Reisebloggen min er ikke en perfekt dokumentasjon av alt man kan se av severdigheter.

Det er øyeblikksbilder som av en eller annen grunn fenger min interesse.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mennesker, boliger, trafikk, alt som jeg finner spennende, gjerne det som er annerledes enn det vi er vant til hjemme.

Dette fordi det er dette som for meg er spennende med reiser til andre land.

Hvordan lever de her?

Derfor kommer bildene hulter til bulter.

De viser mangfoldet, fra fattigdom til rikdom, fra byliv til landliv, variasjoner i boliger og levesett.

Denne utflukten var den første jeg booket, allerede for to år siden.

Jeg hadde gledet meg enormt til å se det flytende markedet i Mekong-deltaet.

Vel, der ble jeg skuffet.

Vi skulle ikke dit, det var bare noe jeg trodde.

Jeg kunne gremmet meg, nesten tre timer i buss hver vei, og jeg fikk ikke det jeg hadde sett for meg.

I stedet gikk vi i land på en salgsøy der eneste formålet var å få oss til å kjøpe.

Ikke noe som interesserer meg…men… jeg forstår jo at de trenger inntekt.

Så selv om Unicornisland, som de kaller den, for meg var helt uinteressant, så forstår jeg at det er viktig.

Og når det ble avsluttet med en fantastisk lunsj, smiler jeg fra øre til øre.

Og synet av gubben i kinahatt med åre i hånda, ja det var jo verd turen bare det.

Vi fikk sett mye av Hu Chi Min(Saigon), på denne turen.

Og en liten tåre i øyekroken for det som foregikk her under Vietnamkrigen.

Vi vet aldri helt hva klokka er for klokkene stemmer ikke alltid.

Vi skulle møte klokka 07.05 og vi stod opp 5.30.

Heldigvis fikk jeg stilt klokka på telefonen på rommet.

Men vi stod opp før den ringte.

Utsikten fra frokosten.

Vi ligger i dag i en containerhavn.

Og mens vi spiser frokost ute, har også solen stått opp fra nattens søvn,

Bussene lines opp for sightseeingtur.

Igjen sender jeg en liten tanke til alle arbeidsplassene man berører i løpet av en slik tur.

Hva hvis vi alle sluttet å reise?

Frodig er det her ihvertfall.

Vi kommer oss på buss nummer 1.

Det må være første gang at vi er i første buss ut.

Og med en gang slår inntrykkene mot oss.

Matvogner og motorsykler.

Mye søppel noen steder.

Ikke fordi de ikke bryr seg, men fordi store regnmengder, gjør at det flommer over og søplet blir dermed spredt utover.

Så må de plukke opp før det igjen flommer over.

Det er tohjulinger i alle versjoner.

Og passasjerene kan være små og flere på en sykkel.

Templene er overalt i bybildet.

Mange av husene er smale, i flere etasjer.

Apple-butikk.

Apple er veldig populær her sa guiden. Mer populær enn Samsung som blir produsert her i Vietnam.

Varene, også frukt og grønt, legges gjerne rett på gata. På et teppe.

Gartnere er det mange av.

Det bygges enormt mye nye hus her.

Men ikke alle har råd til det.

Kan det være en slags teiner kanskje?

Vi beveger oss inn i den finansielle storbyen med høyhusene.

Parkering for motorsykler.

Men i noen områder er det fortsatt variasjon i ulike typer bygninger.

Men det er tydelig at det kommer opp flere og flere høyhus.

I noen områder stod det nye leilighetskomplekser på rekke og rad der det fortsatt ikke bodde noen.

Guiden sa de kunne blir tilbydd ny bil eller motorsykkel hvis de kjøpte leilighet.

Kontraster.

Mange nye biler. Til og med to Volvoer, en hvit og senere en svart.

Unge militærgutter? Hele bussen vår lo når vi så de lo mens de humpet opp og ned inni der, mens de vinket til oss.

Fargen på bilen bak der, er tydelig en farge de liker her, for, den gikk igjen på både biler, sykler og hus.

Vannmeloner og dragefrukt.

Enda en litt utfordrende transport.

Grønnsakbutikk uten reoler, men med gulv.

Det er elver og vann overalt.

En elv hver 30. km sa guiden.

Litt usikker på hva som selges her?

Kanskje ikke pakket ut enda?

Her plukkes det søppel.

Disse husene stod det dusinvis av. Tomme.

Fra bybildet. Jeg lurer på hvor mange coffeeshop det er her.

De produserer kaffe her og de drakk den veldig sterk, sa guiden.

Litt usikker på hva dette er? Marked?

Ny elv.

De små bygningene på jordene er gravsteder.

Her tror de jo, som meg, at vi lever videre om kroppen dør.

De gravlegger derfor sine kjære i nærheten av hjemmet så de fortsatt kan være der blant dem.

På vei til Mekong-floden.

Fortsettelse følger.

Så dro vi til cashewnøttfabrikk.

Utenfor var det et gammelt nøttetre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hun her stod og knekte nøtter.

Jeg forstod ikke helt hva guiden sa.

Det var noe om at noe var giftig og måtte kokes.

Om det var bare for å vise, vet jeg heller ikke.

Det var kanskje slik de gjorde det i gamle dager.

Men vi fikk smake dusinvis av smaker og kunne kjøpe, noe vi ikke gjorde.

Så skulle vi få lunsj og det er gøy.

Stadig like imponert over det elektriske anlegget.

Og innimellom er det noen flotte herskapshus.

Lillasjel ønsker seg ikke Lillasjelhus.

Fortsatt er det kaos.

Ikke noe ferieplass for meg dette.

Er nok bedre med en gresk øy og du skal ikke se bort fra at det kan åpne seg en mulighet der.

Så kom vi opp på fjellet og der var det en behagelig energi.

Utsikten var upåklagelig.

Koselig lite hus

Vi ble fordelt over 3 busser, 7 i hver og vi skulle spise sammen også.
Og maten skulle deles på 4.

vårruller.

Reker, en på hver. Veldig god.

En innpakket kyllingbit som var nydelig når vi fikk viklet den ut.

Grønnsakene til høyre var også gode.

Så var det spicy fiskegryte men den var det bare jeg som testet.

Fisken hadde bein og da er det enkelte i mitt reisefølge som takker nei. Gjett hvem?

Mett og fornøyd

Man måtte være forsiktig på kafeer som solgte weed for de kunne ha det i mat og drikke.

Bilforretninger alltid luksuriøse.

Inkl tempel

Oj, stopp bussen! Boksalg!

Også her kjører de der det er plass. Huttetu. De smyger seg mellom bilene.

Stadig nye høyhus kommer opp her også. Ikke så veldig høye da, men leilighetskompleks.

Den lokale systua.

Vanligvis fjerner jeg strømledninger fra bilder men her er det umulig for de fyller hele bildet.

Lettelse å være tilbake på stranda.

Det beste med å være på utflukt er å komme tilbake på båten og slappe av etter en hektisk dag.

En restaurant?

Rene klær venter.

Og en god hvil før vi skal på privat middag sammen med de andre fra utflukten vi var på.

Vi skal ned på kjøkkenet først og da er det pån igjen med lange bukser og sko med tå.

Flere droppet å bli med ned på kjøkkenet for de hadde ikke rett antrekk.

Jeg er alltid forberedt, haha, så jeg hadde bukse og sko i veska.

Jeg håpte jo jeg slapp for noen ganger har de regler de ikke følger opp.

Hun som fulgte oss kommenterte at hun var imponert over hvor raskt jeg skiftet, hihi.

Så kom det en kokk og hentet oss.

120 kokker har de om bord.

Se der er snegleskålene.

Jeg har ikke spist så mange porsjoner enda v de.

Men nå er de rene og venter på å bli brukt.

Vi var på kjøkkenet under den travleste tiden, middagen hadde begynt.

Første bordsetning 17.45. For de som har fast, men man kan ha free seating, komme når man vil.

På skjermene her kommer ordrene inn etter hvert som kelnerne legger de inn.

Så blir de lagt opp etter bestilling. Her er det salatforrett.

Hver restaurant har sin del av kjøkkenet og ikke alle restaurantene har plass her.

De har bilde av hver rett og de lager prøver og er de ikke fornøyd, endrer de oppskriften.

Tungt å bære fat. De har rulletrapper opp i restauranten.

Her er fatene klar for dessert.

Her forberedes biffene.

Så er vi klar for spesial thai middag.

Foreløpig blid og fornøyd.

Dette var kyllingkjøttdeig med et stekt vaktelegg og thai basilikum skum.

Helt ok og altfor mye mat til å være en appetiser.

Kokken forklarer men vi hører ikke hva han sier.

Så fikk vi suppe og den var sensasjonelt god. Aldeles nydelig.

Blir ikke enkel å lage hjemme for jeg har ikke limeblad, galangal og lemongrass.

Her er de bærene vi så på markedet.

Så fikk vi tre sauser til neste rett.

Og allerede nå begynte jeg å bli mett.

Krabbekaker med mango salat.

Og nå begynte vi å bli utålmodige for det tok så lang tid.

Vi hadde fire kinesere i ulik alder på,andre siden av bordet og ingen å prate med.

Til og med gamle kinabestemor tok frem mobilen sammen med barnebarna.

jeg prøvde desperat å la være men måtte fikle litt

Når hovedretten kom, jeg valgte hummer, var vi let og flere gikk faktisk før desserten kom.

3 timer er ganske så drøyt.

Jeg var så mett at jeg ikke helt satte pris på hummeren.

Gubben var fornøyd med biff.

Så fikk Mangostan, til venstre, dragefrukt (den røde) og rambutan.

Jeg synes de blir litt for lite syrlig men moro å ha smakt de.

Det samme med mangoen.

Vi smakte mango på bussen også og den var ikke slik som i Norge at den er frisk og litt syrlig.

Kokosnøttsorbe liker jeg ikke.

Jeg er ikke glad i kokosnøttmelk heller.

Det har en søtsmak som ikke passer min gane.

En morsom opplevelse var det.

Og den suppa var uforglemmelig.

Takk for oss Phuket.

Det er morgen i Phuket, Thailand.

Vi skal på tur.

Vi skal være med en av kjøkkensjefene på markedet.

Når vi så kommer om bord igjen, skal de lage middag med typiske thai ingredienser.

De kan ikke ta med noe fra markedet om bord.

Det er ikke lov.

Det er strenge regler.

Det blir lyst på et øyeblikk slik det også blir mørkt på et øyeblikk.

Ovation of the seas har kommet etter oss.

Det er tender i dag også.

Da er vi i land.

Klar for tur jeg. Det tok tid i dag, mye venting.

Kokken er på plass.

Små busser igjen og små vinduer, vanskelig å få tatt bilder.

Dette er en kaosplass.

Jeg sa ganske raskt at ta meg aldri hit på ferie, da tørner jeg.

Men på marked vil jeg.

Var litt morsomt med hus oppe på huset.

Boksearena

Kokken er klar.

Denne guiden var veldig flink og fortalte mye om hvordan de brukte de ulike fruktene.

Kokken holder en dragefrukt.

Men når jeg ikke noterer, glemmer jeg jo.

Mangostan og mango

De kutter frukt og fordeler i bokser så man kan kjøpe noen biter av hver istedenfor hele frukt.

Her er slangefrukten igjen.

Tror gubben ble litt imponert når jeg kunne svare på flere av de rare fruktene, hva de hette på engelsk.

Så den berømmelige durian.

Det kunne vært gøy å lukte og smake den en gang.

Den bør visst spises innen en halv time.

Denne husker jeg ikke. Galangal? Usikker.

Dette tror jeg er bær fra eggplant.

Men når jeg googler finner jeg de ikke.

De brukes mye i supper tror jeg, med forbehold om at jeg husker riktig.

Jeg tar nok feil, de er mindre, vi fikk de i suppen senere:

Her er den røde rambutan vi så mye av på Bali.

Jeg smakte den på kvelden men jeg synes den var tam på smak. Jeg liker de friskere.

Denne var vond å spise rå, men hvis man skrapte ut innmaten og så hadde den i ovnen, ble den visst nydelig.

Jeg tror vi fikk en sånn i suppa vår om kvelden, men en liten en.

Så var vi i grønnsakavdelingen.

Her er det ikke poteter i alle versjoner, lite gulrot og broccoli er eksklusivt.

Og så kom vi til det barbariske.

All sjømaten.

Levende.

Denne så ikke blid ut.

Det var kreps og hummere og reker i alle versjoner.

Og krabber.

Kamskjell

Sjekk de digre hummerne.

Seabass

Så var vi i kyllingavd og her ville jeg holdt meg unna. At de var gule, kunne skyldes at de er smurt inn med gurkemeie.

Og så er det avdelingen for æsj!

Og æsj.

Asiatene er jo mye flinkere til å bruke hele dyret/fuglen/fisken

Gris

Noen av disse flaskene ser vi i Asia-butikker hjemme også.

Chili

Noen tok livet med ro.

Så var vi ferdig og skulle igjen på tempelbesøk.

Norske og svenske flagg på stranden.

Stranden er kjempelang.

Strøm har de, men det må da vel være sårbart?

Og mange hus har et tempel utenfor.

Et nytt tempelpengemaskin.

Ja jeg sier det for det er veldig turistifisert.

Boder som selger allverdens for ofring.

Du kan kjøpe et slags fyrverkeri som smeller og ryker i denne ovnen.

Vi var ikke inne for vi vil ikke gå barføtt. Ikke ville jeg fått på igjen skoene på hovne føtter heller.

Krematoriet til venstre.

Her kan du kjøpe kokosnøttvann

Og annet diverse

Så går turen videre til cashewnøttfabrikk.

Fortsettelse følger.

Thailunsj og privat thaidinner.

I går var vi i Penang, Malaysia. Georgetown

Jeg trodde vi skulle kjøre tog og forstod ikke helt at det var en kabelbane.

Det er en øy med to broer inn til fastlandet.

Frokostutsikten klager vi ikke på.

Glad er vi også over at vi ikke skal fly via Dubai om to dager.

Det er to uker til vi skal hjem og innen den tid har nok rederiet ny rute hvis det er nødvendig.

Vi ble sluset gjennom portable sammenleggbare korridorer, for det er mye trafikk foran skipet.

Til og med plass til beina her gubben.

Guide har vi også.
Jeg husker ikke stort hva hun fortalte.

Vi kan vinke hjem.

Det var annerledes å kjøre gjennom George town enn det var på Bali.

Men de tradisjonelle sykkeldrosjene var på plass.

Det var mange nye høyhus.

Små hus blir revet, store, høye bygges.

Og som vi så i Brisbane, noen små klorer seg fast.

Men også her er det variasjon.

Både i alder, størrelse og farger.

Og motorsykler i fleng.

Og templer.
Hindutempel, helt annerledes enn på Bali.

Oksetransport.

Ikke alle høyhus var nybygd.

Mcern er på plass.

Og bankene har flotte bygg.

Veiarbeid må til her også.

Og så kom vi opp til banen som skulle føre oss til Penang hill.

Herlighet for et sirkus.

Vi hadde prioriterte billetter og fikk derfor gå på først og fikk sitteplasser.

Så er vi klar for tur i jungelen.

Vi trasker etter guiden så godt vi kan.

Formen min er gudskjelov blitt mye bedre, selv om 8000 skritt i 30 graders varme, inkl trapper og oppoverbakker er hard trening for meg, så greier jeg det.

Så søte kjoler til småjentene, men vi har kun kort og ikke noe tid heller.

Guiden som skulle følge oss på den 1,6 kg lange løypa.

Se der sover det en raring i treet.

2 typer aper holder til her.

Nei, se der er en til, med t-skjorte og to bein.

Her er enda en.

Enda en som sover.

Gubben gikk hit opp.

Der sitter hun og venter.

Sammen med et par munker.

Denne var fin.

Og her henger et kjempeekorn.

Durian har jeg enda ikke fått smakt.

Ikke så disig lenger når vi er på vei ned igjen.

Dette var en kaotisk og stressende tur.

Men vi fyker med banen ned igjen.

Bungalower som ligger oppe i høyden.

Forbi flere kinesiske templer.

Enda flere kirker.

City hall

Ovation  har ankommet.

Men vi skal på gamle Millenium vi.

Farvel George Town, Penang.

Først fikk jeg favorittforretten min og jeg ba om to.

Det er bare tre munnfuller men er så innmari godt.

Så kunne vi bestille chef special og det var green curry med kylling og fy fillern, det var bare fantastisk.

Etter dette var jeg så trøtt og sliten at jeg bare måtte krype til korset og hute meg i seng.

Det ble ikke blogg en gang, så trøtt var jeg.

Men nå er det igjen tre hviledager.

Og i dag var det gubbens klokke som var feil.

Vi skulle opp 06.30 men når jeg kom opp i frokostsalen, hadde de ikke åpnet enda.

Vel vel, da hadde vi god tid før vi skulle på tur i Phuket.

Mer om det i morgen.