Celebrity Silhouette, Saint George’s, Grenada, dag 8, 8.des, 2019

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Fra balkongen

Losen forlater oss.

Vi klager ikke på utsikten fra frokosten i dag.

Gubben seiler rundt i balja si.

Vi rusler i land for å se oss rundt. Kroppen er mørbanket etter gårsdagen så det blir ikke gått så langt. Det er som om beina ikke flytter seg fra første til andre gir.

Det ser ut til å være en flott øy.

Ved kaia ligger et merkelig skip. Det ser gammelt ut. Se på den Langangen. Med sikkerhetsnett.

Jeg måtte Google for jeg ble så nysgjerrig og det er Scientologykirken som eier det. Det er femstjerners.
https://www.stuff.co.nz/travel/cruising/112730044/inside-freewinds-the-luxurious-scientology-cruise-ship-under-quarantine

Når man ser Freevinds, forventer man nesten å være i en annen tidsalder.

Siden kroppen ikke spiller på lag i dag, tar vi turisttoget og det er jeg glad vi gjorde, for hadde vi bare gått rundt ved båten, ville vi ikke fått sett noe.

Ikke så mye å se her.

Det som er veldig karakteristisk på alle øyene er kontrastene mellom velholdt og forfall.

Like forundret blir vi når vi ser strømnettet. Det må være mye branner, kan ikke forstå noe annet.

Noen ganger trenger man ikke si mer.

Det er også en annen stor forskjell fra Middelhavsbyene. Ingenting er vedlikeholdt av det som er turistattraksjoner. Bare ruiner. Det så vi på programmet til Bachstad på TV også.

Bestandig moro å se hjem.

Mange har banantrær i hagen.

Freewinds blir liten i forhold til Silhouette, men den tar over 500 passasjerer og over 300 mannskap, bygd på sekstitallet.

Som bildene viser, er det både vakkert og stygt her på samme tid.

I denne bukta var det mye finere enn der vi lå docked.

Presten har akkurat hatt vielse for vi møtte et stivpyntet bryllupsfølge.

Dette er utenfor den kirkeruinen, så kanskje var vielsen der.

På bildene over, ser dere kontrastene, mellom gammelt, nytt, forfall og velstand.

Se der er huset vårt, det ruver i bakgrunnen.

Så er det man funderer. Når det er så vakkert, hvordan finne på å bruke malte bildekk som blomsterkrukker.

Vi kjører tog.

Dette er en kunst og teknologi skole. Det jeg reagerte på, er piggtråden rundt skolen. På alle disse øyene er det forbudt å gå med militærlignende klær. Da kan man bli arrestert. Derfor var jeg veldig forundret når de solgte denne type klær på taxfree butikkene på havna.

Er dette et papayatre skal tro. Grenada kalles gjerne muskatøya eller krydderøya, da det dyrkes mye muskat her, blant annet.

Vi får ta med en statue.

Rudolf er ute på tokt, vel vel

Dette treet lå nede, men har fortsatt å vokse.

Jeg vil også ha hus og banantrær i Hagen.

Se på denne tykke stammen.

Plutselig en lysende lukket port. Her bor nok rikmannsfolk. Det er mye kriminalitet på de karibiske øyene.

Denne restauranten var søndagsstengt.

Brann og politi, så ikke så verst ut her.

Denne tunnelen skiller bydelene.

Gubben liker å kjøpe lokalt øl, så etter togturen, lette vi etter en uterestaurant for å leske oss litt, men uterestauranter er mangelvare på disse øyene.

Men det stod en blid dame foran hovedinngangen og solgte brus og vann og når vi spurte etter øl, fulgte hun oss over gaten, der døtrene hennes stod og der hadde hun iskald lokal øl. Hun tilbydde seg å rydde benken hun hadde så vi kunne sitte, men vi tok ølen med oss. Det er slike situasjoner, som blir til gode minner.

Litt avslapping i skyggen. Amanda Prowse og en alkoholfri drink.

Vi er noen rutinedyr og hver ettermiddag før middag, liker vi å gå opp i Sky lounge for drinker og kanapeer. Det er så lyst og lett å sitte her oppe. I dag stod drinkene og ventet på oss når vi kom.