Nå er jeg ferdig med velkomstkvelden, jeg har fått gruppe og lærer.
Og begynner å senke skuldrene.
En liten morgentur ut etter frokost, før første samling.
I går kveld fikk vi hilse på lærerne.
Det er en lærer som kom nå i kveld.
Allerede ble vi kastet inn i noen oppgaver, for at vi skal komme i gang.
For min del, ble det to herlige menneskemøter.
I den ene oppgaven fikk vi et kort.
på baksiden skulle vi skrive en notat til den som skulle få kortet.
Så skulle vi finne en person og utveksle hva vi hadde skrevet.
Dette kortet fikk jeg.
Jeg hater jo slike håndskriftsoppgaver, for jeg skjelver jo på hånda og har utfordring med å skrive.
I den andre oppgaven skulle vi fylle inn om oss selv.
deretter hva vi trodde en annen hadde skrevet om seg selv og så skulle vi finne noen å samarbeide med.
Jeg ergrer meg litt over at jeg var i ferd med å tegne en stjerne som jeg tenkte min samarbeidspartner hadde valgt for seg selv, men endret til et hjerte.
Så viste det seg at hun hadde tegnet en diamant og den ser jo ut som en stjerne.
Slik går det når man blander inn hjernen.
Best å følge det som kommer først.
Så fikk vi hvert vår nøkkelring med bilder av ulike medium.
Tidligere hadde vi gjort en meditasjon der Eileen leste opp en rekke navn på kjente medium.
Vi skulle notere oss hvis noen spesielle utmerket seg i hodet vårt.
Jeg husket Helen Duncan og Estelle Roberts.
Så fikk jeg “tilfeldigvis” en nøkkelring med bilde av Estelle.
Så ble det en aperol i baren og så senga.
Jeg må ha litt alenetid og stillhet.
Men sannelig, se der.
“Tilfeldigvis” er det bilde av Estelle på veggen utenfor rommet mitt.
Jeg sov noenlunde bra, men drømte at det var en hel gjeng som bråkte utenfor rommet mitt.
Jeg var ute flere ganger og klagde.
Inne på rommet igjen, tenkte jeg at gurimalla, gikk jeg rundt i gangene, uten klær?
Da bestemte jeg meg for at aldri om jeg skal hit uten å ha bad på rommet.
Det er nemlig smekklås, så jeg kommer til å låse meg ute så jeg må i resepsjon etter nøkkel.
Og jeg kan jo glemme å kle på meg.
Deretter fortalte lærer Irene omHelen duncan, som er er kjent medium i England.
Hun drev med Fysisk mediumskap
Hun så ånder fra hun var liten og fikk streng beskjed om å holde stilt om det, hvis ikke ville hun bli utstøtt i samfunnet.
En gang var det en leteaksjon etter doktoren i byen og hun sa hvor han var.
Da ble hun arrestert for å være en heks.
Hun levde 1887~1956.
En gang på skolen, skrev hun på en tavle noe hun ønsket svar på.
Når hun etterpå så på tavlen, var svarene skrevet helt av seg selv.
En gang hun var på besøk hos en venn, kom broren hennes, Henry, tilbake fra krigen.
Hun hadde hatt et indre bilde av han og han hadde sett et indre bilde av henne når han var i skyttergravene. Så når de så hverandre visste de at de hørte sammen.
Hun fikk vite at hun var clearvoient, hva er det tenkte hun. Hun trodde hun var syk.
Hun kunne snakke hebraisk,uten å ha lært det
Hun jobbet med fysisk mediumskap. Det kan være tøft for kroppen.
kroppen produserer en slags masse, ektoplasma og ut fra det kan det danne seg personer eller gjenstander.
Tror kroppen min er den som blir mest glad for at ikke noen flere reiser er planlagt.
Den har jaggu fått kjørt seg dette året.
Australia, New Zealand, Spania, Ungarn, Italia, Frankrike, England, ja ta med Sverige også.
Det er helt sykt.
Slik kan man ikke fortsette.
Sier kroppen min.
Og pengeboka hyler enda høyere.
Men inni meg, sitter det en liten pike.
Hun elsker å være på farten.
Ja, helt fra hun var så liten at hun syklet på trehjulsykkel på hovedveien, for å gå på besøk.
Hun besøkte stort sett alle i hele bygda.
Hun fikk sikkert noe godt å spise og drikke og hun skravlet i vei.
Så en anelse uenighet mellom kropp og sjel, kan du si.
Jeg kjøpte jo 12 kjoler/topper i juni når jeg var på Cassels på Svinesund.
Ikke alle er en suksess.
Det burde jeg visst, for jeg kjøpte samme modellen en gang tidligere.
Det er glidelås. Allerede der, burde det ringt en bjelle.
Jeg får nemlig eksem av de glidelåsene.
Ikke alltid med en gang, men etter at de er blitt litt slitt.
Men det som er ekstra irriterende er at den klumper seg når jeg sitter.
Jeg får en ekstra pupp mellom puppene. (Nå blir jeg vel sensurert av Facebook igjen)
Det er innmari irriterende med en sånn klump som tuter opp i været, når jeg sitter.
Ikke le!! Ikke noe å le av. Ok, da, bare le du.
Le heller av lokalavisa, som har reportasje fra Eggen Restaurant.
Der har de bryllupssesong, fra august til september. Laaaaang sesong ja.
Og det er ikke skrivefeil heller, der var bryllupsfeiring kun de to månedene.
Og ikke nok med det, i artikkelen skryter de av å ha after workshop taco, annenhver fredag fra midten av oktober til november, når julebordene starter. Æh? Blir det en eller to ganger det da?
Hihi, jeg synes det er moro jeg.
Kanskje vi skal bli med på en tacoaften…. Hvis vi når det. Vi blir jo borte en uke, hihi.
Denne kom i dag. Interessant.
Første jeg slår opp, helt tilfeldig, er om hvordan alkohol tapper kroppen for energi.
Det fikk jeg merke etter at jeg var på høstmøte hos Cappelen, der jeg sa ja hver gang de kom med påfyll.
Var bare så vidt jeg orket å dusje dagen etter, så sliten var jeg.
Derfor ble det lite alkohol resten av helga på Osterøy.
Et glass eller to, er ok for meg, men det er nok.
Han her har bursdag i dag.
Ser ut til at han trenger nye utesko.
Nei, det har han nok fra før.
Men han trenger å kaste disse ihvertfall.
Håper vi får ryddet enda mer i vinter når vi skal dasse hjemme.
Et lite hjerte dukket opp.
Riktignok av is, men et hjerte er et hjerte.
Jeg blir glad av de.
Tenker det er noen som vil si at de er der for meg.
Fisken i går, som så litt shabby ut, fikk godgjøre seg sammen med hvitløk, chili, persille, vårløk og karrisaus og selv om det kan se litt guffent ut på bildet, smakte det godt.
I dag skal vi spise bursdagsmiddag på thai-restaurant sammen med yngste sønnen og familien.
I morgen får nok gubben middag hos eldstemann i Halden.
Jeg trener hardt for å tiltrekke meg best mulig vær neste uke.
Jeg vil jo nyte den nydelig parken på Arthur Findlay.
Foreløpig ser jeg at jeg var flinkere i går, enn i dag, men første gang jeg sjekket, var det mye mer regn.
Jeg bestiller litt god temperatur, over 15. Og litt sol, trenger ikke være knallblå himmel. Lettskyet er helt ok.
Husk å ha fokuset på det du vil ha, ikke det du ikke vil ha. (Hysj hysj, ikke regn)
Det går fremover.
Det er så merkelig.
Bøkene til Rowling har alt jeg ikke liker.
Tung!!! 1,5 kg
1070 sider. Jeg liker ikke for tykke bøker.
Mange navn, må konsentrere meg veldig.
Mange dialoger, lite action.
Likevel forsvinner jeg inn i dem og vil ikke ut igjen.
Jeg lurer på om jeg skal kjøpe den nyeste Running Grave, på flyplassen når jeg er i England.
