Mari Jungstedt, Før tåken legger seg

 

Mari Jungstedt, Før tåken legger seg
Leseeksemplar fra Bonnier
Sverige
Jeg prøver å begrense meg når det gjelder nye krimforfattere, men innimellom må jeg prøve noe nytt og Jungstedt har jeg ikke lest før.
Jeg likte denne krimboken. Jeg likte godt kombinasjonen av middelaldrende kvinne, som mannen har sviktet, som kjøper seg hus i Spania og går på Flamencokurs.
Jeg liker vanligvis ikke for mye utenomsnakk,  men her koste jeg meg med beskrivelser av steder og matretter og det å bli kjent med Lisa og Hector.
Det ble nesten en koseroman, i tillegg til krim, selv om temaet, som jeg slett ikke skal røpe er, er alvorlige greier, som jeg har lest om før. Morsomt at hun stikker nesa si borti sakene som blir etterforsket og alltid er der det skjer så hun kan tipse Hector.
Det er ingen tykk bok, kun 220 sider men det var passe.
Dette er en serie jeg definitivt vil følge.
Fra omslaget:En kontroversiell spansk advokat, gift med en svensk kvinne, blir funnet myrdet i en kløft i fjellandsbyen Ronda på den spanske solkysten. Læreren Lisa Hagel har nylig blitt skilt fra sin utro mann etter tretti års ekteskap. Hun har kjøpt et hus i den lille fjellandsbyen for å prøve å starte på nytt. På et flamencokurs møter hun enkemannen Hector Correa, som jobber i politiet. Hector har også en vanskelig fortid. Sammen begynner de å undersøke drapet på advokaten. Snart skjer det et nytt drap, og sporene fører dem helt tilbake til general Franco og Spanias blodige historie. Dette er første bind i den nye Malaga-serien av den svenske krimdronningen Mari Jungstedt. Mari Jungstedt har bakgrunn som journalist hos blant annet EKOT og Rapport, og som nyhetsanker på SVTs regionale nyhetsprogram ABC. Nå jobber hun som forfatter på heltid. Mari Jungstedt er en av Sveriges mest populære forfattere og har solgt mer enn fem millioner eksemplarer av Gotland-serien i Sverige, samtidig som hun er utgitt i tjue andre land.

Nina Wähä, Babetta

Leseeksemplar fra Pax forlag

Finland

Nina Wähä, Testamente

 

Jeg wowet meg over Testamente, syntes den var fantastisk, så jeg håper Babetta blir like bra

 

 

Fra omslaget:Da Lou inviterer Katja til å tilbringe sommeren i det solfylte franske slottet hun deler med en eldre fransk filmlegende, griper Katja sjansen. Hun og Lou har vært bestevenner siden de møttes på dramalinjen på videregående, men i løpet av de siste femten årene har livet deres tatt forskjellige retninger. Katja jobber på en økologisk kafé, mens Lou har blitt filmstjerne etter suksessen med storfilmen «Babetta». Selv om Lous verden fremstår mer som fantasi enn virkelighet, finner de to likevel tilbake til hverandre og den verdenen hvor de deler alt, nesten som to søstre. Eller som to sider av samme speil? Men det blir fort klart at ikke alt er slik det ser ut, og den ene foruroligende hendelsen avløser den andre. Sannhet blir stadig vanskeligere å skille fra løgn. Etter sitt store gjennombrudd med romanen «Testamente», er Nina Wähä nå tilbake med en hyllest til filmkunsten med alle dens helter og skurker. «Babetta» er et psykologisk drama som utforsker vennskapets kompleksitet og de ulike rollene vi spiller i livet.

«Wähä lykkes med ‘Babetta’ å skape en ambisiøs tvetydighet som henger igjen, som en virkelig god film du fortsatt tenker på lenge etter at du har forlatt kinosalen.»


Susanna Alakoski, Bomullsengelen
Leseeksemplar fra Samlaget
Denne leser jeg på senga, synes den er kjempebra. Man får virkelig et innblikk i hvordan hverdagslivet var på tidlig 1900~tall i Finland.
Den er veldig fin men det går smått for jeg sovner så fort for tiden.
 

Fra omslaget:SUSANNA ALAKOSKI (f. 1962) debuterte i 2006 med romanen Svinalängorna, som fekk Augustprisen same året. I 2019 kom Bomullsängeln, som er første bok i ein kvartett om fire generasjonar kvinner, mødrer og døtrer, i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Andre bok i kvartetten, Londonflickan, kom på svensk i 2021 og er planlagd utgitt på norsk i 2024, med tittelen Londonjenta.

Rikt storverk om kvinneliv gjennom fire generasjonar.

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt.

Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv.

«Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

 

 

Mars:

Continue reading “Mari Jungstedt, Før tåken legger seg”

Ja, jeg er nok litt tuslete

 

 

Se, nå forsvinner snøen.

