Enda en fantastisk bok fra Anemone forlag. Midt i blinken for meg. Litt kjærlighet, men også historie og en gripende historie. Da amerikanerne kriget mot Japan, ble det født mange barn av japansk mor og amerikansk far. Dette var ikke godtatt hverken i Amerika eller i Japan, og disse mødrene og barna gikk en usikker fremtid i møte, da de ble utstøtt av begge land. Giftermål var heller ikke tillatt.
Anbefales varmt. Og det falt noen tårer mot slutten som ble en helt annen enn man kanskje forventet.
Da er mai i gang, dog med en litt treg start, så om jeg kommer til å lese alle jeg har planlagt, da det får vi se.
Jeg har begynt på bok nummer to i stabelen og det tror jeg blir en ny gripende historie som er basert på faktiske hendelser.
Mark Sullivan,Under en brennende himmel. En ung mann hjelper jøder ut av Italia under krigen.
Inspirert av sin egen fars historie, tar forfatteren oss med på en spennende reise gjennom Japans historie og kultur. Japan, 1957: Sytten år gamle Naoko er på vei inn i et arrangert ekteskap som skal sikre familiens status i det tradisjonelle japanske samfunnet. Men Naoko har falt for en amerikansk soldat, en gaijin – og bringer skam over familien. Når det kommer for en dag at hun er blitt gravid, blir hun utstøtt og tvunget til å foreta et valg som får konsekvenser som vil skape bølger også i de neste generasjonene. USA, nåtid: Tori steller sin døende far og finner et brev som inneholder et fotografi av en kvinne i en hvit kimono. Hun bestemmer seg for å undersøke det som står i brevet, og legger ut på en reise som fører henne til en avsidesliggende landsby i Japan. Ana Johns har studert journalistikk og jobbet i reklamebransjen i mange år før hun bestemte seg for å bli forfatter. Kvinnen i den hvite kimonoen er under oversettelse til 17 språk, og den har ligget lenge på bestselgerlistene i Canada. Ana Johns bor i Indianapolis, USA.
Vil alle de landene som mister alle inntekter, ha noe å bidra med?
Når vi var på cruise til de karibiske øyene, ble vi fortalt at uten skipene som kom, ville de ikke ha noe å leve av.
Likedan 1000 personer som jobber ombord, som må jobbe borte fra hjemme, for å kunne sende penger hjem til både egen familie, foreldre og svigerforeldre.
Nå ligger tusenvis av skip og dupper i havet uten å få gå i havn.
Og befolkningen på land får ikke en krone å leve for.
Alle som lever av turisme.
Når flyene ikke går, da rammer det ikke bare flyselskapene og alle deres ansatte,
Det har så store ringvirkninger at vi er ikke i stand til å se det.
Stengte hoteller.
Alle som leverer mat, det er transport, rekvisita, bare begynn å tenke etter hvor mange bransjer som blir berørt.
I det jeg skriver dette, tenker jeg på henne vi møtte i en av de karibiske havnene vi var i.
Se på dette innlegget og tenk litt etter hvor mange ulike yrkesgrupper og ringvirkninger det vil ha, bare i dette lille samfunnet.
Det kan være en mye bedre hjernetrim enn de oppgavene som vi finner så morsomme på Facebook. De vi deler uten å tenke på at de er produsert fordi noen ønsker å spre de ferdigfabrikerte meldingene som blir sendt til alle som svarer feil. Meldinger som inneholder mer sporing enn smittestoppapp og som vi godtar frivillig og gjør at innboksen vår fylles av søppel. (Avsporing i kjent stil, men samme tema, vi ser ikke hva vi gjør eller vi bryr oss ikke)
Hun hadde en liten vogn der hun solgte brus og øl, sammen med to døtre,
Vi spurte etter en uterestaurant og hun ryddet benken sin, bak vogna, så vi kunne sitte.
Det var hennes hverdag, hennes inntekt.
Hva lever hun av nå når det er ingen besøkende.
Jeg hørte i går om mange i USA blant annet, som får lønn ut fra resultat.
I utgangspunktet kan de da ha en god lønn inkl helseforsikring.
Når de ikke får gå på jobb, får de kun grunnlønn, som er veldig lite.
Mister de jobben, for mange bedrifter må si opp de ansatte, det er ingen permisjonsordninger, da mister de også helseforsikring.
Tenk på Italia, Frankrike og Spania, uten turisme.
Hvis dere tenker på hvor dere var på ferie sist.
Hvordan tror dere de har det?
Hvor mye fattigdom vil vokse frem.
Hvor mye midler tror dere landene da har til miljøvern.
Det koker for meg ned til at skal vi overleve på jorden, må vi ha de mest prekære behovene dekket.
