Å være seg selv, er det verd det?

 

Å være seg selv, er det verd det?

Mange sliter med å være seg selv.

De føler de blir motarbeidet.

De føler at sier de meningen sin, får de kritikk.

Hva skal de da gjøre, skal de prøve å tekkes andre?

Skal man gjøre alt man kan, så det er fred rundt en?

Jeg kan bare svare ut fra meg selv, at jeg greier ikke det.

 

Jeg har prøvd i størsteparten av livet mitt å være bra for alle andre.

Jeg har prøvd å passe på å si det riktige, gjøre det riktige.

Så har  jeg glemt meg og vært meg selv og møtt motstand.

Da ble jeg veldig lei meg for jeg følte meg mislykket.

Nå hadde jeg bommet igjen.

Det ble derfor aldri fred da heller.

Valget for meg er derfor å velge om jeg vil miste de som ikke tåler meg eller om jeg vil gå på tå hev slik at alle skal være fornøyd med meg.

Ja det er ikke noe valg for meg, jeg orker det ikke.

Jeg er ingen enkel person å ha med å gjøre.

Eller rettere sagt, jeg er en veldig enkel person å ha med å gjøre, hvis du bare lar meg være meg.

Hvis du lar være å irritere deg og prøve å endre meg.

Så derfor har det egentlig ikke noe med meg å gjøre, men med deg selv.

Og jeg har kommet så langt nå at jeg vil heller miste venner enn å miste meg selv på nytt.

 

Her en dag var det en som var så frustrert fordi hun møtte kritikk for alt hun sa.

Det kom gjerne fra venner og hun ble like overasket hver gang.

Slik hadde jeg det også, når jeg ikke hadde lært meg å være meg selv.

Det er nemlig slik at det vi sender ut, det får vi tilbake.

Dette er en vanskelig nøtt å knekke, for mange sier da at ja men jeg tenkte ikke på det.

Nei, du tenker kanskje ikke på det bevisst, men kroppen din husker og hjernen din husker og de sender det automatisk ut, uten at du er klar over det.

Hvis du er vant til, kanskje helt fra du var barn, å få kritikk, da har du lagd deg et innøvd mønster.

Når jeg sier noe, da får jeg kritikk.

Automatisk sender du dette ut i energiene dine.

Andre mennesker tar så imot disse signalene og svarer på de, også de gjerne ubevisst.

Det er akkurat som om vi skulle bedt om å få det.

Og selvfølgelig er vi ikke klar over dette selv.

 

Når vi derimot begynner å se oss selv og forstår mer hva vi sender ut, da kan dette endres.

Vi må sende høyfrekvent healing til situasjoner vi har opplevd og til oss selv.

Da vil energiene endres og det blir roligere.

Når vi så møter motstand, sender vi  – bevisst – ut healing.

Hver eneste gang det skjer.

Etter som tiden går vil det komme nye episoder, men så vil de bli mildere og mildere.

Men først kan vi også oppleve at de kommer nærmere, før vi får løst de opp.

Først perifere bekjentskaper, kollegaer, deretter nære venner, så familie.

Og det kan være tøffe tak, men belønningen er fin.

For min egen del har det vært som et mirakel.

 

Fortsatt møter jeg de som har vansker med å takle meg.

Det må jeg bare godta.

I det du godtar deg selv må du også godta at ikke andre gjør det.

Slik er det bare.

Så ja, kanskje vil du miste noen, men du vil beholde de som er viktigst for deg.

De som tar deg som du er og er glad i deg uansett.

Du vil også beholde den aller viktigste, nemlig deg selv.

Det å få være seg selv, er nemlig vidunderlig.

Da omfavner man sine svake sider og sterke sider og sier at sånn er jeg.

Vil du ha meg, er det dette du får.

I dag

2 kommentarer
    1. Dette er som om det er meg som skriver,kjenner dette VELDI godt,på kropp og sjel.Har jobba og jobba,stanga og stanga.Lærte tilslutt “å gi litt mer fan”som Per Fugglli sa.Har fått det mykje bedre med meg sjøl.Kosta?oh yeh,men så verd det.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg