Først ute er svenske Sara Strömberg
Hun skriver Slow crime. Etterforskingskrim.
Dette er ikke action, skyting, men mer om mennesket.
Hvorfor er vi mennesker som vi er
Hvorfor er vi som vi er
Strömberg har bodd Storlien i mange år, på grensen mellom Trøndelag i Norge og Jämtland i Sverige og i Storlien er det ofte like mange nordmenn som svensker.
Hun har også bodd i Båtsfjord, renset fisk i mange år, så hun er glad i Norge.
Hun er nå journalist
Vera betyr sannhet. Og etternavnet ble av ren latskap hennes eget navn, snudd.
Sara Strömberg, ble til Vera Bergström. Vera er litt kjerringa mot strømmen.
Istedenfor et travelt liv, ville hun la Vera være litt ensom, ha litt for lite å gjøre.
Hun ville ha et helt vanlig menneske, ikke et forbilde, ikke perfekt.
I bok 2, Skred, går det et ras. Noe som lenge har vært fryktet i bygda.
Bok 3 Skinn blir utgitt nå snart.
Handler om en toller som står på grensen mellom Norge og Sverige
Står der hver dag og ser etter en bil som var brukt i en forbrytelse for 30 år siden,der datteren hans ble bortført, så det er en cold case sak.
Hun skriver nå på bok 4.
Sverige er blitt med i NATO. Forbrytelsen har der med verdenssituasjonen å gjøre denne
Selv har jeg lest første bok og er allerede svært glad i Vera.
Kjempekoselig å møte henne.
Føler hun skriver som en blanding av bygdebeskrivelsene til Åsa Larsson og humoren til Randi Fuglehaug.
Gleder meg til neste bok.
Stine Reksten
Anne Britt Harsem har skrevet boken, Jakten på en serieovergriper
Den handler om Stine Reksten.
Stine har vokst opp i Sogn og Fjordane. Mobbing, omsorgssvikt, mye ansvar med å ta seg av søsken, var hverdagen hennes.
Hun var den alene mot verden, satt der alene. Følte hun passet ikke. Følte seg verdiløs, selvmordstanker, selvskading
Så kommer hun inn på nettet, som 10/11 åring.
Satt ute alene i mørket og fant en Chatteside
Hun var 11 år, klikket ja, hun var 18. der fant hun en arena der noen var i interessert i henne. Dette var hennes venner.
Du får ikke lov å forlate denne verden før vi er blitt kjent, får hun til svar fra “Otto”, når hun spør om noen kan hjelpe henne, for det er så mørkt. Hun vil ta sitt eget liv, nå orker hun ikke mer.
“Otto” ble den vennen hun hadde savnet helt til alt snudde. Endelig ble hun sett og følte noen var glad i henne.
De snakket og snakket.
Men etter en tid og hun føler hun endelig har noen som er glad i henne, så sier han at han ville alarmere politiet om hennes familiesituasjon .
Hun får panikk, for tryggheten i familiesituasjon var bedre, usikkerheten med fosterhjem var verre. Nå hadde hun tross alt en viss kontroll.
Da sa han at han ville la være å anmelde henne hvis hun ville møte han ansikt til ansikt.
Hun følte seg presset til å si ja.
Fra første møte, hun var 12 år, følte hun at han var trygg, helt til han begynte å bruke hennes situasjon til å true henne.
Dermed begynte fire år med et helvete der han lurte seg innpå henne. Han lurte henne til å tro at alt han gjorde var å vise sin kjærlighet.
Hvis hun prøvde å komme seg unna, kom han med trusler om å ta livet sitt.
Hun følte hun måtte redde han, fordi han var den som viste henne “kjærlighet”
Hun var et barn.
Når hun 16 år, snudde det. Da hadde hun hatt To år i en fin fosterheim, nye venner
Hun fant seg en kjæreste og ville være med han.
Hun avtalte et siste møte, men møtte overgrep og trusler.
