Jeg filosoferer igjen litt i dag.

Jeg lurer på hvor flink vi er til å se det store bildet, ikke bare oss selv og vår lille velstandsboble.

Er det slik at vi helst vil stenge ute det som er ubehagelig å tenke på?

Jeg har nettopp lest om tvangsevakueringen av Finnmark  høsten 1944.

Inger Selven Watts, De kom til oss, Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms

 

 

Folk ble jagd ut fra hjemmene sine kun med det de kunne bære i hendene.

Dyr ble mishandlet og brutalt slaktet eller de ble forlatt for å greie seg selv.

Hus, fiskebåter og fjøs og alt av arbeidsplasser ble brent opp.

Det var ingenting igjen.

De måtte forlate sine brennende hjem og ble ført ombord i skip.

Der lå de som sild i tønne, uten mulighet til toaletter, renhold, senger og mat.

Det spredde seg dødelige sykdommer.

Når de så etter en  lang og farefull ferd i et minelagt farvann med fare for luftangrep, kom de i land.

Byene som skulle ta imot dem var overfylt av flyktninger med et behov for alt det livsnødvendige.

De kom til steder som allerede var merket av krigen og forsyningene var små.

Mange steder var det gode omsorgsfulle mennesker som tok dem i mot.

Men……….

De møtte også uforstand.

De ble møtt med mistenkelighet og fikk slengbemerkninger at de var feiginger som rømte fra der de bodde, lykkejegere.

De var sjuskete og skitne og fulle av lus, ja skal tro om noen tenkte på hvorfor de var det?

De ble misunt penger de fikk så de skulle klare å finne hus og arbeid.

Ja dette høres merkelig kjent ut, spør du meg.

Det er kanskje mye som ikke har endret seg.

Den gangen hadde ikke folk nyheter og sosiale media.

De visste rett og slett ikke hvordan forholdene var i resten av landet og for ikke å snakke om verden.

Det har vi i dag så vi burde vite bedre.

Men i dagens samfunn manipuleres vi av media og sannhet er ikke alltid sannhet.

 

Akkurat nå herjer virus verden.

Vi har mulighet til å vite hva som skjer i alle land rundt oss.

Media pøser på med negative dramahistorier.

Men for det meste fra vårt eget land.

Her vi bor skjermet, så vi ser bare en liten flik av nøden dette innebærer for resten av verden.

Noen gleder seg over at dette er bra for miljøet.

Ja det kan man glede seg over, vi som får dekket alle behov.

Vi som klager fordi vi ikke får farget etterveksten.

Ja da er vi faktisk med på å spare miljøet.

Hvor mange vil unnvære hårfarging og kosmetiske produkter?

Vi klager over at vi ikke får reist på hytta og må avbestille ferier.

Selv om noen synes det er fint at flyene står på bakken.

Ja særlig de som ikke er avhengig av dem.

Alle ser vi alt som skjer gjennom våre egne øyne, med våre egne behov i fokus.

 

Men er det slik vi vil ha det.

Tenk på alle som mister hele livsgrunnlaget sitt.

De får ingen støtte fra staten.

Ingen lån fra banker eller penger fra Nav.

Gratis helsetjenester, sosialkontor, permisjonspenger.

Hele verden må legge ned arbeidet sitt.

Tror dere det hjelper så vi får et bedre miljø.

Vil alle de landene som mister alle inntekter, ha noe å bidra med?

Når vi var på cruise til de karibiske øyene, ble vi fortalt at uten skipene som kom, ville de ikke ha noe å leve av.

Likedan 1000 personer som jobber ombord, som må jobbe borte fra hjemme, for å kunne sende penger hjem til både egen familie, foreldre og svigerforeldre.

Nå ligger tusenvis av skip og dupper i havet uten å få gå i havn.

Og befolkningen på land får ikke en krone å leve for.

Alle som lever av turisme.

 

Når flyene ikke går, da rammer det ikke bare flyselskapene og alle deres ansatte,

Det har så store ringvirkninger at vi er ikke i stand til å se det.

Stengte hoteller.

Alle som leverer mat, det er transport, rekvisita, bare begynn å tenke etter hvor mange bransjer som blir berørt.

I det jeg skriver dette, tenker jeg på henne vi møtte i en av de karibiske havnene vi var i.

Jeg skal lete i bildet av henne.

https://lillasjel.blogg.no/celebrity-silhouette-saint-georges-grenada-dag-8-8-des-2019.html

Se på dette innlegget og tenk litt etter hvor mange ulike yrkesgrupper og ringvirkninger det vil ha, bare i dette lille samfunnet.