Kjedelig å måtte vente på oversettelsen.
Vi får se.
Disse sitatene jeg snakket om i går, kan for meg se ut som om de handler om Strike og Robin.
Jeg fant “selvfølgelig” også et sitat som speilet det jeg snakket om i går.
Det med at vi tiltrekker oss det vi er opptatt av.
Tilfeldig ? Ja, men samtidig er det slik vi trener opp fokuset vårt og kraften i tankene våre.
Husker dere jeg fortalte om når jeg var på cruise og bestemte meg for at jeg ville ha en pære?
Jeg har aldri på et lunsjbord, tatt en frukt.
Så faller tanken ned: kanskje jeg skulle ta en pære. De ser gode ut.
I det jeg kommer bort til pærene, strekker en mann ut hånda etter ei pære, og sier: Jeg har aldri før tatt en pære, men nå tenkte jeg at de så god ut.
Hæ! Hva er sannsynligheten for at vi begge skulle tenke samme tanke. Og ikke bare det, men at en fremmed mann, skulle si det høyt.
For meg er dette et fabelaktig eksempel på at tanker er energi. Energi kan vi lære å lese. Det er jo det jeg bruker, når jeg skriver Lillasjelord til folk. Jeg kjenner de jo ikke. Jeg bare skriver.
Men kjedelig blir det vel, når jeg skal være hjemme hele vinteren også.
Jeg har pakket kofferten.
Fort gjort når det er bare meg og ikke sol, bad, bedre middager.
Denne gangen må gubben pakke selv, til dit han skal noen dager.
Mens jeg venter, morer jeg meg litt med loven om tiltrekning.
Disse to videosnuttene forklarer enkelt hva det går ut på.
Jo mer du fokuserer positivt, jo mer svinger energien din høyere i frekvens og jo mer bra tiltrekker du deg.
Har du tenkt over at hvis du er sur og grinete en dag, møter du mer motstand.
Ting går i stampe og andre folk er kranglete?
Slik er det her.
Og jeg er innimellom ganske så negativ.
Jeg går ikke rundt og stråler hele tiden.
Men jevnt over er jeg bedre enn for noen år siden.
Og jeg ser tydelig at det jeg ønsker meg, i større grad dukker mirakuløst opp foran meg.
I går så jeg en reklame på Facebook om Vietnam.
Vi skal jo til Asia i 2026….. lenge til. Over 500 dager.
Men når vinteren er over, ja da er det bare et år til.
Og tenk hvor mye glede vi har av å glede oss.
I reklamen stod det om Mekong-deltaet.
Jeg tenkte at dit har jeg bestilt utflukt.
Det er for tidlig å bestille utflukter enda, mange har ikke kommet opp enda.
Men akkurat den, bestilte jeg, for ofte blir turer utsolgt og jeg visste inni meg at den turen vil jeg på.
Men nå begynte jeg å lure på om turen gikk kun til lands, ikke på elven.
Men jeg gadd ikke sjekke.
I dag fikk jeg Mail, om nettopp denne turen.
Vi får vanligvis kun oppdatering hvis noe er kansellert eller har ny tid.
Men nå fikk vi en oversikt over turen.
Og ja, jeg skal ut på elven.
Jeg tok meg en runde og så igjennom utflukter.
Men det var ikke så stort utvalg enda og jeg bestemte meg ikke for noe.
Jeg bare koser meg med å lese om de.
Det er også en del av loven om tiltrekning.
Å glede seg.
Ikke som min mor sa, at jeg skulle ikke glede meg, for da ble jeg så skuffet hvis det ikke ble noe av.
Bare nonsens.
Hvis turen ikke blir noe av, da vet jeg at det har sin årsak og det er ok, men den har gitt meg mye glede underveis.
Men jeg skal følge med når det blir black friday i februar, for da bruker det å være mye nedsatt pris.
Så koser jeg meg over å få nye retter levert, når jeg er tilbake fra tur.
En ny uke med godt levert.
Forrige gang fikk vi risottoris og det gjorde at jeg endelig kom i gang med å lage risotto.
Jeg fant frem denne pakken, som har stått i skuffen i sikkert 15 år.
Stod ikke holdbarhetsdato engang.
1 rødløk, 150 gr ris og fersk kantarell, traktkantarell og piggsopp.
Det får surre til løken er blank.
Så sper jeg en øse hønsebuljong, med 1 ss eddik i, og lar det koke inn, før neste øse.
Minn meg på at jeg skal kjøpe hvitvinseddik og rødvinseddik, det er tomt i skuffen.
Koker til det er mørt og rører inn raspet parmesan.
Til dette, surret jeg rester av biff fra lørdag, rødløk, persille og tomat.
Godkjent.
I dag skal jeg lage fisk i karrisaus.
Jeg fant nemlig noe ubestemmelig fisk, i en pose i fryseren.
Jeg tror det er røkt torsk.
Kanskje passer det bedre med paprikasaus?
Vi får se hva jeg finner på.
Ellers har jeg denne.
Blir ikke ferdig i dag, nei.
Jeg har lest 200 sider av 1070 og kan ikke putte den i håndveska.
Da kom jeg på at jeg har ikke funnet frem bøker til reisen.
Et par-tre tynne fliser, må jeg ta med.
Jeg spratt opp for å finne i noen.
Er det noe som kan få rævva mi opp fra stolen, så er det bøker.
Før den synker ned i stolen igjen, for å lese de.
Noen sider er krevende å lese.
Det er chat-språk.
Kolonnen til venstre, fortsetter til venstre på neste side.
Den i midten, fortsetter til midten , osv
Og det er mange forkortelser som for meg er ukjent, så jeg må slå de opp, til jeg lærer de.
Litt krevende den boken jeg leser, med chat innimellom. Mange forkortelser.
Bwah
Urban Dictionary https://www.urbandictionary.com › … · Oversett denne siden It describes a feeling of wonderment and surprise but can also be used as an expression of love, cuddlyness, or simply to annoy your friends and family.
Det er også et dikt/sitat, (epigraph),foran hver kapittel og jeg strever med å forstå sammenheng med tekst i boken og diktene.
Så sånn går nå dagen.
Jeg har googlet litt for å se om jeg finner ut av det, men er ikke i mål.
Er det noen som har forklaring, så skrik ut,
Hun snakker litt om det i intervjuet, at det er kvinnelige forfattere hun siterer, men hun vil ikke si så mye mer.
Jeg tror det har med Strike og Robins kjærlighetshistorie å gjøre kanskje, den som bare ligger i luften, slik det ofte er i slike serier.
Det er mye på YouTube om denne serien, for den er kjempepopulær.
Men det har visst også noe med en av de andre hovedkarakterene i boken, å gjøre.
Jeg får se om jeg blir klokere.
Her er hun intervjuet om denne boken.
Utrolig interessant.
Det handler jo om hvordan internett kan brukes, for å ødelegge for andre. Her er jo også personene med nicknames. Ingen vet hvem de er. De er anonyme på nett. Men hun røper ikke handlingen, så ok å se, selv om jeg har lest bare 200.
Bok 7. The running grave.
J.K rowlings er her intervjuet om boken.
Fasinerende å høre på henne fortelle om Robin og Strike, som om de var virkelige mennesker.
Hun røper ikke annet fra handlingen enn at Robin blir med i en sekt, for å studere denne.
Hvordan de jobber for å trekke folk inn.
Men hun forteller bitteltt om hvordan det går med kjærlighetslivet til de to.
Og jeg gleder meg allerede så mye at det er mulig jeg må prøve meg på engelsk.
Der blir kanskje for lenge å vente til den kommer på norsk.
Jeg må også sjekke om denne boken nå er filmet.
Jeg abbonerer jo på hbo, bare for å se denne serien.
Og nå drar jeg igjen til Arthur Findlay, der J.K, fant inspirasjon til det hemmelige rommet under trappen, i Harry Potter.
Joda, dagene går og vi gjør vårt beste for å skape de god.
