Alvorlig dame i dag

Mars kalles snømåneden her oppe i Romsdalen.

Snart starter ny innspilling av Kompani Lauritzen, tropp 2.

Skal tro om de har tatt høyde for all snøen.

I fjor når de spilte inn i mars, satt jeg mye av tiden  på balkongen.

Men det skifter lett denne måneden, slik er mars.

 

Jeg måtte krype ut av hiet mitt,  for å hente post.

Og der hadde min reddende engel vært på plass.

Tenk hvor heldig en er som har gode naboer.

Jeg lover på vegne av gubben at fra desember skal han ikke stikke av mer.

Velvel, kanskje jeg ikke skal love for mye.

Fra ca 9. januar og en måned ca, blir vi på reise.

Og nå kan det se ut som vi blir borte to uker i mars også.

Men utenom det da, er han her……… tror jeg

 

Og se hva som dukker opp der oppe.

Ikke bare en nabo med snøfres men også en nabo med traktorfres.

Vi er tre hus tett i tett og aldri har vi hatt nabokrangel.

Vi hjelper hverandre så godt vi kan.

For å si det sånn, så er Tuttapus veldig enig.

 

Slik ser jeg ut. Se hvor sur jeg blir når jeg ikke smiler.

Jeg får også lite tilbud om reklameinntekter for stylingprodukter.

Jeg skjønner ikke det.

 

I dag har jeg sett to episoder av MasterChef.

De lagde mat fra kostholdspyramiden i dag.

Jeg er mye friskere nå, enn jeg har vært på lenge.

Kan det skyldes kostholdet?

Fra januar i fjor har jeg spist fermentert mat og enda mer variert.

Ved hjelp av grønnsakkassene fra Avdem, spiste jeg mye nytt.

Tarmen vår elsker jo variasjon.

I tillegg til at jeg har fått masse jern ut av kroppen.

Måtte det bare forsette slik.

Nå starter jo snart aktivitetene vi har planlagt og da blir det også mer trim.

Så jeg er optimistisk med tanke på at nå kommer snart våren.

Da skal jeg ut i skog og mark og gå tur, helt garantert.

 

Nå skal jeg sette på poteter til koking.

Fersk torsk, lever og rogn, både i dag og i morgen.

Mens poteten koker, skal jeg skrive omtale av Profeten og idioten.

Etter middag skal jeg lese ut Et land av snø og aske.

Deretter er jeg klar for å begynne på nyeste Läckberg.

Har ikke fått publisert en eneste omtale enda, så nå må jeg få rævva i gir her.

 

Like bustete og usminket, men blid.

Å smile litt gjør godt, selv om det er bare til seg selv.

I dag

Stakkars mann, stadig utsettelse av pensjonisttilværelsen, ha deg ut på jobb, sier jeg

Stakkars mann, stadig utsettelse av pensjonisttilværelsen, ha deg ut på jobb, sier jeg

Gubben ble 67 år i oktober 22.

Han ville ikke gå av mot vinteren.

Nei uff, tenk å gå hjemme sammen med kjerringa hele vinteren.

Da er det bedre å jobbe 12 timers dager utendørs i all slags vær.

Det skjønner jo alle, ikke sant?😂😂

 

 

 

Vel vel. 1. mai skulle han gå av.

Men i juli i 22, bestilte vi vårt livs reise, ihvertfall mitt liv, for han har jo vært verden rundt, når han var til sjøs.

Vi skal 22 dager på cruise. Først rundt New Zealand, deretter fra Sidney til ulike byer i Australia.

Da fant han ut at hvis han jobbet til ferien 23, fikk han to ekstra inntektsmåneder.

Der kunne komme godt med når vi skal på så dyr ferie.

Og nå kommer vi inn på det egentlig dette innlegget handler om, nemlig hvordan ting legges til rette for oss.

Er det tilfeldigheter eller trekker vi til oss det som er riktig for oss.

Dette er jo en kostbar tur, men når vi ser på dagens priser, er det mye, mye dyrere.

Vi ville ikke bestilt slik prisene er nå, så takk og lov at vi  “tilfeldigvis” bestilte ombord.

Det lønner seg alltid å bestille mens man er ombord.

Men det var ikke det dette skulle handle om.

 

Tilfeldigheter.

Jeg har abonnement på medisiner på apoteket.

Før jul fikk jeg beskjed at jeg kunne hente, gjorde det ikke, så fikk jeg ny beskjed før nyttårsaften, men “tilfeldigvis” henter jeg de først uken etter.

Og hadde jeg ikke hentet medisinene akkurat i det øyeblikket, ville kanskje gubben sluttet å jobbe til ferien.

Men på apoteket er også “tilfeldigvis” to venner av oss, den ene er kollega med gubben.

Vi snakker om at ja, nå har han kommet hjem, fri uke blir godt, men snart blir han hjemme hele tiden, det blir bra.

Så sier kollegaen at de vil ikke at han skal slutte.

De vil ha han der.

Så går jeg ut i bilen og før vi får startet opp, kommer “tilfeldigvis” to andre kollegaer.

Jeg sier at jeg hører dere vil ikke gi slipp på han.

Nei, det ville de absolutt ikke, han måtte være der.

Han setter folk i gang med ting og de må også ha han på tvstua om kvelden så de vil ikke at han skal slutte.

Han må være der til dette prosjektet er over, neste vår.

 

Vel, da må jeg jo i tenkeboksen og løsningen jeg skisserer for han, den kommer raskt.

Han liker å jobbe, han synes prosjektet de holder på med, støping av store bruer, er spennende og han trives og er frisk.

Han tenker jo på meg også, som går her alene i ukene han er borte.

Så sier jeg at hvis du jobber ut året, får du jo seniorpermisjonen din, 2 uker, pluss over 60, uken, pluss at du har fri hver tredje uke.

Da kan du ta fri hele desember, ja for en vinter til alene, har jeg lite lyst til.

Det er jo greit å ta fri desember, når vi drar til sommeren i Australia i januar.

Han funderer litt over dette en stund, ja for det er jo hans valg, ikke mitt.

Han må gjøre det som føles riktig for han.

Men han liker denne planen og det gjør jeg også.

Og hadde dette “tilfeldigvis” dukket opp før vinteren, ja da tror jeg at jeg hadde latt han slutte.

Så moro er det ikke å være alene hjemme i all slags vær og selv synes han det er blitt “kaldere” å jobbe ute om vinteren, 12 timers dager.

Hva som skjer videre, ja det får vi se når den tid kommer.

 

Men så viser det seg også, at det passer meg utmerket å ha litt alenetid det kommende året.

Jeg skal to turer til England på kurs.

Jeg skal øve sammen med ei venninne, 2,5 time hver uke gubben er borte.

Det er stor glede å få øve på mediumskap, ikke bare en gang i blant.

Skal man bli god, må man trene.

I tillegg er det dietten jeg har begynt på.

Jeg er ferdig med to perioder, 5 dagers fasteimiterende diett.

Det bør være minst 4 ukers pause mellom dem.

Derfor passer det perfekt når gubben er borte og kun jeg skal ha mat.

Nå har jeg nesten ut året, på disse prosjektene.

Og det er da jeg spør meg selv, dog uten å få svar, ihvertfall foreløpig, er det derfor det har lagt seg til rette på denne måten.

Det tror jeg.

I dag

Det er forskjell i interesser, får man si.

Det er mars, her kaller vi det snømåneden, for det skifter lett.

I helga lavet det ned igjen, men heldigvis kom det ikke så veldig mye.

På fjellet der fremme ser dere Eggen restaurant. Og masta til gondolen.

Her i huset er det store kontraster mellom interessene, må en si.

Gubben ser på formel 1 og jeg ser på at mediumet Taylor, tar ned beskjeder fra det hinsidige.

Han er utrolig fin den unge mannen.

Dette er ikke et slikt sensasjonspreget program, som mange av denne typen er.

Nei, han jobber rolig og stille og er svært sympatisk.

Og det viktigste av alt, han jobber på en naturlig måte, slik man får sånne beskjeder, via ord, bilder og følelser som må tolkes.

Derfor trenger man en dialog.

Det er nemlig ikke sånn at man tar ned fullstendig informasjon.

