I helga var vi i Geiranger på årsfest med jobben til gubben.
Der ble det fleipet med at de nok kunne få han til å jobbe til han var 70.
Og jeg fleipet med at ja, la han jobbe, så jeg kan bruke penger.
Nå har jeg nemlig booket et nytt eventyr.
Når hverdagsnettdama, som kommer med nytt magasin nå 1. april, sa at jeg måtte komme dit, sa jeg at nei, det går ikke.
Jeg kommer hjem fra England søndagen før og helga etter er det konfirmasjon.
Men hva tror du?
Jeg greide jo ikke å la være.
De bokfestivalene, er som magneter som suger meg til seg.
De lar meg være i et miljø der jeg føler meg verdifull.
Og hva er vel mer viktig enn det, når man er skubbet ut av arbeidslivet.
Det er som en rus som jeg blir avhengig av.
En lidenskap, der det er vanskelig å la være.
Og jeg har muligheten så hvorfor ikke?
To dager på hotell Bondeheimen, like ved Cappelen Damm, som har festivalen.
Feelgoodfest
Jeg kjenner jeg hopper av forventning.
Og heldigvis fikk jeg billetter.
Jeg booket nemlig tog og hotell, før jeg så at jeg måtte hente billett.
For ikke lenge etter, var det utsolgt.
Det er gratisbilletter, men de må sette et tak på antall personer.
Men har du ikke billett, møt opp i god tid og se om noen ikke møter.
Mange har nok bestilt billett, for så å ikke ha mulighet til å komme likevel.
Om en måned er jeg der.
Jeg roper hurra hurra hurra.
Og før det er det påske med vennemøter og så en uke i England.
Tenk at lille meg får oppleve alt dette.
Veldig takknemlig.
I dag