For at vi skal få det, må vi ha arbeid og utvikling.
Vi kan snakke om et rosenrødt samfunn der pengesamfunnet ikke lenger eksisterer.
Der alt er grønt og vi lever av luft og kjærlighet.
Men det er bare en utopi, beklager vi er ikke der.
Det koster å leve.
Når vi ikke er villig til å leve uten hårfarging og hytteturer, hvordan kan vi forvente at resten av verden er villig til å leve i ekstrem fattigdom.
Det er der vi må sette inn ressursene når det gjelder miljø.
Mange av dere har kanskje sett en av de grusomme videoene fra markedet i Wuhan der viruset startet.
Store folkemengder, med alskens levende dyr i trange bur eller slaktet på bord uten å være tildekket.
Der oppstår farlige viruser.
Det er på slike steder i verden vi må snakke miljø.
Og i alle de fabrikker som spyr ut kjemikalier, som kvikksølv, og lignende, for at vi skal kunne kjøpe billigst mulig, helst vil vi prute i tillegg, vi som har råd til å reise verden rundt.
Alle de voksne og barn som ødelegger helsa si fordi vi skal ha nyeste modell av mobiltelefoner og siste skrik i klær.
For ikke snakk om batterier til elbilene våre som vi må ha for å kjøre miljøvennlig.
Da snakker vi lite om miljøet de lever i de som skal skaffe oss det vi etterspør.
Er det de vi hjelper når vi skulker skolen for å streike for miljøet.
Vet dere at det hjelper ikke en dritt.
Vi er nødt til å se lenger enn nesetippen vår.
Det vi gjør er småting som ikke hjelper.
Jeg tror ikke vi er villig til å ofre stort av betydning.
Det ser vi godt nå mens viruset herjer som mest.
Vi er mest opptatt av oss selv og våre egne behov, de fleste av oss.
Vi sitter her i et lite hjørne av velstand og trygghet og klager over luksusting som andre ikke vet hva det er en gang.
Vi burde skamme oss og heller være takknemlig
I dag
Hva med en tur til slummen i Manila?
Her er flere reisebrev fra Karibien. Jeg vet at når vi får lov til å reise igjen, skal jeg legge igjen mer penger til de lokale innbyggerne, når jeg er i land. Det kommer de til å ha bruk for. Det kan være lurt å reise litt for de som har mulighet for å kunne forstå mer hva som foregår. Og da påberoper jeg meg ikke å være en som forstår alt, men jeg forstår at jeg lever i velstand når jeg kan velge om jeg skal spise kjøtt eller ei, eller hva som er sunt eller fundere på når jeg får bleket håret.
Og for de med sterke nerver og hjerte. Her er en utflukt til Wuhan market. Jeg greier selv ikke å se hele, så dermed lukker også jeg øynene slik de fleste av oss gjør.
Ja, dere skulle vært flue på veggen under utvelgelsen av hvilke bøker som skal leses hver måned.
At det går an å være så tussete.
Allerede i begynnelsen av måneden, begynner jeg forsiktig å plukke ut neste måned, så juni er allerede i planleggingsfasen..
Jeg tar det dødsens seriøst.
Når jeg ikke får med alle jeg føler skulle vært med, blir jeg rådvill.
Jeg har jo lagd meg noen regler også.
Det skal være med minst en jeg har kjøpt selv og minst en som har ventet lenge.
I sommermånedene innføres nye regler. Juni, juli og august blir det mer egenkjøpte bøker.
Jeg må få unna noen så jeg kan kjøpe mer, det er jo soleklart, er det ikke?
Jeg kjenner forventningene boble inni meg av iver etter å starte måneden.
Jeg tvilte på om jeg nådde alle.
Det gjorde jeg, pluss to bøker som er hemmelige, de som er med i ulestkonkurransen til Bookis.
Alle som er utvalgt er presentert på Bookis. Jeg kan presentere de i bloggen en dag for snart skal det stemmes frem en månedsvinner og det kan jo dere være med på. Kommer tilbake til det.
Her kan du gå inn og nominere ukjente norske forfattere som du synes fortjener å få oppmerksomhet
Jeg har også lest Pow wow, i Aschehougs leseutfordring, Det må du lese. den er ikke med på bildet, så det ble en bra måned. Jeg stresser ikke med at alle må leses, men stabelen inspirerer, så jeg leser fremfor å sitte foran skjermen.
Myriam Bjerkli, Djevelens yngel
Leseeksemplar fra forfatteren.
Jeg har lest Lille Linerle og Stella Polaris og var veldig spent på den siste boken, der Myriam tar opp igjen tråden fra Lille Linerle. Jeg var jo litt betuttet da den sluttet med en teaser og nå kommer altså slutten på trilogien. De kan leses frittstående.
