I dag tenker jeg.

I dag tenker jeg

Er det noe nytt, sier du da.

Inni deg?

Og det er det jeg tenker på.

Hvor mye vi kunne latt være å si høyt.

Ok, vi sier det inni oss, men må det komme ut høyt?

Og hvis det kommer ut, i hvilken form?

 

Det man ofte glemmer, er respekt for andres meninger.

Ja, jeg mener mye og mangt, om ulike ting.

Jeg forventer at de jeg snakker med, respekterer mine valg, ikke sant?

Da må jeg respektere deres også.

Da kan vi dele synspunkter fredelig.

 

 

Jeg tror ikke jeg har en eneste uvenn i hele verden.

Jo da, noen synes sikkert jeg er ufordragelig.

Det er ok.

Noen blokkerer meg på Facebook og synes jeg er teit.

Det er også ok.

Gjør det du må for å beholde freden, tenker jeg.

Blir du irritert, la de gå.

Men jeg kommer ikke på en eneste sjel jeg kjenner, som jeg ikke kan si hei til.

Slå av noen ord, på tross av ulikheter og uenigheter.

Og det føles innmari godt.

 

For hvem skader vi mest når vi er irritert og sur?

Jo, oss selv.

Å gå rundt med irritasjon og sinne innabords, er direkte skadelig for kroppen vår.

Og det er også den eneste personen vi kan endre.

Og vet du hva det lureste er hvis du desperat vil at noen andre skal endre seg?

Jo, det er å sende dem godhet, gode tanker.

Ikke enkelt?

Jo, veldig enkelt.

Det er bare å gjøre det.

Og nå snakker jeg ikke om alvorlige ting her som svik og overgrep av ulike slag.

Jeg snakker om hverdagslige irritasjoner.

Vi har det så mye bedre inni oss, hvis vi er fredelige og ønsker folk alt vel.

Ja, på tross av ulike meninger.

Vi kan behandle hverandre med vennlighet.

Vi kan snakke om hva vi mener, uten å gå til angrep på andres meninger.

Jeg liker å tenke på at hvis jeg forsvinner fra jordens overflate i morgen, da forsvinner jeg i fred.

Jeg håper ihvertfall det.

I dag

Luksus her ja, på alle måter

Ja, slik startet gårsdagen.

Prøvesmaking ja. Nam

 

5 kg sei, 0,5 kg hyse.

Det ble seikaker av 3 kg, pluss 10 blandaball (av hysen, pluss 500 gr potet og 1 løk)

2 kg seifilet.

Ingenting gikk i fryseren denne gang.

Nå lyver jeg, 5 blandaball.

Fiskekaker og filet, må innom fryseren, før levering.

En gjest fikk 1 kg fisk, en annen 10 fiskekaker. Fiskeren med båten, får en boks.

Ja, slik er livet her. Morsomt.

Snart så jeg føler jeg at jeg er Jesus som mettet folk med 5 fisk og to brød, hihi

For innimellom deler jeg ut brød også😜

 

Godt levert middag i dag.

Nei, dette var ikke noe for oss.

Grønnsakene var supre. Det skal jeg gjenta, men ikke kyllingen med hoisinsaus.

Liker hoisinsaus i wok, men ble ikke riktig for meg her.

Rå grønnsaker er flott.

Rasper kål, gulrot, kutter purre, koriander.
Jeg brukte bare litt koriander for jeg er ikke superbegeistret, men ofte må man spise noe flere ganger før man begynner å like det.

Dressing av 2 ss eplesidereddik , 1 ss sukker, 1/2 ts salt.

Tror jeg vil prøve med halve sukkeret.

I dag ble starten på dagen lettere.

Jeg sov helt til 10.30 og det er jeg glad for, for i går småfrøs jeg og kroppen var uggen.

Men er nok bare en reaksjon etter reisen, for i dag føler jeg meg fin.

Og jeg ble møtt med kun 800 gr sei

Da ble det frokost ja.

Og så ble det juice av alle eplene som var med i TooGoodToGo posene.

Pluss en sitron, en gulrot, en rødbete, en lime, tomater og en bit agurk.

