Det er flere som funderer på hvordan jeg greier å være så mye på reisefot, når jeg orker så lite hjemme.

De spør som regel i et tonefall som ymter om at jeg egentlig greier mer enn jeg sier.

Dette har jeg tenkt mye på selv.

Hvorfor orker jeg å reise så mye?

Jeg har ikke alle svarene selv heller.

Når jeg er på reise, hviler jeg også kjempemye.

I vinter var vi I Australia.

Reisen dit, pluss en første dag med litt for mye energibruk, ga meg feber.

Neste dag var det så vidt beina bar meg.

Noen meter, hvile, noen meter hvile, en kort liten spasertur.

Det er slik kroppen min er.

Blir det for mye, får jeg først kroppsverk, deretter mister jeg krefter og får jeg ikke hvilt, da.blir jeg sengeliggende.

Når vi var ei uke på familieferie i Danmark sist sommer, greide jeg meg bra de første dagene.

Så ble det tyngre og tyngre, for i et hus fullt av mennesker, hviler jeg ikke nok.

Dessuten vil jeg ha med meg mest mulig av familiekosen.

Men i slutten av uka, dro vi til Århus for å gå i gamlebyen, men dit kom jeg ikke.

Da måtte jeg hjem og hvile meg.

Da svikter kreftene, jeg må sette meg med minutts mellomrom når vi går og får jeg ikke hvilt, da begynner jeg å fryse, jeg kan brekke meg og det kan bli hardt å komme seg hjem.

Hvis jeg viser bilder fra Rhodos, ja da viser jeg ikke at på en km, sitter jeg kanskje og hviler 4-5 ganger.

Når jeg nå skal på kurs, er det første jeg gjør, å finne meg en stol med armlener, så jeg hviler mest mulig.

I tillegg legger jeg meg på senga, stort sett i alle pauser og når de andre går i baren om kvelden.

Og… Jeg drikker lite alkohol.

Alkohol tapper kroppen for energi.

Jeg legger rett og slett til rette så jeg skal mestre.

Så mens jeg skriver og tenker her nå, så hviler jeg nok ganske så mye.

Det blir mye alenetid for gubben,  så bra han er tålmodig.

Når jeg så kommer hjem, faller kroppen sammen.

Den har gått på et høyt gir mens en er på tur, noen ganger strekker jeg den helt ut på grensen til for mye.

Hjemme må jeg hvile.

Men så kommer noen ting til.

Vilje og motivasjon.

Jeg så gubben falle litt sammen, nå når det ble snø og kaldt og han går mot sin første vinter uten planlagte reiser.

Ja, nå falt han ikke sammen, men han sa han mistet litt inspirasjon.

Slik er det med meg også.

Når jeg kommer hjem, greier jeg ikke å være like standhaftig på å bruke sterk vilje.

Det jeg har å gjøre, inspirerer meg ikke til å strekke meg fysisk.

Når vi er på tur, går vi mye, men jeg bruker kun beina, ikke annen fysisk styrke, utholdenhet, osv

Jeg bruker på et vis opp viljestyrken min på tur.

Nå prøvde jeg meg på en litt utfordrende gåtur i sommer, hvor jeg nesten ikke greide å komme meg hjem igjen.

Men i det vanlige, er jeg ikke flink til å pushe meg hjemme.

Det er lettere når man er på reise.

Det er mer lystbetont.

Her hjemme faller jeg ned i en sånn parkert modus.

Jeg faller psykisk også, føler meg fanget.

Som om jeg har mistet meg selv igjen.

Så hva gjør jeg med det, jeg vet ikke.

Nå har vi hatt et år med mye reisevirksomhet og så skal vi ha vinteren  hjemme.

Hvis vi ikke blir lei.

Kanskje er reisene min form for trening.

Og jeg spør meg, hva hvis jeg ikke hadde reist.

Ville jeg da vært mer aktiv hjemme?

Nei, jeg ville nok sunket helt ned i “gidder ikke-graven”.

Det er vanskeligere å motivere seg når man synker ned i godstolen.

Kanskje bør jeg sitte i en annen stol innimellom.

Små endringer skaper nye tankemønstre, ny inspirasjon.

Jeg er ikke utmattelsen jeg bærer på.

Inni meg er det en eventyrlysten sjel som føler seg levende ute på reise.

Kanskje er det drivkraften som gjør at jeg greier det?

Jeg går tom for drivstoff hvis jeg ikke får nok stimulans….tror jeg.

Derfor blir jeg en trekkoppmotor som du innimellom greier å starte, hvis forholdene ligger tilrette.

Og gjør de ikke det, kommer den ikke i gang.

Men…. Jeg liker ikke god bedring, eller synd i meg.

For jeg anser meg som veldig heldig, som greier å få motoren til å gå såpass at jeg kommer meg på tur.

Da føler jeg meg som den jeg egentlig er og bare det i seg selv, er motivasjon til å strekke strikken.

Så får vi se hva en vinter hjemme, vil gjøre med meg.

Jeg burde komme i gang med å trene litt styrke, gå litt på elipseapparatet.

Men jeg er spent på om jeg vil bli enda latere.

Er ikke sikkert det går an kanskje?😂😂😂

I dag

Ps, mye skriveri, uten å komme til et svar. Egentlig mest skrevet til meg selv. Det er slik jeg lufter tankene mine.

Få de ut av hodet så de ikke går i loop inni der. Er du en tenker, anbefaler jeg det. Skriv. Liker du ikke skrive, snakk høyt. Det er talefunksjon på telefonen for opptak.

Hva gjør du for å gjøre dagen din bedre?

Er det noe du har lyst til å få til?