Bjerkli skriver uten mye utenomsnakk, ikke side på side med detaljer som ikke er nødvendig for historien. Det liker jeg. Den er lettlest og den har et fint driv i seg, spenning gjennom hele boken.
Hun skriver også om vanlige mennesker, som kanskje tar feil valg i livet. Kanskje det er det som blir mest gripende med hennes bøker, det at vi kan tenke: Hva ville vi selv gjort hvis vi stod i denne situasjonen. Hvordan ville vi handlet. Det handler dessuten om barn, og ikke noe blir så sårt som når det er barn som står i fokus
Har du enda ikke begynt på Kodaltrilogien, ja da har du mye spenning i vente. Anbefales varmt.
Ni år gamle Eivind blir kidnappet av en kvinne midt i Sandefjord sentrum, samme dag som 17 år gamle Tobias forsvinner under en sykkeltur i Kodal. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen fokuserer først og fremst på Eivinds forsvinning. Hvem vil kidnappe en ni år gammel gutt? Da han etter hvert får mistanke om at kidnapperen er guttens halvsøster, Mari, som forsvant for mange år siden, blir det enda mer uforståelig. Hvorfor har hun kommet tilbake og tatt med seg lillebroren sin? Da sykkelen til Tobias blir funnet, skjønner Håkon at heller ikke Tobias har forsvunnet frivillig. Noe har skjedd ham, men det finnes ingen spor. Midt i kaoset får Håkon også en drapssak i hendene. Har de tre sakene noen sammenheng?
Dette er den siste boka i Kodal-trilogien. Hver bok kan lese frittstående, men vi møter de samme menneskene i ulike roller gjennom bøkene. Og i denne siste dras trådene tilbake til Mari, som forsvant i Lille Linerle.
Tonje A. Lissandrin, Venteromsnoveller
Leseeksemplar fra Forlagshuset Vestfold
Jeg leser lite både dikt og noveller, men jeg synes det er viktig å variere lesingen min, derfor har jeg også lest diktbøker siste året, med stor suksess og nå prøver jeg meg på en novellesamling.
Dette er ikke en bok man kan sluke, slik jeg bruker å gjøre det, som Boksluker.
Det må leses sakte, ofte leste jeg om igjen.
Lissandrin har i likhet med meg selv, utrolig mange tanker i hodet og disse tankene setter hun ord på i situasjonsbilder.
Hvis du er en “setningssamler” som meg selv, finner du mye fint her.
Flere av novellene beskriver dramatiske situasjoner der tiden på et vis stopper opp.
Venteromsnoveller er korte, bittersøte noveller tilegnet pausene. Ventetiden. Holdeplassen. Kaffekoppen.
Vi møter en mann som ikke kommer seg ut av maleriet. Vi møter en annen som har havnet bakerst i eks-damas klesskap. Vi møter kvinnen som drikker Amarone på en helt vanlig hverdag, samt alenefaren som sliter både med Big Bang og med sjokoladekake.
Det handler om å strande på alternativ musikksjappe under evakueringen av Boston, om å hoppe ut av et fly med drømmene sine som lodd og om å holde seg fast i et moteblad mens gulvet på venterommet bikker nedover mot et stup.
– Det hadde sett ut som en ulykke, er noe av det siste Anna rekker å si før hun sporløst forsvinner. Felles for alle karakterene i Venteromsnoveller er at de, på linje med deg og meg, søker forklaringer, logikk og mening i tilværelsen.
Henrik Fram, Anestesi
Leseeksemplar, sendt meg fra forfatteren.
Henrik Fram er et psevdonym. Til tider syntes jeg boken var mesterlig skrevet, særlig det om legen Tomas og hvordan det oppleves når en datter forsvinner.
Jeg synes plottet var spennende, men noe av spenningen blir borte for meg, forfatteren skal ha med for mye, som ikke har med historien å gjøre.
Jeg tror at kommer det en bok to, vil jeg lese den også. Jeg kan gjerne følge legen Tomas videre i livet.
Anestesi er en mørk action thriller. Hovedpersonen i boken er anestesilegen Thomas Bernts. Han opplever alle menneskers verste mareritt, i våken tilstand. Hans respons på dette er politisk ukorrekt og ulovlig. Og medfører mange og alvorlige komplikasjoner … Handlingen utspiller seg i Oslo, Boston og på Hadeland.
Elizabeth Strout, Olive Kitteridge
Bok kjøpt selv
Det har kommet en ny bok om Olive, Olive igjen og når jeg hørte at det er en fin serie på tv, fikk jeg lyst til å lese bøkene først. Jeg bestilte derfor pocketboken hos Norli Åndalsnes.