Men tror kanskje jeg ikke monterte rett juicepressen, for det ble mye fruktkjøtt med.

 

Da ble det luksusfrokost eller mer lunsj kanskje, siden klokken ble 12.30.

 

Eplecidereddik har jeg stor tro på.

Hver gang jeg er på reise blir magen min supersur.

Etter noen uker med en ss eller to med eplecidereddik, blir den blidere.

Ofte får man nemlig sure oppstøt av for lite magesyre.

Da blir den sterk og irriterer oppover svelget.

Man blir gående å kremte, særlig når man legger seg om kvelden.

Tar man medisiner, ja da fjerner man symptomet, men ikke årsaken og disse medisinene er slett ikke bra.

Man kan bli avhengig.

Så kan vi unngå de, ja da gjør vi det.

 

https://sunkost.no/rad-informasjon/mage-tarm/eplecidereddik-for-fordoyelse-og-vekt

Vær sikker på at du har tilstander der det er behov for medisin, før du bruker de….. tenker jeg.

Selv tar jeg når det blir ille når jeg er på ferie, men trapper ned når jeg er hjemme, ved hjelp av eplecidereddik

https://spafo.no/nytt-aktuelt/magesyremedisin-mer-skade-enn-nytte/

 

Ja, nå sporet jeg av.

I dag prøver vi sweet & sour svinekjøtt.

Blandaballen skal få godgjøre seg i kjøleskapet til i morgen.

Husker du at jeg ryddet bordet mitt.

velvel, nå hoper prosjektene seg opp igjen her.

Denne uken blir det ikke kokeboktesting, det er jo godt levert uke.

Neste uke er det diett.

Men…. Jeg skal jo planlegge sånn innimellom.

Hvilke retter skal testes?

Jeg må jo ha noe annet å gjøre enn Lillasjelarbeid.

 

Første meditasjonskveld er over.

En litt famlende start, men så gikk det bedre.

Og sendingene kan sees når du vil, så det er bare å melde seg på.

Jeg har mange planer fremover, så tror jeg har nok å gjøre.

Og i dag kom gubben hjem etter å ha vært hos sin fjerde oppdragsgiver.

Snakk om flittig freelancer.

Jeg ser han nok kun fra middagsservering og utover kvelden.

Helt greit for meg.

Da blir det pause i fiskingen også.

Jeg har nok å tutle med jeg.

Og vi fleiper jo med at han må jobbe for å opprettholde fruens levestandard.

 

Nå skal jeg levere Lillasjelord.

Vil du ha dine egne ord?

Ja, da må du ta kontakt.

Slik fyker dagene av sted.

Jeg skaper de gode

I dag

 

Et par eksempel på personlige ord:

https://lillasjel.blogg.no/1534485691_kroppen_husker_det_vi_vil_glemme.html

 

https://lillasjel.blogg.no/1534242374_du_lille_pike_hr_n_her.html

 

 

 

En dag/2


Nå deles døgnet i to her.

Rapport fra i går til i dag.

Det er travelt å komme hjem ja.

Jeg lagde litt pesto av basilikum fra auk-en min.

Jeg må få tak i kokosjord og Potter så jeg får planter de om.

Middagen i går, ser kanskje merkelig ut?

Hodet mitt lanserte nemlig dn ide.

Jeg raspet 1 pastinakk, 1 gulrot, 2 poteter. Kuttet 1 vårløk, 1 chili, 1 bit squash.

Surret dette i panna. En tomat fikk være med fordi den orket ikke tilværelsen i kjøleskapet lenger.

Så vendte jeg torsk i mel, egg og panko og stekte den.

 

Servert med sursøt saus. Det smakte rett og slett himmelsk godt.

Gleder meg til neste gang jeg skal lage dette igjen.


Noen ærender på Åndalsnes.

Rema blant annet.

Se alle hegrene. Oftest er det bare en eller to.

Nå var det ihvertfall 6.

 

Det er så vakkert at jeg har ikke ord.


En liten 5 minutters kjøretur er som en drøm.

Se solen forsvinner.

Snart er vi 3 måneder i skyggeland.