Jeg har ikke lest de første bøkene han har gitt ut, men jeg har lest den forrige og likte den godt.
Vi møtte Thime-Iversen på Osterøy, mens han skrev på denne boken og i en sen kveldstime delte han noen hemmeligheter med gubben og de røper han ikke. Slik er det når jeg kryper til køys før alle andre. Da går man glipp av ting.
Nå fikk vi høre hemmeligheten alle sammen sist gang vi var på Osterøy krimfestival.
Dag tre var det Thime-Iversens tur til å fortelle om Influenseren.
Når han begynner på en bok, ser han for seg en scene. Scenen nå var en YouTuber som blir drept, mens han sender direkte. De vet ikke da at det foregår i Norge. På Vestlandet. Det er nemlig Hollywoodsladder, som er tema for sendingene, og det skal se ut som om det sendes fra utlandet. Drapet ble derfor utført av noen som visste hvor det ble sendt fra.
Dette er et annerledes plott og det liker jeg. Det er mange personer å mistenke og det gjør vi. En etter en mistenkes. Det er jo det som er gøy med krimbøker, fundere på hvem morderen er.
Nå gjettet jeg det denne gang ut fra samme kriterier som ofte gjentar seg i krimbøker og det kan jeg jo ikke røpe.
Men jeg gjettet, sikker kunne jeg jo ikke være på om det kunne komme en overraskelse.
Morsom vri er det også at Njål drar på besøk til søsteren og finner ut at hun er samboer med en som tidligere har vært småkriminell og han har vel ikke så overmåte tro på at det er et tilbakelagt stadium i vedkommendes liv. Spennende blir det å følge den historien. Vil “Salten”, som han kalles, holde seg i skinnet og ikke begå nye kupp. Som det også ymtes om i historien. Og bør han overlate datteren i hans varetekt.
Mange liker litt kjærlighet i krimhistoriene de leser og vi kan nok lukte litt at det kommer mer av det også. Vil Njål finne kjærligheten, skal tro?
Det var mange personer å holde styr på i starten og jeg synes nok språket kunne vært bedre. Jeg tok meg i å måtte lese om igjen setninger, for å forstå hva det egentlig står der og det er jeg ikke noe glad i. Jeg liker å flyte gjennom sidene når jeg leser og i perioder, særlig første del, ble det litt haltende.
Men det er egentlig flisespikkeri, jeg anbefaler gjerne Thime-Iversens bøker og gleder meg til hva han finner på i neste bok.
Fra omslaget:Da den fremadstormende influenseren Charles Monroe blir skutt og drept under Hollywood Dailys direktesending er Kriposetterforsker Njaal Natland en av flere hundre tusen vitner. Kan gjerningspersonen være en i influenserens nærmeste krets, i et kriminelt nettverk, eller kanskje en med tilknytning til Hollywood? Njaal Natland og kollega Michelle Reyes leter etter morderen, og det haster mer enn noen aner å finne svaret.
Espen Skjerven, Svikere
Leseeksemplar Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag.
Skjerven er en av mine favorittkrimforfattere. Hvorfor? Jo fordi han skriver så innmari bra og fordi hver gang lærer han meg noe.
Han er utdannet jurist og jobber som tingrettsdommer og bruker den kunnskapen i bøkene sine.
Jeg likte Svikere godt. Samme tema som den boken av Svein G. Simonsen, Mørkefall, nemlig konspirasjonsteorier. Eller rettere sagt mennesker som er opptatt av konspirasjonsteorier. Men han fletter også inn litt rettsapparatet i forhold til barnevernsaker.
Det er stadig nye vendinger i boken, nye elementer bringes inn, så man vet ikke hvem som er egentlig står bak misgjerningene.
Annerledes plott synes jeg er gøy. Døde personer blir gravd opp og kroppsdeler fra dem, dukker opp på strategiske plasser midt i Stavanger.
Etterhvert dukker det også opp en som er drept og en som er forsvunnet.
Det skjer noe hele tiden og så blir vi jo bekymret for søsteren til Tom, Cecilie. Er hun i fare også?
Jeg leste ut boken i en jafs jeg, jeg greide ikke legge den fra meg, mer enn når avtaler gjorde at jeg måtte ta pause.
Anbefales varmt og jeg gleder meg til neste roman og sikkert nok et engasjerende tema.
Fra omslaget: Kripos-etterforsker Tom Grayston er blitt tilkalt til hjemlige trakter i Sandnes og Stavanger for å bistå i en sak der liket til en avdød næringslivsleder er blitt gravd opp og forsvunnet. Han var ingen hvemsom helst, men konsernsjef i et oljeselskap som var involvert i en korrupsjons- og miljøskandale. Tom og kollegaene står overfor en intens jakt på de skyldige, som ikke skyr noen midler i gjennomføringen av sin plan for å redde verden. SVIKERE er den fjerde kriminalromanen i serien om politimannen Tom Grayston etter Slakt (2019), Blod er tykkere enn vann (2021) og Kleptokratiet i (2022).
Espen Skjerven (f. 1974) er født og oppvokst i Oslo og bor i Sandnes med ektefelle og to barn. Han er utdannet jurist og har flere års erfaring som påtalejurist og forretningsadvokat / prosedyreadvokat. I dag jobber han som tingrettsdommer i Sør-Rogaland tingrett.
Skjerven skriver virkelighetsnær politikrim, inspirert av sine egne erfaringer i det norske rettsvesenet.
Virginie Grimaldi, Et god liv
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Den så litt anonym men den var langt fra det. Den handler om to søstre som må passe på hverandre under oppveksten. Deres far dør når barna er små og moren tyr til alkoholen i tillegg til at hun er voldelig mot sine barn. De går på tå hev hele tiden. Heldigvis har de farens foreldre som er et fritsted for de, der de har bare gode minner fra.
Likevel er det ikke bare enkelt. Den yngste søsteren sliter mye med både sinne og angst og depresjon og det viser seg at hun har en bipolar lidelse. Kanskje er det dumt av meg å røpe dette i omtalen, men jeg synes det er greit å vite for det forklarer mye av det man leser. Det er slett ikke lett å ha en psykisk sykdom som dette og det er ikke lett å være pårørende heller. I perioder har derfor ikke søstrene kontakt før de nå møtes og bor sammen en uke i bestemorens hus, for bestemoren er nå død og huset skal selges.
Jeg synes dette var en nydelig og sår bok. Kunne nok tenkt meg en annen slutt, men den får jeg bare ta med meg. Den røper jeg ikke.
Fra omslaget:Den franske bestselgende forfatteren Virginie Grimaldi har skrevet en hjertevarm, morsom og gjenkjennelig roman om to søstre som gjennom en vakker sommer i Baskerland må prøve å reparere søsterforholdet og seg selv. To søstre som ikke har snakket sammen på fem år møtes igjen i barndommens sommerparadis – bestemorens hus i vakre Baskerland. Bestemoren har nylig gått bort, huset skal tømmes, og minnene fra en sår barndom gjenoppleves. Emma og Agathe har en uke på å fortelle hverandre alt og ta igjen for de tapte årene. Klarer de å reparere det som ble ødelagt i fortiden? Grimaldi skriver veldig gjenkjennelig om å være søstre som skilles av sine ulike personligheter, men som forenes av de felles barndomsopplevelsene.
Hun skriver feelgood og feelgood jeg liker svært godt. Om vennskap, levd liv og fine hverdagsmennesker med små og store utfordringer både i nåtid og i fortid. En bitteliten anelse av romantikk ligger der og vaker i bakgrunnen.
Dette er ikke feelgood slik mange fnyser, når de sier det, som om det skulle være dårligere litteratur og ikke verd å lese.
Dette er en vakker roman om mennesker i alle aldre og er du følsom, som jeg er, så føles det ekte inni en og en blir berørt.
Det falt derfor en liten tåre på slutten, når jeg leste det siste brevet.
Brev fra en mor til en datter hun ikke har fått hatt kontakt med.
Anbefaler Caroline Säfstrand til alle som elsker gode romaner.