Ja, det var en fin bok, men jeg ble ikke helt solgt. Kanskje leste jeg for raskt, for dette er en bok man bør lese sakte. Den er delt inn i kapitler med ulike personer og tidsperpektiv. Det handlet ikke kun om Olive Kitteridge. Ofte kunne hun ha en liten birolle bare i kapittelet. Det er rett og slett menneskeskjebner i en liten småby og veldig mye er varmt og gjenkjennelig. Særlig synes jeg Strout beskriver godt endringene hvordan en ser på livet etter som man blir eldre.
Så ja, veldig mye fint og varmt skrevet, så vet ikke hvorfor jeg ikke helt falt pladask. Kanskje ønsket jeg meg mer om hver person, et lite kapittel ble ikke bestandig nok for meg. Litt mer sammenheng på et vis. Men anbefaler Olive og jeg gleder meg til Olive igjen.
I 2014 var HBOs miniserie Olive Kitteridge med Frances McDormand en av årets store TV-sensasjoner. Men uansett hvor god TV-serien var, kan den likevel vanskelig måle seg med Elizabeth Strouts fenomen av en bok, en av de høyest elskede amerikanske romanene fra de siste årene – og vinner av Pulitzer-prisen som årets skjønnlitterære bok i 2009.
De tretten kapitlene i boka gir oss hvert sitt utsnitt av livet i Crosby – og hvert sitt blikk på den uutgrunnelige Mrs. Kitteridge. Resultatet er en av de sterkeste, ærligste og mest særpregede kvinneskildringene i den moderne litteraturen – og en bok det er umulig ikke å like. Olive
Kitteridge er en stor og uimotståelig roman om hverdagslige hendelser, en ærlig og vakker og utholdende og humoristisk utforsking av selve menneskelivet – dets konflikter, tragedier, gleder og skuffelser.
Anne Mette Hancock, Pitbull
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Hancock har gitt ut to bøker før og jeg digget de rett og slett. Ny dansk krimkomet, som har fått bare gode omtaler for de to første. Jeg var derfor veldig spent på den tredje, om hun greier å følge opp suksessen. Og for meg var det blink igjen. Jeg liker veldig godt skrivestilen til Hancock. Lettlest og friskt, uten for mye utenomsnakk. Dette er bra krim og jeg venter allerede på neste.
Tredje krim fra den danske bestselgerforfatteren som lyktes på første forsøk med Likblomsten.
Hvem tør å gå i graven med svart samvittighet?
Journalist Heloise Kaldan er i gang med research til en artikkel om Røde Kors’ våketjeneste, en ordning hvor frivillige tilbyr en hånd å holde i til mennesker som ligger på dødsleiet. Hun knytter seg spesielt til Jan Frischof, en kreftsyk eldre mann fra Sønderjylland som frykter døden som nærmer seg. I delirium tilstår han at han som ung var involvert i et drap.
Heloise reiser til Sønderjylland for å oppklare hva som skjedde med offeret, som gikk under navnet Pitbull.
Saken har forbindelse til en rekke uløste forsvinningssaker og Heloise får hjelp av sin gode venn, etterforsker Erik Schäfer. Det er et kappløp med tiden å avdekke de gamle forsvinningssakene før Frischof dør. Hvem var Pitbull? Hvilken rolle spilte Frischof i hans død? Og hvem kan Heloise stole på når både de pårørende og det lokale politiet åpenbart lyver?
Anne Mette Hancock (1979) bor i København og jobber som journalist. Hun brakdebuterte i 2017 med Likblomsten. Pitbull er tredje bok i serien om Kaldan og Schäfer.
Tommy Orange, Pow wow
Leseeksemplar fra Aschehoug.
Midt inni her,fant jeg plass til Pow wow, da jeg synes det er moro å følge leseutfordringen til Aschehoug i gruppen Det må vi lese
Igjen leste jeg som e-bok og jeg blir ikke helt fortrolig med e-boken. Jeg liker å bla frem og tilbake hvis jeg går glipp av noe og det er vanskeligere med e-bok. Det var også en navneforklaring fremst i boken, for det er mange personer å holde styr på i Pow wow, da hver kapittel handler om en person og så møtes de etterhvert i ulike situasjoner.
Det er virkelig spesielle og bra romaner Aschehoug har valgt til leseutfordringen, kvalitetsromaner rett og slett.
Jeg lærte mye mens jeg leste denne boken. Jeg har aldri hørt om Pow wow før, en festival der alle stammer indianere møtes. De startet med disse festivalene for de trengte et sted å møtes. Noe på tvers av stammegrensene og for å kunne ta vare på tradisjonene med sanger, smykker, danser, trommer, osv.
Det rystet meg å høre hvordan urfolket ble slaktet ned og til og med så nylig som 1963 var ingen indianere eller hunder tillatt på basketbanen eller på barer eller utenfor reservatene. Det er hårreisende rett og slett.