Jeg nyter fargene og gleder meg ikke til alt er hvitt og grått.

 


Men det er vel meldt mildere igjen så kanskje snøen forsvinner.

 

Enda er den her og lyser, så vidt det er.

Gubben har plukket inn teltet så balkonglivet er nok slutt for en stund.

 

Jeg kjøpte to poser TooGoodToGo på Bunnpris. Posene var helt like og det var kun brød, kaffemat og epler.

Jeg skal lage juice av eplene.

Mye mat for kr 98,- men nå må jeg spise kjøpebrød denne uken.

Kan ikke bake hjemmebakt med 4 brød.

Rundstykker er greit å ha på lur i fryseren. Noen minutter i airfryer og de blir godt tilbehør eller ostesmørbrød.

Så kom en ny Godt levert pakke.

Jeg skal kjøpe de pakkene jeg har 30 %på.

Hvis du vil ha, kan jeg verve deg, da får vi begge rabatt.

Jeg kommer ikke til å kjøpe til full pris, men synes det er gøy med nye oppskrifter og ny inspirasjon.

Det blir mye mat i bloggen fremover, for det er jo det jeg sysselsetter meg med, når jeg er hjemme.

 

 

 


Alt ser veldig innbydende og friskt ut.

 

 

Her er ukas middager.

I tillegg blir det blandaball i morgen for som du ser, blir jeg ikke arbeidsledig.

Referat fra det kommer i morgen.

Nå er det middagslaging her og så litt avslapping før første sending med meditasjoner i kveld.

Besøk har jeg også hatt så her går det unna.

I dag

Hverdagsliv i Hensvegen

Tilbake i heimen.

Nå er det tid for å roe ned systemet.

Kjenner jeg er litt gira fortsatt.

Litt fordi jeg er spent på meditasjonene jeg starter med i morgen.

 

I dag har jeg rotet bort tid med å lete etter en sang jeg ikke finner.

Når jeg kom på flyplassen i går, ble jeg nemlig oppmerksom på en sang med tekst som bekreftet uken, men jeg vet ikke hva den heter og nådde ikke skrive ned teksten, for vi boardet.

Men det føltes som om det var en beskjed.

Ofte får jeg sånne sanger i øyeblikk jeg trenger det, blant annet i bilen, når jeg har vært i begravelser, osv.

Det var en sang med refreng om at jeg blir aldri alene, men at de alltid er rundt meg.

Men mens jeg lette, fant jeg et par andre.

Så får jeg bare be de sende meg den på nytt en dag.

Det er nok en ganske populær en, siden den sendes på en restaurant på flyplassen.

 

 

Ja, i går ble det ingen middag servert.

Jeg måtte pent lage den selv.

Jeg hadde en pk kyllingsaus. Den kokte jeg opp sammen med litt sopp.

Kuttet rødbete, rødløk, gulrot, pastinakk, chili, squash i en form.

Tømte sausen over.

En pakke svinefilet, gravd frem fra fryseren.

Pluss at jeg kokte litt pasta.

Rotgrønnsaker tar litt tid, så jeg måtte plukke av kjøttet og la grønnsakene stå lenger.

Hadde nok vært lurt å vente med å legge på kjøttet for skivene var tynne.

Kunne med stort hell vært saltet mer, men ble helt ok.

Utenom Lillasjelarbeid, og litt aktiviteter på siden min, vil det bli bøker i fokus fremover.

Bøker og mat. Kokebøker skal testes. God levert kommer i kveld.

Kanskje prøve et par TooGoodToGo pakker igjen. Diett neste uke.

Jeg digger Agneta. Jeg skal lese ut den i dag.

 

Så må jeg bare ha bok 2 av Anders de la Motte/ Måns Nilsson

Den er konstant utsolgt så jeg må prøve lyd eller e-bok eller biblioteket

 

Dette førte meg inn på appen Bøker.

Oj, har visst noen på vent.

Jeg er jo ikke så glad i å lese på skjerm.

Føler ikke boka på samme måte som papir.

Er ikke god på lyd heller, men nå skal det prøves.

Og jeg er 460 sider inn i denne og vil så gjerne lese den neste, men den blir nok ikke oversatt med det første.