Man senser bruddstykker på ulike måter og må sette dette sammen.

Liker du å se sånne program, anbefaler jeg Det hinsidige.

I helga var det fokus på å bruke opp ingredienser fra diett forrige uke.

Jeg hadde fersk basilikum og lagde derfor litt pesto.

Jeg hadde i litt persille i tillegg til basilikum.

Basilikum, persille, pinjekjerner, hvitløk, litt sitron, parmesan, salt og pepper.

 

Jeg lagde wok av restene fra grønnkål, squash, løk, polkabete, hvitløk og chili.

Og en pk kyllingstrimler. Utgått dato, halv pris. Ble vel middag for ca 50 kr for to. Pluss rester for meg til i dag.

Jeg kjøper alltid strimler av biff, kylling og svin, når jeg finner det til halv pris, og putter i fryseren.

Kan brukes til en hel rekke lettvinte retter, som pasta og wok.

 

Denne gangen koke jeg eggnudlene et par minutter mens jeg kuttet grønnsaker.

Ofte gidder jeg ikke det, jeg har dem bare i sammen med litt veske og lar de koke i woken.

Men det er ikke alltid de får nok veske til å bli kokt.

 

En felles interesse, eller rettere sagt, en felles manglende interesse vi har, er blomster.

Jeg har derfor kun planter som klarer å rope om hjelp.

De overlever fint her hos oss.

Når vi var på ferie i vinter, var det noen innom som synes synd i dem.

Men da skjedde det at en av plantene fikk sjokk fordi den fikk for ofte vann og den druknet nesten.

 

Nå er solen kommet ganske høyt og våren nærmer seg.

Da blir det å sitte ute på balkongen.

Denne uken går jeg og Tuttapus i hi.

Opp i postkassa og opp med søppel, blir det eneste.

I dag kom denne boken.

Svensk forfatter så den passer inn i månedens tema, nordisk.

 

Men nå er det ganske så høy en stabel allerede og jeg når jo ikke over alle.

Lesestabel mars 23, tema nordisk

Denne skal jeg lese i dag.

Det blir noen rolige dager nå denne uken, for til helga braker det løs.

Fredag kommer gjengen min som bor i Halden, søndag er det barnedåp og tirsdag kjører vi til Larvik.

 

Der skal vi være med på Myriam Bjerklis bokbad og 60 års dag. Og jeg har plottet inn møte med venner pluss at vi er invitert hjem til bokinspirator Liv Gade.

Det blir mye aktivitet utover våren.

Da er det fint å kunne ta det med ro.

I dag

Enkelt, men likevel vanskelig

Jeg tenker på alle som strever etter å være bra nok.

Veldig mange ser opp til kjendiser.

Å være såkalt kjendis må visstnok være toppen av lykke for mange.

Tror de.

Mange føler de på ingen måte er bra nok eller fin nok.

De opererer bryster og nese og rumpe og all verden, for da blir de lykkelige.

Tror de.

Eller de må ha en bestemt frisøre eller name up eller digre lepper og svarte bryn.

Dette må de ha for å være lykkelig.

Tror de.

 

Men blir de lykkelig av dette?

Er det så enkelt?

Svaret er enkelt.

Nei

Ingenting av dette skaper lykke.

 

Jeg ser på kompani Lauritzen, ny sesong.

Med såkalte kjendiser.

Slik det er i dag, er det nesten nok å vise seg på tv eller YouTube, så er du “kjendis”.

Og der ser vi de i aksjon.

De er kjendiser så de er vel svært lykkelige.

 

Nei.

Der står de frem en etter en og er svært usikker på seg selv.

De føler seg ikke bra nok på noe vis.

De gråter sine tårer, de som alle oss andre.

Hvor mange selvmord er det blant mennesker som er kjente personer?

Skuespillere og musikkartister.

De er akkurat like ulykkelige eller lykkelige, som resten av verdens befolkning.

 

Det er faktisk bare en vei til å bli lykkelig.

Den veien er lett, men likevel vanskelig.

I tillegg er det helt gratis, koster ikke en krone.

Det er svært miljøvennlig, for ingen forurensing.

Da vil man nemlig ikke ha bruk for hverken kosmetikk, operasjoner eller injeksjoner.

Man kan faktisk velge å stoppe opp litt og si, jeg vil være meg.

Jeg vil ganske enkelt være meg, akkurat som jeg er.

Tenk hva vi ville spart oss selv for nederlagstanker hvis vi kunne godta at sånn er jeg.

Flink til noe, mindre flink til andre ting.

Stor nese, skjev nese, tykk, tynn, lita rumpe, stor rumpe, rødt hår, svart hår, tynne lepper, tjukke lepper, små bryster, store bryster.

Kan vi ikke bare være den vi er og være fornøyd.

Husk på noe veldig viktig.

Det snakkes så mye om stakkars ungdom som lar seg påvirke av influensere.

Det de fleste ikke tenker på er at vi alle er influensere.

Neste gang du føler for å klage over deg selv, se deg rundt.

Hvem hører hva du sier?

Hver gang du trekker ned deg selv, er du en influenser som påvirker venner, barn, barnebarn, kollegaer, osv.

Så ta tak i egne tanker og ord.

Vær en influenser  som bygger opp de rundt deg.

I dag

 

 

Alt har en ende, sies det

 

Alt har en ende, sies det.

Ja, det stemmer og mye kommer igjen.

Jeg er ferdig med andre diettuke.

Neste blir i slutten av april.

 

 

Jeg har vært mer sulten denne gang, enn første gang.

Utenom det og at jeg synes det blir litt kjedelig, går det helt fint.

Ikke det, jeg har gjort masse fint denne uken, men dette suget i magen, påvirker en.

Det er vanskelig å sovne om kvelden med tom mage.

Men det går bra og det vil det gjøre neste gang også.

Jeg har plottet inn to ganger til før ferien.

Tenk hvor heldig vi er vi som kan spise når vi vil.

Jeg lagde to rundstykker til frokost.

Det gikk jo ikke. Jeg spiste to halve og resten til lunsj.

 

Jeg byttet litt på menyene og siste dagen fant jeg en jeg likte godt.

Varm tomatsuppe til frokost og linsesuppe til kvelds.

Jeg kjørte ikke linsesuppe i blenderen.

Jeg synes det metter litt mer, når man spiser suppe.

Det fyller jo også opp magen litt mer.

Jeg tror jeg vil bytte litt på måltidene også.

Lunsj og frokost bytter plass, middag kommer etter kveldsmat.

Da blir jeg kanskje ikke så sulten,  når jeg legger meg.

 

Smoothie med banan og bærblanding til lunsj,  Nam.

For meg er dette mye bedre enn noen eple og pærebiter med kanel på.

Neste gang har jeg sett meg ut en helt annen meny, men det kan hende jeg putter inn denne da også, en av dagene.

 

 

Jeg tok en gjennomgang av grønnsakskuffen og lagde juice.

På de diettene er det små mengder av frukt og grønt og for å få brukt de opp, er juice fint.

Flott måte å få i seg fem om dagen på, men man tar jo bort mye av fiberen, så ikke kun drikke, man må tygge også.

Jeg leste nettopp at kroppen trengte å få ulike teksturer for at fordøyelsen skal være best mulig.

Rødfargen skyldes en stor rødbete.

 

I dag har jeg invitert gjester.

Det blir enkel mat som kan tilberedes tidlig.

Hjemmelagd lasagne.

LASAGNE HJEMMELAGD

Kjøttfyllet satte jeg til koking før frokost og det fikk stå og godgjøre seg lenge.

Jeg er bedre form enn på lenge, men blir fortsatt lett sliten.

Men mye lettere til beins, det er ikke den seige sirupen.

Det ble borte i mai i fjor.

Jeg tror det skyldes at jeg ikke lenger har store mengder jern i kroppen.

Kroppen jobber lettere.

Jeg setter meg og hviler litt og så er jeg i gang igjen.

 

Fletteloff, enkel å bake

Når man skal gjøre det lettvint, stiller man med hjemmelagd loff?

 

Nei, det gjør man ikke.

Halvstekt loff og rundstykker fra fryseren.

 

 

Nå vaskes kjøkkengulvet.

