikke like bra bestandig. Slik er det vel å være menneske.

Dette er nok ikke boken for alle, det er ikke noe lettlest underholdningsbok du sluker, men det er vakker litteratur og en litt annerledes historie. Jeg er veldig glad jeg har fått lese den.

Sitat:

(Fra bursdagen hennes)

Ingeborg set seg tilbake i stolen, gåva til seg sjølv er å få gå minnevegen, heime gjekk ho alltid ein skogstur på dagen sin. No riv ho landskapet opp som farga ark. Bilda av byggåkrane lik innlandshav i vinden kjem alltid opp først, så lyserosa kirsebærblomar, molteblomar og lilla røsslyng. Vevande myrull, og stjernebilda i posisjonane dei har på himmelen heime. Eller vasstrekt grønnmose. Kantarell. Bilde heilt utan folk. Desse stadene ho alltid har kunna leite fram og kvile i, men no er det ikke like klåre. Ho har vore for lenge vekke, frå språket også, gløymer ord, i går da ho skulle lukke vindauget, kom ho ikke på “haspe” før etter timar. Som ho saknar å snakke dialekt, møter ho skandinavar eller indarar som har lært noko norsk, må ho knote til det gjer vondt i munnhola. Mor kunne no ha ringt, teljarskritta kostar ikke så mykje lenger. Er Ingeborg så langt unna at ho nesten ikkje finns?

 

Når jeg nå tenker tilbake på de fem bøkene jeg har lest i Aschehougs leseutfordring i høst, så er jeg glad jeg har fått lese de, alle sammen. Jeg skal samle de i et eget innlegg og lage en video, der jeg forteller mer om utfordringen og bøkene.

Det kommer senere.

 

 

Ingeborg er misjonær og dreg til India på 1980-talet for å arbeide som jordmor hos santalfolket. Eit folk som blir grovt utnytta i steinindustrien. Romanen handlar om livet hennar frå ho i ungdomen blir frelst, og vidare gjennom alle åra på misjonsstasjonen i kamp for å hjelpe, og i kamp for å bere både seg sjølv og trua. Kan hende kjemper ho aldri nok. For blir det meir himmel på jord av å drive misjon? Og kva gjer for lite kjærleik med eit menneske? Må ein sjølv vere god for å gjere det gode?

«Mektig portrett av ei misjonerende jordmor i India … Forfatteren skriver inderlig om et møte med en fremmed kultur … Ingrid Storholmen imponerer både i sin bibelkyndighet og i det jordmorfaglige i sin nye roman. … slutten er fullstendig hjerteskjærende.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5)

 

Veldig fin forfattersamtale. Men kjekt å ha lest boka synes jeg, før jeg så den.

https://www.facebook.com/aschehougforlag/videos/365763957982390/

 

Nå skal jeg lese:

Gudrun Skretting, Tre menn til Vilma

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Enda en julebok fra en norsk forfatter, til og med solgt til Tyskland allerede. Dette blir kjekt tror jeg.

 

 

En eldre herre med løsbart og bratsj blir like før jul funnet død på flyet fra London til Oslo. Hans navn var Fredrik Mozart Sandvik, og i bratsjkassen ligger en bunke brev adressert til hans datter, Vilma Veierød.
Den 35 år gamle Vilma lever alene, og har ingen kjennskap til faren. Forøvrig har hun mer enn nok med å unngå døden – lagre hermetikk i kjelleren, for eksempel, og holde seg unna radioaktive bananer.
Når hun da ikke er på jobb med de brysomme pianoelevene i kulturskolen.
Men da en kjekk prest og en patolog med verbal tourettes plutselig står på døren hennes med brev fra den døde faren, blir alt forandret.
Det har nemlig ikke vrimlet av menn i Vilmas Veierøds liv. Så langt i fra. Men plutselig må hun forholde seg til to stykker. Tre – hvis man regner med den døde faren.
Det tyske storforlaget Dtv har sikret seg rettighetene til å utgi romanen om Vilma på tysk.

 

November:

 

Camilla Reimers, I desember

Maria Kjos Fonn, Heroin Chic

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

Peter May, Lockdown i London

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

Kjersti Herland Johnsen, Julebrev

 

Oktober:

Bøker lest oktober 2020, 17 bøker

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Kjersti Herland Johnsen, Julebrev

Leseeksemplar fra Bladkompaniet

 

Jeg var veldig spent på å lese denne og jeg ble gledelig overrasket, for dette synes jeg var en nydelig julebok
Jeg nikket bekreftende, jeg ristet på hodet, jeg tørket en tåre og jeg smilte. Den rett og slett berørte følelsene mine på alle vis.

