Valérie Perrin, Glemt på en søndag
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er ikke ofte man ser en roman så lovprist og så slaktet, som Perrins Å vanne blomster om kvelden. Jeg likte den godt.
Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden
De tre, var jeg derimot mer lunken til:
Derfor var jeg svært spent på å lese debutboken hennes, Glemt på en søndag. Jeg ser at den får også både gode og dårlige omtaler.
320 sider.
Dette var egentlig en merkelig leseopplevelse. For meg ble det veldig forvirrende. Det er flere historier som fortelles om hverandre.
Det er historien til Hélène, som Justine skriver ned, pluss Justines egen historie, både nåtid og oppvekst. I tillegg til den personen vi ikke vet hvem det er, som ringer pårørende til de av de gamle som som ikke har fått besøk, og sier de er døde.
Fedrene til Justine og Jules , søskenbarnet, var tvillinger og de døde, sammen med mødrene til barna, i en bilulykke, så de to vokste opp sammen hos besteforeldrene. Bilulykken begynner også Justine å grave i. Hva skjedde egentlig? Også det er en kronglete historie så her er det mye som skjer, nesten for mye.
Jeg er en litt ukonsentrert leser innimellom, så jeg skulle nok ha lest saktere, for i siste del av romanen, forstår man mer av det som foregår og alt nøstes opp. Og i det det skjer, føles historien bedre.
For meg kunne nok historien hatt noen færre elementer og boken ville blitt bedre. Litt sånn too much, følelse.
Bedre enn De tre, men Å vanne blomster, var bedre….for meg.
Fra omslaget: Å vanne blomster om kvelden-forfatter Valérie Perrins debutbok Glemt på en søndag vant bl.a. Bokhandlerprisen i Frankrike og er solgt til 20 land. Den rommer både humor og nostalgi, og Perrin har selv sagt at den er hennes mest poetiske bok.
Glemt på en søndag handler om hvordan fortiden påvirker nåtiden, og hvordan uforløst kjærlighet kan skape dype arr.
Vi møter 21 år gamle Justine som har bodd sammen med besteforeldrene og fetteren Jules helt siden foreldrene døde. Hun jobber på et aldershjem og bruker mye av dagen på å stelle og høre på fortellingene til de gamle. Hun kommer særlig tett på den nesten 100 år gamle Hélène og bestemmer seg for å skrive ned livshistorien hennes i en blå notisbok.
Mens Justine hjelper Hélène med å bearbeide minner om både kjærlighet og krig, inspirerer Hélène Justine til å ta et oppgjør med fortidens hemmeligheter og til å takle hennes livs store tap.
Men én dag begynner de pårørende å motta mystiske telefonsamtaler fra aldershjemmet, og alt blir snudd på hodet.
September:
Lesestabel september 24, tema årets nyheter
Jenny Colgan, Sommer over skyene
Merethe Kvam, Den hvite hesten
Caroline Säfstrand, La meg fortelle alt.
Jeannette Walls, Herfra og til månen
Mikki Brammer, Ting vi angrer på
Helge Thime-Iversen, Influenseren
Januar:
Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker
Februar:
Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie
Mars:
April:
Mai:
Bøker lest mai 24, 16 bøker, herav 3 krim
Juni:
Bøker lest juni 24, tema utgitt 2023, 10 bøker
Juli:
August:
Bøker lest august 24, 10 bøker, herav 2 krim
Favoritter, topp 6 romaner, 2023
Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:
http://Www.Facebook.com/Lillasjel
Insta:
#marianntokle
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.
Bokinspirasjon for alle.
https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh
Nå vart jeg nysgjerrig på hva du syntes om denne boka, for den er det ikke lenge siden jeg leste. Er enig med deg i at det veksles mye mellom personer og tid, men syntes at det ga en ekstra og spennende dimensjon til boka. Krevde selvsagt en del av meg som leser. Men en god bok😀
Ja, en bra bok, men for meg kunne jeg vært foruten den Sverige turen 😀