Isen på fjorden holder på å løse seg opp.

Jeg er tuslete når det gjelder å kjøre bil på vinteren.

Nå måtte jeg imidlertid ut for jeg skulle ta blodprøver.

Det var bare, fine veier og jeg var så fornøyd.

I fjor hadde jeg jo min egen arbeidstrening.

Jeg lagde meg oppgaver som gjorde at jeg måtte ut med bil, for jeg hadde kjørt altfor lite de siste årene.

Og det var mye lettere å ta bilen nå.

 

 

Jeg dro med gondolen alene på tur og hentet meg Toogoodtogo pakker, bare for å komme meg ut.

For kroppen min er mye bedre, tross i at jeg blir slått tilbake innimellom.

Jeg er lettere på foten rett og slett.

Den seige sirupen er borte.

Nå må jeg bare tappe bort litt jern, så går jeg våren lyst i møte.

 

 

Målet er å fortsette aktiviteter.

Og et annet mål dette året, er definitivt mer bevegelse.

Komme i gang med mer fysisk aktivitet, særlig turer i skog og mark.

I tillegg skal jeg gjennomføre flere 5 dagers fasteimiterende dietter.

Jeg skal i gang igjen neste uke.

Det bør gå fire uker mellom, men når jeg egentlig hadde planlagt, ja da gjorde jeg noe impulsivt igjen, så den uken blir jeg på tur.

 

Det kan jeg fortelle mer om en annen dag.

Det er ikke så enkelt å finne på noe nytt og spennende å skrive om hver dag.

Og neste uke, når jeg skal på diett, ja da blir det litt kjedelig igjen, så da kan jeg fortelle.

Men nå har jeg pakket koffert.

I morgen er det tur til Geiranger sammen med jobben til gubben.

Før vi drar skal jeg på legesenteret og få tappet litt blod og kvittet meg med litt jern.

Og så skal jeg handle så jeg er klar for diett.

Denne uken skal jeg følge Den grønne planen, en meny med både tomatsuppe, blomkål og linsesuppe.

Og smoothie med bærblanding.

Jeg tror det er en meny som vil passe meg.

Jeg synes at supper gir mer metthetsfølelse.

I og med at det tilsettes vann, fyller det jo mer opp magen.

Denne gangen blir det diett over 4,5 dag, for gubben kommer hjem fredag og da vil jeg spise middag sammen med han.

Men jeg skal pønske ut noe lett og kutte ut ett eller to av de fire måltidene, for å kompensere.

Dette blir bra tenker jeg.

 

 

Jeg fryder meg over at det går mot vår igjen.

Og tenk, at dette er den siste vinteren jeg er hjemme alene.

Fra desember neste år, blir gubben også hjemme.

Før ungene flyttet ut, tenkte jeg huttetu hvordan skal dette gå, bare oss to.

Men det gikk kjempefint.

Vi opplevde en ny frihet, vi ikke har hatt på mange år.

Bedre økonomi, vi kan reise mer og vi koser oss veldig når vi er på tur.

Vi er utrolig samstemte og nyter tilværelsen.

Så vi vil nok takle neste fase også, det er jeg sikker på.

Men det er litt skummelt også, at vi drar oss til når det gjelder alder.

Huttetu.

Men vi må kose oss så godt vi kan og det er vi gode på.

I dag

 

Christoffer Holst, Den glemte kokeboken

Christoffer Holst, Den glemte kokeboken

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Sverige

 

Jeg liker feelgood og ser mange fine omtaler av Holsts bøker, men var spent på om de faller i smak her hos meg, som er ganske kritisk hvis det blir for lett.

Dette er lett underholdning. Jeg ser mange har likt denne svært godt. Jeg er litt mer lunken.

Jeg ble lei av å lese om alle sigarettene. Hvorfor må vi vite hver gang de skal røyke? Helt uvesentlig.

Men temaene er interessante, som alkolisme. Jeg føler vel at det kunne blitt en bra historie og mange synes jo også det. Christoffer Holst er veldig populær og han selger bøker.

Jeg som er glad i å lage mat, likte godt den delen om kokeboken med middelhavsrettene. Da fikk jeg vann i munnen ja og ble inspirert.

Det var noen pastaretter der som jeg absolutt kunne tenke meg å lage.