Jeg følte en hjertevarme i denne romanen. Dette hvordan vi mennesker møtes og berører hverandre, hvordan  vi er påvirket av oppveksten vår, hvordan vi bekymrer oss, hvordan vi opplever at et menneske kan være helt annerledes enn hva vi i utgangspunktet tror.

Boken er delt inn i kapitler, en for hver dag frem til jul, perfekt julebok synes jeg og jeg anbefaler den varmt.

Dette er debutboken til Kjersti Herland Johnsen og jeg håper at hun vil skrive flere bøker, gjerne en  til hver jul fremover.

 

 

 

Linda har alltid hatt eneansvaret for sønnen Brage og vært opptatt av å skape en tryggere oppvekst for ham enn den hun selv hadde. Og når julen nærmer seg, blir tradisjoner og ritualer ekstra viktig. Linda har planlagt alt, og det må bli perfekt. Så kommer Brages far overraskende på banen, og Lindas juleplaner blir kullkastet. I tillegg får hun brev fra en hun ikke kjenner, men som hun mistenker at kjenner henne. Uro og kaos truer, og vonde minner fra Lindas fortid stiger til overflaten. Samtidig kan hjelpen kanskje komme fra uventet hold? En jul der ingenting blir som planlagt, kan likevel bli den perfekte jul!

 

Nå skal jeg lese:

Ingrid Storholmen, Støvberar

Leseeksemplar fra Aschehoug

Siste bok ut i leseutfordringen for i år og jeg aner ikke hva som venter meg. Spennende.

Dette er bok fem i høstens lesesirkel hos Aschehoug, kun norske forfattere denne gang og veldig varierte bøker

Geir Gulliksen, Bli snill igjen

Lars Petter Sveen, Nordriket

Helga Flatland, Et liv forbi

Maria Kjos Fonn, Heroin Chic

Dette med at man leser bøker som kanskje er litt utenfor det man vanligvis gjør, er det som gjør det inspirerende å være med på felleslesing. Det utfordrer hjernen litt og det tror jeg er sunt. Og så er vi ikke nødt til å falle for alle bøkene,  men det vekker noe i oss, om det så er motstand. Veldig morsomt og utfordrende å være med på. Vil du ikke kjøpe bøkene, går du på biblioteket og låner dem, så enkelt er det. Bestill de gjerne på forhånd, så du er sikker på du får dem når du ønsker det.

 

 

 

 

 

Ingeborg er misjonær og dreg til India på 1980-talet for å arbeide som jordmor hos santalfolket. Eit folk som blir grovt utnytta i steinindustrien. Romanen handlar om livet hennar frå ho i ungdomen blir frelst, og vidare gjennom alle åra på misjonsstasjonen i kamp for å hjelpe, og i kamp for å bere både seg sjølv og trua. Kan hende kjemper ho aldri nok. For blir det meir himmel på jord av å drive misjon? Og kva gjer for lite kjærleik med eit menneske? Må ein sjølv vere god for å gjere det gode?

«Mektig portrett av ei misjonerende jordmor i India … Forfatteren skriver inderlig om et møte med en fremmed kultur … Ingrid Storholmen imponerer både i sin bibelkyndighet og i det jordmorfaglige i sin nye roman. … slutten er fullstendig hjerteskjærende.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5)

 

 

 

November:

 

Camilla Reimers, I desember

Maria Kjos Fonn, Heroin Chic

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

Peter May, Lockdown i London

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

 

Oktober:

Bøker lest oktober 2020, 17 bøker

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

 

 

Jeg hadde den glede her en kveld å få være på bokmøte med Gunn Marit Nisja.

Gunn Marit er nå aktuell med boken Jeg skal ta vare på deg, som kom ut nå i høst.