Da bestemte hun seg for å velge seg selv, ville han ta livet sitt, var det opp til han.
Den første gangen hun gikk til politiet, visste både barnevern og politiet, hva som skjedde, og at det var flere ofre,men de grep ikke
Etter hun fikk sin andre sønn, begynte de fysiske reaksjonene å komme.
Det blir en tung periode, men så bestemmer hun seg for å ta grep.
Hun tar opp igjen kontakten , snur situasjonen ved å få tilståelser og så går hun til politiet.
Endelig finner hun en som tar henne på alvor og forklarer henne hva hun må gjøre.
Hun må selv anmelde, via en advokat så hun har kontroll over saken selv.
De finner Mange ofre, den største overgrepssaken den gangen.
Takk til henne som hjelper til med å få overgriperen frem i lyset.
Nå jobber hun i barnevernet og han bruke alt hun har erfart.
Nå er hun blitt ekstremt viktig. Nå blir hun sett og hørt og kan hjelpe andre.
Pascal Engman
Simen Ingemundsen er mannen bak utdeling av gull, sølv, bronse, messing-kniver. Ulike kategorier. Nå har det blitt en glasskniv og den er til beste utenlandske krimforfatter inneværende år.
En jury kåret Pascal Engman til årets vinner.
Pascal er Journalist
Han kriver virkelighetsnær krim fra Sverige, vold, gjenger og narkotikahandel er blant temaene.
Personene i disse miljøene synes det er vanskelig å sette ord på følelser og de synes det var fint å kunne snakke med Pascal og fortelle om hvordan det er i dette tøffe miljøet.
Han mener det er viktig å forstå bakgrunnen til disse personene, hvorfor havner de i dette miljøet. Mislykkes du på skolen, er veien inn i gjengene lett.
Det er høyt tempo, intenst, action.
Øystein Bogen skulle komme til Osterøy.
Han skriver politiske thrillere.
Men ettersom det tegner til å bli stordrama under presidentvalget i USA, sendte tv 2 han dit før det var planlagt.
Han har gitt ut tre bøker. Zetaviruset, Provokasjonen og Pegasus.
Nydelig når solen er oppe.
Bilde stjålet fra @ingunns_bokgleder
Lunsjen tok vi i det blå rommet i går.
Her var det lavere lydmiljø og nydelig utsikt.
Fotlandsvåg
Kylling til lunsj.
Det er god mat her også, så vi har det bra.
Frode Anmarksrud grep oss veldig. Det er mange slike sterke historier som blir fortalt her på Osterøy.
Og det er de historiene fra virkelige hendelser som skiller denne festivalen fra alle andre bokfestivaler.
Anmarksrud havnet midt i Gisseldramaet på Torp for 30 år siden
Dramaet varte 27-28 timer. Etter et postran var det en politijakt som endte i et gisseldrama.
Et eldre ektepar, sammen med en kvinne, ble holdt som gisler i ekteparets hus.
De drar etterhvert til Torp flyplass.. Anmarksrud var forhandler og gisseltakerne ville han skulle komme med et nytt batteri. Hvis ikke ville de ta livet av den eldre damen. Og politiet tvilte ikke på at det var alvor i trusselen.
Han forhandlet ved at de ropte til hverandre. Det var ikke noe telefonkontakt.
Han gikk til bilen med batteriet, og ble truet inn i bilen. Egentlig skal ikke en forhandler nærme seg objektet, men han følte han hadde ikke noe valg. Der sitter han med en pistol mot hodet.
Han får av gisseltakerne beskjed hvor han skal se og hva han skal si, til politiet, via politiradioen. Han blir også slått med pistolen og truet med at hvis ikke kravene ble innfridd før klokka 9, ville han bli skutt. han visste at kravene aldri ville bli innfridd for det var umulig å innfri de.
Måtte telle ned minuttene til han skulle bli skutt, høyt. Nå er det 10 minutter til jeg skal bli skutt.