Oppvaskmaskinen rydder opp etter meg, siden gubben ikke er hjemme.

Jeg har lært, omsider, at tom oppvaskmaskin er fint før gjestene kommer.

 

 

Nå står det kun igjen å dusje og å lage salat.

Jeg må nok finne meg et nytt håndkle ser jeg.

 

Når man deler opp oppgavene i små porsjoner, går det så fint så.

Og så skal jeg prøve å få lest ut denne.

 

 

Klar for ovnen.

En deilig dag skal det bli.

Godt å kunne spise skikkelig igjen.

Svært takknemlig for alt jeg har.

I dag

 

Du er en av de som holder deg tilbake

 

Dette er personlige ord skrevet til et medmenneske. Hvis du ønsker å få “dine” egne ord skrevet, ta kontakt i meldingsboksen på Lillasjel eller på sms 99467178. Du bestemmer selv om de skal postes anonymt i bloggen.

 

Du er en av de som holder deg tilbake

Du er livredd noen skal tro at du fremhever deg selv

Du har utviklet deg så mye og er så flink, men du ser det ikke selv

Andre derimot, ser du veldig godt

Se på henne, sier du, se på han, de er flinke de

Mens du tilsynelatende ikke skal bety noe som helst

Har du hørt sånt tull

Sånn har du holdt på nå i så mange år at nå må vi være streng og si at hold nå opp med dette

Hvorfor skal du være mindre verd enn alle andre

Det har nok noe med oppvekst å gjøre

Du prøvde å bli sett, men hele tiden kom det noen og dyttet seg foran deg

Slikt setter spor

Til slutt tror man ubevisst inni seg, at når man ikke blir sett, da er man ikke verdsatt

Men nå er du voksen, nå må dette ta slutt

 

Ta det lille barnet på fanget

Syng de god natt sangene du ønsket deg som barn

Gi barnet den trøsten du så inderlig savnet

Fortell barnet at nå passer du på

Lov at det skal få komme frem og vise frem alle de gode egenskaper du har

Ja, for det har du

Egentlig ser du det selv også, at du kan mye

Det er mange som ber deg om hjelp, nettopp derfor

Rett deg opp i ryggen, se fremover, se på deg selv i speilet, bli kjent med den du er

Det er du som har ansvaret for å gjøre livet ditt så godt som mulig

Når andre prøver å fortelle deg at de er glad i deg og de liker deg, så fnyser du det bort

Ville du gjort det mot noen andre?

Nei, aldri i verden

Da tar du på deg ditt peneste smil og de fineste ord

Dem men ikke deg

 

 

Det er en ting du må huske at når du gjør dette mot deg selv, fører du det også videre

Det har du ikke tenkt på, men slik er det

Du sender det ut i energiene dine og de som da er deg nærmest, de tar det imot

Hva fører det til?

Jo, de vil da kunne ta til seg dine tanker og følelser og tro det er sine egne

Og er det noe du ikke ønsker, så er det det

Du ønsker alt det beste for dem

Du bygger dem opp med gode ord, men du glemmer hva du bærer på av tanker om deg selv

Uten at du er klar over det, sender du også det videre

Derfor må dette stoppe nå, både for deg selv og for dine

Du er så godt et menneske, så snill og god

Kan du ikke bare slutte fred med deg selv og se det

Si ja, høyt og tydelig inni deg

Se for deg boken om ditt liv

Sett en sluttstrek nå nederst på siden og se at du har blanke ark resten av boken

Der kan du fylle inn med gleder og smil og latter

Det er jo slik du egentlig er, det er bare å bestemme seg

Nå fikk du noe å tenke på, og gjør nettopp det, tenk

Hver gang du vil trekke deg selv ned, stopp opp og tenk at de du møter vil føle det du føler

Da vil du snu den tanken ganske raskt, for du ønsker ikke å gi disse tankene bort til noen

Når du har gjort dette en stund, vil du begynne å merke endring hos de du er nærmest

De vil stråle mer de også

Sammen vil dere ha gode stunder sammen, akkurat slik det skal være

Det du sender ut, får du tilbake

Men i skuffelsens navn har du lukket hjertet ditt og derfor ikke greid å ta imot det som blir gitt deg av det gode

Når du nå ser for deg at du åpner hjertet ditt i tillit, vil det gode lettere komme inn

Det vil føles veldig fint og du vil ha det mye bedre

Det igjen vil smitte over på de du har rundt deg

Da kan du finne frem fargeblyantene og tegne alt det vakre i livets bok

Du kan endelig stå frem med den du egentlig er

Få ikke panikk, for du trenger ikke stresse med dette

Det kommer i små porsjoner, men det viktigste er å bli klar over det

Hver gang du ser deg selv i speilet heretter, smiler du til deg selv, si hei

I starten vil du nok føle deg litt dum, men vi lover, det gir seg raskt for du vil selv kjenne hvor godt det gjør deg

En sånn liten ting, kan skape mirakler

Du er et fint og godt menneske, det skal du aldri tvile på

Du skal være deg selv, akkurat som du er

Det var våre ord til deg

 

Vær deg selv, akkurat som du er

Føl deg fri og glad

Mye har du mestret, du er sterk

Du har båret byrder både for deg selv og andre

Du har strukket deg langt for å hjelpe, noen ganger for langt

Husk at andre må lære å ta ansvar for eget liv

Len deg tilbake, vær takknemlig for det du har

Nyt hver en glede som kommer din vei

Det er deg vel unt

Du er et godt menneske på alle vis

Heldig er deg som er nær deg

 

Så snart jeg hadde tenkt denne tanken, forstod jeg at vips, nå lagde jeg en regel.


Kjære dagbok, se hvor høyt solen går nå.

Nei, det er ikke helt en dagbok denne bloggen.

Det er ikke alt jeg forteller.

Og noen ganger lager jeg nok situasjonene litt annerledes enn de egentlig er, bare spør gubben.

Han stakkars, føler seg nok litt feil fremstilt noen ganger.

Man han er like rolig og tålmodig han.

 

Men angående det å skrive, anbefaler jeg det.

Vil du ikke skrive, les inn på lydopptak.

Sett ord på hva du føler.

Hvis du bare lar ordene slippe til, er det befriende.

Da får du øse ut hvis du er fortvilet, du løfter deg selv med det du er glad for.

Du kan bli bevisst negative tanker det er mulig å snu på.

Lager du deg en liten dagbok med gleder, kan du lese eller lytte til de ordene, når det er litt tungt.

 

 

Jeg er på dag 4 av min fem dagers fasteimiterende diett.

Bok kjøpt selv, kr 349,-

Dag 4 er kjedelig, over halvveis, men fortsatt to dager igjen.

Jeg jobber for tiden med å snu tanker som trekker meg ned.

Så snart jeg hadde tenkt denne tanken, forstod jeg at vips, nå lagde jeg en regel.

En regel som sier at fjerde dag er kjedelig.

Så raskt er det å trekke seg ned i humør.

 

 

I tillegg låste kurven på oppvaskmaskinen seg i går.

Den stod i sju steiner.

Jeg ba i luften om hjelp.

Men tror du den fikset seg, nei da.

Og ikke nok med det, men vennegjengen dro til syden, uten at vi var med.

Stakkars meg.

Så raskt kan man trekke seg ned i humør, ikke sant.

Hvis jeg nå gjentar disse tankene, lar de gå surre i hodet mitt en dag eller to, hva skjer da?

Jeg blir ikke sprudlende akkurat.

 

Men nå har jeg lært.

Fjerde dag er flottere enn flottest.

Jeg er over halvveis, alt har gått som smurt, nå er jeg snart klar for frokost.

Jeg har ingen problemer med å gjennomføre.

 

Gul meny likte jeg ikke helt, så i dag tar jeg en dag fra den blå menyen.

 

Fra den gule, syntes jeg potet og asparges ikke var all verden.

 

Ikke grønnkål med pære og sennepsdresseing heller.

Og slett ikke blomkål, hvitløk og eple. Det ble helt krasj for meg.

I går var jeg opptatt og spiste ikke middag før ni om kvelden så jeg droppet kveldsmat.

Hadde heller litt rød løk sammen med blomkålen.