 

Hvis du vil høre, istedetfor å lese, kan du høre jeg leser bloggen her:

 

Nisja har vokst opp i Sunndalen, men bor nå i Modum og jobber som avdelingsleder på Blaafarveverket. Hun forteller at det lå egentlig i kortene når hun var barn, at det var forfatter hun skulle bli, for hun elsket bøker. Hun ville heller lese enn å være ute og leke. Hun oppdaget at hjemme hos ei venninne hadde de ei kasse bøker så dit dro hun. Det hun ikke visste var at moren hadde skrevet en lapp på ryggen hennes der det stod at Gunn Marit skulle være ute og leke, så hun ble sendt ut igjen. Dette fikk Gunn Marit høre først etter at hun hadde blitt voksen.

Hun gikk tre år på lærerskole men fant ut at lærer kunne hun ikke bli for hun turde ikke å stå foran noen og forelese. Noe vi nesten nektet å tro der hun satt foran oss og leste fra boken og fortalte sin historie med en ro og tilstedeværelse og en nydelig lesestemme, så vi ønsket å sitte og høre på henne hele kvelden.

 

 

Nisja sin første bok, Naken i Hijab, kom ut i 2011. Den ble nominert til Bokhandlerprisen og solgte over 20000 eksemplarer. Naken i hijab er en kombinasjon mellom egen historie og fiksjon, da Nisja var gift i Egypt i tre år.

Min omtale:

BØKER LEST HØSTEN 2013

Fra omslaget: Live og venninnen reiser på en etterlengtet ferie til eksotiske Egypt. Det blir en reise som skal treffe Live rett i hjertet. En overveldende romanse utvikler seg mellom henne og den lokale guiden Kareem. De gifter seg, og Live flytter inn i hans familiehjem. Men det går ikke lenge før Kareem forandrer seg, og Live finner seg selv fanget i en hijab

Porselenspiken kom i 2013. Der har Nisja lagt handlingen til Åndalsnes, for hun gikk der på kokkeskole et år og det er der vi var på bokmøte.

Min omtale:

https://lillasjel.blogg.no/1400866439_bker_lest_vren_2014.html

 

 

Kristin er i slutten av tredveårene, og til morens skuffelse fremdeles singel og uten barn. Men hun får sin drøm oppfylt da hun åpner kafeen “Små gryter” på Åndalsnes. Om kvelden på åpningsdagen banker nitten år gamle Marta på døren. Kristin ansetter Marta, til tross for at den unge jenta tydelig bærer på en tung fortid. Da faren til Kristin brått går bort, forventes det at hun skal komme hjem og ta over gårsdriften. Men kan hun svikte familien og følge sin egen vilje?

 

Så kom en ny bok med bakteppe fra Egypt, Olivensteinen, i 2014,  en bok jeg likte svært godt og som jeg ønsker meg en fortsettelse på.

Min omtale

BØKER LEST SEPTEMBER 2014

 

Hoda er 18 år og skal giftes bort. Familien driver det populære vertshuset Tree of Life ved Gizapyramidene i Egypt. Vertshuset er både et livlig samlingsted for vestlige turister og et privat hjem der den unge datterens ære strengt voktes. Familien presenterer Hoda for flere ekteskapskandidater, men hos Hoda vokser helt andre følelser frem. Da den norske journalisten Sigrid flytter inn og råder henne til å følge sitt eget hjerte, får det uante følger for dem begge …

 

 

Nisja ga ut sine bøker hos Juritzen forlag. Så begynte de å trappe ned sin forlagsvirksomhet og Nisja valgte da å gå nye veier. Hun ville lete etter et nytt forlag. Selv etter tre utgitte bøker, hadde hun fremdeles liten tro på at det ville nytte å gå til de store forlagene. Likevel sendte hun manus til Cappelen Damm, nærmest for å vise en venn at det var umulig, for så å oppleve at de tar kontakt umiddelbart og prosessen er i gang.
Det førte til at Etter oss, ble utgitt i 2019. Også med handling fra området her ved Åndalsnes. Ja jeg syntes det var kjekt at hovedpersonen bodde bare noen hundre meter fra huset mitt.

En fin bok om vennskap og hvordan livet preger oss.

Min omtale:

Gunn Marit Nisja, Etter oss

 

En varm roman om vennskap, kjærlighet og meningen med livet

1967. Fire jenter drar hver til sitt etter et spennende og omveltende år på Lundavang Folkehøgskole. Førti år senere sitter Ingrid igjen alene etter at mannen Arvid brått har gått bort. En søndagsmorgen ringer uventet en av de gamle venninnene. Snart vekkes både kjærlighet og konflikter til live. Kanskje er det ikke for sent for dem likevel …

 

 

Høsten 2020, kom så, Jeg skal ta vare på deg, boken som jeg spår vil ta Gunn Marit Nisja utover landegrensene.

Cappelen har gitt den betegnelsen pårørenderoman. Der handler nemlig om en datter, Vilja, som får en oppringing fra sin mor, som hun finner veldig underlig. Det viser seg at moren har fått hjernebetennelse og det fører til at hun blir såkalt ung dement, hun var bare 52 år når dette skjedde.

Vilja blir dermed ung pårørende til en med alvorlig sykdom og det er ikke mange bøker som har dette temaet, som dessverre er veldig aktuelt. Nisja har hatt tett samarbeid med sin ekssvigerinne som selv opplevde dette med sin mor og Nisja har fått bruke henne som rådgiver under skrivingen.
En trist bok, men også veldig fin og tankevekkende. Anbefales varmt. Flott gave å gi bort til en som er glad i å lese.

Min omtale:

Gunn Marit Nisja, Jeg skal ta vare på deg

Det er en helt vanlig kveld på Viljas studenthybel da moren ringer. Samtalen blir derimot alt annet enn vanlig. Moren snakker forvirret og usammenhengende. Har hun drukket? Det pleier hun ikke. Skremt tar Vilja affære, og moren blir lagt inn på det lokale sykehuset. Da Vilja ankommer, kan legen fortelle at moren er rammet av akutt hjernesykdom.

Jeg skal ta vare på deg er en roman om livets brå omveltninger – en fortelling om en datter som må ta ansvar for morens framtid så vel som sin egen, og de dilemmaer det medfører. Men også historien om en splittet familie som forsøker å vokse sammen omkring noe nytt.

Gunn Marit Nisja skriver lavmælt og fint om vanlige menneskers liv og drømmer.

 

 

Hyggelig var det å møte Gunn Marit igjen. Jeg har vært på bokmøte med henne en gang før.

Litt stolt er jeg også over at jeg er sitert på pocketutgaven av Etter oss. Når man ikke er blitt forfatter, er det jo koselig å se navnet sitt på bøkene likevel, om enn med bare et sitat.

 

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

En gave fra forfatteren

Kjølner har skrevet bøkene om privatdetektiven Oliva. De er skrevet med en lun humor som jeg liker godt. Jeg gledet meg derfor til å møte Petra. Petra og Olivia tror jeg ikke kjenner hverandre og her er det vel heller ikke noe drap, bare familie og ekteskapsforviklinger og gleder.

Dette er en feelgood av den lette typen, der du kan krølle deg ned i godstolen med noe godt i glasset og bare slappe av.

Her er det ikke noe av det hjerteskjærende det ofte er i de bøkene i feelgoodsjangeren jeg leser, kun kos. Egentlig en bok jeg skulle hatt med meg når jeg skulle ha 14 dagers juleopplading på Gran Canaria, men så ble jo alle reiser kansellert  og den var koselig å lese i godstolen også.
Men jeg gleder meg til neste Oliviabok, Dakota rød. Jeg liker litt sånn Agatha Christie lignende mysterier med lun humor.

 

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Bok tre ikke lest enda, Dakota rød

Bok fire, ikke lest enda, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Bok seks, Mord på kilen

Bok sju, Sort gryte

 

 

Petra Pettersen jobber i bokhandel på femtende året. Hun er gift med Einar, som er fisker på Hvasser, og har to utflyttede døtre. Livet hennes er trygt og forutsigbart, men ikke så rent lite kjedelig. Men en gang var livet hennes annerledes, og Petra har en drøm. Hun vil jobbe med “ett eller annet innen kunst”, men har aldri klart å bestemme seg for hva… Før hun plutselig får sitt Eureka-øyeblikk. At det øyeblikket inntreffer like etter at hun har bakt den tradisjonelle engelske julekaken med grandtante Bertha og venninnen Mathilde, og rett før Einar er utro med en fitnessinstruktør, er kanskje tilfeldig. At det også skjer nøyaktig åtte uker før jul, er et puss fra høyere makter. Og nettopp da Petra tenker at skjebnen må ha noe imot henne, siden det skjer flere ting som gjør at hun ser mørkt på tilværelsen, dukker det sakte opp en strime av håp. Den blir til optimisme da mye ser ut til å snu… Men Petras perfekte plan er slett ikke perfekt. For er nå den kjekke advokaten slash pianisten egentlig bare en forkledd strandsjekker? Og er det nå så lurt å melde seg på et kokkekurs der man parterer og tilbereder villsvin like før jul? Er det lurt å trøstespise til man nesten sprekker? Og hva vet hun egentlig om døtrenes liv? Et møte med en kjekk mann fra fortiden og et lite opphold i en vinkjeller kan vise seg å være nøkkelen til Petras innfløkte plan. Ellerer det nå engang det? Kanskje det er åpningen av grandtante Berthas nydelige julekake som gjør susen? Ingenting ser ut til å gå etter Petras perfekte plan… “Selvsagt drømte jeg om en annen tilværelse, men jeg visste ikke helt hva. Og her snakker jeg ikke om en seksuell helomvending, for jeg er en kvinne som elsker menn. Det er en av de tingene jeg var sikker på i livet mitt, ikke verst bare det. Men med en mann som stort sett sov på sofaen eller gynget ute i en båt, var jeg selvsagt sulteforet på det også.”

 

Nå skal jeg lese

Kjersti Herland Johnsen, Julebrev

Leseeksemplar fra Bladkompaniet

 

Denne kom som en overaskelse i postkassa, da jeg slett ikke var klar over at Kjersti Herland Johnsen har skrevet bok.

Er veldig spent på å lese denne.

 

 

Linda har alltid hatt eneansvaret for sønnen Brage og vært opptatt av å skape en tryggere oppvekst for ham enn den hun selv hadde. Og når julen nærmer seg, blir tradisjoner og ritualer ekstra viktig. Linda har planlagt alt, og det må bli perfekt. Så kommer Brages far overraskende på banen, og Lindas juleplaner blir kullkastet. I tillegg får hun brev fra en hun ikke kjenner, men som hun mistenker at kjenner henne. Uro og kaos truer, og vonde minner fra Lindas fortid stiger til overflaten. Samtidig kan hjelpen kanskje komme fra uventet hold? En jul der ingenting blir som planlagt, kan likevel bli den perfekte jul!

 

November:

 

Camilla Reimers, I desember

Maria Kjos Fonn, Heroin Chic

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

Peter May, Lockdown i London

 

Oktober:

Bøker lest oktober 2020, 17 bøker

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Peter May, Lockdown i London

Leseeksemplar fra Goliat forlag

 

Peter May er en av mine favorittkrimforfattere. Jeg har ikke fått lest alle bøkene som er utgitt på norsk, da det er kommet flere de siste årene, som enda ikke har kommet i hylla, derfor er jeg ekstra glad for igjen å få lese en krim av May. Lockdown i London, er skrevet før pandemien kom og det er jeg glad for, for jeg er ikke så glad i de bøkene som blir skrevet i full fart for å selge på det som skjer akkurat nå.
Boken er rett og slett genial. Jeg kan ikke fordra slike skremselsfremtidsanalyser, så hadde denne boken blitt utgitt før covid 19, ville jeg fnyst av irritasjon over hvor usannsynlig dette scenarioet ville være. Mest sannsynlig ville jeg ikke lest den.

Peter May begynte research allerede i 2005 til en kriminalroman med fugleinfluensapandemien som bakteppe, skriver han i forordet. Det etter å ha blitt refusert av forlagene som ikke ville gi ut Svarthuset eller Ualminnelige mennesker. Tenk det, slik er det å være forfatter. Lewistrilogien, der Svarthuset er første bok er jo fantastiske bøker som tusenvis av leser har lovprist, en kombinasjon av krim og roman.
Han skrev denne romanen i løpet av seks intense uker og etter det ble den liggende i dropboxen, for hans britiske redaktører mente det hele var altfor usannsynlig,

15 år og nå sitter den som et skudd. Jeg slukte den, var nesten umulig å legge fra seg. Ja litt usannsynlig at en etterforsker finner ut det som har skjedd i løpet av 24 timer men akkurat her driter jeg i det.
Hele plottet er helt genialt og jeg har etter å sett hvordan coronaen herjer verden, ingen problemer med å se for meg hva som kunne skjedd hvis dødeligheten var større.

I tillegg til spekulasjonene til hvordan disse virusene oppstår.

Mesterlig skrevet, ikke noe utenomsnakk, konstant spenning. Spennende persongalleri med en rekke overraskelser.