 

 

Den glemte kokeboken av feelgood-kongen Christoffer Holst er en gripende feelgood-roman om familiehemmeligheter og liv som snus på hodet.
Livet er herlig som restaurantkritiker. Masse god mat og drikke – som man får betalt for å nyte! Max Nyström går på Stockholms hippeste restauranter og bestemmer om det blir vinn eller forsvinn med en tommel opp eller ned i anmeldelsene sine. Han er elsket og fryktet, både sjarmerende og nådeløs – og han surfer på en evig opptur. Helt til han lander med et brak.
Flere år tilbake i tid, på slutten av 80-tallet, kommer ungjenta Kicki til storbyen og får jobb på stjerne-restauranten Lilla Champen. Hun er levende engasjert i matlaging og blomstrer opp i det hektiske restaurantmiljøet. Livet er til for å leves, og Kicki lever det til fulle – så mye at det en dag blir for mye.
Nåtid og fortid bindes sammen av en kokebok full av hemmeligheter. En kokebok som Max innser er skrevet av hans mamma, som forsvant sporløst for over tretti år siden.
«Mat, familiehemmeligheter og liv som snus på hodet. I Den glemte kokeboken er ingrediensene mange, men Christoffer Holst fletter det sammen til en
særdeles smaksrik feelgood.»
På dagtid
Mari Jungstedt, Før tåken legger seg
Leseeksemplar fra Bonnier
Sverige
Jeg prøver å begrense meg når det gjelder nye krimforfattere, men innimellom må jeg prøve noe nytt og Jungstedt har jeg ikke lest før.
Fra omslaget:En kontroversiell spansk advokat, gift med en svensk kvinne, blir funnet myrdet i en kløft i fjellandsbyen Ronda på den spanske solkysten. Læreren Lisa Hagel har nylig blitt skilt fra sin utro mann etter tretti års ekteskap. Hun har kjøpt et hus i den lille fjellandsbyen for å prøve å starte på nytt. På et flamencokurs møter hun enkemannen Hector Correa, som jobber i politiet. Hector har også en vanskelig fortid. Sammen begynner de å undersøke drapet på advokaten. Snart skjer det et nytt drap, og sporene fører dem helt tilbake til general Franco og Spanias blodige historie. Dette er første bind i den nye Malaga-serien av den svenske krimdronningen Mari Jungstedt. Mari Jungstedt har bakgrunn som journalist hos blant annet EKOT og Rapport, og som nyhetsanker på SVTs regionale nyhetsprogram ABC. Nå jobber hun som forfatter på heltid. Mari Jungstedt er en av Sveriges mest populære forfattere og har solgt mer enn fem millioner eksemplarer av Gotland-serien i Sverige, samtidig som hun er utgitt i tjue andre land.

Susanna Alakoski, Bomullsengelen
Leseeksemplar fra Samlaget
Denne leser jeg på senga, synes den er kjempebra. Man får virkelig et innblikk i hvordan hverdagslivet var på tidlig 1900~tall i Finland.
Den er veldig fin men det går smått for jeg sovner så fort for tiden.
 

Fra omslaget:SUSANNA ALAKOSKI (f. 1962) debuterte i 2006 med romanen Svinalängorna, som fekk Augustprisen same året. I 2019 kom Bomullsängeln, som er første bok i ein kvartett om fire generasjonar kvinner, mødrer og døtrer, i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Andre bok i kvartetten, Londonflickan, kom på svensk i 2021 og er planlagd utgitt på norsk i 2024, med tittelen Londonjenta.

Rikt storverk om kvinneliv gjennom fire generasjonar.

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt.

Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv.

«Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

 

 

Mars:

Continue reading “Christoffer Holst, Den glemte kokeboken”

Noen ganger blir det det viktigste av alt

Tid

Tid ja, det er noe dere mennesker er så opptatt av

Noen ganger blir det det viktigste av alt

Dere haster avgårde

Alt dere skal rekke å gjøre

Og det må helst skje akkurat nå

 

Ja selvfølgelig må dere på jobb til visse tidspunkter

Men dere haster avgårde til alle tider

Bestandig opphengt i tidspunkter

Og at alt må skje til en viss tid

 

Vel, vi kan fortelle dere at slik jobber vi ikke i åndeverden

Der er det ikke alt som skjer over natten

Dere blir gitt små tegn, ledetråder og så må dere følge de

Åndelig utvikling er er et møysommelig arbeid som ikke kan skje for raskt

Når dere føler at noe skal gjøres, ja da slipper dere alt dere har i hendene og det skal skje momentant

Men dere kan ikke nå frem, hvis dere ikke er klar

Dere må forberedes, utvikles over tid

Ja, kanskje forstår dere at det er felter der dere skal lære, men det betyr ikke at det skjer akkurat nå

Det kan gå år frem i tid

Men dere må starte på reisen

Dere må si ja inni dere

Så kan dere følge tegnene når de kommer

Det er som om dere vil frem til et mål som ikke finnes

Som å gå på en vei som ikke eksisterer

Veien blir til mens dere går

Møysommelig må den ryddes så dere kommer frem

Kanskje skal dere innom stikkveier underveis

Mennesker dere skal utveksle energier med, må også være klar

Det er et stort puslespill som skal legges og noen ganger må dere lete etter en bit som passer

Og dere må legge puslespillet uten å se det ferdige bildet

Dere må være åpne og nysgjerrige og eventyrlysten, men også svært tålmodig

Og det er det siste som er utfordringen

Det å bare være tilstede i nuet og se hva som skjer der, ikke springe i full fart etter bussen og tro at du rekker den

Sett deg ned på benken og vent til din buss kommer

Den vil du alltid nå

 

Lytt til stemmen inni deg

Ikke stress

Ha tillit til prosessene

Ting er ikke masseprodusert på forhånd

De skapes underveis

Når du begynner på et strikkeplagg er ikke plagget ferdig i det du setter deg ned

Selv om her ser du målet som et bilde i mønsteret

Nå skal du strikke maske for maske uten å se et mønster

Og du vil ikke få vite om det er en rett eller en vrang eller vridd eller felling og øking

Du må lære deg å gjøre det som du føler blir det riktige

Gjør du feil, ja da skapes noe nytt

Det er flott å gjøre feil så vær ikke så redd for å mislykkes

Det er nemlig da dere lærer mest

Det ligger stor utvikling i det å ikke mestre

Så legg fra dere kravet om perfeksjon

Vær glad for feilene du gjør

Alt du erfarer, lagres i energiene og andre kan lære av dine feil

Vær også klar over evnen til å inspirere og motivere dine medmennsker

Løft dem, støtt dem, ikke døm dem

Det var være ord til dere i dag

Takk for at dere lytter

 

Ja, det sier jeg.

Jeg tenker og jeg skriver.

Jeg har alltid mye på hjertet.

Og det med hjertet, betyr mye for meg.

Jeg følger alltid stemmen inni meg.

I går snakket jeg med legen.

Han skulle ordne rekvisisjon for meg, så jeg kan sjekke hvor mye jern jeg har i blodet.

Jeg kunne dratt og tatt den prøven i går, men stemmen inni meg, sa vent.

I morgen sa den.

Men jeg får svar tidligere, hvis jeg drar nå, sa hjernen.

I morgen sa hjertet.

Og jeg hørte etter.

Et menneskemøte, viste meg at det var riktig.

Jeg er healer så jeg kan ikke fortelle alt.

Men det er som om jeg noen ganger blir dyttet avgårde til oppgaver jeg ikke visste fantes.

Det er rett og slett merkelig noen ganger.

Som om kroppen vet og den leder meg til noe i fremtiden, som jeg ikke vet hva det er, men følger jeg stemmen inni meg, kommer jeg dit.

Oppgaven kan være en som har tid til å lytte, akkurat der og da.

 

Men det møtet, satte i gang mange tanker.

Tanker om det å bo på et lite sted, der alle kjenner alle, men likevel vet man ikke hva som foregår bak lukkede dører.

Tanker om at man burde gjort mer.

For egen del, burde jeg absolutt det, men jeg blir holdt tilbake på grunn av helsa.

Ihvertfall foreløpig.

Jeg sier inni meg, at jeg ønsker å bli bedre,  så jeg kan gjøre mer.

Jeg er egentlig god på å være et vanlig menneske og noen ganger er det alt som trengs.

 

Men det jeg egentlig skulle skrive om i dag, var influensere.

Men på et vis faller nok ordene ned, slik at temaet dekkes, selv om det begynner litt merkelig.

I det jeg kommer inn i bilen, hører jeg nemlig president Vigdis, Island, mange år tilbake, sier: Vi er alle et ekko av våre omgivelser.

Hører dere det.

Vi er alle et ekko av våre omgivelser.

Hva betyr det?

Du kan gjerne fnyse over influensere, men vær klar over at vi er influensere, alle og enhver.

Vi er et ekko av våre omgivelser.

 

Når du tenker på influensere, irriterer du deg nok over de som har stukket hodet frem og du er svært uenig i budskapet til vedkommende.

Men de speiler sine omgivelser.

De viser oss utfordringer i samfunnet i dag.

De får ting frem i lyset ved hjelp av egen person og de står i stormer vi andre ikke ville orket.

Den jobben er det få av oss som har ryggrad til å bære.

Så vær ikke så snar til å dømme.

Men….

Nå sier jeg at også du er influenser.

Ja, du har kanskje ikke titusener som sluker alt du sier…..men…

Du har barn, barnebarn, samboer, venner, bekjente, kollegaer, de du møter på butikken, på t-banen, ute på tur.

Alle du møter påvirker du og du påvirker dem, dere er et ekko av deres omgivelser.

Det du gir til en person av ord, handlinger og tanker, tanker er energi du sender ut, det påvirker vedkommende.

De bærer det med seg videre slik du tar med deg det du får av dem.

Noen ganger møter du et smil du tar med deg resten av dagen, kanskje hele uken.

Et smil og et vennlig ord, kan være et lys i noens mørke.

Klag over alt du er misfornøyd med din egen kropp og du sender disse holdningene videre til alle du skulle ønske ikke hadde de.

Klag og syt og være irritert og med det, ødelegg dagen for alle du møter den dagen.

Snakk stygt om noen og lær dermed noen at det er helt ok.

Hele tiden er vi influensere, alle som en.

 

Jeg klarer ikke å tenke over dette alltid.

Ingen av oss gjør nok det.

Noen ganger må vi sluse ut frustrasjon og fortvilelse, det er ok.

Men bare ha det i bakhodet, at du er en påvirker, om du tier eller taler.

Vær en god påvirker, så god du som du greier å være.

La oss hjelpe hverandre så vi gode influensere.

I dag

 

Auður Ava  Ólafsdóttir, Svaner blir ikke skilt

 

Auður Ava  Ólafsdóttir, Svaner blir ikke skilt

Leseeksemplar fra Pax forlag

Island

Bøker lest august, 2022, 13 bøker, herav 1 krim

Auður Ava  Ólafsdóttir, Arr

 

Enda en forfatter som får så gode omtaler, men som jeg enda ikke helt har omfavnet. Men jeg gir meg ikke. Det må være noe jeg ikke har fått med meg, tenker jeg.

Etter å lest ferdig, greier jeg heller ikke helt å bestemme meg. Det var en ok bok, men for meg satte den ikke uslettelige inntrykk så jeg vil huske den for alltid.Men av de jeg har lest, er dette den jeg har likt best. Den er tankevekkende.

Selve ideen var litt tøff, nemlig å skrive en roman som er handlingen i en roman.

For meg ville nok fortsettelsen av historien hjulpet på for å gjøre historien mer interessant. Men da var det slutt liksom. Det virker som om alle “moderne” romaner skal slutte uten at vi får en skikkelig slutt. Kanskje er jeg for gammeldags?

 


Fra omslaget:På nyttårsaften, mens champagnen sprettes, sier Flóki, mannen til Maria gjennom elleve år, at han i virkeligheten er homofil og akter å gå fra henne for å flytte sammen med elskeren sin. Maria, som ikke vet opp-ned på seg selv i sjokket, søker trøst og råd hos Perla i kjelleretasjen, en kortvokst kvinne, terapeut og etter sigende ghostwriter av krimromaner. Og midt i denne krisen dukker Marias biologiske far plutselig opp. «Svaner blir ikke skilt» er en sorgmunter, tankevekkende og humoristisk roman om en kvinne som våkner brått og innser at livet hennes ikke ble slik hun hadde sett for seg.

 

Christoffer Holst, Den glemte kokeboken

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Sverige

Jeg liker feelgood og ser mange fine omtaler av Holsts bøker, men er spent på om de faller i smak her hos meg, som er ganske kritisk hvis det blir for lett.

I dag måtte jeg ha noe lett, så da leser jeg feelgood.

Den glemte kokeboken av feelgood-kongen Christoffer Holst er en gripende feelgood-roman om familiehemmeligheter og liv som snus på hodet.
Livet er herlig som restaurantkritiker. Masse god mat og drikke – som man får betalt for å nyte! Max Nyström går på Stockholms hippeste restauranter og bestemmer om det blir vinn eller forsvinn med en tommel opp eller ned i anmeldelsene sine. Han er elsket og fryktet, både sjarmerende og nådeløs – og han surfer på en evig opptur. Helt til han lander med et brak.
Flere år tilbake i tid, på slutten av 80-tallet, kommer ungjenta Kicki til storbyen og får jobb på stjerne-restauranten Lilla Champen. Hun er levende engasjert i matlaging og blomstrer opp i det hektiske restaurantmiljøet. Livet er til for å leves, og Kicki lever det til fulle – så mye at det en dag blir for mye.
Nåtid og fortid bindes sammen av en kokebok full av hemmeligheter. En kokebok som Max innser er skrevet av hans mamma, som forsvant sporløst for over tretti år siden.
«Mat, familiehemmeligheter og liv som snus på hodet. I Den glemte kokeboken er ingrediensene mange, men Christoffer Holst fletter det sammen til en
særdeles smaksrik feelgood.»

Susanna Alakoski, Bomullsengelen
Leseeksemplar fra Samlaget
Denne leser jeg på senga, synes den er kjempebra. Man får virkelig et innblikk i hvordan hverdagslivet var på tidlig 1900~tall i Finland.
Den er veldig fin men det går smått for jeg sovner så fort for tiden.
 

Fra omslaget:SUSANNA ALAKOSKI (f. 1962) debuterte i 2006 med romanen Svinalängorna, som fekk Augustprisen same året. I 2019 kom Bomullsängeln, som er første bok i ein kvartett om fire generasjonar kvinner, mødrer og døtrer, i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Andre bok i kvartetten, Londonflickan, kom på svensk i 2021 og er planlagd utgitt på norsk i 2024, med tittelen Londonjenta.

Rikt storverk om kvinneliv gjennom fire generasjonar.

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt.

Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv.

«Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

 

 

 

Continue reading “Auður Ava  Ólafsdóttir, Svaner blir ikke skilt”

Se hva som har forsvunnet mens jeg har vært borte

Jeg fikk denne mailen og jeg kan trygt si at det var en opplevelsesrik tur.

At den var behagelig? Nei, det må jeg avkrefte.

Det kan du lese om her:

Lenge siden jeg har følt meg så drita full

Men frem kom vi og jeg erfarte at jeg blir ikke så lett sjøsyk som jeg ble før i tiden.

Og jeg er klar for nytt eventyr, men ikke med Fjordline.

Fredag drar vi til Geiranger.

I dag har vært ventedag.

Jeg har fått tilbake alle symptomer på for høyt jern, så jeg måtte be om tapping.

Jeg har ventet på at legen skulle ringe.

Nå har han lagt rekvisisjon på blodprøve i resepsjonen, men jeg har ikke ork til å dra dit i dag.

Jeg burde gjort det.

Kroppsverk, stive ledd, hjertebank, trøtt, sliten, akkurat som før jeg tappet i høst.

Jeg må sjekke hvor mye jern det er, før jeg får tappe.

Men i så fall må jeg dusje og kjøre til legesenteret.

Det må bare vente til i morgen…….tror jeg.

Og etter blodprøve er det bare å vente i spenning og krysse fingrene for at jeg får ja, for jeg vet at kroppen blir mye bedre etter tapping.

Jeg har fem episoder av MasterChef på vent,  men når kroppen går på for høyt gir, må det også vente.

Jeg skal lese denne boken istedetfor.

Å lese roer kroppen min.

 

 

 

Ser du det fornøyde gliset?

 

 

Slik så det ut når jeg dro på tur, forrige tirsdag.

Se!!

Det er nesten bart blitt.

Det har regnet.

Blir det sol i morgen, kan jeg sitte ute.

Jeg må plukke frem varmepleddet mitt.

Det er ikke meldt sol, men varmegrader og regn.

Kanskje kommer våren nå.

Vi skal være hjemme hele påsken så det hadde vært deilig med balkongsol.

Du verden hvor jeg gleder meg.

I dag

 

Det er som om noe er endret de siste årene

Det er som om noe er endret de siste årene

Du er ikke tilfreds slik det er

Du funderer på hva du skal fremover

Det har vi forståelse for, for mye er endret hos deg

Du har forandret deg, du har modnet, livet har modnet deg

Du har erfart og du har lært

Men, og det er et stort men

Du skal ikke la hjernen styre deg

Ofte har hjernen store vyer den vil sette i gang med

Og den vil gjerne forkaste det gamle og gå mot de store drømmene

Vokt deg for å bli med på den reisen

Da kan det være at hjulene på bussen triller så fort at du ikke kommer deg av

Du kan ende opp på et sted du ikke skulle være

Ikke at det er for galt, for man lærer av det også, men det er ikke den veien som er staket opp for deg

Det er ikke den veien sjelen din vil du skal gå

 

Derfor skal du la alt bero litt

Sett deg ned på benken med et pledd og se utover

Nyt solen og utsikten og bare vær til stede

Vi har bedt deg si ja inni deg til  noe du ikke vet hva du sier ja til

Men kroppen din vet det og det er alt du trenger å vite akkurat nå

Du skal ikke for enhver pris forhaste deg

Når du nå har sagt ja, vil du bli ledet

Små steg av gangen, noen ganger så små at du ikke legger merke til det

Du går en annen vei, møter blikket til et medmenneske, kanskje slår av noen ord

Du leser noe i en bok som griper deg, eller ser en film eller hører en sang, som plutselig rører deg

Sakte, men sikkert, vil noe endres

Noe vil åpnes i deg

Det vil ikke gå raskt, så det er viktig at du husker disse ordene, når du blir utålmodig

For du vil helst at alt skal skje med en gang

Du er handlekraftig, du ser løsninger, du er ikke en sitte og vente på at noe skjer person

Men det skal du lære deg nå

For vi skal love deg at noe vil etterhvert starte å endre seg hos deg

Det vil forbløffe deg og det vil gi deg mer mening i livet

Det vil føre deg til fine mennesker og nydelige opplevelser du ikke ante fantes

Hvis du grubler eller forhaster deg, vil du ikke se dette

Derfor er det så viktig at du gjør ting fremover som gir deg glede og som gir deg ro

Vær tilstede i nuet, ikke vær der fremme i hva gjør jeg i fremtiden spørsmål

Fremtiden er ikke kommet enda, du har behov for å lære deg å finne ro her du er nå

 

Du er i endring, det vet du

Du synes det er fasinerende, men også skremmende

Uroe deg ikke

Livet humper og går, i oppover og nedoverbakker og du må uansett om du vil eller ei, forholde deg til det

Men du vil lære deg å se mye på en helt annen måte

Du er nemlig svært åpen, sterke sanser, du leser mennesker uten at du er klar over det