Boken er mesterlig skrevet:
Et voldsomt, sint, hjerteskjærende og morsomt portrett av et USA få av oss kjenner. Pow wow er en stor sammenkomst for den amerikanske urbefolkningen. Denne romanens pow wow knytter på intelligent vis sammen ulike menneskeskjebner i et kor av fortellinger. En nykter Jacquie Red Feather prøver å finne tilbake til familien sin. Edwin leter etter sin ekte far. Opal Viola Victoria Bear Shield er der for å se den unge Orvil danse. Han har lært seg tradisjonell indianerdans på YouTube og skal opptre offentlig for første gang. De kommer til å oppleve fellesskap og hellige tradisjoner. Men også tap, oppofring og heltemot. Romanen er kritikerrost og Orange er hyllet som en ny stemme i den amerikanske samtidslitteraturen. Pow Wow omtales allerede som en moderne klassiker.
Erica James, Hagene i Italia
Leseeksemplar fra Bastion
Så er jeg klar for en feelgood. Jeg har lest alle bøkene av Erica James og likt de. Det jeg liker ved henne er at alt er ikke rosenrød glamor, det er utfordringer i livet rett og slett, som vi må deale med.
I og med at mange elsker romantikk i bøkene er dette en bok de vil like godt. For meg ble det litt for mye hjerte og smerte denne gangen. Det er nok den boken av Erica James jeg har falt minst for. Den første halvdelen av boken likte jeg godt, men så tok romantikken for mye plass for meg.
Bestselgende Erica James har skrevet en av sine aller beste romaner om kjærlighet og vennskap, og de opplevelsene man får ved å gripe de sjansene livet byr på. James har solgt over 100.000 bøker i Norge og toppet bestselgerlistene flere ganger.
Den lekre brosjyren frister med et besøk til Comosjøens mest fortryllende hager …
For Helen blir den lokale hageklubben og den kommende ferieturen redningen fra en kjedelig hverdag. Mens for Lucy byr Italia-turen på mer enn bare en ferie i vakre omgivelser. Comosjøen er der faren hennes bor, og den siste gangen hun så ham var hun bare en tenåring. Kan turen føre til en forsoning mellom dem?
Den etterlengtede og uskyldige reisen til Italia vil by på overraskelser og opplevelser som blir skjellsettende for alle klubbens medlemmer.
Oyinkan Braithwaite, Min søster er seriemorder
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne var jeg spent på, om det stemte at den var så bra som alle omtalene sier. Er ikke bestandig det stemmer, men jeg falt for Min søster er seriemorder, men forstår også at ikke alle liker denne type bøker. Det ligger en ironisk mørk humor bak og tar du ikke den, mister du litt av moroa.
Hovedpersonen har lært at hun må passe på lillesøsteren og i dette tilfelle er det ganske så utfordrende, i og med at lillesøster lett stikker kniven i kjærestene sine.Noen må da rydde opp etter henne. Jeg koste meg med denne, så syk humor har jeg.
Jeg funderte også mye på hvordan dette skulle ende og om det var andre ting som egentlig lå bak, så slik sett ble den mye mer spennende enn mange av de andre psykologiske thrillerne jeg har lest, en sjanger jeg ofte finner ikke passer meg.
Min søster er seriemorder av Oyinkan Braithwaite er garantert ulik alle andre seriemorder-thrillere du har lest, selv om historien inneholder drap store mengder blod, uhygge og til og med en politietterforskning.
Romanen handler om de to søstrene Korede og Ayoola, som har vokst opp med en sadistisk far og en dominerende mor i et pent strøk i Lagos. Faren døde i en ulykke for noen år siden, og de to søstrene stoler bare på hverandre.
Historien starter med at Korede blir avbrutt i middagen av et nødanrop fra søsteren Ayoola, da vet hun hva hun må gjøre: Finne frem blekemiddel, gummihansker og nerver av stål. Dette er den tredje kjæresten Ayoola har drept. Korede burde ha gått til politiet, men hun er glad i søsteren sin, og som man sier: Familien kommer først. For blod er tykkere – men vanskeligere å fjerne fra teppet – enn vann.
Priser og nominasjoner:
Nominert til Booker-prisen i 2019
Nominert til International Dublin Literary Award i 2020
Vinner av LA Times Book Prize for Mystery and Thriller i 2019
Vinner av Amazon Publishing Reader’s Awards for beste debutroman i 2019
Vinner av Anthony Award for beste roman i 2019
Utvalgt til Guardian, Daily Mail og Cosmopolitans “Beste sommerbok” i 2019
Renita D`Silva, Jenta på maleriet
Leseeksemplar fra Anemone forlag
Etter en seriemorder, er det vel fint igjen med noe lettere. Jeg har lest D`Silva før og likt bøkene hennes godt, så jeg gledet meg til denne. Og den skuffet meg ikke. Jeg elsket denne romanen.