Fra omslaget:En vakker og varm historie om hemmelighetene vi har i livet, fra Sveriges store feelgood-dronning Caroline Säfstrand. Ulrica har bestemt seg for å leie et feriehus på den idylliske øya Ven. Med seg har hun et gammelt postkort som knytter henne og en mørk historie fra øya sammen, og nå ønsker hun å finne ut mer. I nabohuset bor Bea, en kvinne som ikke greier å komme seg videre i livet. Når Bea hører en forsker på radioen snakke om at alle mennesker bærer på fem hemmeligheter som vi aldri forteller til noen, begynner hun å fundere over turisten på den andre siden av veien. Har hun virkelig bare kommet for å beundre den vakre naturen? Begge kvinnene har nylig opplevd at livet er blitt snudd på hodet, men kanskje kan en stemme fra fortiden lede dem inn på nye veier…
Sven Petter Næss, Løvinnen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Næss er også en jeg kun hadde igjen å lese den nyeste. Jeg liker bøkene hans svært godt.
Løvinnen er spennende fra første til siste side. Stadig nye vendinger. Umulig å vite hvem som står bak. To menn blir myrdet, den ene er vitne. Harinders niese er mistenkt og er hun egentlig så uskyldig som onkelen gjerne vi tro? Hun har allerede drept to personer og våpenet hennes blir brukt og selv er hun forsvunnet. En eske med hennes eiendelen blir levert til hennes familie.
Her er det mange å mistenke, det skal være sikkert og jeg gjettet ikke sammenhengen. Det er så mange mulige gjerningsmenn og sammenhenger.
Harinder blir tatt av saken, men som vanlig lar han seg ikke stoppe.
Jeg er imponert over Næss, hvor snedig han setter sammen historien, slik at vi stadig forvirres.
Ikke er det rått og grusomt beskrevet heller.
Anbefales på det varmeste, jeg er nå ajour og kan glede meg til neste bok.
De kan leses frittstående.
Fra omslaget:
Det har gått fire år siden Amandeep Kaur rømte fra Norge under dramatiske omstendigheter. Ingen har hørt fra henne siden. En dag dukker en eske med eiendelene hennes opp hos familien. Politietterforsker Harinder Singh gjør alt for å finne niesen.
Samtidig blir en kjendisadvokat skutt og drept på åpen gate i Oslo sammen med et tilsynelatende tilfeldig offer. Med Harinder som leder for etterforskningen, jakter politiet en kald og profesjonell morder. Men når gjerningspersonen viser seg å kunne være en som står ham nær, blir han tatt av saken og tvinges til å ta loven i egne hender.
For Harinder Singh blir det denne gangen dypt personlig, aldri har mer stått på spill.
Merethe Kvam, Den hvite hesten
Leseeksemplar fra forfatteren
Merethe Kvam sendte meg en melding og spurte om jeg ville lese boken hennes, der temaet var angst. I og med at temaet er svært interessant for meg, takket jeg ja.
Det handler om en ung kvinne, siste året på vidergående og hun har angst som gir henne store utfordringer med å komme seg til skolen og være aktiv i timene. Og hun sier ingenting om det til noen. Kvam beskriver hvordan det er når angsten griper deg, på en slik måte at jeg kjente stresset inni meg. Når man ikke greier å konsentrere seg, når man ikke greier å samtale, men hele kroppen koker inni en.
Det er rett og slett en kropp som roper fare fare, så høyt, at man blir satt helt ute av spill og blir handlingslammet.
Til slutt får man angst for angsten. Man blir engstelig for å si ja til avtaler og gruer for ting som må gjøres, for man er redd man ikke vil greie det.
Kroppen spenner regelrett beina under deg.
Kjekt var det at hun hadde en venn som støttet henne så godt han kunne, men ofte vil også venner holde avstand når de ikke forstår hva som gjør at en oppfører seg avvisende. Faren er at man graver seg ned hjemme der en føler seg trykk.
Det er utmattende fysisk også så man blir grenseløst sliten.
Men Mai kan ikke gi opp for hun har to hester hun har ansvaret for. Den hvite er hun glad i, men den svarte er hun redd, for den angriper henne. Hun forstår at hun må greie å vise den at hun bestemmer.
En fin bok dette hvis du kjenner noen som har angst og du vil prøve å forstå hvordan de har det.
Og for all del, vær en venn, om du ikke greier helt å forstå, vær tålmodig og lytt og godta at det er vanskelig.
Anbefaler romanen til både ungdom og voksne.
Fra omslaget:Jeg tittet på klokken som hang på veggen. Den så ut som et gedigent armbåndsur med brun reim. Hybelen kom fullt møblert, slitte møbler som var til overs eller ikke passet inn. Som meg. Mai går siste året på videregående, bor på hybel og lever livet som russ. Det er i hvert fall det alle tror. Men når hun er alene, kjemper hun to kamper – en mot den djevelske hesten King, en mot angsten. Når fortiden innhenter henne, sprekker fasaden. Mai trekker seg bort fra skolen og menneskene som bryr seg om henne. Den eneste hun ikke kan gjemme seg for, er King. Klarer hun å finne veien tilbake til et normalt liv?
Sven G. Simonsen, Mørkefall
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg har likt svært godt de to første bøkene av Simonsen.
Jeg likte også svært godt Mørkefall. Jeg liker å lese bøkene til Simonsen, for språket faller så lett for meg. Jeg flyter gjennom sidene. Det er vanskelig å forklare akkurat den følelsen, men de leseglade, tror jeg forstår meg.
Temaet er svært aktuelt, nemlig alle konspirasjonsteoriene som deles for tiden.
Og jeg må innrømme at jeg ble tatt på senga når jeg kommer til slutten. Den hadde jeg ikke sett komme. Det var gøy.
Spennende var det også underveis, når Liv drar ut på etterforsking alene og begir inn på områder der en bør trå forsiktig.
Sven G. Simonsen skriver knakende god etterforskningskrim og jeg som egentlig skal kutte antall serier jeg følger, gleder meg allerede til neste bok.
Bøkene kan fint leses frittstående, men det er kjekt å følge Liv fra første bok.
En gruppe konspirasjonsteoretikere er samlet på et bedehus på Østre Toten. De diskuterer verdenssituasjonen og tonen er gemyttlig – helt til en ukjent mann reiser seg og anklager de andre for å være veikinger og pratmakere. Handling må til, målrettet og kraftfull, erklærer han, før han forsvinner. En ung kvinne som også deltar på møtet, er nysgjerrig og følger etter ham. Dagen etter blir kvinnen funnet drept like i nærheten. Den drepte er VG-journalisten Elise Tellefsen, en venninne av Liv Eriksson. Elise jobbet undercover med en bok om norske konspirasjonsmiljøer. Mens politiet jakter på drapsmannen, allierer Liv seg med Mikael, en kollega av Elise. De to starter sin egen jakt. Mørkefall er den tredje, frittstående boken i serien om psykolog Liv Eriksson.
Heather Marshall, Spør etter Jane
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Siste bok ut i september er en utrolig god bok.
Den handler om kampen kvinner har hatt for å få bestemme over egen kropp. Og det triste er at vi er enda ikke helt der.
Vi følger noen kvinner i Toronto fra 1960 til 2017. Ugifte, gravide kvinner, sendes til fødehjem. Når babyen blir født, selges den til par, som ønsker å adoptere. Kvinnene får ikke lov å beholde barnet selv.
Ofte får ikke barnet noen gang, vite at det er adoptert og de får aldri vite hvem som har født dem eller hvorfor de ble adoptert bort.
Og det er mødre som hele livet leter etter barnet de ga liv til, for alle opplysninger ble holdt hemmelig.
I romanen skriver en adoptivmor, på sitt dødsleie, et brev til sin datter, der hun forteller at hun er adoptert og legger ved et brev fra den opprinnelige moren, som forklarer hvorfor hun måtte gi henne fra seg. Det er bare det at dette brevet havner i feil postkasse og blir lagt bort i 7 år, før noen finner det og prøver å oppspore hvem det skulle til.