Vurderte å kjøpe den på flyplassen, men glemte det.

Men nå kjøpte jeg den på lyd.

For første gang i mitt liv.

Ikke ferdig nedlastet enda, men håper jeg får det til.

Til middag i dag, blir det stekt fisk.

Ja, slik blir dagen.

I dag

 

 

Nærmer seg

Man får definitivt Harry Potter fealing når man ser dette bildet.

Jeg har lånt det av en av studentene, Donna King.

Henne har jeg møtt flere ganger på skolen.

Tenk at nordlyset kom og lyste opp himmelen.

90 studenter fra 19 land, i det jeg kaller Harry Potter trappa.

Under trappa er nemlig rommet som inspirerte J. K. Rowling, når hun skrev Harry Potter.

Flyplassventingen i går gikk så fort, for vi hadde tusen temaer og ta opp.

Skravla gikk i ett.

Men jeg ble veldig sliten, før jeg kom meg på rommet, enda flyet var i rute.

Først trasket jeg frem og tilbake på flyplassen, for å finne meg mat.

Endet opp med å vente på nystekt pizza på Peppes.

Jeg kunne like godt tatt de stykkene som lå der for det var lang kø i lobbyen, så før jeg kom meg på rommet, var den helt lunken.

Og Peppes er ikke hva det en gang var.

Den er ikke god lenger, synes jeg.

Men oppgradert rom, som trofast kunde og en diger seng, helt for meg selv og jeg sov godt.

Så var toget forsinket, 50, minutt.

Jeg tenkte at på alle reisene i år, er vel dette de eneste forsinkelsene.

Utenom dette, har alt gått som smurt, flere ganger har vi til og med landet tidligere enn skjema.

Bildet er faktisk utsikten fra doskålen 😂😂😂

Jeg ser nesten hjem.

 

Været er høst.

Det er ikke til å komme utenom.

Om et par uker, vinker jeg farvel til solen i 3 måneder.

Hvis vi ikke plutselig finner på å reise etter solen og trekkfuglene.

 

Jeg blir modigere.

Denne gang hadde jeg kun skrevet ut flybillett, men det var enklere å bruke telefonen.

Nye innsjekkingsskranker igjen på stansted.

Det skjer stadig nye ting.

Togbilletten hadde jeg kun på telefon.

Det er jo merkelig for oss “gamlinger”.

I det reisen starter, dukker det opp en qr-kode.

Tja, er ikke så lenge siden vi ikke visste hva en qr-kode er.

Og forstå det? Ganske så vanskelig å forstå at disse prikkene kan inneholde all mulig informasjon i hele verden.

Som her på togsetet, hvor man kan hente opp menyen i restauranten.

Jojo, verden går fremover, hetes det.

Vi fikk beskjed om at toget venter på oss på Dombås.

Det var greit å slippe buss.

Kan jo ofte bli det når vi er forsinket, slik vi er nå.

Så vi ruller på skinner oppover Gudbrandsdalen.

Fruen gleder seg over at hun skal hjem.

Nå starter meditasjonskveldene mine på tirsdag, live på Facebook, for de som vil være med der.

Både meditasjon og healing, det er ikke verst.

Jeg er alltid litt spent, men går nok bra

Ta kontakt hvis du vil være med.

Kanskje følger det med ferske Arthur Findlay energier 😂😂😂

 

Jeg har lagd meg en liten huskeliste som jeg skal jobbe videre med.

Skal bli to korte meditasjoner hver kveld.

Kokong

Tre

Solseng

hjerte

Tredje øye

Fargebad

Sortere

 

 

 

Meditasjonskvelder Lillasjel høst 24

Tirsdager 15.10, 22.10, 29.10 og 05.11

Tidspunkt 19.00. Varighet 50-60 minutt

Tema

Lær å meditere

Enkle, korte øvelser

Inklusiv healing

For nybegynnere eller andre som vil ha enkle, korte øvelser for å lære seg å finne ro i hverdagen.

Jeg melder inn i egen gruppe ved påmelding.