En av de beste krimromaner jeg har lest i år. Jeg har hatt en liten down når det gjelder krim i høst, jeg ble litt mettet, men Lockdown i London, fikk meg oppglødd og ivrig igjen.
Tusen takk Peter May, du er fortsatt en av mine favorittkrimforfattere.

 

Vil du heller høre enn å lese finner du omtalen lest inn her:

 

Abboner gjerne på youtubekanalen min, det blir jeg glad for. Er i startfasen, så vær ikke for streng med meg

 

 

En storby i karantene London, episenteret av en global pandemi, er en by i karantene. Vold og sivil ulydighet blusser opp. Ingen er trygg fra det dødelige viruset som allerede har tatt tusenvis av liv. Helsevesenet er i krise. Et drept barn På byggeplassen til et midlertidig sykehus, finner byggearbeidere en bag med benrestene til et dødt barn. En brutal drapsperson er på frifot i byen. Hans mål er at ingen skal finne ut av identiteten til barnet. En farlig konspirasjon Vi møter førstebetjent Jack MacNeil på sin siste dag hos Metropolitan Police, før han skal pensjoneres. Jobbkarrieren hans er på randen, ekteskapet har kollapset, og familien er rammet av viruset. Farlige krefter følger alle hans bevegelser, forberedt pa. a. drepe for å skjule sannheten. Hva vil stoppe ham først – viruset eller morderne?

 

Nå leser jeg:

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

En gave fra forfatteren

Kjølner har skrevet bøkene om privatdetektiven Oliva. De er skrevet med en lun humor som jeg liker godt. Jeg gleder meg derfor til å møte Petra. Petra og Olivia tror jeg ikke kjenner hverandre og her er det vel heller ikke noe drap, ettersom jeg har forstått.

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Bok tre ikke lest enda, Dakota rød

Bok fire, ikke lest enda, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Bok seks, Mord på kilen

Bok sju, Sort gryte

 

 

Petra Pettersen jobber i bokhandel på femtende året. Hun er gift med Einar, som er fisker på Hvasser, og har to utflyttede døtre. Livet hennes er trygt og forutsigbart, men ikke så rent lite kjedelig. Men en gang var livet hennes annerledes, og Petra har en drøm. Hun vil jobbe med “ett eller annet innen kunst”, men har aldri klart å bestemme seg for hva… Før hun plutselig får sitt Eureka-øyeblikk. At det øyeblikket inntreffer like etter at hun har bakt den tradisjonelle engelske julekaken med grandtante Bertha og venninnen Mathilde, og rett før Einar er utro med en fitnessinstruktør, er kanskje tilfeldig. At det også skjer nøyaktig åtte uker før jul, er et puss fra høyere makter. Og nettopp da Petra tenker at skjebnen må ha noe imot henne, siden det skjer flere ting som gjør at hun ser mørkt på tilværelsen, dukker det sakte opp en strime av håp. Den blir til optimisme da mye ser ut til å snu… Men Petras perfekte plan er slett ikke perfekt. For er nå den kjekke advokaten slash pianisten egentlig bare en forkledd strandsjekker? Og er det nå så lurt å melde seg på et kokkekurs der man parterer og tilbereder villsvin like før jul? Er det lurt å trøstespise til man nesten sprekker? Og hva vet hun egentlig om døtrenes liv? Et møte med en kjekk mann fra fortiden og et lite opphold i en vinkjeller kan vise seg å være nøkkelen til Petras innfløkte plan. Ellerer det nå engang det? Kanskje det er åpningen av grandtante Berthas nydelige julekake som gjør susen? Ingenting ser ut til å gå etter Petras perfekte plan… “Selvsagt drømte jeg om en annen tilværelse, men jeg visste ikke helt hva. Og her snakker jeg ikke om en seksuell helomvending, for jeg er en kvinne som elsker menn. Det er en av de tingene jeg var sikker på i livet mitt, ikke verst bare det. Men med en mann som stort sett sov på sofaen eller gynget ute i en båt, var jeg selvsagt sulteforet på det også.”

 

November:

 

Camilla Reimers, I desember

Maria Kjos Fonn, Heroin Chic

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

 

Oktober:

Bøker lest oktober 2020, 17 bøker

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

Leseeksemplar fra Bastion forlag

 

Ja, da er hun her igjen, en av de forfatterne man elsker eller ikke kan fordra. Mye kommer an på om du liker sjangeren underholdningsbøker. Hun slo jo for fullt gjennom med boken Et helt halvt år.