Mange utnyttet situasjonen når unge kvinner var desperat etter å få fjernet et foster og inngrep ble gjort med fare for liv. Og liv gikk tapt både pga inngrepene men også ulykkelige kvinner som ikke så noen annen utvei enn å ta sitt eget liv.
Forfatteren skriver at Jane-nettverket i romanen er en miks av de mange undergrunnsnettverkene som fantes i storbyene, før abort ble lovlig. Og slike nettverk finnes det nok også i dag, der abort fortsatt er ulovlig eller der en nemd skal bestemme over deg.
Det samme med søsterhjem, der kvinnene ble nærmest gjemt og holdt fanget til barnet er født og de kan reise hjem og late som om ingenting har skjedd. En gripende, spennende og interessant bok og en uventet vending på slutten, som jeg ble overrasket av, men likte godt.
Anbefales varmt.
Fra omslaget:
Spør etter Jane er en uforglemmelig debut som omhandler de grusomme konsekvensene som følger når kvinner ikke kan bestemme over sin egen kropp – og om en mors ubristelige kjærlighetsbånd.
Toronto, 1971 Som gravid, ugift tenåring blir Evelyn plassert på et såkalt mødrehjem hvor hun tvinges til å gi fra seg sin nyfødte datter. Dette traumet kommer hun aldri over. Til tross for den overhengende faren for å bli arrestert, går hun senere inn i nettverket Jane som abortutførende lege. Hun er fast bestemt på at andre gravide kvinner skal få muligheten til å ta et valg hun selv aldri fikk ta.
«Bare ring og spør etter Jane …»
Toronto, 2017 I et gammelt brev kommer Angela over en hjerteskjærende avsløring, og hun bestemmer seg for å finne kvinnen som en gang skrev brevet. Jakten fører henne tilbake til 1970-tallet og til en gruppe kvinner som drev et ulovlig nettverk: De hjalp unge, gravide jenter med å få utført trygge aborter. Den illegale virksomheten gikk under kodenavnet Jane.
Efraim Pedersen, De døde kommer til bryllup
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er bittesmå samiske eventyr og sagn fra ulike tidsepoker. Mange av de er historier om spirituelle opplevelser der mennesker viser seg for de. Man vet ikke helt om det er drøm eller virkelighet eller om det er de døde som kommer med tegn. Mange av eventyrene ligner svært mye på de eventyrene vi er vant til, som de om Askeladden som møtte den gamle konen og ga henne nista si.
Morsomt å lese sånn innimellom alt annet jeg leser. Ikke noe jeg trenger å lese hele på en gang, men den ligger på bordet og jeg leste litt innimellom.
Fra omslaget:For første gang er historiene til den samiske mesterfortelleren Efraim Pedersen fra Oterodden samlet i én bok. Historiene ble opprinnelig fortalt og nedskrevet på samisk mellom 1882 og 1927.
Efraim Pedersen skildrer på sitt særegne og poetiske vis mennesker og dyr med spesiell kraft, fiender som alltid er ute i ondt ærend, og forteller om de døde som fortsatt er nærværende. Synlige og usynlige vesener i naturen krever også sin plass i menneskenes liv. Drømmenes betydning er viktig, og varsler om både godt og vondt.
Historiene formidler kunnskap om en samisk virkelighetsforståelse som er ukjent for mange. De døde kommer til bryllup vil glede lesere med sine fantastiske historier og store fortellekunst.
Mikki Brammer, Ting vi angrer på
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Noe vi kommer til å få mer av er bøker om døden, da det nå begynner å bli et tema som ikke lenger skal ties om. Heldigvis. Vi har behov for å snakke om hele livet, også den delen der vi forlater dette livet. Og for ikke å snakke om sorgprosessen for de som er igjen.
336 sider.
Denne har vært i stabel en stund. Fine omtaler og jeg gledet meg og den innfridde.
Dette føyer seg inn blant de mange nydelige leseopplevelsene jeg har hatt de siste månedene.
Den var tankevekkende, rørende og vakker.
Det er på et vis en blanding av “Kunsten å høre hjerteslag”, “Eleanor Oliphant har det helt fint” og “Tre menn til Wilma”.
En slik bok du savner når du legger den fra deg. Du vil ha mer.
Fra omslaget:Ting vi angrer på er en hjertevarm, klok og humoristisk roman som tar tak i et av de mest tabubelagte emner i den vestlige verden – døden – og forvandler den til en hyllest til livet.
Clover Brooks har alltid følt seg tettere knyttet til de døende enn til de levende. Da hennes elskede bestefar dør alene mens Clover er ute og reiser, begynner hun å arbeide som sjelesørger i New York og dedikerer livet til å hjelpe folk gjennom deres siste tid på jorden.
Clover tilbringer så mye tid med de døende at hun ikke har mye tid til overs til seg selv – helt til hun bestemmer seg for å forlate New York for å finne den gamle flammen til en av klientene sine. Reisen tvinger Clover til å tenke over hva hun ønsker for sitt eget liv … og om hun våger å åpne opp for nye vennskap og ny kjærlighet.
Ting vi angrer på er Mikki Brammers debutbok, og er så langt solgt til 32 land.
Jushua Cohen, Familien Netanyahu
Leseeksemplar fra forlaget Press
Siden jeg får mange bøker, er det gøy å kunne prøve seg på bøker jeg ellers ikke ville kjøpt. Det er vel egentlig det som er aller mest spennende med Leseeksemplar.
Kanskje skulle jeg tatt meg en tur på biblioteket og plukket meg en stabel helt ukjente. Det hadde vært innmari gøy.
Men da får jeg vel enda mer dårlig samvittighet for de som venter.
Jeg begynte på denne boken, men jeg la den fra meg. Jeg kom rett og slett ikke inn i handlingen, den ble for vanskelig for meg å lese. Jeg skal prøve på igjen en annen gang.
Fra omslaget:
Familien Netanyahu kan beskrives som en blanding av en college roman for voksne og en historisk fantasy, med like deler komikk, satire og underliggende alvor, skrevet med et sjeldent litterært overskudd. Fortellingen utspiller seg mot slutten av 1950-tallet, der Ruben Blum, en enslig jødisk akademiker ved Corbin college, rett utenfor New York, får i oppgave å vurdere og tilrettelegge ankomsten til en polskfødt, Israel-basert akademiker ved navn Benzion Netanyahu. Han ankommer med kone og tre barn, hvorav den ene sønnen heter Benjamin.
Blum er en sekulær jøde og vestlig orientert historiker og akademiker, med amerikansk historie som spesialfelt. I spennet mellom ham og Netanyahus teologiske og skjebneorienterte historieskriving, utfolder Cohen en både opplysende og humoristisk beskrivelse i kollisjonen mellom to verdensanskuelser, der komikk, satire, humor og tragedie er vevet sømløst sammen i et litterært overflødighetshorn av en roman.
Cohen beveger seg fritt mellom fiksjon og fakta i denne romanen. Boken baserer seg på en anekdote fra Harold Bloom (Ruben Blum), som Cohen intervjuet i 2018, der han fortalte om den gang (1959) han var ledsager for en jødisk akademiker ved navn Benzion Netanyahu, som kom på besøk til Cornell University, New York. Med dette som utgangspunkt har Cohen skapt en historisk fiksjon, som blant mye annet også har en kritisk brodd mot samtidens religiøse og politiske landskap.
Jenny Colgan, Sommer over skyene
Boken har jeg fått av en bokvenn
Jeg elsker jo Colgans bøker og venter på nye i hennes serier. Denne tror jeg er en frittstående roman.
Denne gangen er jeg litt spaltet.
Jeg koste meg med noe, særlig når hun var ute på øya. Da syntes jeg det var god flyt og jeg småhumret og glemte meg bort.
Men det er også partier der jeg føler hun prøver å være morsom, men det blir litt krampaktig og haltende.
Mange elsker jo romantikk, mens jeg ofte synes det blir litt for mye og denne gangen ble det litt mye for meg og litt banalt og forutsigbart.
Så jeg er nok litt mer glad i de bøkene hvor hun beskriver mer hverdagsliv, familie og vennskap.
Jeg anbefaler nok derfor lettere seriene til Jenny Colgan og de anbefaler jeg varmt, hvis du liker underholdningsbøker.
Den nyeste serien. Det er det frittstående bøker, men vi møter igjen de samme personene fra det lille stedet der historiene finner sted, for stedet er det samme.
Fra omslaget:Morag er født inn i en familie av vellykkede piloter, og er vant til å fly høyt. Men etter en tragisk ulykke blir hun satt på bakken. Fremtiden hun alltid har forestilt seg, er plutselig utenfor rekkevidde. Da hun får en telefon om at hennes elskede bestefar har blitt syk, reiser Morag hjem til det skotske høylandet. Hun ser seg nødt til å ta over bestefarens jobb: å frakte lokalbefolkningen over de vakre øyene i skjærgården i et vaklevorent gammelt fly. Det er litt av en kontrast til det fartsfylte, internasjonale livet hun er vant til. En uværsdag blir Morag blir tvunget til å nødlande på en avsidesliggende øy, og plutselig befinner hun seg helt alene langt fra sivilisasjonen. Eller – ikke helt alene. For på øya bor den tøffe og tause ornitologen Gregor, som har ansvaret for fuglebestanden i sommersesongen. Selv om Morag og Gregor ikke har helt sansen for hverandre, blir Morag tvunget til å søke ly i hytta hans, og der må hun bli til hjelpen kommer. Uansett hvor lenge det måtte være …
Mikki Brammer, Ting vi angrer på
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Noe vi kommer til å få mer av er bøker om døden, da det nå begynner å bli et tema som ikke lenger skal ties om. Heldigvis. Vi har behov for å snakke om hele livet, også den delen der vi forlater dette livet. Og for ikke å snakke om sorgprosessen for de som er igjen.
336 sider.
Denne har vært i stabel en stund. Fine omtaler og jeg gledet meg og den innfridde.
Dette føyer seg inn blant de mange nydelige leseopplevelsene jeg har hatt de siste månedene.
Den var tankevekkende, rørende og vakker.
Det er på et vis en blanding av “Kunsten å høre hjerteslag”, “Eleanor Oliphant har det helt fint” og “Tre menn til Wilma”.
En slik bok du savner når du legger den fra deg. Du vil ha mer.
Fra omslaget:Ting vi angrer på er en hjertevarm, klok og humoristisk roman som tar tak i et av de mest tabubelagte emner i den vestlige verden – døden – og forvandler den til en hyllest til livet.
Clover Brooks har alltid følt seg tettere knyttet til de døende enn til de levende. Da hennes elskede bestefar dør alene mens Clover er ute og reiser, begynner hun å arbeide som sjelesørger i New York og dedikerer livet til å hjelpe folk gjennom deres siste tid på jorden.
Clover tilbringer så mye tid med de døende at hun ikke har mye tid til overs til seg selv – helt til hun bestemmer seg for å forlate New York for å finne den gamle flammen til en av klientene sine. Reisen tvinger Clover til å tenke over hva hun ønsker for sitt eget liv … og om hun våger å åpne opp for nye vennskap og ny kjærlighet.
Ting vi angrer på er Mikki Brammers debutbok, og er så langt solgt til 32 land.
Valérie Perrin, Glemt på en søndag
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er ikke ofte man ser en roman så lovprist og så slaktet som Perrins, Å vanne blomster om kvelden. Jeg likte den godt.
Derfor er jeg svært spent på å lese debutboken hennes, Glemt på en søndag. Jeg ser at den får også både gode og dårlige omtaler.
320 sider.
Dette var egentlig en merkelig leseopplevelse. For meg ble det veldig forvirrende. Det er flere historier som fortelles om hverandre.
Det er historien til Hélène, som Justine skriver ned, pluss Justines egen historie, både nåtid og oppvekst. I tillegg til den personen vi ikke vet hvem det er, som ringer pårørende til de av de gamle som som ikke har fått besøk og sier de er døde.
Fedrene til Justine og Jules , søskenbarnet, var tvillinger og de døde, sammen med mødrene til barna, i en bilulykke og så de to vokste opp sammen hos besteforeldrene. Bilulykken begynner også Justine å grave i. Hva skjedde egentlig? Også det en kronglete historie så her er det mye som skjer.
Jeg er en litt ukonsentrert leser innimellom, så jeg skulle nok ha lest saktere, for i siste del av romanen, forstår man mer av det som foregår og alt nøstes opp. Og i det det skjer, føles historien bedre. For meg kunne nok historien hatt noen færre elementer og boken ville blitt bedre. Litt sånn too much, følelse.
Bedre enn De tre, men Å vanne blomster, var bedre….for meg.
Fra omslaget: Å vanne blomster om kvelden-forfatter Valérie Perrins debutbok Glemt på en søndag vant bl.a. Bokhandlerprisen i Frankrike og er solgt til 20 land. Den rommer både humor og nostalgi, og Perrin har selv sagt at den er hennes mest poetiske bok.
Glemt på en søndag handler om hvordan fortiden påvirker nåtiden, og hvordan uforløst kjærlighet kan skape dype arr.
Vi møter 21 år gamle Justine som har bodd sammen med besteforeldrene og fetteren Jules helt siden foreldrene døde. Hun jobber på et aldershjem og bruker mye av dagen på å stelle og høre på fortellingene til de gamle. Hun kommer særlig tett på den nesten 100 år gamle Hélène og bestemmer seg for å skrive ned livshistorien hennes i en blå notisbok.
Mens Justine hjelper Hélène med å bearbeide minner om både kjærlighet og krig, inspirerer Hélène Justine til å ta et oppgjør med fortidens hemmeligheter og til å takle hennes livs store tap.
Men én dag begynner de pårørende å motta mystiske telefonsamtaler fra aldershjemmet, og alt blir snudd på hodet.
.Jeannette Walls, Herfra og til månen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har lest tre bøker av Walls før. Dette er omtaler fra den første tiden jeg blogger bøker. Da hadde jeg kun månedsoversikter.
Walls skriver fra eget liv og fra bestemorens og bøkene er fantastiske. Jeg var derfor utrolig spent på denne.
Dette er et leseeventyr rett og slett. Så gøy og så spennende også.
Krimbøker har et mysterie og det blir løst, men en fantastisk roman, som ikke er krim, ja den kan være enda mer spennende, for man aner ikke utfallet av historien.
Noen av personene og situasjonene i boken er basert på virkelige mennesker og hendelser, fra Virginia på 1920~tallet, midt i den amerikanske forbudstiden, da brennevinssalg var forbudt.
Enda en bok denne måneden som jeg ikke greier å legge fra meg. Den er en fest å lese. Jeg måtte bare lese den ferdig.
Sallie, hovedpersonen er et fyrverkeri. Hun blir kastet på dør fra hjemme, når hun var bare et barn. Hun var alltid utenfor og passet aldri inn, men likevel gikk hun sine egne veier og prøvde å gjøre det hun følte var riktig. Ofte ble hun dratt mellom det å passe inn, opp mot det hun følte var riktig. Og noen ganger måtte hun bøye nakken og føye seg etter ordensmakten. Dette er en roman jeg tror alle bare må like. Anbefales varmt.
Denne videoen er på fransk og jeg forstår bortimot ingenting av teksten, men likevel er det gøy, for jeg får med meg litt av historien i boken. Boken er jo ikke om Willie Carter Sharpe, bare inspirert av henne, det er fiksjon, men jeg kan likevel se handlingen litt for meg, i denne filmen.
Fra forfatteren av bestselgeren Krystallslottet kommer en høydramatisk og gripende roman med handling lagt til den amerikanske forbundstiden.
Sallie er datteren til den karismatiske Duke Kincaid, en stor mann med mye makt i en liten by. Sallie vokser opp i Virginia på 1920-tallet, midt i den amerikanske forbudstiden. Familien har tjent store penger blant annet på ulovlig brennevinshandel. Hun husker lite av moren som døde tidlig, og faren har giftet seg på nytt og fått sønnen Eddie.