 

 

Gresk salat til lunsj var godt.

Det er lærerikt og tankevekkende dette.

Jeg lærer at sultfølelse, det kommer og går.

Jeg er veldig sulten og plutselig er det over, jeg glemmer det.

For meg er det en tankevekker, for slik vil jeg ikke ha det i lengden.

Tenk på alle de eldre som får demens, fordi de får for lite næring.

Jeg spiser mat jeg ikke synes er god, slik som i går.

Vel, jeg er bortskjemt.

Man kan faktisk spise mat, selv om det er noe vi ikke liker så godt.

Hurra, i morgen er siste dag.

Kun fem dager med lite mat, bortskjemte kjerring.

Det har du bare godt av.

Oppvaskmaskinen fikk jeg hjelp til.

“Tilfeldigvis” spurte min svigerinne om vi ville være med på barbecue på Eggen.

Det ville vi nok, men jeg er på diett og gubben på jobb.

Men, sier jeg, har dere oppvaskmaskin med kurv som kan løftes.

Nei, svarer de, men min behjelpelige svoger ville komme og se på den.

Alle i familien er slike som liker å finne ut hvordan ting fungerer.

Han så rimelig raskt at noe var dratt ut av sporet.

Det var nok når jeg trøblet med å få inni en wok og en stekepanne og to digre lokk.

Jeg har vel fortalt noen ganger at jeg får det jeg har fokus på?

Jo, sist gubben var hjemme sa jeg at det var egentlig lettere for meg å vaske opp for hånd, når jeg var hjemme alene.

Vel vel, nå har jeg ombestemt meg.

Jeg fikk det levert og likte det ikke.

Men jeg fikk også hjelp.

Jeg er så lettet.

Kjedelig at kurven står der rett ut i luften og vi ikke får brukt maskinen, når vi får gjester lørdag.

Er vi vel ikke bortskjemt?

 

Så var det de som stakk av til syden uten oss.

Ja, slik måtte det bli denne gangen.

Jeg tror jo iherdig på at det jeg skal, det legger seg til rette foran meg.

Og jeg skal i barnedåp til lille Ella.

Jeg får hele min lille familie samlet.

For en glede det er.

Deretter skal jeg til Larvik og møte mange mennesker der, kjente og ukjente.

Dette var det jeg skulle nå.

Så velg hva du vil ha fokus på.

Jeg velger å glede meg over at de kom seg ut på tur.

Vi skal til Rhodos i mai.

Og neste gang de drar, er nok vi med også.

Denne uken har det vært så mange fine opplevelser.

Jeg har renset hus, hatt healing samtaler, hatt besøk, der vi har øvd på transetale.

I dag skal jeg skrive personlige Lillasjelord.

Jeg vet at noen har ventet på de, men jeg har ikke følt for å skrive de før.

Jeg hadde tidsmessig ikke hatt noe problem med å få presset det inn.

Men det roper nei, ikke meg.

Jeg føler jeg må ha ro til å gå inn i energiene til den som skal ha ordene.

Jeg vil ikke blande det inn i andre oppgaver, som husrens og healingsamtale.

Jeg vet nok innerst inne at det er også en regel jeg lager meg, som nødvendigvis ikke stemmer.

Hvis jeg bestemte meg, ville jeg nok gjort det.

Men nå valgte jeg å lytte til stemmen som sa, vent litt, det er ikke klart.

Og kanskje har det ikke med meg å gjøre, men den som skal ha ordene.

Dette vet jeg ikke, derfor følger jeg hjertet.

Snart er jeg i gang med dette fine arbeidet.

Ja, det er nok ikke mange av mitt slag her i bygda.

Min verden er nok annerledes enn de fleste andres her jeg sitter blant bokstablene mine og jobber med energier og åndeverden.

Men for meg er det ikke noe alternativ å gjøre noe annet.

Dette er meg, slik er jeg.

Det er hit livet har ført meg.

Nysgjerrigheten og at jeg er lærevillig, har ledet meg hit.

Gitt meg familie og venner som lar meg få være meg selv.

Du verden hvor godt jeg har det.

Hver eneste dag skaper jeg så god jeg kan.

Surmuler jeg, ja det er lov, litt.

Men så smiler vi igjen

I dag

 

 

Ps. Unntatt denne, som ble fornærmet når det kom en mann inn døren.

Det var feil mann.

Men bare to dager til, så kommer rette mannen

Hurra

 

 

 

 

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

 

Da er vi klar for andre måned i dette nye året.

Det er som om dagene har vinger, for de flyr avgårde.

Februar har jeg gjort til en norsk måned, kun norske forfattere.

Det er så mange flinke, norske forfattere og jeg når jo aldri over alle jeg vil lese.

Flere av disse bøkene er nylig utgitt, men her er også de som har ventet lenge, veldig lenge, flere år har de ventet.

Det er stor variasjon, fra vikingetiden til gjengmiljøet i Oslo, romaner og krim og selvhjelp, debutanter og erfarne.

Det er leseeksemplarer, de aller fleste, men jeg er ikke betalt eller pålagt å lese de.

Bilder hentet fra internett, tekst over bilde, er min, tekst under bildene, er hentet fra omslagene.

Håper du finner noe du også har lyst til å lese.

 

Det var lettere å lese denne måneden, stort sett.

Men jeg måtte bytte ut noen.

Det ble færre krim enn jeg egentlig hadde planlagt,  for jeg var ikke i krimhumør.

Det kom også noen nye i postkassa som fikk gå foran.

Men alt i alt har det vært en fin måned, selv om ikke alt falt helt i smak.

Jeg må ha variert lesing, hvis ikke blir jeg lei.

Ikke alle fikk egne omtaler denne gangen, men de er jo med her.

Der det er egne omtaler, linker jeg til disse.

Jeg analyserer aldri bøkene jeg leser, skriver kun hva jeg mener.

 

Nå er jeg klar for tema nordisk.

Lesestabel mars 23, tema nordisk

 

Ellen Vahr, Sykehuset på Ellis Island

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Første bok ut var Sykehuset på Ellis Island.

Jeg hadde lest de to første i trilogien til Ellen Vahr, basert på historien til hennes tippoldemor.

Miss Marie er første bok, men den heter nå Reisen til Idle hour

Ellen Vahr, Miss Marie

Bok 2:

Ellen Vahr, Bakeriet i Brooklyn

Bok 3:

Ellen Vahr, Sykehuset på Ellis Island

Ellen Vahr har toppet salgslistene i bokhandlene nå i begynnelsen på året, så det er tydelig at bøkene hennes er populære. Det er feelgood,  inspirert av hennes egen bestemors reise til Amerika. Det er lett underholdning, men koselig å lese disse bøkene. Dette er en sjanger som selger godt. Mange liker å slappe av med underholdningsbøker.

 

 

Fra omslaget: Første verdenskrig er over. Thea er tilbake hos familien Vanderbilt på Manhattan. Kjæresten Paul har falt i krigen, og hun har bestemt seg for å vende hjem til Kristiania. Før hun drar, lover hun å hjelpe sin venninne Aislynn med å få datteren Anna inn i landet. Men Anna blir syk på overfarten og isolert på sykehuset på Ellis Island. Thea må utsette hjemreisen.

En dag dukker en mystisk mann med hukommelsestap opp. Gradvis avsløres hemmeligheter om Annas bakgrunn, og Thea blir tvunget til å ta sitt livs største valg.

Sykehuset på Ellis Island avslutter Ellen Vahrs trilogi om bakerdatteren Thea fra Kampen, som reiser til Amerika for å arbeide for den velstående Vanderbilt-familien. De to andre bøkene er Reisen til Idle Hour og Bakeriet i Brooklyn

 

 

Hanne Rohde, Kjemp for alt hva du har kjært

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Jeg har ikke lest mye av Rohde, kun en av krimbøkene hun har skrevet.

Hanne Kristin Rohde, Det du ikke vet

Dette var en bok jeg likte godt.

Hanne Rohde, Kjemp for alt hva du har kjært

Rohde snakker om sin karriere som leder, men jeg følte det også var interessant som selvutvikling, selv om jeg ikke er i jobb. Hvordan vi vil være som menneske. Jeg beit meg særlig merke til det med at vi forer hjernen vår med de automatiske negative tankene og vet at jeg gjør dette dagen lang og må ta tak i det. En fin bok synes jeg.