Når det er 5 minutt igjen, bøyer han seg sakte fremover, forsiktig, så gisselholderne ikke så det og der kom tilslaget fra politiet. En gisseltaker ble skutt, den andre overga seg.
De var reddet, men 30 år etterpå kan vi se at kroppen han fortsatt reagerer når han forteller historien. Slik er det. Kroppen husker det vi gjerne vil glemme. Når han sier, nå er det 5 minutter til jeg blir skutt, er det vel ikke et tørt øye i salen.
Han har også hatt sterke opplevelser i årene etter når han har møtt mennesker som fulgte sendingen på radio. Mennesker som falt på kne og ba for han.
Hendelsen er det også blitt film av. Den vil jeg se.
Han har har gitt ut bok, Bristepunkt. Den er basert på virkelige historier, erfaringsbasert lærdom. Den handler ikke om gisselsaken.
Han skriver om menns psykiske uhelse, krenkbarheten hos menn. Menn som av ulike grunner føler seg krenker. Og det uten at den andre parten har gjort noe galt.
Skal vi forebygge, må vi forstå hva som skjer
De aller fleste lander etter grusomme hendelser, på beina og går videre
Så er det den gruppen som velger å ta livet sitt.
Men et bittelite mindretall med narsissistisk adferd, føler krenkelsen så stor at de tar vedkommendes liv, som hevn.
Så leser han litt fra boken og igjen blir både han og vi svært rørt.
Det er mennesker vi snakker om, virkelige hendelser, det er ikke bare tomme ord, og vi blir berørt, for det føles ekte.
Og det er ekte.
Inger Johanne Øen
Debutant. Det du eier evig.
Inger Johanne Øen, Det du eier evig
Politikrim. Om Silje Frost. Jeg likte den svært godt.
Øen jobbet som lærer i mange år. Hun sluttet pga helsa og jobber nå på museum, i sommersesongen
Hun hadde et bilde i hodet som kommer igjen og igjen . Til slutt ble hun interessert i å finne ut hvem dette er som dukker opp i hodet hennes hele tiden.
Derfor begynte hun å skrive historien.
Silja Frost flytter hjem til Hønefoss, fra Oslo, når bestemora blir dement.
Ei lita bygd som heter Åsa, der Øen selv hadde vokst opp.
Bestevenninna forsvant for 19 år siden, når de var unge, og nå blir hun funnet drept.
Det blir mange spekulasjoner i bygda om hvem som kan stå bak.
Og forfatter Øen ble jo enda kjekkere, med de fine brillene.
Kan hun ha fått lånt de med en blogger fra Romsdalen, skal tro?
Nå er hun i gang med bok nummer to og jeg gleder meg.
Ørjan Karlsson
Han er avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Han skulle også være tilstede, men tåka ødela.
Flyet surret rundt og rundt over Odda, før det måtte ta turen til Gardermoen.
Men vi fikk han med live på skjerm og det var ok, selv om det er mye morsommere å ha de i salen.
All ære til festivalsjef Bent Raknes som må takle kanselleringer og snu på programmet.
Noen av Hovedpersonene ti Karlsson er Jacob Veber, Nora, Josefine og Armand
Bok 1. Det siste stykket hjem, boka har handling fra Bodø og øya Røst
Bok 2, Natten reiser alene, fra Kjerringøy, bok 3, Stiile som snø, fra Henningsvær
Fra små steder, der alle vet hvem alle er
Stille som snø, lanseres neste uke.
Bøkene kan leses frittstående og de kan føles litt mørke, dystre, ihvertfall bok 2
Det er også ett eller annet usnakket på politistasjonen, så noe vil utvikle seg der.
Det er en overhengende sak som går gjennom bøkene, men likevel kan de leses frittstående.
Presentere mangfoldet i fylket og hver bok vil være fra et nytt sted.
Nydelig beskriver av folk og landskapet i Nordland.