Sallie ligner sin far, hun er skarp og ressurssterk, mens Eddie er som sin mor – skjør og engstelig av natur. Når Sallie prøver å få Eddie til å bli litt tøffere, blir han utsatt for en ulykke, og Sallie blir kastet på dør.
Ni år senere kommer hun tilbake, fast bestemt på å kreve sin plass i familien. Det viser seg å være vanskeligere enn hun trodde, men med hevet hode tar hun tak i hemmelighetene og skandalene som skjuler seg i det store huset.
Du kommer til å falle pladask for Sallie, en temperamentsfull, uredd kvinne som nekter å bli satt i bås.
Så kommer vi til de jeg ikke nådde å lese. De flyttes til nye stabler.
Anja Hammerseng-Edin, Hva hvis det er mulig da?
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne lå og ventet på meg, helt overraskende når jeg var innom Cappelen på besøk.
Den er interessant ut.
Fra omslaget:
Lei av å leve et liv på autopilot? Tidligere håndballproff Anja Hammerseng-Edin hjelper deg på veien til å bygge mental styrke, utforske det ukjente og finne ditt indre gull.
Bli kjent med de syv avgjørende stegene for utvikling gjennom «heltereisen».
For deg som har lyst til å utforske potensialet ditt, og som er klar for å lytte til den indre stemmen som hvisker: «Hva hvis det er mulig, da?»
Christine Drage, Aldri tilbake
Leseeksemplar Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag.
Denne kom også overraskende og jeg er spent, for kjærlighetsromaner er jeg dårlig på, så håper det ikke er det
Fra omslaget:Carmen Delumina er en håpløs romantiker. I hennes verden, er kjærligheten både en symfoni av drømmer og en malstrøm av kaos. Mens hun søker etter den rette partneren, støter hun stadig på hindringer – noen av dem er menn, andre er hennes egne indre demoner. Er det kjærligheten som er vanskelig, eller er det Carmen selv? Fordyp deg i et følelsesladet drama hvor romantikk og kaos danser i takt, og hvor den eneste sikre tingen er usikkerheten. Inspirert av forfatterens egne opplevelser, opplever du kjærlighetens nådeløse spill gjennom Carmens øyne. En reise som avslører både desperasjon og lyst. Gjennom tårer og latter, beveger vi oss gjennom livets berg- og dalbane, med Carmen som vår uforlignelige guide.
Bjørg Thorhallsdottir, Bjørgs glede
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg lever selv etter regelen om å prøve så godt jeg kan å skape dagen min god. Derfor er det også en glede å lese en bok om glede.
Fra omslaget:Björg er overbevist om at vi kan velge å være glade. Men hun vet også at det krever en innsats. For å kjenne ekte glede fra innsiden må du ta en ordentlig ryddejobb og bli kvitt alt det som tapper deg for energi. Slik kan du gjøre plass til kjærlighet, glede og overskudd. Det er lettere å være glad når man har mening og tilhørighet i livet. Alt dette vil hun lære deg i denne boken. Björgs ønske er at du skal våkne opp hver morgen med et gledesfylt hjerte og si takk til en ny dag – med kjærlighet.
Edith Eger, Valget du tar
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg har egentlig lovt meg selv å ligge litt unna bøker fra krigen i en periode så det kan være den må vente, men samtidig ser jeg utrolig gode omtaler.
Fra omslaget:- Dans for meg, lille ballerina, sier Mengele. I 1944 blir den 16 år gamle danseren Edith Eger deportert til Auschwitz. Etter å ha blitt skilt fra foreldrene ved ankomsten utsettes hun for de mest rystende opplevelser, herunder å bli tvunget til å danse for den beryktede nazilegen Josef Mengele. Da leiren omsider blir frigjort, blir hun halt ut av en likhaug, knapt i live. Redslene i utryddelsesleiren knekket ikke Edith. Tvert imot hjalp de henne til å lære å leve med ny livsappetitt og en bemerkelsesverdig evne til å tåle motgang. Her forteller hun sin historie, som leseren aldri vil glemme. Den viser at håpet kan spire selv i helvete.
Barbara Kingsolver, Demon Kopperhead Leseeksemplar fra Kagge
Denne har jeg gledet meg til og den vil nok bli prioritert….tror jeg. Jeg liker oppveksthistorier og har sett at mange skryter den opp i skyene. Men 600 sider ble for mye å ta tak i denne måneden, men vi prøver på igjen.
Fra omslaget:Med Demon Copperhead har Barbara Kingsolver skrevet en moderne klassiker. Romanen vant både den høythengende Pulitzer-prisen 2023 og Women’s Prize for Fiction 2023, og har ligget over 1 år på toppen av New York Times bestselgerliste. I fjellene i det sørlige Appalachia vokser Demon Copperhead opp under svært trange kår. Han er født til verden av en enslig tenåringsmor i en enkel husvogn, uten andre fordeler i livet enn sin avdøde fars pene trekk og kobberrøde hår, besk humor og en ekstrem evne til å overleve. Demon er nådeløs når han forteller om fosterhjem, barnearbeid, forsømte skoler, sportslig suksess, rusavhengighet, katastrofal kjærlighet og knusende tap. Demon Copperhead er en roman om kjærlighet og behovet for kjærlighet, om drømmer og sinne, hat og smerte. Fullstendig opprivende, men likevel oppløftende og fylt av håp.
Jesper Wung-Sung, En annen gren
Leseeksemplar fra Kagge forlag
For ikke snakke om denne. Jeg elsker historiske bøker. Enda en jeg gjerne prioriterer, men om den blir lest denne måneden, ja det vil tiden vise. Ja, den måtte også vente
Kagge gir ut utrolig mye spennende for tiden. Et forlag å se opp for.
Fra omslaget:En annen gren er Jesper Wung-Sungs gripende roman om sine oldeforeldres historie, en slående fortelling om brennende kjærlighet og utenforskap. For den vant han den høythengende danske bokhandlerprisen, De Gyldne Laurbær. Det er 1902, og fornøyelsesparken Tivoli åpner dørene for en spektakulær forestilling. På programmet står ekte kinesere. Blant kineserne er San Wung Sung. Blant gjestene: Ingeborg Danielsen. Kineserne er kommet direkte fra Canton, Shanghai og Hong Kong. De skuelystne kan se dem arbeide, lage mat og underholde. I programmet heter det blant annet at det er aldeles forbausende og grenser til det utrolige, hvad en Kineser kan udholde af legemlige Pinsler. San og Ingeborgs kjærlighet skaper skandale. Kvinner som omgås kinesere, blir utstøtte og latterliggjorte. Men Ingeborg er Ingeborg, og det fins knapt noen grenser for hva hun vil holde ut for mannen hun, ordløst og kraftfullt, har forelsket seg
Frøydis Lilledalen, Gjør ingen skade
Leseeksemplar Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag.
Ser interessant ut. Jeg sliter selv med mye av de samme utfordringene som de har de som har Me, så jeg vil nok kjenne meg igjen i mye.
Fra omslaget:Gjør ingen skade” er en sakprosabok om sykdommen Myalgisk Encefalomyelitt, mest kjent som ME. Gjennom personlige erfaringer forteller forfatteren hvordan det er å leve med sykdommen. Boken reiser spørsmål om dagens behandlingstilbud er til mer skade enn nytte og fremmer et kritisk blikk mot teorier som peker på psykososiale årsaker til sykdommen. Begrepet «ME-aktivister» er nesten like kjent som sykdommen. Leseren inviteres til å reflektere over hvordan – og hvorfor – fordommer om pasientgrupper oppstår, hvordan de opprettholdes, og hvordan vi kan endre dem. Boka gir også innblikk i ny forskning på ME-feltet. Målet med “Gjør ingen skade” er å spre kunnskap, skape debatt, og gi håp.