Det kan være en mye bedre hjernetrim enn de oppgavene som vi finner så morsomme på Facebook. De vi deler uten å tenke på at de er produsert fordi noen ønsker å spre de ferdigfabrikerte meldingene som blir sendt til alle som svarer feil. Meldinger som inneholder mer sporing enn smittestoppapp og som vi godtar frivillig og gjør at innboksen vår fylles av søppel. (Avsporing i kjent stil, men samme tema, vi ser ikke hva vi gjør eller vi bryr oss ikke)

 

 

 

Hun hadde en liten vogn der hun solgte brus og øl, sammen med to døtre,

Vi spurte etter en uterestaurant og hun ryddet benken sin, bak vogna, så vi kunne sitte.

Det var hennes hverdag, hennes inntekt.

Hva lever hun av nå når det er ingen besøkende.

Jeg hørte i går om mange i USA blant annet, som får lønn ut fra resultat.

I utgangspunktet kan de da ha en god lønn inkl helseforsikring.

Når de ikke får gå på jobb, får de kun grunnlønn, som er veldig lite.

Mister de jobben, for mange bedrifter må si opp de ansatte, det er ingen permisjonsordninger, da mister de også helseforsikring.

Tenk på Italia, Frankrike og Spania, uten turisme.

Hvis dere tenker på hvor dere var på ferie sist.

Hvordan tror dere de har det?

Hvor mye fattigdom vil vokse frem.

Hvor mye midler tror dere landene da har til miljøvern.

Det koker for meg ned til at skal vi overleve på jorden, må vi ha de mest prekære behovene dekket.

For at vi skal få det, må vi ha arbeid og utvikling.

Vi kan snakke om et rosenrødt samfunn der pengesamfunnet ikke lenger eksisterer.

Der alt er grønt og vi lever av luft og kjærlighet.

Men det er bare en utopi, beklager vi er ikke der.

Det koster å leve.

Når vi ikke er villig til å leve uten hårfarging og hytteturer, hvordan kan vi forvente at resten av verden er villig til å leve i ekstrem fattigdom.

Det er der vi må sette inn ressursene når det gjelder miljø.

Mange av dere har kanskje sett en av de grusomme videoene fra markedet i Wuhan der viruset startet.

Store folkemengder, med alskens levende dyr i trange bur eller slaktet på bord uten å være tildekket.

Der oppstår farlige viruser.

Det er på slike steder i verden vi må snakke miljø.

Og i alle de fabrikker som spyr ut kjemikalier, som kvikksølv, og lignende, for at vi skal kunne kjøpe billigst mulig, helst vil vi prute i tillegg, vi som har råd til å reise verden rundt.

Alle de voksne og barn som ødelegger helsa si fordi vi skal ha nyeste modell av mobiltelefoner og siste skrik i klær.

For ikke snakk om batterier til elbilene våre som vi må ha for å kjøre miljøvennlig.

Da snakker vi lite om miljøet de lever i de som skal skaffe oss det vi etterspør.

 

 

 

Er det de vi hjelper når vi skulker skolen for å streike for miljøet.

Vet dere at det hjelper ikke en dritt.

Vi er nødt til å se lenger enn nesetippen vår.

Det vi gjør er småting som ikke hjelper.

Jeg tror ikke vi er villig til å ofre stort av betydning.

Det ser vi godt nå mens viruset herjer som mest.

Vi er mest opptatt av oss selv og våre egne behov, de fleste av oss.

Vi sitter her i et lite hjørne av velstand og trygghet og klager over luksusting som andre ikke vet hva det er en gang.

Vi burde skamme oss og heller være takknemlig

I dag

 

Hva med en tur til slummen i Manila?

 

Her er flere reisebrev fra Karibien. Jeg vet at når vi får lov til å reise igjen, skal jeg legge igjen mer penger til de lokale innbyggerne, når jeg er i land. Det kommer de til å ha bruk for. Det kan være lurt å reise litt for de som har mulighet for å kunne forstå mer hva som foregår. Og da påberoper jeg meg ikke å være en som forstår alt, men jeg forstår at jeg lever i velstand når jeg kan velge om jeg skal spise kjøtt eller ei, eller hva som er sunt eller fundere på når jeg får bleket håret.

 

https://lillasjel.blogg.no/celebrity-silhouette-st-johns-antigua-dag-5-5-des-2019.html

https://lillasjel.blogg.no/celebrity-silhouette-castries-st-lucia-dag-6-6-des-2019.html

 

Og for de med sterke nerver og hjerte. Her er en utflukt til Wuhan market. Jeg greier selv ikke å se hele, så dermed lukker også jeg øynene slik de fleste av oss gjør.