Navn på gruppa Meditasjonskvelder Lillasjel høst 24

Jeg sender live i gruppa, men øvelsene kan ses så ofte du vil, så fremt ikke fb finner på noe nytt og fjerner noe.

Påmelding Vipps kr 400,- til 99467178

Mariann Sæther Tokle

Ps. Vi må være fbvenner så jeg kan bruke messenger for å sende link til gruppa.

 

Takk for følget på reisen, sier jeg

I dag

 

 

Arthur Findlay, jeg drar hjem, 2024

Da forlater vi ekornene på Arthur Findlay college.

 

Jeg gleder meg enormt til komme hjem.

Der har vært en fin uke igjen.

Kroppen har spilt på lag denne gang.

 

Det jeg mest sitter igjen med er at jeg trenger ikke å springe etter så mye lærdom.

Jeg vet det jeg har behov er å trene og utenom det, bare være meg selv.

Nå skal jeg i gang med ny meditasjonskvelder først og fremst.

Så skal jeg øve på automatskrift og tegning.

Har fått noen ideer jeg skal ta fatt på.

Aktiviteter på Lillasjel blir det også.

 

Vi har hatt god tid i dag.

Flyet går ikke før 18.15

Jeg tror det bor en mann i det treet 😂😂😂

 

 

Jeg klarte å finne min lille hule denne gangen også.

Kjempegod kaffe.

Så traff vi Lena som er svensk, men bor i Spania.

Hun var i Solfrids gruppe.

Kjempekoselig. Jeg har ikke snakket med henne på skolen.

Jeg skal sjekke inn på hotell i kveld, Radisson Red.

Toget hjem går i morgen tidlig.

Nå sløver vi her.

Men du verden hvor fort tiden går, for skravla går i ett.

Vi går aldri tom for samtaleemner.

I dag

 

 

 

Arthur Findlay, dag 7, 2024

 

 

Siste dag i dette magiske men grenseløst slitsomme eventyret.

Uten enerom med bad, ville det blitt på grensen av for slitsomt.

90 elever fra mange land summer rundt overalt.

 

Mange nye venner, som hjertevarme Naomi fra England.

 

Lærer Debra har tatt godt vare på oss.

Det har vært en fantastisk støttende og hjertevarm atmosfære i det lille blå rommet vårt.

Vi startet dagen med en magisk transetale fra mesteren selv, Eileen.

Så jobbet vi i grupper, der jeg var så frekk at jeg ba om å få være først ut.

Endelig satt det.

Første gangen hele uken at jeg har følt at noen snakker gjennom meg.

Engelsken flyter, en kraftig, annerledes røst.

Det er som om jeg hører meg selv utenfra og som om jeg hadde en annen aksent enn jeg bruker.

Ingen nøling, ordene fløt.

Noen ganger må man bare og jeg visste allerede fra jeg stod opp, at nå skulle jeg bare gripe sjansen.

Litt frekt å ikke spørre læreren først, men jeg spurte fint, mens jeg egentlig var helt klar til å begynne.

Jeg hadde benyttet tiden mens vi mediterte, til å blende, som vi kaller det.

 

Jeg snakket om det å være trist.

At vi ikke må prøve å unngå det for enhver pris.

Ikke hele tiden springe etter lykken.

Vi må anerkjenne at vi er mennesker og skal vi føle lykke, må vi også ha følt på det motsatte.

Og jeg sa mye mer, men husker ikke.

At hvis vi møter andre som er nede, ikke gå ned, sammen med dem.

Lytte, forstå men ikke falle selv, for da kan vi løfte dem.

Og bla bla bla 😂😂😂 Synes selv jeg var god.

Og det var godt, for da vet jeg at jeg kan.

To personer skulle over i en annen gruppe for å tale, så de fikk øve seg.

Deretter kom to inn til oss.

Den ene ga healing, den andre talte til oss.

Deretter ga lærer Debra oss hver en oppsummering om vår utvikling og da falt det en rørt tåre hos fruen.

Christine delte jeg bord med uken for to år siden.

Nå var hun gjestelærer og gjorde en svært god jobb.

 

Til slutt hadde vi en nydelig video som handlet om å være snille med hverandre.