Den handler om kampen kvinner har hatt for å få bestemme over egen kropp. Og det triste er at vi er enda ikke helt der.
Vi følger noen kvinner i Toronto fra 1960 til 2017. Ugifte, gravide kvinner, sendes til fødehjem. Når babyen blir født, selges den til par, som ønsker å adoptere. Kvinnene får ikke lov å beholde barnet selv.
Ofte får ikke barnet noen gang, vite at det er adoptert og de får aldri vite hvem som har født dem eller hvorfor de ble adoptert bort.
Og det er mødre som hele livet leter etter barnet de ga liv til, for alle opplysninger ble holdt hemmelig.
I romanen skriver en adoptivmor, på sitt dødsleie, et brev til sin datter, der hun forteller at hun er adoptert og legger ved et brev fra den opprinnelige moren, som forklarer hvorfor hun måtte gi henne fra seg. Det er bare det at dette brevet havner i feil postkasse og blir lagt bort i 7 år, før noen finner det og prøver å oppspore hvem det skulle til.
Mange utnyttet situasjonen når unge kvinner var desperat etter å få fjernet et foster og inngrep ble gjort med fare for liv. Og liv gikk tapt både pga inngrepene men også ulykkelige kvinner som ikke så noen annen utvei enn å ta sitt eget liv.
Forfatteren skriver at Jane-nettverket i romanen er en miks av de mange undergrunnsnettverkene som fantes i storbyene, før abort ble lovlig. Og slike nettverk finnes det nok også i dag, der abort fortsatt er ulovlig eller der en nemd skal bestemme over deg.
Det samme med søsterhjem, der kvinnene ble nærmest gjemt og holdt fanget til barnet er født og de kan reise hjem og late som om ingenting har skjedd. En gripende, spennende og interessant bok og en uventet vending på slutten, som jeg ble overrasket av, men likte godt.
Anbefales varmt.
Fra omslaget:
Spør etter Jane er en uforglemmelig debut som omhandler de grusomme konsekvensene som følger når kvinner ikke kan bestemme over sin egen kropp – og om en mors ubristelige kjærlighetsbånd.
Toronto, 1971 Som gravid, ugift tenåring blir Evelyn plassert på et såkalt mødrehjem hvor hun tvinges til å gi fra seg sin nyfødte datter. Dette traumet kommer hun aldri over. Til tross for den overhengende faren for å bli arrestert, går hun senere inn i nettverket Jane som abortutførende lege. Hun er fast bestemt på at andre gravide kvinner skal få muligheten til å ta et valg hun selv aldri fikk ta.
«Bare ring og spør etter Jane …»
Toronto, 2017 I et gammelt brev kommer Angela over en hjerteskjærende avsløring, og hun bestemmer seg for å finne kvinnen som en gang skrev brevet. Jakten fører henne tilbake til 1970-tallet og til en gruppe kvinner som drev et ulovlig nettverk: De hjalp unge, gravide jenter med å få utført trygge aborter. Den illegale virksomheten gikk under kodenavnet Jane.
Reisen dit, pluss en første dag med litt for mye energibruk, ga meg feber.
Neste dag var det så vidt beina bar meg.
Noen meter, hvile, noen meter hvile, en kort liten spasertur.
Det er slik kroppen min er.
Blir det for mye, får jeg først kroppsverk, deretter mister jeg krefter og får jeg ikke hvilt, da.blir jeg sengeliggende.
Når vi var ei uke på familieferie i Danmark sist sommer, greide jeg meg bra de første dagene.
Så ble det tyngre og tyngre, for i et hus fullt av mennesker, hviler jeg ikke nok.
Dessuten vil jeg ha med meg mest mulig av familiekosen.
Men i slutten av uka, dro vi til Århus for å gå i gamlebyen, men dit kom jeg ikke.
Da måtte jeg hjem og hvile meg.
Da svikter kreftene, jeg må sette meg med minutts mellomrom når vi går og får jeg ikke hvilt, da begynner jeg å fryse, jeg kan brekke meg og det kan bli hardt å komme seg hjem.
Hvis jeg viser bilder fra Rhodos, ja da viser jeg ikke at på en km, sitter jeg kanskje og hviler 4-5 ganger.
Når jeg nå skal på kurs, er det første jeg gjør, å finne meg en stol med armlener, så jeg hviler mest mulig.
I tillegg legger jeg meg på senga, stort sett i alle pauser og når de andre går i baren om kvelden.
Og… Jeg drikker lite alkohol.
Alkohol tapper kroppen for energi.
Jeg legger rett og slett til rette så jeg skal mestre.
Så mens jeg skriver og tenker her nå, så hviler jeg nok ganske så mye.
Det blir mye alenetid for gubben, så bra han er tålmodig.
Når jeg så kommer hjem, faller kroppen sammen.
Den har gått på et høyt gir mens en er på tur, noen ganger strekker jeg den helt ut på grensen til for mye.
Hjemme må jeg hvile.
Men så kommer noen ting til.
Vilje og motivasjon.
Jeg så gubben falle litt sammen, nå når det ble snø og kaldt og han går mot sin første vinter uten planlagte reiser.
Ja, nå falt han ikke sammen, men han sa han mistet litt inspirasjon.
Slik er det med meg også.
Når jeg kommer hjem, greier jeg ikke å være like standhaftig på å bruke sterk vilje.
Det jeg har å gjøre, inspirerer meg ikke til å strekke meg fysisk.
Når vi er på tur, går vi mye, men jeg bruker kun beina, ikke annen fysisk styrke, utholdenhet, osv
Jeg bruker på et vis opp viljestyrken min på tur.
Nå prøvde jeg meg på en litt utfordrende gåtur i sommer, hvor jeg nesten ikke greide å komme meg hjem igjen.
Men i det vanlige, er jeg ikke flink til å pushe meg hjemme.
Det er lettere når man er på reise.
Det er mer lystbetont.
Her hjemme faller jeg ned i en sånn parkert modus.
Jeg faller psykisk også, føler meg fanget.
Som om jeg har mistet meg selv igjen.
Så hva gjør jeg med det, jeg vet ikke.
Nå har vi hatt et år med mye reisevirksomhet og så skal vi ha vinteren hjemme.
Hvis vi ikke blir lei.
Kanskje er reisene min form for trening.
Og jeg spør meg, hva hvis jeg ikke hadde reist.
Ville jeg da vært mer aktiv hjemme?
Nei, jeg ville nok sunket helt ned i “gidder ikke-graven”.
Det er vanskeligere å motivere seg når man synker ned i godstolen.
Kanskje bør jeg sitte i en annen stol innimellom.
Små endringer skaper nye tankemønstre, ny inspirasjon.
Jeg er ikke utmattelsen jeg bærer på.
Inni meg er det en eventyrlysten sjel som føler seg levende ute på reise.
Kanskje er det drivkraften som gjør at jeg greier det?
Jeg går tom for drivstoff hvis jeg ikke får nok stimulans….tror jeg.
Derfor blir jeg en trekkoppmotor som du innimellom greier å starte, hvis forholdene ligger tilrette.
Og gjør de ikke det, kommer den ikke i gang.
Men…. Jeg liker ikke god bedring, eller synd i meg.
For jeg anser meg som veldig heldig, som greier å få motoren til å gå såpass at jeg kommer meg på tur.
Da føler jeg meg som den jeg egentlig er og bare det i seg selv, er motivasjon til å strekke strikken.
Så får vi se hva en vinter hjemme, vil gjøre med meg.
Jeg burde komme i gang med å trene litt styrke, gå litt på elipseapparatet.
Men jeg er spent på om jeg vil bli enda latere.
Er ikke sikkert det går an kanskje?😂😂😂
I dag
Ps, mye skriveri, uten å komme til et svar. Egentlig mest skrevet til meg selv. Det er slik jeg lufter tankene mine.
Få de ut av hodet så de ikke går i loop inni der. Er du en tenker, anbefaler jeg det. Skriv. Liker du ikke skrive, snakk høyt. Det er talefunksjon på telefonen for opptak.