Dette er underholdningsbøker jeg liker. Spennende, lærerik, historisk, geografi, gripende, litt romantikk, akkurat passe dose for meg. Jeg anbefaler gjerne Renita D´Silva til alle som vil ha litt mer innhold enn kun romantikk.
I India ble unge jenter giftet bort til gamle menn og når mennene dør, blir jentene brent på bålet sammen med mannen sin, hvis ikke vanærer de hele familien så den blir utstøtt fra samfunnet.
Forfatteren skriver så godt at du nesten er tilstede der det skjer. Fantastisk rett og slett.
Et romantisk, spennende og frodig familiedrama fra fargerike India.
Emmas bestemor Margaret ligger for døden, og hun har et siste ønske: å finne Archana. Hun gir Emma et mystisk maleri av en jente med triste øyne og skjøtet til et hus i India. Nå ber Margaret Emma om å gi maleriet til Archana og – viktigst av alt – be om at Archana må tilgi henne.
Dermed legger Emma ut på en reise som fører henne til hjertet av India, til et forfallent hus overgrodd med eføy. Og når hun finner Archana, vil hemmeligheten Margaret har bevart i over sytti år til slutt bli avslørt – fortellingen om en dag som ble tilbrakt ved en bekk full av vannliljer, der et svik skulle skille tre mennesker for alltid.
Renita D’Silva har skrevet sju romaner som alle har handling fra India og England. Forfatteren er født og oppvokst i India, men bor nå i London sammen med sin familie. To av hennes tidligere romaner, En mors hemmelighet og En modig datter, er utgitt på norsk av et annet forlag.
Stein Arne Nistad, Seks dager i april
Leseeksemplar fra Señorc forlag
Jeg kom tilfeldigvis over de tre historiske bøkene Nistad har skrevet og ble interessert, for jeg vil lese meg litt opp på historien om krigen i Norge, spesielt fra evakueringen av Finnmark, da min mor ble evakuert. Bøkene er basert på virkelige historier.
Dette er bøker som bør inn i skoleverket som pensumlesing. Det var grenseløst spennende, jeg glemte nesten at jeg visste hva som skjedde når tyskerne angrep Norge. Jeg har nå lagt bok to, Den tapte våren inn i lesestabelen for mai. Forfatteren sier selv at den tredje og siste, Askefall er den beste så da har jeg også den å glede meg til. Jeg har ikke noe å utsette på den første heller, veldig bra, spennende, lærerik og underholdende, alt på samme tid. Anbefales varmt, både menn og kvinner.
Seks dager i april er et historisk drama, men også fortellingen om menneskers kjærlighet, tro, overbevisning og valg. Skomakeren Andreas bor i Ofoten på småbruket Bakkan i Pundsvik sammen med kona Elisabeth, den trettenårige datteren Gunvor og hennes seks søsken. Den 9. april 1940 seiler ti tyske krigsskip inn fjorden. Maskinisten Karl er ombord i jageren Erich Köllner. Han forlot kjæresten Liesel i Frankfurt, i en felles tro på at Hitler og at krigen skal skape et nytt og bedre Europa. Den tyske flåten massakrerer de norske panserskipene Eidsvoll og Norge inne på Narvik havn, før tyske styrker besetter byen. I løpet av de neste seks dagene blir den fredfylte fjorden skueplass for de uten sidestykke mest omfattende og brutale krigshandlingene som noen gang er utkjempet i Norge. Karl, Andreas og Gunvor blir en del av en hendelser ingen av dem hadde kunnet forestille seg. Det handler om å overleve – men også om å gjøre valg og følge en overbevisning det er mulig å leve videre med. Seks dager i april er et diktverk men også en fortelling om virkelige hendelser og personer. Den er tro mot historiske fakta og øyenvitneskildringer. Bakteppet for Seks dager i april er angrepet på Norge og slaget om Narvik, men fortellingen handler like mye om alle krigers galskap. Den er derfor uhyggelig relevant også i dag.
Romanen er den første i en serie med tema fra krigen i Nord-Norge. Neste bind Den tapte våren utgis i september 2016.
Alt vi holdt hemmelig var en kjekk leseopplevelse, veldig annerledes, da man ikke kunne forutse handlingen på noe vis.
I starten var det veldig forvirrende for det var stadig nye fortellerstemmer. For hvert kapittel måtte man derfor først finne ut hvem som talte.