Anne Lise Johannessen fikk blomster for innsatsen hun gjør for krimlitteraturen, med hverdagsnettmagasinet.
https://hverdagsnett.no/magasin
Det var vel fortjent. Hun legger mye arbeid ned i dette og magasinet er gratis.
Ikke bare artikler med forfattere, men også mye annet spennende.
Jeg får også en overaskelse fra festivalsjefen.
Anledningen bak den, kan man ikke lese om på Facebook.
Den holdes svært hemmelig.
Bilde er Ingunns.
Men jeg ble svært rørt av å få fine ord av festivalsjefen.
Det er kjekt at noen ser og liker det en gjør.
Bilde tatt av Tone
Vi har det gøy sammen.
Anne Lise Johannessen
https://hverdagsnett.no/magasin
Hilde Sæther
https://hildes-bokblogg.blogg.no/
Anita Ness
https://artemisiasverden.blogspot.com/
Sammen har vi en chatgruppe der vi skravler, ler, diskuterer, småkrangler, deler.
Vi er svært forskjellige, men også like, ihvertfall en stor felles interesse, bøker.
Hvilke bøker? Nei, det enes vi ikke.
Vi er også delt på midten, by og land, vi har 2 kuer og 2 kyr. 😂😂😂
Intern diskusjon, der jeg måtte gi meg.
Det er lov å si kuer, helt tilbake til 1917
……men det heter jo ei ku, flere kyr 😜😂
Dronningen selv troner i sengen. Jeg må bare hvile litt mellom slagene.
Slik så resten av rommet vårt ut.
Jeg fikk ikke med alle.
Men det var fullt kan en si.
Tone telte 15 stk og stemningen var upåklagelig.
Vi møtes jo år etter år og flokken blir stadig større.
Dette er nesten som et slektstreff sa festivalsjefen.
Her er det ikke noe problem å reise alene, for her glir en inn i flokken.
Tones bilde
Deilig middag. Dåhjort med potetstappe og grønnsaker.
Sender herved en hilsen til hun servitøren vår, som var så morsom.
Sprudlende og humoristisk, selv om hun ikke helt forstod alle ord.
Henne vil vi også ha neste år.
Tilslørte bondepiker.
Den sprudlende Frostachipsdamen Ingunn til venstre, festivalsjefens bror, Hilde, jeg og Anne Lise.
Og vi har spist tonnevis av Frostachips.
Ingunn fra insta @ingunns_bokglede hadde nemlig med seg en diger koffert med smaksprøver.
Hun hadde så stor koffert, at hun har blitt mobbet hele helga med at de måtte ha egen bil for å hente henne.
Ja, vi er stygge til å erte hverandre, men det betyr bare at vi setter pris på å være sammen.
Har du fløyet Norwegian, har du kanskje smakt den.
Finnes i mange smaker. Gräddeost, dill/sylteagurk, havsalt, salt og pepper, paprika og flere.
Finnes på Meny men kommer forhåpentligvis i flere butikker etterhvert.
Kosen fortsetter utover kvelden, men det er ikke bare jeg som blir sliten, så før midnatt har de fleste forsvunnet til sengs.
Ja, ikke det at jeg sjekket det og brettet over dem dyna, men jeg gikk ut fra at det var slik det var.
Den harde kjerne holdt ut litt lenger enn de fleste.
Dag to er over.
Kun noen timer igjen på søndag.
Vi har bestilt til neste år, 19.~21. september
Melding til festivalsjefen.
Dette er mer enn et slektstreff, for de det jo ofte årevis immellm og da er man glad man får reise hjem.
Dette er mer en fest i nær familie, for vi møtes jo en helg hvert eneste år.
Og vi har ikke lyst hjem igjen.
Bli med da vel og vær tidlig ute, snart blir det jo venteliste for dette er gøy.
Bestilling
Bestill da vel, men du får ikke mitt rom
I dag
