Liv Gade, Norges mest entusiastiske bokinspirator, spurte meg i dag om hva jeg syntes om Auður Ava Ólafsdóttir, Svaner blir ikke skilt.
Når jeg var på besøk hos henne, kan du lese om hvis du klikker på denne linken:
Vil du se omtalen, klikker du her:
Auður Ava Ólafsdóttir, Svaner blir ikke skilt
Men innlegget skal ikke handle om bøker denne gang, ikke direkte ihvertfall.
Det skal handle om følelser.
Jeg har en stund tenkt på hva som får meg til å føle så mye i enkelte bøker, men ikke i andre.
Det kan være gripende, sterke historier, men jeg leser de uten å føle noe.
Slik er der med meg og Auður Ava Ólafsdóttir, Svaner blir ikke skilt.
Bra bok, bra tema, bra skrevet, likevel blir jeg ikke grepet.
Vi hadde besøk på biblioteket her forleden av Nina Lykke.
Det kan du lese om her:
Drittdag ble avsluttet med en stor porsjon Lykke
Bøkene hennes skal visstnok være forrykende morsom.
Men jeg drar ikke på smilebåndet, nei, jeg er frustrert.
Så sier hun at når hun skriver er det ikke gøy.
Nei, tvert imot, hun er skikkelig frustrert.
Aha, tenker jeg, enda en bekreftelse.
Jeg leser jo mennesker.
Jeg skriver Lillasjelord.
Det er personlige ord til en person.
Jeg kjenner vedkommende ikke, men jeg får navnet og et bilde.
Jeg tror derfor at jeg leser det forfatteren føler for boka.
Så ser jeg MasterChef.
Og jeg griner og griner.
Hvorfor?
Jo jeg føler det de føler i den situasjonen de er i.
I dag var det ei som ble så rørt over å møte en legende at tårene rant.
Ja, det gjorde det her også, uten at det for meg var en legende.
Så tenker du kanskje, det ble bøker og mat igjen ja.
Ja, men nei, det handler om noe helt annet.
Det handler om at det vi sender ut av følelser når andre mennesker.
Uten at de er klar over det.
Når jeg har healingkunder, kan jeg ikke føle.
Da må jeg vite deres historie men jeg kan ikke føle det.
Hvorfor?
Jo det skulle tatt seg ut, hvis jeg falt ned i frekvens sammen med dem?
Hvorfor?
Jo, fordi hvis du skal hjelpe noen, er en del av jobben, å løfte de i energifrekvens.
Det gjør du ikke hvis du selv blir nedstemt.
Du er på jobben og kommer hjem og forundres over at du er så nedstemt.
Du tenker at du var jo så i godt humør, når du dro tidligere i dag.
En tur på butikken, på toget hjem, i et selskap.
Hele tiden påvirkes du av andre og du påvirker de.
Uten at man er nødt til å utveksle et eneste ord.
Nå skal vi ikke lukke oss ned og ikke føle.
Blir vi såret dypt nok og ofte nok, gjør vi det, vi lukker hjertet vårt.
Men da vil vi samtidig lukke ned litt av oss selv.
Og vi vil ha vansker med også å ta inn det gode som kommer.
Det er nemlig så mye kjærlighet ute der, så mye fint som rører oss.
Ta bare våren når alt der vakre spirer, solen som varmer, de nyfødte lammene som breker på jordet.
Vi må føle alt det vakre.
Så vi kan ikke stenge oss ned.
Derfor elsker jeg å føle det jeg ser og leser.
Det gjør at jeg føler at jeg lever.
I dag