Handlingen er lagt til både Usa og Sovjetunionen ca 1950. Mye av historien omhandler forfatteren Boris Pasternak som skrev boken Doktor Zhivago og hvordan den ble smuglet ut fra Sovjetunionen.
I Sovjetunionen har Boris Pasternak arbeidet med sitt storverk i over tyve år, men motarbeides av mektige krefter. Hans nære medarbeider og elskerinne, poeten Olga Ivinskaya, blir sendt til Gulag. Manuskriptet smugles ut av landet og blir utgitt på forskjellige språk, men da Pasternak i 1958 får tildelt Nobelprisen i litteratur for verket, får han ikke lov av sovjetmyndighetene til å ta imot den.
Vi er på høyden av den kalde krigen, og i USA blir to kvinnelige CIA-agenter gitt sitt livs oppdrag: å smugle romanen Dr. Zhivago inn i Sovjetunionen – på russisk. Den glamorøse og sofistikerte Sally Forrester er en erfaren spion som bruker sin sjarm til å lokke hemmeligheter fra mektige menn. Irina er nybegynner, men under Sallys veiledning lærer hun raskt spionhåndverket.
Alt vi holdt hemmelig er fortalt med emosjonell intensitet og fengslende historisk detalj. Og i sentrum for denne uforglemmelige debuten står den usvikelige troen på at et kunstverk kan forandre verden.
T.H. Håvardsen, Galgedans
Leseeksemplar fra Panta forlag
Dette er en debutbok som får glimrende omtaler og det er bestandig spennende. Den er tykk,, 525 sider, jaja, ikke så ille heller da. Jeg gledet meg ihvertfall
Men det er den mest grufulle krimboken jeg har lest. Dette er ikke noe bok for de sarte som ikke vil ha bloddryppende makabre detaljer, men for de som liker nettopp dette.
Det er på grensen til at jeg lurer på om det kan bli for mye ondskap og grusomheter i en bok til at det skal være underholdning, men hva hvis jeg fikk en datter som henne, en som må være grusom for å ha det bra inni seg. Hvordan er det å være foreldre til en slik.
Så grufullt å lese, makabert, men vekker likevel tanker og jeg angrer ikke på at jeg leste den.
Ikke noe å lese på senga ihvertfall. Den er også mesterlig skrevet. Det er første bok i en trilogi og jeg jeg grugleder meg til fortsettelsen, for jeg klarer vel ikke holde meg unna. Men som sagt det er helt på grensen av hva jeg kan klare å lese og jeg tåler mye.
Jenny Ness er ingen vanlig jente. Jenny Ness har en kraft i seg. En mørk kraft. Den stillferdige Theodor Ness lever i et tilsynelatende kjærlighetsløst ekteskap med sin kone Margareth, så da de får lille Jenny, er det datteren som får all Theodors kjærlighet. Jenny er ikke som andre barn. Hun er mye alene og passer ikke inn noe sted. Et vesen begynner å hviske til henne på soverommet, og inni henne vokser kulden og mørket. En sommerdag da Jenny er 12 år, tar hendelsene brått en skjebnesvanger og makaber vending … Kreftene som slippes løs denne sommerdagen forandrer livet til den lille familien og alle som bor i Viktoriahavn for alltid. Galgedans er en skummel og nervepirrende krim, der mørke og hemmeligheter forenes på genialt vis. Hver eneste side er så intens at du glemmer å puste
Lucy Dillon, Alt jeg ønsket meg
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ja jeg ønsket meg en Lucy Dillon bok, for jeg har likt de jeg har lest av henne.
Jeg har også en i hylla jeg ikke har lest enda, 100 umistelige ting.
Gledet meg derfor til å lese en Dillonbok igjen, bruker å være underholdende og koselig. Jeg leste Dillon på senga, for i og med at jeg leste grufull krim på dagtid, måtte jeg ha noe mer kos på senga.
Og Dillon er lett, koselig lesestoff. Alt jeg ønsket meg, er likevel den jeg syntes til nå er svakest. Jeg har igjen å lese hennes første på norsk, 100 umistelige ting. Men anbefaler gjerne Lucy Dillon for de som liker underholdningsbøker.
Alt jeg ønsker meg er en fortelling om å gripe livet – denne boken vil følge deg i lang tid.
Nancy er fire år og prater hele tiden. Men en dag endrer alt seg. Foreldrene skal skilles, faren flytter ut, og Nancy slutter å snakke.
Eva er Nancys tante. Hun hadde ikke sett for seg at hun skulle bli enke i ung alder. Når ektemannen dør, sitter Eva igjen med dagbøkene hans, to hunder og et altfor stort hus. Det eneste som er positivt, er at hun nå kan hjelpe sin nyskilte bror som trenger et sted å bo.
