Tonje A. Lissandrin, Venteromsnoveller
Et leseeksemplar fra Forlagshuset Vestfold.
Jeg har brukt noen dager på Venteromsnoveller, selv om det ikke er så tykk en bok,186 sider.
Dette er ikke en bok man kan sluke, slik jeg bruker å gjøre det, som Boksluker.
Det må leses sakte, ofte leste jeg om igjen.
Lissandrin har i likhet med meg selv, utrolig mange tanker i hodet og disse tankene setter hun ord på i situasjonsbilder.
Hvis du er en “setningssamler” som meg selv, finner du mye fint her.
Flere av novellene beskriver dramatiske situasjoner der tiden på et vis stopper opp.
Sitat:
Et vindkast, og høstløvet bytter plass foran skoene våre.
Sitat:
Han hørte veldig godt hva jeg ikke sa. Jeg hørte veldig godt hva han ikke svarte. Og var i grunnen takknemlig for at han ikke svarte akkurat det.
Sitat:
Støvet er spesielt synlig der sprekken slipper inn et knviblad av sollys. En porselensfigur i krinoline får det rett i magen. Det forpinte ansiktet, skårene i midja. Jeg legger armene rundt min egen mage.
“Er det noe?”, spør David.
“Nei da.”Og igjen er vi pinlig klar over hva vi ikke sier til hverandre.
Gassmolekylene har stått sammenklemt i leiligheten i femti år, uten mulighet for sirkulasjon. Ikke rart de rømmer når noen endelig skyver opp døren. Nå legger de seg til i nye tilgjengelige hulrom, i mine hulrom. I mellomrommet mellom to mennesker, to verdener.
Pustet ikke.
Lurer på hvem de to er for hverandre. Om det finnes løfter de ikke skal bryte.
Hvis du elsker ord og beskrivelser, vil du finne mye fint hos Lissandrin. Noe blir for høytflyvende for meg, jeg greier rett og slett ikke å forstå hva hun mener bestandig. Men da leser jeg om igjen og funderer litt, og ikke noe er vel mer spennende enn det, når språket plutselig utfordrer deg til å tenke.
Venteromsnoveller er korte, bittersøte noveller tilegnet pausene. Ventetiden. Holdeplassen. Kaffekoppen.
Vi møter en mann som ikke kommer seg ut av maleriet. Vi møter en annen som har havnet bakerst i eks-damas klesskap. Vi møter kvinnen som drikker Amarone på en helt vanlig hverdag, samt alenefaren som sliter både med Big Bang og med sjokoladekake.
Det handler om å strande på alternativ musikksjappe under evakueringen av Boston, om å hoppe ut av et fly med drømmene sine som lodd og om å holde seg fast i et moteblad mens gulvet på venterommet bikker nedover mot et stup.
– Det hadde sett ut som en ulykke, er noe av det siste Anna rekker å si før hun sporløst forsvinner.
Felles for alle karakterene i Venteromsnoveller er at de, på linje med deg og meg, søker forklaringer, logikk og mening i tilværelsen.