Jeg har likt godt alt hun har skrevet, unntatt den Parisboken som jeg har skygget unna, siden jeg ser at ingen har likt den. Jeg likte særlig godt den boken om kvinnelige ridende bibliotekarer. Nå var jeg spent på hva hun kommer med denne gangen.

Dere som følger meg vet at jeg liker romantikk i små porsjoner. Vel dette ble nok for mye for meg.

Jeg føler at dette egentlig kunne vært en bok for meg, hvis første del hadde vært kuttet mye ned.

Over fem hundre sider var helt unødvendig her. Det er som om forfatterne absolutt skal ha så tykke bøker. Slik er det med Lucinda Riley også. Mange sider som kunne vært kuttet for å skjerpe innholdet.

Jeg forstod heller ikke før jeg var langt ut i boken at den er skrevet i ulike tider. Det skulle ha stått sted og dato i kapitlene, for jeg ble veldig forvirret. Hun var i London en dag og Frankrike neste og det tok en tid før jeg forstod sammenhengen, at det var en del med Anthony og en del etterpå, så vær obs på dette.

Jeg likte godt slutten, den så jeg ikke komme, jo litt men ikke alt. Kan ikke røpe noe for dere.

 

For alle som elsker lette underholdningsbøker av den romantiske typen, vil nok Moyes treffe blink.

Mens jeg får heller vente på neste og håpe den passer meg bedre. For om den ikke passet meg, vet jeg den vil lovprises av mange andre.

Jojo Moyes, Over horisonten (Om bibliotekarene)

Jojo Moyes, Jenta som ble igjen

Fremdeles meg, Jojo Moyes

Et helt halvt år og Den ene pluss en

http://lillasjel.blogg.no/1438940931_bker_lest_juli_2015.html

Etter deg:
http://lillasjel.blogg.no/1464783617_bker_lest_mai_2016.html

 

 

En lidenskapelig historie – en av Jojo Moyes største internasjonale bestselgere

Da journalisten Ellie ser gjennom gamle arkiver på jakt etter en sak, oppdager hun et intenst kjærlighetsbrev fra 1960. Ellie blir fanget opp i intrigene i brevet til tross for – eller kanskje på grunn av – sine egne romantiske forviklinger.

I 1960 våkner Jennifer på sykehus etter en bilulykke og husker verken ektemannen eller den personen hun pleide å være. Da Jennifer kommer hjem fra sykehuset, finner hun snart flere brev og begynner etter hvert å huske mannen hun var villig til å risikere alt for …

Ellie og Jennifers lidenskap, kjærlighet og tap blir vevd sammen i denne emosjonelle og medrivende historien fra verdensfenomenet Jojo Moyes.

 

Peter May, Lockdown i London

Leseeksemplar fra Goliat forlag

 

Peter May er en av mine favorittkrimforfattere. Jeg har ikke fått lest alle bøkene som er utgitt på norsk, da det er kommet flere de siste årene, som enda ikke har kommet i hylla, derfor er jeg ekstra glad for igjen å få lese en krim av May. Lockdown i London, er skrevet før pandemien kom og det er jeg glad for, for jeg er ikke så glad i de bøkene som blir skrevet i full fart for å selge på det som skjer akkurat nå.

 

 

 

En storby i karantene London, episenteret av en global pandemi, er en by i karantene. Vold og sivil ulydighet blusser opp. Ingen er trygg fra det dødelige viruset som allerede har tatt tusenvis av liv. Helsevesenet er i krise. Et drept barn På byggeplassen til et midlertidig sykehus, finner byggearbeidere en bag med benrestene til et dødt barn. En brutal drapsperson er på frifot i byen. Hans mål er at ingen skal finne ut av identiteten til barnet. En farlig konspirasjon Vi møter førstebetjent Jack MacNeil på sin siste dag hos Metropolitan Police, før han skal pensjoneres. Jobbkarrieren hans er på randen, ekteskapet har kollapset, og familien er rammet av viruset. Farlige krefter følger alle hans bevegelser, forberedt pa. a. drepe for å skjule sannheten. Hva vil stoppe ham først – viruset eller morderne?

 

November:

 

Camilla Reimers, I desember

Maria Kjos Fonn, Heroin Chic

 

Oktober:

Bøker lest oktober 2020, 17 bøker

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share