Jeg synes Rohde er beintøff, når hun tør å snakke om det som er mellom himmel og jord, vi ikke ser. Når man jobber i politiet og i et mannsdominert yrke, må det være et tøft miljø å komme med slike ytringer. Men takk og lov at hun er så sterk at hun har gjort dette.

 

 

 

 

Fra omslaget:22. juli 2011: Polititopp Hanne Kristin Rohde er på ferie i Sverige da telefonen ringer. En bombe har gått av i Oslo. Lite vet hun om at dette bare er begynnelsen på det mest krevende året i hennes liv. Snart venter ekstremt arbeidspress, press fra mediene og alvorlig sykdom i egen familie. Det er tid for å hente frem urkraften. “Kjemp for alt hva du har kjært” forteller historien om dette året – fra 22. juli til Sigrid-saken og påfølgende sykdom. Men Kjemp for alt hva du har kjært har et optimistisk budskap vi alle kan kjenne igjen. Med erfaringer som leder, mor i tidsklemma og kvinne i et mannsdominert miljø forteller Rohde om sine rike erfaringer på arbeidsplassen. Hun gir inspirasjon om hvordan finne frem urkraften – enten målet ditt er å bli leder eller rett og slett en bedre utgave av deg selv. “Kjemp for alt hva du har kjært” er en fortelling som kan forandre livene våre.

 

Geir Svardal, Ingen skal få se at jeg gråter

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Geir Svardal, Ingen skal få se at jeg gråter

Det er et historisk dokument, sakprosa, ingen roman, der vi blir kjent med det jødiske miljøet i Trondheim, i årene før krigen bryter ut. Vi møter flere familier og enkeltpersoner, og blir kjent med historiene deres. Både før og etter krigen.

Vi får høre om jødehatet og forfølgelsene, som har foregått, men også om vennskap og samhold.

Dette er historier vi aldri må tillate blir utvasket og går i glemmeboken.

 

 

 

 

Fra omslaget:Onsdag 25. november 1942 banker det på døra til klasse 7A ved Kalvskinnet skole i Trondheim. Utenfor står to menn i Statspolitiets grågrønne uniformer. De er kommet for å hente Cissi.
Cissi Klein har mange gode klassevenninner. Hun går på ski i Bymarka, synger i kor og hjelper til i farens butikk Sæbemagasinet. Vi følger Cissis oppvekst og blir med de siste skjebnetunge månedene i livet hennes. Dette er også beretningen om foreldrenes flukt fra pogromene i tsarens Russland, til de endte opp i Trondheim, byen Cissi kalte «den tryggeste plassen på jord».
Sammen med broren, foreldrene og de andre jødene i byen blir Cissi sendt med tog til Oslo. Transporten over fjellet blir forsinket, så de rekker ikke avgangen med skipet «Donau» neste dag. De må tilbringe vinteren innesperret i Bredtvet fengsel, til tyskerne har ordnet ny transport til Auschwitz i februar 1943. 

 

Helga Flatland, Etterklang

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Helga Flatland, Et liv forbi

Helga Flatland, Etterklang

Jeg likte svært godt Et liv forbi og jeg gleder meg derfor til denne.

Du verden hvor raskt jeg skiftet i humør når jeg leste denne. For det første mesterlig skrevet, bytter mellom nynorsk og bokmål, etter hvem som forteller.

I starten storkoste jeg meg, så frem til å lese om den store kjærligheten. Selv om jeg var ganske så irritert på kvinnen i historien. Så ble jeg forbannet over oppførselen til flere. Samtidig måtte jeg i tenkeboksen, for hvem får skylda og er det kun den ene sin skyld. Nei, det er ikke det, er det vel?

Når jeg så får tenkt meg om der på slutten, så forstår jeg mer av alt jeg har lest, både referansene til slåttesoger og hvordan vi arver våre foreldres traumer. Jeg gikk derfor fra å være irritert til å bli, hmmm, dette er bra altså.

Anbefales hvis du liker solide, gode romaner som får deg til å tenke litt.

 

 

Fra omslaget:

Mathilde er lærervikar i Oslo og mister jobben da det blir oppdaget at hun har et forhold til en av elevene sine, den atten år gamle Jacob. Oslo er nedstengt, verden snevres inn, og hun begynner å tenke på å flytte ut av byen; drømmer om tradisjoner og ekte verdier – om det autentiske livet som finnes der. Hun leier seg et hus i Telemark.

Johs representerer alt Mathilde forestiller seg at finnes i distriktene. Han er barnebarnet til den største hardingfelespilleren i Telemark, driver en stor og moderne melkegård sammen med broren – en gård som har vært i familien siden 1600-tallet. I tillegg underviser han i felespill og påtar seg å lære opp Mathilde. Men man kan ikke lære en slått uten å kunne den medfølgende soga. Slåttesoger er fortellinger som hører til slåttene, og mange av dem handler om kvinners opprør eller ulydighet – og påfølgende ulykkelige skjebne.

 

 

Lill Heidi Opsahl, Glassdronningen

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

 

Denne kom overaskende i posten, en av de store gledene når man bruker mye tid på å skrive om bøker man leser. Plutselig er det julaften med pakke. Jeg er glad i historiske bøker og denne gledet jeg meg til.

Jeg hadde vansker med å komme inn i denne historien. Jeg begynte på den tidligere, men la den bort. Tok den frem igjen nå og la den bort, men tok den frem igjen. Og når jeg kom et stykke inn i historien, gikk det lettere. Det er mange personer å forholde seg til og da har jeg utfordringer med at jeg ikke bestandig klarer å være konsentrert. Jeg har jo lavt stoffskifte og det kognitive er ikke bestandig tipp topp, så det er ikke romanen sin skyld.

Hovedpersonene i boken er fiktive og det er en roman, men den er inspirert av virkelige hendelser. De kriget konstant på denne tiden, Sverige, Norge og Danmark. De inngikk allianser og de brøt dem like fort. De gikk bak ryggen på hverandre. De giftet bort barna sine, før de hadde tatt sitt første skritt.

Opsahl skildrer fint hvordan livet var på denne tiden og jeg synes det er en svært velskrevet bok. Så liker du historiske bøker som ikke kun er romantikk og glamor, anbefaler jeg Glassdronningen. Hovedpersonene er fiktive. Og fortelleren var kongens elskerinne. Hun var av lavere stand og de kunne derfor aldri bli gift.

Dette er ikke kun en historie om alle kampene som foregår, med nedslakting av mennesker, som det bruker å være i en del bøker fra denne tiden, men det er mer om intrigene og avtalene og hvordan de har det de som er bak i kulissene.

Anbefales til alle som liker å lese historiske bøker. Jeg er glad jeg ikke levde på den tiden.

 

 

Fra omslaget:Storbondedatteren Katarina Sigurdsdatter møter den kommende kong Håkon V Magnusson under en reise til Oslo. Det blir begynnelsen på et forhold med sterke følelser, skuffelser og svik. I bakgrunnen tar de nordiske landene form, og Katarina blir del av et brutalt maktspill og stadig skiftende allianser. I sentrum står svensekongens bror, hertug Erik av Södermanland, en navngjeten ridder og den største renkespilleren rikene har sett. Imens bygges den lille Mariakriken i kongsgården om til en gravkikre for Sverreætten, og glassmakere fra Notre Dame i Paris kommer for å lage praktfulle glassmalerier det vil gå gjetord om på kontinentet. Glassdronningen er en historisk roman lagt til 1300-tallets begynnelse. Vi får et innblikk i konfliktene som formet Norge, Sverige og Danmark. Her møter vi også historiske personer, både konger og dronninger, abbedisser og mennesker av lavere byrd. Romanen er inspirert av virkelige hendelser.

 

 

Ghulam Abbas, Kjetil Stensvik Østli, Gudfaren

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Dette er en bok jeg så frem til. Jeg møtte Ghulam Abbas når jeg var på høstmøte hos Cappelen Damm i Trondheim, høsten 22. Jeg så en ydmyk mann som var dritnervøs for å gå på scenen. Han rørte noe i meg. Han fortalte det tok han tre år, å klare å sette ord på følelsene sine og kunne klare å fortelle historien sin. Han har sittet i fengsel, han har påført mange mennesker smerte og det vet han. Han har nå utdannet seg som sosionom og vil jobbe i barnevernet for å prøve å hjelpe barn og ungdom og kanskje forhindre at andre går samme vei som han gjorde og dermed gi litt tilbake til samfunnet. Og som jeg sa til han, så er det nettopp dette som er bra, å kunne bruke opplevelsene sine til å hjelpe andre. Han har erfart og det er en lærdom som man ikke kan lese seg til.

Ghulam Abbas, Kjetil Stensvik Østli, Gudfaren

Dette er en tankevekkende bok. Abbas trekker frem mye viktig i boken. Hvordan fange opp de som faller utenfor, så de ikke trekkes inn i gjenger og ikke kommer seg ut. Han snakker om hvor fælt han synes det er at han har ødelagt så mye for de som står han nær, blant annet foreldrene sine og egne barn. Det er også interessant å lese om drivkraften hans, hva gjør at du havner i et slikt kriminelt miljø.

Dette er en bok jeg anbefaler varmt,  hvis du er interessert i menneskeskjebner. Hva driver unge mennesker ut i rus og kriminalitet og hvordan klare å hjelpe dem.

Takk til Abbas som tør å fortelle sin historie og at han er så sterk at han klarer å snu livet sitt til å bli bedre.

 

 

Fra omslaget:Hvem er farligst i landet her? Politiet og mediene pekte på Ghulam Abbas, lederen av den såkalte B-gjengen som i årevis lå i krig med Young Guns og A-gjengen og som gikk for å være en stor og svært organisert forbryterorganisasjon. Abbas er norsk-pakistaner og ble i 2009 dømt til fengsel for organisert kriminalitet. Etter endt soning har Abbas fått livet på rett kjøl. I dag er han familiefar og miljøarbeider i Oslo, og han tar sosionomutdanning.

Den prisbelønte journalisten og forfatteren Kjetil Østli har i flere år møtt Ghulam Abbas. Sakte, men sikkert har den tidligere gjenglederen tegnet opp et liv som ikke ligner noe annet i Norge. Han har fortalt om en fin barndom med varme foreldre, møtet med den norske skolen, utfordringen med norskfaget, den økende rasismen mot “utlendingene”, fallet fra skolen, den ville ungdomstiden, om merkeklær og pengejag, tyverier og blind vold, om hasjrøyking og salg av narkotika, gjengkrig, drapsforsøk og skytingen på Aker Brygge, om rettssaker og årene i fengsel – og ikke minst: Hvordan han kom seg ut av dette miljøet, stifte familie og etablere et liv som en normal, godt integrert familiemann. I denne dokumentaren får vi et unikt innblikk i et lukket og myteomspunnet miljø, og ikke minst får vi et nytt og forfriskende syn på frafall i skolen og hva som trekker enkelte ut i rus, gjenger og kriminalitet. Kort sagt: den vanskelige integreringen – fra en som har opplevd utenforskap på kroppen.

 

Lise Marie Johansson, Alt han sa

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold

 

Dette er en bok om en svindler og en psykopat. En av de som er så flott på utsiden, men litt etter litt viser at innenfor fasaden er det helt annerledes. Om en litt godtroende voksen dame, må en vel få si, som blir hodestups forelsket. Leon møter hun på en sydentur, men tenk også på alle som blir forelsket i fake profiler via nettet og sender alle sine penger til en ukjent.

Dette med å bli sett og føle seg elsket, det er et sterk behov mange har. Jeg vet om de som er blitt lurt, og de vet det, men likevel fortsetter de å sende penger. Det er noe med spenningen, meldingene og oppmerksomheten som er så forlokkende, at de blir fanget i det. Behovet for å få følelsen av å bli elsket, går foran fornuften.

Så kan en sitte og utbasunere at ja, jeg ville aldri falle for noe sånt, men vi skal ikke dømme. Vi som ikke har vært i situasjonen, gått i deres sko, vi er heldige og vi har ikke greie på hvordan det føles. Så i likhet med boken om Abbas, ja kanskje kan vi ikke helt forstå, men derfor blir det enda viktigere å høre fra de som har vært i situasjonen, hvordan kom man dit, hvordan føles det og hvordan kommer man ut av det.

Dette er nok en viktig bok for de som treffer på slike mennesker som Leon.

 

Fra omslaget:Leon var helt annerledes enn alle andre hun hadde truffet. Aldri før hadde hun kjent seg så sett og så ønsket. Alt hun hadde opplevd hittil i livet var falske skyggebilder, som om Leon var den første som virkelig så henne for den hun var. Men våget hun å satse alt?

 

 

 

Øyvind Vågnes, Ei verd utan hestar

Leseeksemplar fra Tiden forlag

Øyvind Vågnes, Ei verd utan hestar

For meg var dette en velskrevet og fin roman.

Det er som en generasjonsroman på 700 sider og 3 bind, men det er bare 300 sider. Likevel savner jeg ingenting, alt jeg har behov for å vite er der. Merkelige greier.

Det er mange personer å forholde seg til. I starten er det forvirrende. Men på en finurlig måte og med få ord, blir vi kjent med dem alle.

Liker du annerledes romaner som forteller historier om mennesker, ja da anbefaler jeg Ei verd utan hestar.

Den er på nynorsk, men lett å lese.

 

 

Fra omslaget:Han står andlet til andlet med fienden. Alt mot har forsvunne. Det er berre frykta att. Vil han klare seg i kampane? Og kvifor drog han eigentleg til Amerika?

140 år seinare er Torjus Knudsen på reise med sonen sin til USA. Tord skal delta på 140-årsmarkeringa for slaget ved Chickamauga, der tippoldefaren hans slost. Torjus forstår lite av sonens interesse for fortida. Sjølv veit han at reisa vil kunne føre han tilbake til dottera han fekk med ei anna kvinne, og det før det er for seint.

Åra går. Chloe er i Noreg for første gong. Saman med mor si, Susan, skal ho i ei gravferd i Bergen. Torjus er rett nok morfaren hennar, men ho har berre treft han ein gong. Susan ønskjer å gjere rekneskap med fortida, men først må gamle løyndomar mellom mor og dotter fram.

Ei verd utan hestar spenner eit stort lerret. Romanen beveger seg frå den amerikanske borgarkrigen via atomsprengingane i Nevada-ørkenen, til vår eiga samtid. Det er ein roman om historia, og korleis vi forstår ho. Men det er òg ei forteljing om tida sjølv, og korleis vi kan og må førestille oss ei anna verd i tida som kjem.

 

 

Frøydis Lilledalen, Paradis

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

 

Når man har norsk måned er det fint å stifte bekjentskap med nye norske krimforfattere. Dette er Lilledalens debutbok. Dette bar for meg preg av å være en debutbok, men jeg har den neste i en annen stabel og jeg håper det går lettere. Det blir rett og slett litt urelastisk for meg, en del av det som skjer. Alle er på et vis involvert i hverandre. Men det er også mye bra. Selve plottet er spennende nok, med de to mennene de finner drept. Og Petra, psykologen, som føler seg forfulgt. Så mye bra, men kanskje forenklet det hele litt, så det hadde blitt mer oversiktlig, særlig på slutten.

Men gleder meg til å lese neste bok av Lilledalen. Hun har noe bra på gang.

 

 

Fra omslaget:Jonas Bø er førstebetjent ved Manglerud politikammer. I Bø sitt distrikt er to eldre menn drept. Både metode og åsted vitner om et dyrisk raseri. For å forsterke etterforskningsgruppa, hyrer Bø inn bydelens eneste profilerer, psykologen Petra Hassel. Petra plages av en økende paranoia. Klienter dør, og privatlivet blir mindre og mindre privat. De ulike rollene blir etter hvert umulig å skille fra hverandre, alt vikles inn i hverandre, til et stort og skremmende kaos. Er hun i fare, eller er det fantasien som leker med henne? Saken krever stadig nye ofre. Hvem er ute på hevntokt i Oslo syd? Og ikke minst hvorfor? Spor peker etter hvert mot et idyllisk boligfelt ved Østmarka. Gule rekkehus virker inviterende og harmoniske ved første øyesyn, men idyllen forstyrres når teamet får kikke bak rutete gardiner, og ned i gamle kjellere. Ikke før det går opp for Jonas at han selv har en rolle i dramaet, begynner brikkene å falle på plass, og det får verdenen hans til å rakne. Gamle, begravde hemmeligheter truer med å ødelegge livene til både førstebetjenten og profilereren.

 

Bjørn Bottolvs, Dorthea Bjørk

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

 

Denne har fått gode omtaler og jeg var spent på om det er noe for meg. Veldig mange fine omtaler om Dorthea Bjørk. Men det var ikke helt boken for meg dette. Jeg liker bedre vanlig etterforskingskrim. Jeg er også av de som gjerne vil bli glad i hovedpersonene og å bli glad i Dorthea var ikke enkelt. Men som sagt, veldig mange fine omtaler.

Her er en av de som har gitt den terningkast 5 og som ser ting helt annerledes enn meg. Slik er det med bøker.

https://bokblogger.com/2022/10/02/dorthea-bjork/

 

 

 

Fra omslaget:Dorthea Bjørk et en middelaldrende kvinne. Handlingen foregår i Oslo, i nåtid, med en dramatisk hendelse under en snøstorm på fjellet som bakteppe. Dorthea har en litt annen innfallsvinkel på verden enn de fleste av oss og leseren vil raskt føle ubehaget ved å bli trukket inn i hennes bisarre tankegang.Etter hvert kommer Dorthea Bjørks mørke sider stadig mer til syne, noe som ikke minst overrasker henne selv, selv om hun etter hvert erkjenner dem. Sønnen hennes forsvinner, hun hun foretar seg besynderlige handlinger mens hun desperat leter etter han. Hun opplever å bli sveket av ektemann og venninne, men utvikler til gjengjeld et besynderlige forhold til sønnens kamerat. En misforståelse får fatale følger da hennes venninne uventet dukker opp hjemme hos henne, og etter enda en dramatisk hendelse en natt ved Monolitten i Frognerparken, som får store konsekvenser for Dorthea, er det som om hun forsoner seg med sin skjebne. Nå har hun ikke lenger mer å miste

 

 

Jarle Sten Olsen, Svarte engler

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

Jeg har lest en av Sten Olsen før og likte den, så jeg så frem til også å lese denne. Dette var en krim for meg. Fin etterforskingskrim.

Etterforskingskrim uten for mye grotesk. Ikke høyspenning gjennom hele boken, men akkurat passe for meg.

Jeg føler jo med stakkars Moen som ikke greier å holde seg unna og snoker rundt for å finne ut hva som ligger bak, til stor fortvilelse for etterforskerne og med fare for eget liv.

Jarle Sten Olsen, Bare du som passer på

Jarle Sten Olsen, Svarte engler

 

 

Fra omslaget:De svarte englene terroriserte bydelen Sandviken i Bergen på 80-tallet. Journalist Rita Stamnes sin kilde påstår at det var flere som ble drept den gang. Rita graver i saken. Det er førstesidestoff, men hun mangler den avgjørende delen av historien og har liten tid. TV-dokumentarist Tom Moen er nominert til Gullruten i hjembyen Bergen. Gamlekjæresten Rita tar kontakt og vil treffe ham, men det eneste hun sier er at hun vil vise ham noe vakkert. Hjemme hos seg, neste dag. Senere samme kveld ringer hun Tom, hysterisk av redsel. Hun har sperret seg inne på soverommet, utenfor er det noen som prøver å knuse døren. Tom vikles inn i Ritas sak, en historie med flere ofre, både i fortiden og i nåtiden. Opplevelsene skal endre livet hans for alltid..

 

Her er de som kom lurende inn fra siden:

 

Christine Drage, Når hjernen blir et helvete

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

 

Dette var en interessant bok om hvordan vi forer hjernen vår med tanker som ikke gagner oss. Om hvordan vi selv ødelegger eget liv med negativitet.

Det ble litt for mye gjentagelser om forfatterens avbrutte samboerskap. I og for seg var det interessant, men det kom igjen for mange ganger. Litt mer struktur ville vært fint, fått samlet det i ett kapittel.

Det var også lite fokus på at det kan være fysiske årsaker bak angst og depresjoner. Det er ikke bestandig det kun er tankene våre som ødelegger.

Men alt i alt en tankevekkende bok som mange nok kan ha godt av å lese, for du verden hvor mye søppel vi tenker i løpet av en dag. Hvor lett vi drar oss selv ned, istedetfor å bygge oss opp.

 

 

Fra omslaget:Denne boken fokuserer på sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse og gir leseren flere enkle grep for å oppnå optimal helse. Det er mange som opplever mentale påkjenninger og Christine Drage ønsker med denne boken å bidra til å øke forståelse rundt psykisk sykdom og fjerne stigmatisering rundt de som er eller har vært psykisk syke. Boka passer for alle som ønsker å lære mer om mental helse, men forfatteren håper aller mest å inspirere og veilede de som har opplevd en mental påkjenning selv. Drage deler også flere enkle grep alle kan gjøre for å få en bedre fysisk og psykisk helse.

 

Stig Holmås, Der gresshoppen aldri synger

Leseeksemplar fra Gyldendal forlag

Stig Holmås, Der gresshoppen aldri synger

En nydelig skrevet bok. Den er vakker og den er trist. Så mye uforstand. Stakkars lille gutt. Vi føler med han når han siger ned i fortvilelsen og vi gleder oss når han møter gode mennesker. Jeg vil ikke røpe for mye av historien her.

Dette tror jeg blir en roman mange vil lese. Anbefales varmt.. 251 sider.

Jeg har ikke lest noe av Holmås før, men dette er en forfatter jeg vil følge med på. Han har gitt ut mange bøker, mest ungdomsbøker, men også dikt og romaner.

 

 

Ansiktene. Han tydet blikkene, prøvde å forstå. Munner, lepper. Munnene åpnet seg, leppene beveget seg. Han åpnet sin egen munn, beveget sine egne lepper. De andre ungene så uforstående på ham. Blikkene deres var ubehagelige da. Det hendte at de lo. Både ungene og de voksne. Han visste ikke at det het lo, eller le, og han hørte ikke latteren. Han levde i en lydløs verden.

Der gresshoppen aldri synger er en gripende beretning om en gutt som blir født døv på 1880-tallet. Vi følger ham og hans nærmeste gjennom flere tiår. Det handler om fordommer, om svik, om urette gjerninger – og om stor, stor kjærlighet

 

 

Ann-Christin Gjersøe, Piken i snøen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Dette er type lett underholdning, herregårdsromantikk med løgner og bedrag. Det er en seriebok, så du får ingen slutt, kun en lovnad om fortsettelse. Sider 269.

Dette er av type bøker som selger veldig godt. Jeg har allerede sett mange som trykker den inntil sitt bryst og gleder seg til neste.

For meg ble det for lett og forutsigbart. Jeg koste meg veldig i starten, men falt litt av underveis. Men som sagt har sett i bokgruppene at mange har likt denne svært godt.

 

 

 

Fra omslaget:Piken i snøen er den første boken i serien Sommersholm av Ann-Christin Gjersøe. I Grevskabernes Amt ligger Sommersholm Hovedgaard, en ærverdig herregård som har tilhørt samme slekt i generasjoner. I 1866 er det amtmann Gerhard Adler som er godsets eier. På herregården lever også to unge kvinner vidt forskjellige liv: godseierens datter, Rose – og Alise, som er tjenestepike og husmannsdatter. Alises “Besta” fikk som kammerpike på Sommersholm kjennskap til familien Adlers mørkeste hemmeligheter. Til sin dødsdag holdt hun sitt løfte, og røpet aldri for noen det hun så og hørte. Men lønndommene fulgte henne likevel ikke i graven … Etter tre år i Australia vender arvingen Birkthorn Adler hjem til Norge. Han reiste dit mot sin fars vilje, og tre års adskillelse har ikke lagt en demper på stridighetene mellom far og sønn. Mens faren overlater gårdsarbeidet til godsforvalteren, har Birk fra barnsben av gått sammen med husmannsfolket i arbeidet. Da han reiste, var Alise en ung pike, men hun har ikke glemt godseiersønnen som reddet livet hennes en isende kald vinternatt for mange år siden.