Du tar til deg deres følelser og sitter der forvirret og tror det er ditt

Si bare til kroppen din, at den kun skal ta inn det som er ditt eget

Å være ute i naturen vil hjelpe deg mye

Det er en sterk energi der, særlig ved vann, så være ute så mye du kan

Ta til deg fargene, fokuser på det vakre

Vi kan love deg at tar du livet med ro og godtar at du trenger ro, vil det skje noe nytt raskere enn om du prøver å gruble det frem og fundere på hva du skal

Det vil åpne seg små stier du skal følge

Øv deg med å gjøre små endringer i  hverdagen

Bruk en ny farge på klær, drikk av en annen kopp, sett deg i en annen stol

Bitte små endringer som lager nye spor i hjernen din

Det kan høres dumt ut, men det vil gi deg ny energi, ny inspirasjon

Det er ikke bare de store tingene som er viktige, de små kan utrette mirakler, uten at du tenker over det

Husk også at du skal ikke endre personlighet

Heller motsatt, du skal være enda mer deg selv

Spill ikke skuespill, ta ikke på deg en fasade, prøv ikke å tilfredstille noen mot din egen overbevisning

Stå opp for deg selv, si meningen din

Men du trenger heller ikke forsvare deg når du får kritikk

Kritikken har ikke noe med deg å gjøre, den tilhører avsender, så la det bare gå

Hva vedkommende mener kan du lytte til og la det bli med det

Det er du som skal stå bak roret på skuta di

Du bærer på en visdom, du ser bak mennesket, du ser hva som skjuler seg hos dem

Du ser også det de selv ikke ser

Dette kan du ikke fortelle dem hvis de ikke spør

Du vil oppleve i tiden som kommer at mennesker vil komme til deg nettopp på grunn av dette

Husk da at du har ikke ansvar for dem

Du kan gi råd, men få dem til å tenke selv ved å stille dem spørsmål

Hva tror du selv, hva mener du selv er best, hva ser du for deg

På den måten vil de finne veien sin selv

Det kan nemlig være at det å gjøre det motsatte av hva du sier, er det rette for dem

 

Du er et fint menneske men du ser ikke deg selv

Du ser ikke visdommen din, du ser ikke hvor god du er på å se løsninger

Du lager floker i hodet ditt med alle tankene dine

Hva gjør jeg, hvordan gjør jeg, hvor skal jeg, når skal jeg, nå må jeg få ut fingeren, hvorfor skjer det ikke noe

Det blir kaos og du stenger alt det gode ute

Len deg heller tilbake, gi deg selv en klapp på skulderen og si du verden hvor flink jeg er

Dette vil bli spennende fremover, jeg vil ut på eventyr

Så vil du se at du vil bevege deg fremover, alt vil skje til riktig tid

Du vil få utdelt puslespillbit etter puslespillbit, men bildet er ikke ferdig før den dagen du går ut av tiden

Da først vil du få se livets bok i det fulle og hele og da vil du forstå

Men det er en lang eventyrlig vei å gå før du kommer dit, så nyt øyeblikkene

Det er de gode øyeblikkene som skaper et godt liv, så lag så mange du kan

Det var våre ord til deg

 

Kjære deg, ta det rolig

Vær deg selv, og la det være nok

Ta livet ditt som et skattekart, der du skal løse en og en rebus

Tegn vil bli lagt ut for deg så du kan følge dem

Men så snart du forhaster deg eller grubler, går du glipp av dem

Stress da ikke for er det viktig, kommer det igjen, gjerne i ulike innpakninger

Ha tillit til prosessene at de blir riktige og at de kommer til riktig tid

Ikke strev så mye, gi deg selv gleder og ro

Du er et svært vakkert menneske som kan så innmari mer enn du hittil har forstått

Dette vil nå bli vist deg i tiden fremover så omfavn livet ditt

Har du fokus på de vanskelige utfordringene, vil energien i de forsterkes

Ha heller fokus på gledene, for da vokser de

Jo flere gleder, jo høyere energifrekvens, jo lettere blir livet

Du har mye spennende læring i vente

Heldig er de som har deg nære

 

Lenge siden jeg har følt meg så drita full


Kjempelur ide i utgangspunktet.
Sønnen bestilte Sandefjord-Strømstad, slik at det var lettvint å stikke innom Halden på vei hjem.

Det ble meldt sterk vind og 20 cm snø om natten.

Vel vel, det ble ikke snø, men den vinden som skulle gi seg i ni-tiden, den var standhaftig.

 

7.20 stod vi klar.

De var i rute og vi kjørte ombord.

Tax-free skulle åpne 9 og vi gjorde oss klar til shopping.
Jeg spiste nista mi, for jeg hadde ikke orket frokost så tidlig.

Heldigvis at jeg fikk mat i magen.

Vi vinket til Anne Lise, som bor her.

 

Hun tok bilde av båten i det vi dro.

Vi kom oss på tax-free, men der fikk vi noen utfordringer.