Jeg finner den ikke på YouTube.

Deretter kom det opp en person fra hvert land og tente et lys.

19 land, 90 mennesker. Er det ikke fantastisk.

De sa noen ord hver der de takket for uken.

Nydelig

 

 

I kveld rømte jeg på rommet mitt straks det var slutt.

Jeg kjennet at jeg må ha stillhet.

Så starter jeg på hjemturen i morgen.

Nå er det kveld blitt.

I dag

Arthur Findlay, dag 6, 2024

 

 

 

Du verden hvordan lærdom og erfaring dukker ned.

Små drypp dag for dag, gir plutselig en åpenbaring.

En person sier noe, den neste noe annet, men merkelig nok danner de en sammenheng.

Så får du svaret dalende ned.

Slik var det i natt.

 

 

Jeg gjorde så som så i går, når jeg prøvde å ta ned en bestemor, i transe.

Men med 40-50 mennesker som snakker rundt en, er det nesten umulig.

Jeg sa: Du elsker hester. Men når du var liten satte jeg deg på en hest og falt ned. Og jeg sa en del annet også. Vedkommende kjente igjen det med hestene, men hun hatet hester. Men…. Datteren hennes elsket hester og hun hadde falt av. Jeg leste forholdet hun hadde til sin datter, det var ikke fra bestemor.

Vi har hatt gruppearbeid. Fra morgenen av i dag.

Vi har hatt healing og det har vært deilig.

Det er morsomt at de andre i gruppa sier at jeg er alltid in head of everything.

Med det mener de at jeg spør eller forteller om ting, som kommer litt senere på dagen.

Det er som om kroppen min springer foran meg.

Og slik opplever  jeg det ofte. Uten at jeg tenker over det, så vet kroppen hva jeg skal, før hodet vet det.

Slik som i dag når jeg fortalte dem om i går, at jeg nok ikke var i transe, men hadde noe de kaller inspirert tale.

Slik jeg gjør når jeg skriver Lillasjelord.

Jeg får et bilde og et navn og så faller ordene ned.

Så sier læreren at jo, det hadde hun planer om at vi skulle øve på i kveld.

 

 

Nå skal jeg skulke unna forelesning og meditasjon, for jeg trenger å hvile meg.

Jeg sov på ettermiddag i går og jeg sovnet igjen ca 9 i går kveld og sov til nesten halv 8.

Var bare oppe på do tre ganger, men sovnet igjen med en gang.

 

Jeg har vært her så mange ganger, at nå føler jeg at jeg kan ta litt fri.

Men når vi jobber i grupper, må man prøve å stille opp, for vi er bare 10.

Og det er jo i gruppearbeid vi får øve.

 

Nå gikk jeg meg en tur i parken, før jeg la beina opp i senga.

Og der kom solen.

Nå skal jeg sløve her litt.

 

Jeg tenkte å gå på kreativitetsworkshop, men ombestemte og ville til Eileen. Så ombestemte jeg meg igjen og valgte kreativitet.

Og jeg klorte meg fast ved et bord.

Å sitte med et brett på fanget og skrive for hånd, er et mareritt for meg, som ikke får til å skrive for hånd, siden jeg skjelver og hendene føles klumpete.

Jeg valgte skriving fremfor tegning. Øve på å tegne kan jeg gjøre hjemme.

Her er ordene som kom. Heldigvis kan jeg velge engelsk rettekontroll.

Og jeg kunne skrevet de på norsk, hvis jeg ville det.

 

Lærer Debra ga oss et ord i starten og mitt var I am vibrant.

Derfor kom ordene dalende ut fra det.