 

Agnes Matre, Kledd naken

kjøpt selv

Agnes Matre, Til døden

Agnes Matre, Uvigslet jord 

Agnes Lovise Matre, Iskald

Skinnet bedrar, Agnes Lovise Matre

Jeg har to igjen av Matre, de to første jeg ikke har lest. Derfor håpte jeg å få lest denne. Jeg begynte på den, men jeg leste kun de første hundre sidene, for det var litt creepy og jeg var ikke klar for det akkurat nå. Det er en dirrende nerve der om det som vil skje fremover i boken og jeg skal lese den ferdig senere når jeg føler for litt spenning.

 

 

 

Fra omslaget:I det lille og idylliske bygdesamfunnet Øystese i Hardanger tar alle vare på hverandre, men hva skjer den dagen idyllen sprekker, og en av deres egne gjør det utenkelige? Etter en fuktig fest på en dans i bygda blir Iselin brutalt voldtatt av en nær venn av familien. De tette båndene i det lille bygdesamfunnet, og skammen over at hun har satt seg selv i en situasjon der han kunne forgripe seg, gjør at hun velger å holde overgrepet for seg selv. Et valg som får fatale konsekvenser når ryktene i bygda begynner å svirre, og gjerningsmannen blir mer og mer truende. Iselin er svært preget av overgrepet, og det blir ikke bedre av at overgriperen til enhver tid lusker rundt henne og familien hennes.

 

 

S.H.Bergmann, Månelyst

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Denne dukket også opp i postkassa. Blir spennende å se om jeg liker den. Jeg nådde ikke å lese denne for jeg leste færre krim enn jeg hadde tenkt.

 

https://quickbutik.imgix.net/49662s/products/635b7b45ea764.jpeg?w=500&h=500&fit=crop&auto=format&dpr=1

 

Fra omslaget:Da bulldoggen Vito, en superstjerne i utstillingsringen, blir kidnappet, øyner endelig journalisten Laura Petru en etterlengtet mulighet til å få et scoop. Hun suges inn i en verden der firbente er alt som teller, der krigen mellom dyrevernere og raseavlere kjempes med penn og klør. Det skal vise seg at hundehold er kos for de fleste, hobby for mange og dødsens alvor for enkelte. På den andre siden skal NKF, Norges største hundeorganisasjon, lansere en revolusjonerende løsning på avlsproblemet under en prestisjekonferanse, men ikke alle er like glade i løsningene. Andor Akselsen, NKFs livstrøtte kommunikasjonssjef, må sørge for at konferansen går på skinner, samtidig som han må vurdere hvem som står på hans side og hvem som er fiende. Snart balanserer Laura på en knivsegg, da politiet finner ut at hun befant seg i nærheten av et åsted. Det handler ikke lenger om et scoop. Nå gjelder det å avsløre komplottet for å redde seg selv. Og hvor i all verden er Vito? Bli med inn i en fascinerende verden av hundegalskap ispedd en solid dose humor i en kosekrim, godt blandet med et friskt skråblikk på samfunnet og våre fordommer.

 

JR Henrixen, Stålrosen

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Jeg fikk de to første bøkene i serien til Henrixen og leste den første og ble ikke begeistret, for jeg ble overveldet av persongalleriet. Men jeg har snakket med flere som sier at jeg må fortsette for serien blir bedre og bedre, så da tar jeg fatt på bok nummer to. Henrixen var en av forfatterne som var på krimhelg på Osterøy, høsten 22.

Krimhelg Osterøy, Virkelighet møter fiksjon, 2022

Henrixen må igjen finne seg i å vente, for som sagt krimbøkene ble det ikke lest så mange av denne måneden.

 

 

 

Fra omslaget:Politikrim: spenning og humor En ung asylsøker blir funnet død i Vestfold. Funn på liket gjør at PST tar saken. En ambassadeperson meldes savnet, det skaper forviklinger i etterforskningen. Oslo politiet jobber samtidig mot en farlig narkomafia. Sporene fører mot den døde asylanten. Etterforskningen kolliderer med PSTs mens statusjegerne i politiet kappes om berømmelse. Utredningen kollapser. Jan Petter Salte, er en edruelig etterforsker, med militær bakgrunn. Han leder en gruppe desillusjonerte politifolk som henlegger hverdagskriminalitet. I småsakene ligger gjemt informasjon. Den setter Salte & co sammen og ser konturene av noe farlig som truer dem og nasjonen. Fiksjonen er en spenningsreise i livet bak sperrebåndene med utgangspunkt i en reell hendelse sommeren 2014.

 

 

Jan-Erik James Knudsen, I skyggen av stråleglansen

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

 

Denne har ligget i hylla og ventet og ventet. Nå skal den leses, strålende kritikker har den fått. Enda en krim som nok en gang må vente.

 

Fra omslaget:I Oslo flykter den unge jenta Amalie fra ukjente forfølgere. Når hun dagen etter blir funnet, kobles Kripos inn. Etterforskningen fører spesialetterforskerne Eddie Samson og Bernhard Fiske fra Kripos til Tommy Brenne, en ung norsk mann, som Amalie har prøvd å komme i kontakt med. Hun hevder å sitte på sensitive opplysninger om Tommys irske far. I en overnasjonal rolle sitter Europol, som pådrivere i en mangeårig og omfattende etterforskning rettet mot pedofile nettverk i Europa – Operasjon Redning. Den britisk-irske grenen av denne etterforskningen jakter på et internasjonalt VIP-nettverk med røtter som går helt tilbake til sekstitallet. Et nettverk som med stor sannsynlighet består av overgripere fra samfunnets øverste lag. Da Tommy Brenne, mot norsk politi sine advarsler, allikevel velger å reise over til den irske øya, blir Samson og Fiske sendt etter, for om mulig å forhindre at nok en tragedie skal utspille seg. Mye tyder på at de to norske etterforskerne har kommet for sent. En rekke dominobrikker har begynt å falle, og britisk og irsk politi forstår at sentrale aktører i det aktuelle VIP-nettverket er villige til å ta i bruk nesten et hvert middel for å beskytte seg selv.

 

 

Bjørn Andreas Bull-Hansen, Danelovs land

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Fjerde boken i Jomsvikingserien, har også måtte vente en stund, for jeg har hatt en pause fra vikingenes herjinger. Kun en historisk ble med denne måneden, men den kommer i ny stabel etterhvert. Leses skal de. Når jeg er i krigerhumør.

Bjørn Andreas Bull-Hansen, Jomsviking

Bjørn Andreas Bull-Hansen, Jomsviking, Vinland

Bjørn Andreas Bull-Hansen, Danehæren

 

Torstein er drevet i eksil på Orknøyene, han herjes av hevntanker og ser stadig mot øst, mot Vingulmork som så nidingaktig ble røvet fra ham. Som om det ikke var ille nok, sitter nå Ros, hans fars drapsmann, som høvedsmann på Torsteins hersegård. Med en kritisk skadet sønn reiser Torstein og hans menn til Canterbury, hvor de håper at munkene kan helbrede ham, enten frivillig eller med sverdet mot strupen.

Samtidig pågår kampen om England – den aldrende Svein Tjugeskjegg er fast bestemt på å styrte Ethelred og gjøre seg selv til hersker over et dansk-engelsk storrike. Torstein vet at han nå må velge sine allierte med omhu. Han vet at det blir forventet at han kjemper for danekongen og griper engelsk land for ham. Han vet også at han er en ettersøkt mann, og det blir stadig færre igjen av hans gamle allierte. Torstein frykter for tryggheten til sin hustru Sigrid og sønnene.

Den fjerde boken i Jomsviking-serien bringer leseren inn i de dramatiske årene da England ble herjet av en erobring som skulle komme til å forandre historiens gang. Det skal bli en krig der daner kjemper mot daner og saksere mot saksere, og der en krigsherres lojalitet ikke alltid er til å stole på. Torstein skal måtte kjempe for livet. Og han skal, for første gang, gå i slag sammen med sin unge sønn.