Her er et hint.

Vi måtte tviholde oss i disker og rekkverk.

Varer falt ut av hyllene.

Man kan si det ble litt vanskelig å konsentrere seg om å handle.

Det ble en svært redusert handel, kan man si.

Her gjalt det å komme seg ut av butikken.

Og min støtte i tykt og tynt, ble grønnere og grønnere i trynet.

Og ved kassa, forlot han meg sannelig.

Men jeg fikk betalt og mellom bølgetoppene ravet jeg ut og deiset meg ned på et trappetrinn.

Den grønne kom og forsvant igjen, og jeg satt der.

Det var dør ut der jeg satt, så hver gang noen gikk forbi, fikk jeg litt frisk luft.

Det gjorde godt.

Av og til er det fint i å ha erfaring i å ta livet med ro.

Etterhvert fant vi oss et bord der det var frisk luft og vi kunne se ut.

Rundt oss spydde de og måtte jo fortelle om det i tillegg.

Sitt aldri og legg ut om sjøsyke når du har folk ved nabobordene, som bruker all sin kraft på mentale øvelser for å holde kvalmen unna, sier nå jeg.

Minutt for minutt fokuserte jeg på horisonten.

Og etterhvert ble det roligere på sjøen.

Takk og lov at vi satt der vi gjorde for det var luktfritt.

Jeg blir nemlig lett kvalm når det lukter mat og parfyme når jeg er litt uvel.

Men noen ny tur til tax-free ble det ikke og Nordbysenteret på Svinesund, ja det ble også forkastet.

 

 

Lettelsen var stor når vi kunne kjøre av.

Hurra, jeg greide det.

Du verden hvor glad jeg er at jeg ikke drikker for mye lenger.

Det var veldig ubehagelig å ikke å ha kontroll over beina.

Og å sammenligne disse fergene med cruiseskip, er helt tullete.

Det gynger ikke slik på de store cruiseskipene.

Er det mye sjø, kan man ta et ekstra steg, men det gynger ikke på denne måten.

 

Sverige viste seg slett ikke fra sin beste side. Det begynte å snø.

Svalerødkilen var mye finere når vi kjørte med båt under brua i fjor høst.

 

 

Av og til har man flaks.

På grunn av uværet, ble det ikke handlet mye på tax-free.

Vi kjører gamleveien, der er det aldri kontroll, unntatt denne dagen.

Ikke fordi vi smugler, men fordi det går raskest når vi skal til Sponvika.

Vi hadde kun noen øl for mye og det brydde de seg ikke om, så vi fikk kjøre.

 

Drittvær.

 

Men nå var vi fremme.

Og her kan vi overraske barnebarna på skolen.

Det er gøy det.

Storfine møter

Vi har hatt nydelig vær på turen.

Vi bruker å være heldig på den måten.

I går meldte de orange varsel, 20 cm snø og mye vind til natten.

Vi som bor på Nordvestlandet, vi fniser jo litt, for 20 cm er jo ikke mye etter våre målestokker.

Vi gikk en liten tur på morgenkvisten,  men det var en sur vind og kroppen min roper sliten.

Den har ikke helt vært der jeg vil ha den.

Men likevel ble dagen i går super duper.

 

 

Vi var nemlig invitert til Norges bokinspirator Liv Gade.

Hun farter rundt til bibliotek, skoler, bedrifter, private hjem og foreninger og holder foredrag om bøker.

Å få komme til bokhuset hennes er jo en ære.

 

 

Jeg regner meg selv som rimelig entusiastisk når det kommer til bøker, men hun slår nok meg også.

Det bærer huset hennes preg av.

Det er bokrelatert pynt og bilder overalt.

Og bøker? Ja, det er bøker overalt.

Se her, sa jeg til gubben som av og til frustreres når jeg strør rundt meg med bøkene mine.

Hun er mye verre enn meg.

 

 

Vi fikk kaffe og nystekt gjærbakst.

 

 

Og vakker utsikt.

Vi fikk foredrag om den første boken i Erla-serien til Pernilla Ericsson, med beskjed om at den må jeg lese.

Og heldige meg, fikk boken i gave.

Jeg fikk også første boken til forfatteren Amor Towles, som jeg er veldig glad i.

Amor Towles, En gentleman i Moskva

Amor Towles, Lincoln Highway

 

 

Snakk om jubeldag sammen med herlige mennesker.

Anne Lise og Elfrid, var der også.

De var jo også med i går kveld.

Bokbad og 60~års feiring

 

Tilbake på hotellet, fikk vi besøk av vår kjære venninne Lise.

Vi gikk ut og spiste kinamat igjen og etterpå var det mye å snakke om.

Kjempekoselig.

Med det takker vi for oss.

Vi sitter nå på båten til Strømstad.

Vi skal besøke barnebarn.

Det er ingenting som er bedre enn det.

Vi gleder oss.

I dag