Sakte, men sikkert blir Eva bedre kjent med niesen og nevøen, selv om Nancy fortsatt nekter å si et ord. Foreldrene mener at det bare er en fase, men Eva lurer på om det ligger noe mer traumatisk bak niesens stumhet.
Hver fjortende dag kommer de to barna inn i Evas ellers fredelige hjem – den ene synger konstant, mens den andre er taus og trist – og det driver Eva og hundene hennes til vannvidd. Men etter hvert vokser det frem en tillit mellom en engstelig, liten jente som bærer på en hjerteskjærende hemmelighet og en kvinne som litt for sent innser hva hun innerst inne lengter etter.
Anders De la Motte, Våroffer
Leseeksemplar fra Aschehoug.
For meg er Våroffer den aller beste krimboken Anders de la Motte har skrevet. Jeg ble dratt inn fra første side og det var spennende helt til slutten. Veldig bra skrevet.
Har du enda ikke oppdaget De la Motte, ja da har du mye å glede deg til.
De første to er mer actionpreget og bør leses etterhverandre
Han er blitt nominert til beste svenske krimbok for de tre første og tapte blant annet for Sølvveien, som jeg syntes var dårlig, så nå bør han definitivt vinne med Våroffer hvis ikke er juryen kjøpt og betalt, mener jeg. Da lukter det muffens.
Valborgsnatten 1986 blir 16 år gamle Elita Svart myrdet i skogen nær et slott i nordvestre Skåne. Stebroren Leo tilstår og like etterpå forsvinner resten av den merkelige familien Svart sporløst.
Våren 2019 flytter legen Thea Lind inn på slottet. Etter å ha gjort et merkelig funn i en eldgammel eik begynner hun å grave i det som skjedde med den døde jenta. I takt med at hun oppdager likheter mellom jentas oppvekst og sin egen vanskelige fortid, blir hun stadig mer overbevist om at sannheten om den gamle tragedien aldri har kommet fram. Og at våren 1986 har krevd flere ofre.
Våroffer er den siste, frittstående delen av Anders de la Mottes årstidskvartett. Alle de tre foregående bindene har vært nominert til Svenska Deckarakademins pris for beste svenske kriminalroman.
De som er veldig observante, ser kanskje at det står en bok til på bildet, til høyre for stabelen.
Inger Selven Watts, De kom til oss
Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms
Et leseeksemplar fra Pax forlag
Denne har ventet lenge og jeg hadde lyst til å lest den. Jeg har flere bøker om emnet krigen i Norge, som venter.
Stein Arne Nistad, Den tapte våren og Askefall, Alf R. Jacobsens Skjebnehøst og Per Kristian Olsen, Jevnet med jorden
Dette var en interessant og lærerik bok og ofte trillet tårene over hvor grusomt folk ble behandlet. Gamle og syke ble jagd ut fra sykehjem, familier med små barn, det ble vist ingen nåde. De fikk med seg det de kunne bære og knappt nok det og så ble hus og fjøs brent opp og dyra ble gjerne mishandlet før de ble brutalt slaktet. Når jeg tenker på at min egen mor og mine tanteer og onkler var med på denne evakueringen, er det sterkt å lese, men også nødvendig føler jeg for å lære meg litt av historien deres.
Det var litt vanskelig å følge tidslinjen da det ble hoppet litt i tid og steder, men likevel fikk jeg med meg hovedlinjene i det som foregitt.
Den brente jords taktikk med tvangsevakueringen av sivilbefolkningen er en svært brutal del av norsk krigshistorie.
Høsten 1944 ble den brente jords taktikk tatt i bruk i Norge. Dermed ble sivilbefolkningen i nord jaget vekk fra sine hjem, og tvangsevakuert til andre deler av landet. De kom til oss forteller historien om dem som ble fordrevet, hva de ble utsatt for og hva slags mottakelse de fikk der de kom.
Hitlers ordre om tvangsevakueringen ble gitt da andre verdenskrig var på hell og Tyskland var på defensiven. Finnmark og Nord-Troms skulle da brennes og tømmes for alt som kunne være til hjelp for fremrykkende russiske tropper eller også for den norske eksilregjeringen i London. Ordren innebar en fullstendig ødeleggelse av disse nordlige landsdelene, der flere byer allerede var rasert av de alliertes bombing.
Innbyggerne ble tvunget i båter og på tog, der trengsel og mangel på hygiene gjorde ferden uutholdelig. Flere hundre mennesker omkom som følge av evakueringen. Denne boken gir en grundig fremstilling av operasjonen i Finnmark og Nord-Troms, samtidig som den lar de evakuerte komme til orde med sine erindringer. Den gir også en stemme til de mange som deltok i mottaksarbeidet sørpå. Det er en rystende beretning om krigens realiteter på norsk jord.
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, forfattere og forlag.