 

I am vibrant

I am free

I am strong

I am different

I am loved

I am me

And that is why I am perfectly unperfect

And that’s exactly what I am born to be

 

Do y believe every flower in the world look at everyone else and think they are more beautiful

Do y think every bird look at all other birds and wish to be someone else

Do y think every fish in the water looks at all other creatures swimming around, and want to be like them

No

They are all unik, one of a kind

Not one single flower or bird or fish or any living being stribe to be better or more beautiful or shine more, than the others

They are the one they are born to be and so are y

 

Y are unik

Y are a diamond

Y are vibrant

Y are strong

Y are free

Y are perfectly unperfect

That’s mean y are beautiful

 

Y need to be y

Never let anyone else take the control over your life

Y have an inner voice

That voice is for y the most powerful voice in the world

Don’t let the brain kick your legs so y fall

Follow the voice in your heart

That voice know where y are going

Yes y might have big dreams

Y need the dreams as a goal

But don’t run against the goal

Your heart whispers to y

 

One step at the time, my love, one step at the time

Maybe y need to follow other paths as well

Maybe a tiny, narrow, difficult one, that gives y a lot of pain

But when y pass that tiny path, the road can suddenly be wider

Maybe y are not going all the way to your dream

Your dream can change and new dreams pop up

Be listening to your heart

Be y

Så skulle vi gjøre det igjen og da kom disse ordene.

Everyone is running towards what they think will make them happy

They are buying stuff they think they need

But when they got their stuff, they are happy only minutes before they start looking again

They look at other people, wishing to be them

They never feel good enough

But who is the judge rather then themselves

And will they find that happiness?

Never

Why

They are looking all other places, than where it is to find

Inside them selves

Do y know it does not matter how many think y are beautiful, if y don’t feel it yourself

It doesn’t matter how many telling y that y are good enough, if y don’t think it yourself

Y don’t listen to anyone, do y

Why

Because y don’t feel it in your heart

 

Y need to give yourself the affirmations y need

Y need to start loving yourself

Y need to see your self in the mirror and smile

This is y

One of a kind in the whole world

Buying stuff will never give y happiness

It is not for sale in any store

Stop looking please

 

And

Happiness isn’t a lifelong condition where you walk around with a smile on your mouth

Floating along in a perfect life

No

Happiness comes in moments

Seconds, minutes, some hours if you are lucky

Y need to embrace those moments

But if y only could accept who y are as a human being, comfort, accept, love, nourishing and taking care of yourself, then those moments come often and last longer

Love is the answer

Love is the only thing y need

And with love, self love have to come first

When y love yourself, y send out that love and by doing so, y create happiness

For y and for everyone around y

 

I kveld skal vi jobbe i gruppa vår.

Det er trygt og godt.

I dag

Arthur Findlay, 2024, dag 5

Det som er mest spesielt med Arthur Findlay, er menneskemøtene.

Vi kommer jo tett innpå hverandre.

I min gruppe, er vi bare 10.

Fra Sverige, Tyrkia, Hellas, England, Irland, Sveits, ja kanskje flere også.

Mange av oss er ikke ekspert i det engelske språket, men vi klarer oss bra.

Disse menneskemøtene setter spor.

En etter en kryper noen inn i hjertet ditt og klorer seg fast.

Vi leser jo hverandre.

Vi ser hva som bor dypt inni dem.

 

Vi ser ensomheten, vi ser hva som holder dem tilbake, opplevelser de har hatt.

Noen strever for å overgi seg, slippe noen inn, de stenger litt av, mens andre åpner armene og bare omfavner deg.

Det er så nydelig.

Ikke akkurat noe jeg opplever hjemme i mitt daglige liv.

Man drar hjem igjen, med et større hjerte, enn når man kom.

 

 

I dag har vi jobbet parvis.

I første forsøk strevde jeg fælt.

Jeg gikk inn og ut av energiene og når jeg faller ut, sliter jeg med språket.

Når jeg er i energiene, ja da flyter det.

 

Så byttet vi partner, jeg leste igjen og nå ble det en fantastisk opplevelse.

Jeg er jo vant til å skrive Lillasjelord, til fremmede mennesker, men da sitter jeg jo alene.

 

Nå sitter du foran et menneske og du forteller dem hva de føler inni seg og gir dem inspirasjon og støtte.

Når det du sier får dem til å gråte, da vet du at du treffer en nerve i dem, noe som betyr noe.

Denne gangen snakket vedkommende, mens jeg snakket.

Jeg måtte lytte og så gi rettledning, mens jeg var i energiene.

Det var innmari spennende og ble veldig personlig også.

En nydelig opplevelse.

Etter lunsj, som i dag var spareribs for meg, tar jeg en timeout.

Jeg kryper opp i senga i stillhet, ja det skulle det være, men ute durer det en gravemaskin.

Slappe av skal jeg uansett.

Min svenske venninne, Ayla, i gruppen min.

Fint med en vi forstår, uten å snakke engelsk.

Men ofte blir vi så vant til å snakke engelsk, at vi glemmer at vi kan bruke eget språk.

 

Jeg sov en time før middag.

Så gikk jeg på forelesning med Eileen.

Vi øvde på transekommunikasjon, det gikk litt bobbob.

Nå er jeg grenseløst mett og trøtt igjen.

Jeg spiser mye mer her enn hjemme, to varme måltider, gjerne med dessert.

Etter Coronaen var maten ikke noe særlig her, men nå er den tilbake til normalen igjen.

God mat er det.

Men jeg er trøtt og trøtt og trøtt i dag.

Derfor har jeg slengt beina opp i senga.

Her skal jeg bli hele kvelden.

For første gang, dropper jeg en demonstrasjon.

Jeg vil slappe av, sitte her og tusle litt med spillet mitt og lese ut boken.

Jeg er desperat for litt ro.

Jeg reagerer også på alle teppene og gamle stoffmøbler og gardiner.

Men nå er jeg halvveis og gleder meg til resten av uka.

I dag.

 

 

 

Arthur Findlay, 2024, dag 4

 

 

 

 

Å lære seg selv å kjenne

Er det mulig?

Ja til en viss grad

 

 

Og det er vel det disse reisene hit dreier seg om.

Vi møter fortiden via familie som dukker opp.

Noen ganger ubehagelig,  men det må nok til for at vi skal gi slipp

 

I morges hadde jeg en samtale med min mor og jeg må innrømme at det kom noen tårer.

Kanskje jeg snart kan slutte fred med fortiden og konsentrere meg om fremtiden.

Beskjed etter beskjed fra både den ene og den andre som går på samme tema.

Vi startet i dag med en gripende tale fra sjefen sjøl, Eileen Davids

Hun er en vidunderlig eldre dame har jeg tenkt, men fant utvist hun er bare to år eldre enn meg. Det betyr vel at også jeg er en eldre dame.

Hun snakket om hvor viktig vi er, hvert enkelt menneske.

Det er så lett å glemme i hverdagen.

Men husk et smil, noen gode ord, et klapp på skulderen.

Ofte er det nok for å løfte et menneske.

Og husk å sende ut det gode, for da får du det tilbake.

 

Så ble det gruppearbeid og nå er det action.

vi bytter på og snakker transetale.

Vi ble delt i par.

Jeg snakket filosofi en gang, men så fikk jeg ned et par bestemødre.

Bestemødre er de som er lettest å få tak i, hehe.

Jeg liker å ta ned de som har gått bort, mer enn bare å få ned kloke ord.

Selv om også de var personlige denne gang.

det er fint, for da får man bekreftelse på at det man sier stemmer.

 

Lunsj var det bakt potet med chili og kake.

 

 

I ettermiddag var jeg på cabinett forelesning.

Det ble litt tungt,  for bare de som ikke har prøvd dette før, fikk prøve.

vi hadde dratt for gardinene,  så jeg ble grenseløst trøtt av å sitte og observere 1,5 time.

Men….. med de to siste fikk jeg belønningen.

Jeg ser ikke energier fysisk, men jeg fornemmer at noen er der.

Hos den ene fikk jeg en mann som holdt et barn i hånden og det var noe vedkommende kunne gjenkjenne.

Så fikk jeg med den neste en bestevenn og en hund som lekte rundt henne.

Når man ser at de blir rørt, da vet man at dette var viktig for dem.

 

I kveld var det demonstrasjon,  der Eileen tok ned sine personer som snakker gjennom henne.

Det har jeg sett to ganger før og det er rett og slett magisk.

Magisk var det, sterkt var det og fruen er nå sliten.

Ikke noe bar i kveld nei.

Nå er det avslapping, lesing og så soving.

En flott dag

I dag